Ene barnet vil ikke dele, ikke liten unge lenger

[Anonym bruker]

Ene barnet har aldri vært flink til å dele. Dvs hun kan dele på sine premisser og plutselig men neste øyeblikk skal hun verne om tingene som en gullgruve. 

De andre barna har alltid vært svært flinke å dele og vi vet ikke hva vi har gjort feil her, hun ser jo gode dele-eksempler hele tiden. Hun forventer alle deler med seg, og hyl og skrik og «ingen vil ha meg i familien» om det ikke skjer. Det er ikke ting som hun bruker/blir ødelagt/ blir tomt vi spør om søsken kan låne, men det er f.eks hyl på stranda fordi søsken vil sitte på bademadrassen hennes hun ikke bruker. Hun begynner i 2 klasse så er ikke småjente lenger.

Anonymkode: 7e29a...fd0

[Anonym bruker]

Føler hun seg oversett? Er hun størst og må ta hensyn til de andre alltid?

Anonymkode: 29a74...df1

[Anonym bruker]

Nei, hun er minst. Men har alltid hatt veldig sterke følelser rundt egen selvverd med, som sagt, «ingen vil ha meg i familien» om hun får noe annet enn skryt og positive tilbakemeldinger. 

Er som oftest flink å dele med venner (noen leker må vi gjemme bort før selskap) , er primært med søsken. 

Det triste er at søsknene ikke rister dette av seg, de begynner også nå med «A deler aldri tilbake, hun er ikke glad i oss».  For en jentegjeng 🥵

Anonymkode: 7e29a...fd0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Ene barnet har aldri vært flink til å dele. Dvs hun kan dele på sine premisser og plutselig men neste øyeblikk skal hun verne om tingene som en gullgruve. 

De andre barna har alltid vært svært flinke å dele og vi vet ikke hva vi har gjort feil her, hun ser jo gode dele-eksempler hele tiden. Hun forventer alle deler med seg, og hyl og skrik og «ingen vil ha meg i familien» om det ikke skjer. Det er ikke ting som hun bruker/blir ødelagt/ blir tomt vi spør om søsken kan låne, men det er f.eks hyl på stranda fordi søsken vil sitte på bademadrassen hennes hun ikke bruker. Hun begynner i 2 klasse så er ikke småjente lenger.

Anonymkode: 7e29a...fd0

Dere har feilet i oppdragelsen av denne jenta. 

Anonymkode: 438d2...339

[Anonym bruker]

Deler hun med venner, vet du at hun kan. Det er jo kjempepositivt.

Kan det være sjalusi eller usikkerhet på egen plass i søskenflokken? Kanskje hun føler på å være minst, kunne minst, få lov til minst, eventuelt bli tatt minst på alvor? Det er jo naturlig at privilegier kommer med alder, men kanskje hun trenger mer hjelp til ikke å ta det personlig?

Vinner de større ofte diskusjoner fordi de er mer rasjonelle og flinkere til å snakke for seg? Sammenligner de seg ofte? Som minst vil hun i så fall ofte kunne komme til kort. Ellers er hun jo i en alder hvor de eksperimenterer med store ord, og en helt normal grense kan føles som at "du haaater meg!"

Anonymkode: f6faf...7d4

[Anonym bruker]

Nå skal jeg gå litt imot flokken. Dette er noe som mange vil møte med en oppfordring om at dere disiplinerer/tvinger henne til å låne bort eller dele. Jeg vil heller si motsatt: la henne ha tingene sine i fred. 

Jeg er yngst i en søskenflokk og må si at jeg følte at ingenting var mitt på ordentlig. Klær, sko og leker hadde jeg stort sett arvet av dem som var eldre. Fikk vi større gaver, så var de "på deling", men broren min var sterkere enn meg og fikk alltid bruke rattkjelken først og lengst og mest. Jeg er sikker på at mor og far vil si at alle mine søsken var flinke til å dele, men det gjaldt nok mest når noen så på. Jeg har noen bøker i hylla der morfar har skrevet "Til (navnet mitt) fra morfar, gratulerer med dagen!" og de var de mest verdifulle tingene i oppveksten min, fordi jeg visste at uansett hva annet jeg ble forventet å dele på, så sto det svart på hvitt at disse 3 bøkene var mine. 

