Synes dere selvmord er en egoistisk handling?

[LillaGorilla♥♥]

Iiiiik skrev (1 time siden):

For meg er det en forenkling å si at det er egoistisk. Det er kanskje det, i den forstand at den suicidale ønsker å slippe unna det smertefulle eller meningsløse, og at det blir viktigere enn smerten det påfører andre. Samtidig tenker mange i det svarte hullet at de faktisk hjelper de pårørende ved at de etter hvert skal slippe å ta vare på den som har det så vanskelig. Å hevde at egen rett til å beskyttes fra at andre tar sitt eget liv, er vel også ganske egoistisk, og denne egoismen uttrykkes ofte av folk som selv har det ganske bra. 

Husker jeg en gang leste en artikkel om en jente som hadde så alvorlige traumer fra barndommen og dermed enorme psykiske lidelser. Hun sa selv at hun mente at de som ønsket at hun skulle holde seg i live bare fordi de ville bli lei seg om hun døde var egoistiske, hun følte at de mente hun burde lide seg gjennom livet så de slapp. 

Nå skulle jeg ønske at vi fikk ned selvmordsraten og at alle de som sliter får hjelp, men det er jo sånn at ikke alle får hjelpen de trenger og ikke alle blir friske fra det de sliter med. Det at enkelte da ikke orker mer er vel da heller et resultat av sykdom og/eller dyp lidelse og fortvilelse mer enn noe annet. 

[Anonym bruker]

Ja, det syns jeg. Men så er nå vi mennesker en gang sånn skrudd sammen at vi stort sett tar valg basert på egne behov uansett hva det gjelder. 
Men jeg forstår at de som er psykisk syke ikke orker å leve slik de gjør. Men at det blir enklere for oss som er igjen? Overhodet ikke

Anonymkode: 20cca...e2a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg klarte ikke si det til noen og heller ikke ha fokus nok til å kontakte noen helsehjelp.. Du er i et svart hull og det er tankene det går verst utover. Jeg spiste ikke, sov ikke, gikk ikke ut bare eksisterte. 

Anonymkode: e5909...14e

Hvor lenge hadde du det slik? Gikk det over av seg selv?

Anonymkode: 09281...f94

[Anonym bruker]

ja det tok tid. Det hjalp å ikke ha stress og forventninger rundt meg. Bare være. Ettersom tiden gikk

oppsøkte jeg hjelp med å bli flinkere å bearbeide tankene (depresjon, fjerne negative tanker), mange år senere

gikk jeg emeistring på nettet mot angst. Jeg har også i etter tid ( 10 år etter) gjennomgått kurset mot traume. 

Så for meg hjalp det å søke hjelp, "når jeg var litt bedre", da var jeg mottakelig for deg. Tiden kan også hjelpe. 

Anonymkode: e5909...14e

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Så da skal alle andre være synske?

Anonymkode: d7d8d...ba6

Ja, selvmordsforebygging handler veldig mye om å innlede de vanskelige samtalene med folk som er for syke til å ta dem selv. 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke de som velger selvmord er i stand til å tenke dette.

Men familien etterlates i en grusom sorg.

Følelsen av å ikke helt se og forstå. Hva kunne vi gjort annerledes. Hvorfor sa vi det? Uansett vil en som etterlatt som regel sitte igjen med en dårlig samvittighet, uansett alt en har gjort for å forsøke å hjelpe.

Jeg tror ikke den som velger selvmord hverken ønsker eller forstår hvor ødeleggende for et menneske det fatale valget har.

Anonymkode: 5f051...b3b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror ikke de som velger selvmord er i stand til å tenke dette.

Men familien etterlates i en grusom sorg.

Følelsen av å ikke helt se og forstå. Hva kunne vi gjort annerledes. Hvorfor sa vi det? Uansett vil en som etterlatt som regel sitte igjen med en dårlig samvittighet, uansett alt en har gjort for å forsøke å hjelpe.

Jeg tror ikke den som velger selvmord hverken ønsker eller forstår hvor ødeleggende for et menneske det fatale valget har.

Anonymkode: 5f051...b3b

Men nå skal du høre noe  veldig rart. 
I løpet av ett og samme år var det 2 unge menn som begikk selvmord. Jeg kjente ikke dem, men i begge tilfeller kjente jeg foreldrene. Og jeg snakket med dem etterpå, og de var så avklart. Dårlig samvittighet var ikke del av det i det hele tatt. Han ene hadde skrevet et langt brev. Så da jeg snakket med faren, og sa "dette er kanskje et sånt tilfelle da man sitter igjen med mange spørsmål?" så svarte han bare nei, det gjorde han ikke - han hadde fått svar på alt. Han forsto det hele så altfor godt, og brevet hadde vært til hele familien og det hadde vært utfyllende nok til at alle kunne leve med det. I den andre familien var det mora jeg kjente (og kjenner). Hun sa "Det er vondt å ta farvel, men vi visste jo at han sleit. Han har slitt så lenge nå, i mange år. Jeg kjenner at han er på et bedre sted nå, og det unner jeg ham". Hun er litt religiøs. 

