Må man bli "fattig" som ufør?

[Anonym bruker]

Jeg greier ikke bli frisk, og leger og nav anbefaler ufør. Jeg har en jobb hvor jeg jobber en liten prosentandel for å fortsatt jobbe litt. 

Har uføreforsikring både på jobb og privat. Privat har jeg fått utbetalt mnd siden jeg fikk AAP, og resten vil utbetales i ett om jeg blir ufør, ca 1 million?

Jobbforsikring gir mnd utbetalinger fra AAP begynte til pensjonist. Og en uførekaptal på ca 3 millioner om jeg blir ufør. 

Jeg tjener ca 900000 i full jobb, mannen mellom 5 og 600000 avhengig av skift og tillegg. 

Vi har ca 3 millioner i gjeld på hus, nedbetalete biler.

Selv om jeg får litt utbetalt og kan enten slette gjeld eller spare til jeg blir pensjonist eller trenger det, så vil det jo bli mye mindre å rutte med hver mnd. Er det noen som greier seg fint økonomisk etter uføre?

Der lille jeg jobber er jo like mye ut som det jeg får fra nav. 

Siden nav har maks grense så øker vel heller ikke det jeg får fra dem særlig? Siden jeg vel er oppe i 66% av 6G på de prosentene jeg nå har, eller er det ikke slik det fungerer?

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Viss en klarer å jobbe for den samme utbetalingen man får fra ZnAV, vil jeg påstå at det er bedre du jobber viss du klarer. Det har faktisk noe med psykisk helse å gjøre og.

Anonymkode: ee188...16b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Viss en klarer å jobbe for den samme utbetalingen man får fra ZnAV, vil jeg påstå at det er bedre du jobber viss du klarer. Det har faktisk noe med psykisk helse å gjøre og.

Anonymkode: ee188...16b

Jeg tviholder på den lille jobben jeg har. Men nå er det psykisk helse jeg sliter mest med, og der er det jobbingen og stress og faktorer på jobb som er med å ødelegge for meg. Så for helsa mi sin del hadde jeg hatt godt av å ikke jobbe. Da kunne jeg kanskje greid å bli friskete også. Men jeg tenker på økonomien. 

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Du har såpass høy lønn at du vil få maks uføretrygd fra nav, det er 460.833 kr i året. Det er mange som lever greit for den lønnen altså, folk i lavtlønnsyrker tjener jo ikke mer i full jobb.

Problemet er gjerne at man har en livsstil som er lagt opp etter en høyere lønn...

Jeg ble syk i midten av 30-årene, ufør i begynnelsen av 40-årene. Da hadde vi allerede 4 barn, og et stort hus. Jeg gikk betraktelig ned i lønn, og vi har selvfølgelig justert på det vi kan justere på av forbruk, men likevel sliter vi litt med å få det til å gå opp.

Hadde livet mitt vært lagt opp etter min inntekt hadde jeg bodd i en mye mindre bolig, hatt bare to barn osv. Men det er ikke så lett å få gjort om på disse tingene.

Vi klarer oss jo, men jeg synes det er utrolig kjipt å være snart 50 år og ikke kunne kjøpe meg et par nye joggesko uten å planlegge det/spare til det, aldri unne meg ferie, spise ute, nye klær osv. Men det er nå sånn det er når man ikke klarer å jobbe, jeg kan liksom ikke helt forvente eller forlange at staten skal sponse meg med luksus heller. 

Det er bare litt bittert at livet ble sånn. Jeg prøver å ikke mate bitterheten, man må leve livet så godt man kan med de kortene man får utdelt.

Så min erfaring er at man kan klare seg fint om man tilpasser livsstilen, men det er en stor sorg å falle ut av arbeidslivet.

Uføretrygden går opp like mye som grunnbeløpet hvert år, så det øker noe, men aldri like mye som det ville gjort i jobb. Man havner litt mer bakpå for hvert år man er på trygd.

Anonymkode: a82dd...d3d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du har såpass høy lønn at du vil få maks uføretrygd fra nav, det er 460.833 kr i året. Det er mange som lever greit for den lønnen altså, folk i lavtlønnsyrker tjener jo ikke mer i full jobb.

Problemet er gjerne at man har en livsstil som er lagt opp etter en høyere lønn...