Jeg tenker at det vil gå over av seg selv hvis dere ikke gir det fokus. La henne bestemme over sine egne ting til hun blir klar til å dele. Sitter du på strandmadrassen hennes og hun reagerer, si bare unnskyld og flytt deg. Det vil løsne når hun ikke lenger trenger å kjempe for sin plass.

Anonymkode: faf12...039

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Dere har feilet i oppdragelsen av denne jenta. 

Anonymkode: 438d2...339

Og hvem feilet med deg?

Anonymkode: 57ee6...9e4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Nå skal jeg gå litt imot flokken. Dette er noe som mange vil møte med en oppfordring om at dere disiplinerer/tvinger henne til å låne bort eller dele. Jeg vil heller si motsatt: la henne ha tingene sine i fred. 

Jeg er yngst i en søskenflokk og må si at jeg følte at ingenting var mitt på ordentlig. Klær, sko og leker hadde jeg stort sett arvet av dem som var eldre. Fikk vi større gaver, så var de "på deling", men broren min var sterkere enn meg og fikk alltid bruke rattkjelken først og lengst og mest. Jeg er sikker på at mor og far vil si at alle mine søsken var flinke til å dele, men det gjaldt nok mest når noen så på. Jeg har noen bøker i hylla der morfar har skrevet "Til (navnet mitt) fra morfar, gratulerer med dagen!" og de var de mest verdifulle tingene i oppveksten min, fordi jeg visste at uansett hva annet jeg ble forventet å dele på, så sto det svart på hvitt at disse 3 bøkene var mine. 

Jeg tenker at det vil gå over av seg selv hvis dere ikke gir det fokus. La henne bestemme over sine egne ting til hun blir klar til å dele. Sitter du på strandmadrassen hennes og hun reagerer, si bare unnskyld og flytt deg. Det vil løsne når hun ikke lenger trenger å kjempe for sin plass.

Anonymkode: faf12...039

Det kan gå den andre veien også. Jeg er eldst og har vokst opp med at alt jeg fikk skulle overtas av søsken. Det var nesten ingen ting jeg fikk beholde. Til og med barneskolen jeg fikk til dåpen fikk lillesøster overta da jeg ble konfirmert. Da hun ble konfirmert mente hun den var hennes.

Jeg er enig med deg. La ungene ha en del ting helt for seg selv som de ikke trenger dele med noen. Så må de heller lære å dele en pose med snop eller trampolinen i hagen.

Anonymkode: 86efc...bc5

[ReneRene]

Hvorfor spør du hva galt dere har gjort her?  Jeg syns ikke at det er noe galt med jenta, for hvorfor spør ikke de andre før de tar seg til rette på hennes madrass?  Hun har jo retten på sin side, og husk at vi er født med personligheter. Å oppdra barn er jo også å se personligheten selv om det selvfølgelig skal være felles grenser hjemme. Men akkurat her kan vel hun få ha tingene i fred? Og jeg tror også at det er skjult sjalusi her, siden hun sier at ingen vil ha henne i familien. Ikke at det bør dramatiseres, men kanskje litt greit å være bittelitt obs på. De andre må jo bare la være å dele de også. Jeg er for at man skal lære å gjøre det, men samtidig må jo også unger få ha følelsen av hva som er deres, og at man spør før man tar seg til rette med andres ting, selv om de ikke bruker det? 

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Og hvem feilet med deg?

Anonymkode: 57ee6...9e4

Ikke gjør deg dummere enn du allerede er. 

Anonymkode: 438d2...339