Det er ikke en naturlov at dette må ødelegge livet for alle etterlatte. Men det er kanskje en død som er vanskeligere å akseptere enn en "naturlig" død. Imidlertid hadde disse foreldrene hatt fryktelig mye vondt i forveien, gjennom å se at deres elskede barn var ulykkelige og bare ønsket seg vekk. Døden lukket en dør. Feilen er vel at de unge menneskene burde ha hatt hjelp til å mestre sitt liv og til å nyte det, ikke minst, sånn at dette aldri hadde behøvd å bli en valgmulighet de vurderte.

Anonymkode: 34d7b...ffa

[Admin]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Admin

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Men nå skal du høre noe  veldig rart. 
I løpet av ett og samme år var det 2 unge menn som begikk selvmord. Jeg kjente ikke dem, men i begge tilfeller kjente jeg foreldrene. Og jeg snakket med dem etterpå, og de var så avklart. Dårlig samvittighet var ikke del av det i det hele tatt. Han ene hadde skrevet et langt brev. Så da jeg snakket med faren, og sa "dette er kanskje et sånt tilfelle da man sitter igjen med mange spørsmål?" så svarte han bare nei, det gjorde han ikke - han hadde fått svar på alt. Han forsto det hele så altfor godt, og brevet hadde vært til hele familien og det hadde vært utfyllende nok til at alle kunne leve med det. I den andre familien var det mora jeg kjente (og kjenner). Hun sa "Det er vondt å ta farvel, men vi visste jo at han sleit. Han har slitt så lenge nå, i mange år. Jeg kjenner at han er på et bedre sted nå, og det unner jeg ham". Hun er litt religiøs. 

Det er ikke en naturlov at dette må ødelegge livet for alle etterlatte. Men det er kanskje en død som er vanskeligere å akseptere enn en "naturlig" død. Imidlertid hadde disse foreldrene hatt fryktelig mye vondt i forveien, gjennom å se at deres elskede barn var ulykkelige og bare ønsket seg vekk. Døden lukket en dør. Feilen er vel at de unge menneskene burde ha hatt hjelp til å mestre sitt liv og til å nyte det, ikke minst, sånn at dette aldri hadde behøvd å bli en valgmulighet de vurderte.

Anonymkode: 34d7b...ffa

Hadde en bekjent som slet noe grusomt i mange år, selvskading, rus, selvmordsforsøk osv. Foreldrene der levde i angst og redsel i mange herrens år, og led med barnet sitt. Til slutt endte det i selvmord. Og selv om de etterlatte sørget enormt og savnet var stort, sa faren til min bekjente at han følte lettelse over at barnet hans nå hadde fått litt fred. Og selv om de nå sørget og vil sørge resten av sitt liv, så kjente de at de nå slapp å føle på denne konstante angsten. Det verste hadde jo allerede skjedd. Som etterlatt etter en med mangeårig alvorlig sykdom og medfølgende angst for at denne skulle dø, må jeg si at jeg på sett og vis kan se hva han mener selv om det kan høres fælt ut.

Anonymkode: 4db2a...087

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hadde en bekjent som slet noe grusomt i mange år, selvskading, rus, selvmordsforsøk osv. Foreldrene der levde i angst og redsel i mange herrens år, og led med barnet sitt. Til slutt endte det i selvmord. Og selv om de etterlatte sørget enormt og savnet var stort, sa faren til min bekjente at han følte lettelse over at barnet hans nå hadde fått litt fred. Og selv om de nå sørget og vil sørge resten av sitt liv, så kjente de at de nå slapp å føle på denne konstante angsten. Det verste hadde jo allerede skjedd. Som etterlatt etter en med mangeårig alvorlig sykdom og medfølgende angst for at denne skulle dø, må jeg si at jeg på sett og vis kan se hva han mener selv om det kan høres fælt ut.

Anonymkode: 4db2a...087

Denne familien har også delt, på en helt nydelig måte, hvordan de mistet sønnen Yann-Eric og hvordan de faktisk klarte å respektere hans valg. Han hadde det så vondt i så stor del av livet. Han avsluttet livet på sin egen fødselsdag, og de bruker den dagen til å markere minnet. De har også oppbygd en skole i Sør-Afrika som han startet innsamlingen til, og som familien seinere fullførte. Familien ønsket med det å feire hans vilje og mot til å bestemme over eget liv - og død!

