Venner

[Anonym bruker]

Jeg har små barn og de siste årene (10år) har jeg gått fra å være ekstrovert til å bli introvert. Null energi, null glede over å møte andre, kun ønsket å være med barn og samboer.  Jobben fungerer bra, jeg trives og får gode tilbakemeldinger... jeg hadde mange venner i ungdommen, men ingen som jeg følte var min venn uten betingelser.  Altså folk kom, og de gikk. Kanskje var relasjoner vanskelig,  aner ikke.. men så kommer jeg til poenget.  Jeg er nå snart 40 år,og jeg har ingen venner. Jeg tenker sjeldent over det for hverdagen er så hektisk, men innimellom kjenner jeg meg litt trist over dette. Jeg har virkelig ingen, og nå er det jo for sent å skaffe seg vennskap...  er det noen som har det på samme måte ?:/

Anonymkode: e1e6a...815

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har små barn og de siste årene (10år) har jeg gått fra å være ekstrovert til å bli introvert. Null energi, null glede over å møte andre, kun ønsket å være med barn og samboer.  Jobben fungerer bra, jeg trives og får gode tilbakemeldinger... jeg hadde mange venner i ungdommen, men ingen som jeg følte var min venn uten betingelser.  Altså folk kom, og de gikk. Kanskje var relasjoner vanskelig,  aner ikke.. men så kommer jeg til poenget.  Jeg er nå snart 40 år,og jeg har ingen venner. Jeg tenker sjeldent over det for hverdagen er så hektisk, men innimellom kjenner jeg meg litt trist over dette. Jeg har virkelig ingen, og nå er det jo for sent å skaffe seg vennskap...  er det noen som har det på samme måte ?:/

Anonymkode: e1e6a...815

Hvor har du det fra at det er for sent nå? 
Jeg er 51 og får nye venner hele tida. 

Anonymkode: 92e73...bf2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har små barn og de siste årene (10år) har jeg gått fra å være ekstrovert til å bli introvert. Null energi, null glede over å møte andre, kun ønsket å være med barn og samboer.  Jobben fungerer bra, jeg trives og får gode tilbakemeldinger... jeg hadde mange venner i ungdommen, men ingen som jeg følte var min venn uten betingelser.  Altså folk kom, og de gikk. Kanskje var relasjoner vanskelig,  aner ikke.. men så kommer jeg til poenget.  Jeg er nå snart 40 år,og jeg har ingen venner. Jeg tenker sjeldent over det for hverdagen er så hektisk, men innimellom kjenner jeg meg litt trist over dette. Jeg har virkelig ingen, og nå er det jo for sent å skaffe seg vennskap...  er det noen som har det på samme måte ?:/

Anonymkode: e1e6a...815

Hvor har du det fra at det er for sent nå? 
Jeg er 51 og får nye venner hele tida. 

Anonymkode: 92e73...bf2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Hvor har du det fra at det er for sent nå? 
Jeg er 51 og får nye venner hele tida. 

Anonymkode: 92e73...bf2

 

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Hvor har du det fra at det er for sent nå? 
Jeg er 51 og får nye venner hele tida. 

Anonymkode: 92e73...bf2

Vet de det? 

Anonymkode: 05012...12f

[Anonym bruker]

Mamma er 60 og jeg er 40. Får nye venner ofte vi. 😊😊

Anonymkode: cfeba...a3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

 

Vet de det? 

Anonymkode: 05012...12f

Om vennene vet det? 
Ja, de er ikke undermålere som deg.

Anonymkode: 92e73...bf2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har små barn og de siste årene (10år) har jeg gått fra å være ekstrovert til å bli introvert. Null energi, null glede over å møte andre, kun ønsket å være med barn og samboer.  Jobben fungerer bra, jeg trives og får gode tilbakemeldinger... jeg hadde mange venner i ungdommen, men ingen som jeg følte var min venn uten betingelser.  Altså folk kom, og de gikk. Kanskje var relasjoner vanskelig,  aner ikke.. men så kommer jeg til poenget.  Jeg er nå snart 40 år,og jeg har ingen venner. Jeg tenker sjeldent over det for hverdagen er så hektisk, men innimellom kjenner jeg meg litt trist over dette. Jeg har virkelig ingen, og nå er det jo for sent å skaffe seg vennskap...  er det noen som har det på samme måte ?:/

Anonymkode: e1e6a...815

Det kan lett bli sånn for noen, blitt litt sånn for meg også. Har ikke vært flink nok til å prioritere meg selv oppi familielivet og har ikke pleid de få vennskapene jeg har hatt. Gradvis blir man også litt usikker på seg selv.

