"For god til å være sann"

[Anonym bruker]

Inspirert av en annen tråd, har du kjent noen som var "for god til å være sann"? Hvordan var personen bak fasaden, og hvordan var førsteinntrykket? Var det du som ble manipulert, eller noen som sto deg nær? 

Anonymkode: 87ee6...e81

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. Kjæresten til datteren sjarmerte hele familien for så å behandle henne på det mest nedrige jeg har opplevd. 
 

Datter så tegnene etterhvert, vi som sto utenfor kunne ikke fått rost han nok. Høflig, oppmerksom, sjarmerende, god utdannelse og ‘pent’ hjem (beste Oslo vest). 

Anonymkode: 553c5...673

[Anonym bruker]

Kjæresten til ei venninne. Han var kjekk, snill, sjarmerende, oppmerksom, morsom, ble fort "kjernen" i sammenkomstene i gjengen, og tok mye plass. I starten var det greit. Sett i lys av det vi oppdaget ser jeg jo av det var utspekulert og strategisk. Min venninne var også av typen som lo mye og høyt, fortalte morsomme historier og bød på seg selv. Sakte men sikkert ble hun mer stille, mer tilbakeholden. Hun fortalte ikke historier lenger. Om hun startet på en så avbrøt kjæresten henne og tok over historien. Så sluttet hun å møte opp når det bare skulle være oss jentene. Da tok vi tak og smått om senn fortalte hun at han slett ikke var så sjarmerende lenger. Etter hver sammenkomst fikk hun lekset opp hvordan hun hadde driti seg ut, at vi andre hadde himlet med øynene når hun snakket, at vi andre egentlig ikke likte henne osv. og at han var så overbevisende at hun trodde på han. Det tok noen måneder så skjønte hun at dette ikke var liv laga og at alt han sa om at hun ikke var likt av oss bare var løgn og hun gjorde det slutt med han. Da viste han virkelig sitt sanne ansikt og begynte å trakassere flere av oss, begynte å sitte i bilen utenfor husene våre om kvelden, sende stygge meldinger og true med det ene og det andre. Venninna fikk etter en tid en ny kjæreste som virkelig var verdens snilleste, også på tomannshånd og som ikke visste hva godt han kunne gjøre for henne. 

Anonymkode: c32f8...211

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Kjæresten til ei venninne. Han var kjekk, snill, sjarmerende, oppmerksom, morsom, ble fort "kjernen" i sammenkomstene i gjengen, og tok mye plass. I starten var det greit. Sett i lys av det vi oppdaget ser jeg jo av det var utspekulert og strategisk. Min venninne var også av typen som lo mye og høyt, fortalte morsomme historier og bød på seg selv. Sakte men sikkert ble hun mer stille, mer tilbakeholden. Hun fortalte ikke historier lenger. Om hun startet på en så avbrøt kjæresten henne og tok over historien. Så sluttet hun å møte opp når det bare skulle være oss jentene. Da tok vi tak og smått om senn fortalte hun at han slett ikke var så sjarmerende lenger. Etter hver sammenkomst fikk hun lekset opp hvordan hun hadde driti seg ut, at vi andre hadde himlet med øynene når hun snakket, at vi andre egentlig ikke likte henne osv. og at han var så overbevisende at hun trodde på han. Det tok noen måneder så skjønte hun at dette ikke var liv laga og at alt han sa om at hun ikke var likt av oss bare var løgn og hun gjorde det slutt med han. Da viste han virkelig sitt sanne ansikt og begynte å trakassere flere av oss, begynte å sitte i bilen utenfor husene våre om kvelden, sende stygge meldinger og true med det ene og det andre. Venninna fikk etter en tid en ny kjæreste som virkelig var verdens snilleste, også på tomannshånd og som ikke visste hva godt han kunne gjøre for henne. 

Anonymkode: c32f8...211

Bortsett fra den siste delen var dette veldig kjent 😢

Jeg hadde en kjæreste som alltid ba meg komme til poenget når jeg forsøkte å si noe sammen med venner. Og han spøkte med at jeg elsket å høre min egen stemme. 
 

Når vi hadde vært sammen med folk, ville han gjerne gå gjennom kvelden og høre min mening om hvordan jeg trodde folk hadde tenkt om han i ulike situasjoner - om de tenkte at han var en skikkelig god kjæreste.. han kunne gjøre litt grandiose ting for meg i alles påsyn, men jeg følte alltid at det var mer for dem og seg selv enn for meg. Husker jeg opplevde det som å leve i en film.

Han kunne også si at han kunne blitt sammen med, eller forelsket i venninner av meg, dersom det ikke var for at han var forelsket i meg, og det gjorde det vanskelig for meg å forholde meg til dem. 

Gjorde jeg noe feil, kunne han si at jeg var psykisk syk, og at han var bekymret for hvordan jeg ville bli som mor.

Det var mange gode øyeblikk også, men vi passet virkelig ikke sammen. Og det ble slutt etter at jeg møtte en annen - jeg trodde på det tidspunktet at jeg ikke kunne få noen andre, så hadde jeg ikke møtt den andre så hadde jeg muligens blitt værende.. 

Han var ekstremt pen, morsom og sjarmerende, og var en sånn som alle ble «sugd mot»

 

Anonymkode: e0cb2...535

[Anonym bruker]

Eksen min. Verdens mest sjarmerende, blid, hyggelig, høflig og snill. En gentelman til fingerspissene. Veldig nøye med utseende, pen i tøyet, alltid håret i pen frisyre. Alt var på stell, hadde hus, godt betalt jobb, var glad i å reise å oppleve nye ting. Han tok meg med storm, han visste akkurat hva han skulle si og hva han skulle gjøre for å få kroken i meg.

Etter hvert stusset jeg over at han rakket ned på alle rundt seg, familie, bekjentskaper. Alle var det ett eller annet galt med, og jeg ble rådet til å ikke stole på dem eller hva de sa, for dette var uærlige mennesker. Så fikk jeg en mistanke til at noe skurret, det var små kommentarer han kom med som var nedlatende og som jeg følte var sagt for å gjøre meg usikker. Da gikk varselslampene for min del.

Helt tilfeldig oppdaget jeg at jeg ikke var den eneste han holdt på med, og at han faktisk ventet barn med en annen. Da kom han med en vill historie om at han egentlig var homofil, noe han skjemtes over og overkompenserte for dette ved å ha mange kvinner, slik at familien ikke skulle skjønne at han faktisk var homofil. Noe som selvfølgelig var ren løgn.

Jeg oppdaget i ettertid at han hadde fortalt venner at jeg var utro og løs på tråden, det var derfor det ble slutt. Videre oppdaget jeg at ikke noe av det han hadde sagt stemte, huset var ikke hans, mens faren hans. Han hadde løyet om jobben og alle reisene sine. Han var langt fra den drømmemannen han fremstilte seg som.

Siden vi har samme omgangskrets, har jeg holdt et øye med han. Etter utallige  kjærester, barn med flere og et ekteskap, har han igjen startet et nytt forhold. Siste kjæresten sliter nå med store mentale problemer, etter han fikk manipulert henne over en del år. Han er vel en som hadde fått en psykopatidiagnose om dette fortsatt ble satt. 

 

Anonymkode: 87e71...5db