Debatt: Signalfeil: Når alle signaler lyser rødt - VG

Anonymkode: 34d7b...ffa

[Anonym bruker]

 

Til 087: 

Det er uten tvil veldig trist når det skjer. Men siden jeg er en av de som har vært så syk at det mulig var siste utvei, var tanken min at det var best å ikke belaste familien mer. Så det du sier nå at jeg hadde rett.

Når det blir for tøft, vanskelig og uforståelig for omgivelsene var det kanskje like greit. Det er tøft å høre at en er ikke verdt å kjempe for. 

Men det betyr også at folk er for lite opplyst om hva en skal gjøre. Det er tabubelagt så en kan jo nesten ikke være åpen om det engang. 

Jeg ser med beundring at denne tråden for lov å holde åpen, "siden det er så farlig å snakke om!!"

Men dette må snakkes i hel. Det er en start. 

Anonymkode: e5909...14e

[Anonym bruker]

Om jeg har et liv jeg ikke ønsker hvorfor skal jeg leve for andre? 

Anonymkode: ccf3d...28b

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Om jeg har et liv jeg ikke ønsker hvorfor skal jeg leve for andre? 

Anonymkode: ccf3d...28b

Ingen sier at noen skal leve for andre. 
Men greia er vel at det i perioder kan virke slitsomt og umulig å leve videre, mens det egentlig ikke er permanent. Mye sorg, depresjon og ubehag er situasjonsbetinget eller forbigående. Når man kommer til et bedre sted, vil man kanskje tenke "i alle dager, tenk at jeg ikke ønska å leve mer den gangen - så bra at jeg faktisk fortsatte likevel!"

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

 

Til 087: 

Det er uten tvil veldig trist når det skjer. Men siden jeg er en av de som har vært så syk at det mulig var siste utvei, var tanken min at det var best å ikke belaste familien mer. Så det du sier nå at jeg hadde rett.

Når det blir for tøft, vanskelig og uforståelig for omgivelsene var det kanskje like greit. Det er tøft å høre at en er ikke verdt å kjempe for. 

Men det betyr også at folk er for lite opplyst om hva en skal gjøre. Det er tabubelagt så en kan jo nesten ikke være åpen om det engang. 

Jeg ser med beundring at denne tråden for lov å holde åpen, "siden det er så farlig å snakke om!!"

Men dette må snakkes i hel. Det er en start. 

Anonymkode: e5909...14e

Det er ikke det det handler om. Alle ønsker at sine kjære skal leve og ha det bra. Disse foreldrene ønsket seg jo aller mest i verden at barnet skulle bli frisk og leve, og de sørger over sitt elskede barn og skulle gjort hva som helst for å hatt det i live. Men det å leve i langvarig angst for ens nære og redsel for at de skal dø er jo også vondt for dem rundt. Det er som de som lever i mange år med demens eller kreft, man sitter med en slags ventesorg og konstant angst. Det betyr likevel ikke at man ønsker at noen dør, man ønsker dem friske og i live. Men det er ikke alltid det ender sånn. Da kan man jo forstå om de finner trøst der de kan, for disse i tanken på at sine kjære iallefall ikke lider mer.

Anonymkode: 4db2a...087

[Anonym bruker]

Danida skrev (46 minutter siden):

Ingen sier at noen skal leve for andre. 
Men greia er vel at det i perioder kan virke slitsomt og umulig å leve videre, mens det egentlig ikke er permanent. Mye sorg, depresjon og ubehag er situasjonsbetinget eller forbigående. Når man kommer til et bedre sted, vil man kanskje tenke "i alle dager, tenk at jeg ikke ønska å leve mer den gangen - så bra at jeg faktisk fortsatte likevel!"

Det er sant. Håper de som er der kommer til et annet sted. 
Grunnen til jeg nevnte den vinklingen var at noen skrev det var egoistisk. Synes vel det er vel så egoistisk at noen skal leve for at andre skal ha det bra når de selv ikke ser noen som helst mening med livet. 

Anonymkode: ccf3d...28b

[Anonym bruker]

Selvmord er dyp desperasjon og fortvilelse over livet. Når døden er mer attraktiv da er det vanskelig for alle oss andre å forestille seg hvor plaget dette mennesket har vært før det kom dit. Selvmord er kun en tragedie. Det som er minst like tragisk er at de som virkelig får føle sorgen er jo nettopp de som elsket den som tar livet sitt, ikke de som kanskje har et ansvar for det tragiske. Det gjør det dobbelt tragisk. Men egoistisk, nei. Dette har ingen ting med egoisme å gjøre. Det er en moderne oppfinnelse, som noen har forelsket seg i å tro og mene, fordi det høres befriende ut, for dem selv. 

Anonymkode: a5718...b92