Men jeg tenker det er håp. Jeg har startet i ny jobb hvor det er mange som drar i gang mye forskjellig på fritiden, jeg har bestemt meg for å bli med på en del av det. Skal også prøve å ta opp noen gamle vennskap. Man kan også prøve å se om det finnes noen lavterskel turgrupper for gåturer i området. Jeg er helt sikker på at det finnes mange som oss der ute, som både ønsker og trenger  venner, men som har kommet litt ut av trening:-)

Anonymkode: 7d869...5ec

[Anonym bruker]

Kan du forsøke å ta opp igjen noen tidligere vennskap?

Jeg har også fått et par venner via jobb så jeg har noen litt nyere vennskap, men jeg er enig i at det er litt vanskeligere som voksen. Det er dog ikke umulig, så ikke gi opp!

Anonymkode: 01655...169

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Kan du forsøke å ta opp igjen noen tidligere vennskap?

Jeg har også fått et par venner via jobb så jeg har noen litt nyere vennskap, men jeg er enig i at det er litt vanskeligere som voksen. Det er dog ikke umulig, så ikke gi opp!

Anonymkode: 01655...169

Jo jeg kunne nok det, men jeg synes det er så utrolig slitsomt.  Pluss at jeg har ingen relasjoner uten store svik. Feks krenkelse eller likegyldighet til da jeg var syk. Så det sitter litt langt inne for jeg føler meg igrunn ferdig med gamle vennskap , jeg ønsker meg en venn som liker meg for den jeg er. Opplevelsen av å bli brukt sitter hardt i . Men jeg har nok en jobb å gjøre , det går jo sikkert å få venner som voksen , men savner å ha den ene gode vennen som man ikke kan gå én dag uten å snakke med.

Hi 

Anonymkode: e1e6a...815

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

kun ønsket å være med barn og samboer. 

 

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

eller likegyldighet til da jeg var syk

Altså.... du har selv ikke pleid vennskapene dine fordi du hverdagen har vært så hektisk og du kun har ønsket å være med barn og samboer, men likevel viser du ingen forståelse for at andre også kan ha for travle liv til å vise særlig engasjement da du var syk? "Alle tenker på seg selv, og ingen tenker på meg"...

Anonymkode: f5872...5cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

 

Altså.... du har selv ikke pleid vennskapene dine fordi du hverdagen har vært så hektisk og du kun har ønsket å være med barn og samboer, men likevel viser du ingen forståelse for at andre også kan ha for travle liv til å vise særlig engasjement da du var syk? "Alle tenker på seg selv, og ingen tenker på meg"...

Anonymkode: f5872...5cc

Ja du har nok på sett og vis rett der.  Dog har jeg stilt opp når enkelte har vært igjennom samlivsbrudd.  Og tenker at kreft er en god årsak til litt støtte tilbake ?  Hi

Anonymkode: e1e6a...815

[Anonym bruker]

Det er i slike situasjoner man ser hvem venner er. Jeg har mange «ååå du må bare si fra hvis jeg skal gjøre noe» venner, som egentlig ikke stiller opp når alt kommer til alt. Men de vennene kjenner meg ikke, for jeg virkelig hater at andre skal fikse ting for meg. Og når jeg takker nei blir de sure, fordi jeg ikke er takknemlig og tar imot hjelp… alt kan ikke fikses med praktiske ting. 
Jeg har noen få venner som virkelig er der uansett. Ikke med praktiske ting (de kjenner meg jo) men som kan lese meg gjennom en mld og ringer hvis ting går til helvete. 

Jeg har ingen venner fra ungdomstiden, med unntak av én mann. Alle andre har jeg fått gjennom årene med barn. Plutselig møter du noen som tar deg med på noe, også møter du enda fler og vipps, så er kretsen utvidet. Jeg har _mange_ jeg kan finne på ting med. Bare to jeg kan virkelig prate om ting med. Alle til sitt bruk 

Anonymkode: 7d335...bc3