Jeg ble syk i midten av 30-årene, ufør i begynnelsen av 40-årene. Da hadde vi allerede 4 barn, og et stort hus. Jeg gikk betraktelig ned i lønn, og vi har selvfølgelig justert på det vi kan justere på av forbruk, men likevel sliter vi litt med å få det til å gå opp.

Hadde livet mitt vært lagt opp etter min inntekt hadde jeg bodd i en mye mindre bolig, hatt bare to barn osv. Men det er ikke så lett å få gjort om på disse tingene.

Vi klarer oss jo, men jeg synes det er utrolig kjipt å være snart 50 år og ikke kunne kjøpe meg et par nye joggesko uten å planlegge det/spare til det, aldri unne meg ferie, spise ute, nye klær osv. Men det er nå sånn det er når man ikke klarer å jobbe, jeg kan liksom ikke helt forvente eller forlange at staten skal sponse meg med luksus heller. 

Det er bare litt bittert at livet ble sånn. Jeg prøver å ikke mate bitterheten, man må leve livet så godt man kan med de kortene man får utdelt.

Så min erfaring er at man kan klare seg fint om man tilpasser livsstilen, men det er en stor sorg å falle ut av arbeidslivet.

Uføretrygden går opp like mye som grunnbeløpet hvert år, så det øker noe, men aldri like mye som det ville gjort i jobb. Man havner litt mer bakpå for hvert år man er på trygd.

Anonymkode: a82dd...d3d

Ja, jeg er jo vant til å kjøpe det jeg vil uten at jeg lever dyrt. Vi har hatt råd til bra ferieturer hvert år og trenger aldri tenke på det når noe må kjøpes inn. Nå er huset greit oppgradert, men vil jo trenge noe vedlikehold som koster endel etterhvert feks. Det vil vi nok måtte droppe. Og feriene blir nok færre. 

Ved å beholde litt jobb som nå, så greier vi oss helt fint økonomisk, men jeg sliter jo veldig med helsa da. Og det går jo ut over arbeidsplass, familien og jeg har det jo ikke bra. Jeg står fast i myra og synker litt og litt ned føler jeg. Ufør ville gitt meg en planke jeg kunne kjempet meg opp på så jeg kanskje kom ut av myra. Men så ville kanskje myra blitt større pga dårlig økonomi.... uff... jeg greier virkelig ikke ta valget om ufør før jeg faktisk ikke greier noe mer, og da er det litt for sent egentlig. Skal jo leve og ta meg av hus og barn og. 

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Jeg greier ikke bli frisk, og leger og nav anbefaler ufør. Jeg har en jobb hvor jeg jobber en liten prosentandel for å fortsatt jobbe litt. 

Har uføreforsikring både på jobb og privat. Privat har jeg fått utbetalt mnd siden jeg fikk AAP, og resten vil utbetales i ett om jeg blir ufør, ca 1 million?

Jobbforsikring gir mnd utbetalinger fra AAP begynte til pensjonist. Og en uførekaptal på ca 3 millioner om jeg blir ufør. 

Jeg tjener ca 900000 i full jobb, mannen mellom 5 og 600000 avhengig av skift og tillegg. 

Vi har ca 3 millioner i gjeld på hus, nedbetalete biler.

Selv om jeg får litt utbetalt og kan enten slette gjeld eller spare til jeg blir pensjonist eller trenger det, så vil det jo bli mye mindre å rutte med hver mnd. Er det noen som greier seg fint økonomisk etter uføre?

Der lille jeg jobber er jo like mye ut som det jeg får fra nav. 

Siden nav har maks grense så øker vel heller ikke det jeg får fra dem særlig? Siden jeg vel er oppe i 66% av 6G på de prosentene jeg nå har, eller er det ikke slik det fungerer?

Anonymkode: fcb19...5fa

Du får ikke 66% av 6G på de uføreprosentene du har. Du får 66% av (Max) 6G ved 100% uførhet. 6G er 711 720, 66% er rundt 469 000 uføretrygd ved 100% uførhet. Dette må du selvfølgelig skatte av. Jobber du noe ved siden av, vil du ikke ha krav på 100% uføretrygd

Anonymkode: 43fc9...39b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Ja, jeg er jo vant til å kjøpe det jeg vil uten at jeg lever dyrt. Vi har hatt råd til bra ferieturer hvert år og trenger aldri tenke på det når noe må kjøpes inn. Nå er huset greit oppgradert, men vil jo trenge noe vedlikehold som koster endel etterhvert feks. Det vil vi nok måtte droppe. Og feriene blir nok færre. 

Ved å beholde litt jobb som nå, så greier vi oss helt fint økonomisk, men jeg sliter jo veldig med helsa da. Og det går jo ut over arbeidsplass, familien og jeg har det jo ikke bra. Jeg står fast i myra og synker litt og litt ned føler jeg. Ufør ville gitt meg en planke jeg kunne kjempet meg opp på så jeg kanskje kom ut av myra. Men så ville kanskje myra blitt større pga dårlig økonomi.... uff... jeg greier virkelig ikke ta valget om ufør før jeg faktisk ikke greier noe mer, og da er det litt for sent egentlig. Skal jo leve og ta meg av hus og barn og. 

Anonymkode: fcb19...5fa

Du vil vel få max uføretrygd, 1 million i utbetaling og 3 millioner i uførekapital (som jeg regner med blir utbetlt månedlig?), du tenker det er å være fattig?

Anonymkode: eb25e...369

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Ja, jeg er jo vant til å kjøpe det jeg vil uten at jeg lever dyrt. Vi har hatt råd til bra ferieturer hvert år og trenger aldri tenke på det når noe må kjøpes inn. Nå er huset greit oppgradert, men vil jo trenge noe vedlikehold som koster endel etterhvert feks. Det vil vi nok måtte droppe. Og feriene blir nok færre. 

Ved å beholde litt jobb som nå, så greier vi oss helt fint økonomisk, men jeg sliter jo veldig med helsa da. Og det går jo ut over arbeidsplass, familien og jeg har det jo ikke bra. Jeg står fast i myra og synker litt og litt ned føler jeg. Ufør ville gitt meg en planke jeg kunne kjempet meg opp på så jeg kanskje kom ut av myra. Men så ville kanskje myra blitt større pga dårlig økonomi.... uff... jeg greier virkelig ikke ta valget om ufør før jeg faktisk ikke greier noe mer, og da er det litt for sent egentlig. Skal jo leve og ta meg av hus og barn og. 

Anonymkode: fcb19...5fa

Uføretrygd trenger jo ikke å være permanent, du kan fremdeles jobbe det du klarer selv om du er uføretrygdet.

Anonymkode: eb25e...369

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Du vil vel få max uføretrygd, 1 million i utbetaling og 3 millioner i uførekapital (som jeg regner med blir utbetlt månedlig?), du tenker det er å være fattig?

Anonymkode: eb25e...369

Man må jo se det i sammenheng mitt liv, våre vaner, utgifter og vår livsstil. De 3 millionene er også engangs utbetaling. Tror jeg får ca 6000 mnd utbetalt per mnd på forsikringa. Men det er jo 12000 mindre enn jeg får utbetalt fra jobb minus de mnd utbetaling per i dag. Og i tillegg så opphører 6000 per mnd jeg får på privat forsikring da resten utbetales i engangsbeløp. 

Men ja, jeg får jo litt penger ut, men det dekker jo overhodet ikke tapt inntekt de neste 20 åra og tapt inntjent pensjon.

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Man må jo se det i sammenheng mitt liv, våre vaner, utgifter og vår livsstil. De 3 millionene er også engangs utbetaling. Tror jeg får ca 6000 mnd utbetalt per mnd på forsikringa. Men det er jo 12000 mindre enn jeg får utbetalt fra jobb minus de mnd utbetaling per i dag. Og i tillegg så opphører 6000 per mnd jeg får på privat forsikring da resten utbetales i engangsbeløp. 

Men ja, jeg får jo litt penger ut, men det dekker jo overhodet ikke tapt inntekt de neste 20 åra og tapt inntjent pensjon.

Anonymkode: fcb19...5fa

Jeg forstår at du syns dette kan føles uoverkommelig, men med din og mannens inntekt, samt lånet dere har så kommer du på ingen måte til å bli "fattig" Det er en omstilling, helt klart. Samtidig med at man føler man mister seg selv så mister man også inntekt. Det er kjipt og det forstår jeg godt! Men, jeg er helt sikker på at bare bittesmå justeringer kommer til å holde for at dere fortsatt skal kunne leve ett godt liv

Anonymkode: 98fe6...015

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg forstår at du syns dette kan føles uoverkommelig, men med din og mannens inntekt, samt lånet dere har så kommer du på ingen måte til å bli "fattig" Det er en omstilling, helt klart. Samtidig med at man føler man mister seg selv så mister man også inntekt. Det er kjipt og det forstår jeg godt! Men, jeg er helt sikker på at bare bittesmå justeringer kommer til å holde for at dere fortsatt skal kunne leve ett godt liv

Anonymkode: 98fe6...015

Takk, det er jo betryggende å høre det. Omstilling blir det ja. Og forferdelig å ikke føle seg nyttig mer😔 Jeg har alltid tjent mye mer enn mannen så jeg kjenner på det også at når jeg ikke tjener mye mer så kan ikke jeg bruke penger på meg selv lenger (selv om han gjorde det med "mine" penger før). 

Jeg har aldri brukt mye penger på meg selv altså, dropper til frisør fordi jeg ikke liker bruke 2500 på bare meg selv mer enn 2 ganger i året. Men jeg har jo alltid kunnet bruke penger om jeg ville. Og vi bruker alltid opp penger hver mnd🥴

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

Uføretrygd trenger jo ikke å være permanent, du kan fremdeles jobbe det du klarer selv om du er uføretrygdet.

Anonymkode: eb25e...369

Nei, det trenger ikke være permanent, men mister jeg jobben jeg har nå så tviler jeg på at jeg kommer meg tilbake i jobb. Og akkurat nå burde jeg ikke jobbet i det hele tatt😔 Men da ryker jobben😵‍💫

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Takk, det er jo betryggende å høre det. Omstilling blir det ja. Og forferdelig å ikke føle seg nyttig mer😔 Jeg har alltid tjent mye mer enn mannen så jeg kjenner på det også at når jeg ikke tjener mye mer så kan ikke jeg bruke penger på meg selv lenger (selv om han gjorde det med "mine" penger før). 

Jeg har aldri brukt mye penger på meg selv altså, dropper til frisør fordi jeg ikke liker bruke 2500 på bare meg selv mer enn 2 ganger i året. Men jeg har jo alltid kunnet bruke penger om jeg ville. Og vi bruker alltid opp penger hver mnd🥴

Anonymkode: fcb19...5fa

Forstår hva du mener! Da jeg traff mannen min hadde han rundt 80-90 000 utbetalt i mnd. Og vi brukte opp alle pengene, hver mnd! Og det er 17 år siden, med dengangens renter og prisnivå. Skammer meg nesten av tanken! Så fikk han en "normal" jobb med rundt 35.000 utbetalt, vi fikk mer lån, flere unger osv osv. Men det går det og! Vi lider ingen nød og ungene får det de skal. Klart, vi kan ikke lenger dra på spontanturer til utlandet en helg bare fordi, men det må vi ikke heller

Tror det du føler på (og bare se bort fra dette om det er feil) er den totale pakka! Om du f.eks hadde funnet DRØMMEJOBBEN, som betalte det samme, men som du bare måtte ha fordi det var alt du noensinne ønska... så kanskje du ikke hadde tenkt på det på samme måte? 

Anonymkode: 98fe6...015

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Man må jo se det i sammenheng mitt liv, våre vaner, utgifter og vår livsstil. De 3 millionene er også engangs utbetaling. Tror jeg får ca 6000 mnd utbetalt per mnd på forsikringa. Men det er jo 12000 mindre enn jeg får utbetalt fra jobb minus de mnd utbetaling per i dag. Og i tillegg så opphører 6000 per mnd jeg får på privat forsikring da resten utbetales i engangsbeløp. 

Men ja, jeg får jo litt penger ut, men det dekker jo overhodet ikke tapt inntekt de neste 20 åra og tapt inntjent pensjon.

Anonymkode: fcb19...5fa

Joda, men at dere har høye utgifter og høyt forbruk gjør deg ikke fattig.  Du kan ikke kalle deg fattig når du vil få utbetalt 4 millioner kroner, jeg blir rett og slett overgitt over at du bruker det ordet. Jeg er og uføretrygdet og er ikke i nærheten av å ha det du vil få, jeg vil ikke kalle meg selv heller fattig.

Anonymkode: eb25e...369

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Joda, men at dere har høye utgifter og høyt forbruk gjør deg ikke fattig.  Du kan ikke kalle deg fattig når du vil få utbetalt 4 millioner kroner, jeg blir rett og slett overgitt over at du bruker det ordet. Jeg er og uføretrygdet og er ikke i nærheten av å ha det du vil få, jeg vil ikke kalle meg selv heller fattig.

Anonymkode: eb25e...369

Jeg skrev "fattig" for å poengtere at det er sett opp mot hva jeg selv er vant til og ikke noen fattigdomsgrense. Jeg tror folk skjønte hva jeg mente. 

 

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Forstår hva du mener! Da jeg traff mannen min hadde han rundt 80-90 000 utbetalt i mnd. Og vi brukte opp alle pengene, hver mnd! Og det er 17 år siden, med dengangens renter og prisnivå. Skammer meg nesten av tanken! Så fikk han en "normal" jobb med rundt 35.000 utbetalt, vi fikk mer lån, flere unger osv osv. Men det går det og! Vi lider ingen nød og ungene får det de skal. Klart, vi kan ikke lenger dra på spontanturer til utlandet en helg bare fordi, men det må vi ikke heller

Tror det du føler på (og bare se bort fra dette om det er feil) er den totale pakka! Om du f.eks hadde funnet DRØMMEJOBBEN, som betalte det samme, men som du bare måtte ha fordi det var alt du noensinne ønska... så kanskje du ikke hadde tenkt på det på samme måte? 

Anonymkode: 98fe6...015

Har igrunnen drømmejobben nå, så ville ikke byttet til lavere lønn. Jeg er jo litt for opptatt av det da, å tjene mye. Slippe å måtte tenke på økonomi i det daglige og snu på krona og planlegge.

Vi greier sikkert fint å kutte ned på noe som er unødvendig, selv om jeg ikke kommer på så mye her og nå. 

Tenker vel bare at følelsen av å være "mislykka" fordi jeg mister arbeidsevnen understrekes fordi jeg er vant til å være den som drar inn mest penger hjemme. Så i tillegg til å bli unyttig for samfunnet så blir jeg unyttig hjemme også siden jeg da ikke får bidratt så mye økonomisk😔

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Har igrunnen drømmejobben nå, så ville ikke byttet til lavere lønn. Jeg er jo litt for opptatt av det da, å tjene mye. Slippe å måtte tenke på økonomi i det daglige og snu på krona og planlegge.

Vi greier sikkert fint å kutte ned på noe som er unødvendig, selv om jeg ikke kommer på så mye her og nå. 

Tenker vel bare at følelsen av å være "mislykka" fordi jeg mister arbeidsevnen understrekes fordi jeg er vant til å være den som drar inn mest penger hjemme. Så i tillegg til å bli unyttig for samfunnet så blir jeg unyttig hjemme også siden jeg da ikke får bidratt så mye økonomisk😔

Anonymkode: fcb19...5fa

Forstår at slike endringer er vanskelig, men med uføretrygd og månedlige utbetalinger på 6 000 fra forsikringen så vil du jo tjene omtrent det samme som mannen din og du synes vel ikke han er unyttig hjemme økonomisk? Bruker du noe av forsikringen til å nedbetale en del av huslånet, vil dere få reduserte månedlige utgifter der f.eks. Setter du noe av forsikringen i aksjer eller fond vil den også kunne gi greie avkastninger.

Anonymkode: a09ec...67f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Forstår at slike endringer er vanskelig, men med uføretrygd og månedlige utbetalinger på 6 000 fra forsikringen så vil du jo tjene omtrent det samme som mannen din og du synes vel ikke han er unyttig hjemme økonomisk? Bruker du noe av forsikringen til å nedbetale en del av huslånet, vil dere få reduserte månedlige utgifter der f.eks. Setter du noe av forsikringen i aksjer eller fond vil den også kunne gi greie avkastninger.

Anonymkode: a09ec...67f

Ser poenget ditt. Det er liksom jeg som har gitt oss det lille ekstra da. Nå får jo jeg lavere lønn enn han vil jeg tro og må på en måte bli avhengig av ham mer økonomisk. Ble anbefalt å ikke betale ned lånet, siden pengene da blir borte i felles sluk. Men uten huslån hadde vi jo frigjort 17500 i mnd...

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ser poenget ditt. Det er liksom jeg som har gitt oss det lille ekstra da. Nå får jo jeg lavere lønn enn han vil jeg tro og må på en måte bli avhengig av ham mer økonomisk. Ble anbefalt å ikke betale ned lånet, siden pengene da blir borte i felles sluk. Men uten huslån hadde vi jo frigjort 17500 i mnd...

Anonymkode: fcb19...5fa

Kan man skrive kontrakt på det? Hvis jeg betaler inn feks 3 mill på lånet, så eier jeg den andelen av huset ved evt brudd? 

Anonymkode: fcb19...5fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Kan man skrive kontrakt på det? Hvis jeg betaler inn feks 3 mill på lånet, så eier jeg den andelen av huset ved evt brudd? 

Anonymkode: fcb19...5fa

Det kan du så absolutt og det bør du med en sånn sum

Anonymkode: 98fe6...015

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har igrunnen drømmejobben nå, så ville ikke byttet til lavere lønn. Jeg er jo litt for opptatt av det da, å tjene mye. Slippe å måtte tenke på økonomi i det daglige og snu på krona og planlegge.

Vi greier sikkert fint å kutte ned på noe som er unødvendig, selv om jeg ikke kommer på så mye her og nå. 

Tenker vel bare at følelsen av å være "mislykka" fordi jeg mister arbeidsevnen understrekes fordi jeg er vant til å være den som drar inn mest penger hjemme. Så i tillegg til å bli unyttig for samfunnet så blir jeg unyttig hjemme også siden jeg da ikke får bidratt så mye økonomisk😔

Anonymkode: fcb19...5fa

Jada det var bare ett gitt eksempel  

Du er på ingen måte unyttig! Du jobber jo det du kan og det er bra nok 👏 men at det føles sånn forstår jeg kjempegodt!

Anonymkode: 98fe6...015

[Anonym bruker]

Hva med å bruke de tre millionene til å slette gjeld? Da sitter dere igjen med mer til forbruk enn før du ble uføretrygdet, regner jeg med…

Anonymkode: 64d11...d4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg skrev "fattig" for å poengtere at det er sett opp mot hva jeg selv er vant til og ikke noen fattigdomsgrense. Jeg tror folk skjønte hva jeg mente. 

 

Anonymkode: fcb19...5fa

Du blir hverken fattig eller "fattig".

Anonymkode: eb25e...369

[Anonym bruker]

Men du får ikke gjennom 100% ufør om du står i litt jobb altså. Klarer du jobbe 20% nå får du bare 80% ufør.

Du må 100% ut av jobb før du søker 100% ufør.

Anonymkode: a82dd...d3d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Man må jo se det i sammenheng mitt liv, våre vaner, utgifter og vår livsstil. De 3 millionene er også engangs utbetaling. Tror jeg får ca 6000 mnd utbetalt per mnd på forsikringa. Men det er jo 12000 mindre enn jeg får utbetalt fra jobb minus de mnd utbetaling per i dag. Og i tillegg så opphører 6000 per mnd jeg får på privat forsikring da resten utbetales i engangsbeløp. 

Men ja, jeg får jo litt penger ut, men det dekker jo overhodet ikke tapt inntekt de neste 20 åra og tapt inntjent pensjon.

Anonymkode: fcb19...5fa

Med den tankegangen burde Røkke klage om økonomien hans kom ned på et nivå der han betale kommunen for å bygge ny gangvei og idrettsplass for at barna skulle ha det best mulig og kanskje måtte greie seg med et mannskap på 5 i stedenfor 10 på sin private seilbåt. Det er jo det han er vant til. 

Vi må innse at livet, også økonomien vår, kan gå både opp og ned. Vi lever i et land som har en god sikring i bunnen, men om du vil være sikker på aldri å gå ned i inntekt må du tegne en god, og dyr, forsikring selv. Det er uansett ikke synd på familien om dere må klare dere uten hytte og med en bil.

Anonymkode: 350c5...3f5