Når den som alltid stiller opp selv trenger hjelp

[Anonym bruker]

Har alltid vært aktiv i lokalsamfunnet og bidratt med det jeg kan.
Når venner trenger hjelp. om det så er med flytting, barnevakt, låne litt penger siden det ikke gikk helt rundt akkurat den måneden, transport og så videre har jeg alltid stilt opp.
Jeg har alltid vært der for de rundt meg.

Nå er det jeg som trenger hjelp.
Et av barna våre har blitt sykt.
Trenger hjelp til å hente det andre barnet på SFO en sjelden gang siden vi ikke når det siden timen på sykehuset med det andre barnet er sen. Kanskje at noen kunne ta barna vår en time eller 2 en kveld en gang i blant slik at vi kan få trukket pusten litt.

Og ingen stiller opp for oss, alle er så opptatte med seg og sitt.
Her har vi stilt opp for alle og alt i flere år, men når vi trenger hjelp er det ingen
Det hindrer heller ikke andre å be oss om hjelp, og spørre om hvorfor i alle dager vi ikke stilte på den frivillige dugnaden i vellet.

Hvorfor i alle dager er det slik?

 

Anonymkode: a8d13...8ae

[Anonym bruker]

Har du spurt? Eller venter du på tilbud?

Anonymkode: e05cd...eab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Har du spurt? Eller venter du på tilbud?

Anonymkode: e05cd...eab

Har selvfølgelig spurt

Anonymkode: a8d13...8ae

[Anonym bruker]

Skuffende og utrolig. Tenker mange mennesker er egoister. Seg og sitt. 

Anonymkode: 3e7a5...0b3

[Anonym bruker]

Leit at du opplever det, det er ufortjent. Samfunnet er kaldere nå som to voksne er i jobb og alle er opptatt med egne kalendere.  
 

Jeg opplevde at verden raste i fjor, de eneste som virkelig var der var en nær venninne og foreldre. Kanskje vi må tilbake til å bygge relasjoner fremfor å fylle funksjoner. 

Anonymkode: 1602e...c17

[Anonym bruker]

Noen ganger må det en alvorlig hendelse eller situasjon til for at man får se hvem som er de ekte vennene. Det kan ofte være overraskende hvem det viser seg å være! Noen av de man var sikker på ville stille opp er bare radio silence mens andre man ikke trodde var så nær plutselig sender deg den nydeligste blomsten og de fineste meldingene eller ringer deg med ujevne mellomrom lenge etter og spør om du trenger noe, ber deg med på ting, tilbyr seg. Jeg snakker dessverre av erfaring.

Anonymkode: 7fd9f...6b8

[ReneRene]

Det er de rollene vi inntar i omgivelsene da.. Du har tydeligvis vært et såkalt overskuddsmenneske som har både tid, lyst og ikke minst evne til å engasjere deg og hjelpe. Tenker du ikke på at alle de du hjelper ikke har den evnen selv? Jeg låner eller "låner" bort penger iblant til ei som jeg vet at jeg aldri kunne spurt om det samme. Når hun ikke klarer å ha full kontroll på økonomien selv, så evner hun ihvertfall ikke å låne bort noe. Så er det henne jeg alltid hjelper med oppussing og slikt, og det gjør jeg jo fordi hun ikke har hverken lyst eller helt evnen selv, og ikke har hun råd til å betale for proff hjelp heller. Det er nevøen min som er mye her, både når han bare vil, eller når moren trenger pass. Hun har ikke spesielt engasjement i andres barn eller passer til barnepass selv. 

De på sin side er jo veldig gode å ha når det gjelder samtaler og slike ting ( unntatt moren til nevøen min. Hun er ikke særlig god for noe 🙃 ) 

Så de man hjelper er jo ofte de som ikke alltid har evne og mulighet til å hjelpe seg selv engang. Dermed blir du den som bidrar og de mottar. Men jeg regner jo med at de er gode å ha på andre områder uten at de nødvendigvis er til mye praktisk hjelp 

Så er det jo det at vi alle trenger hjelp, ihvertfall en sjelden gang, og da bør det jo være ihvertfall en man må kunne regne med. Et menneske med både evner og overskudd og lyst. Så ja, du burde kunne få en eller annen til å stille opp. Har du spurt alle du kan spørre? Kanskje den du minst forventer det fra er den som faktisk kan stille opp? 

[Anonym bruker]

Det er kjipt. Sånn har jeg hatt det også. Men så har jeg også tenkt at de trenger ho hjelp fordi det ikke går rundt for dem, og jeg har den tiden. De får ikke bedre tid i hverdagen når jeg trenger hjelp. Jeg har hatt muligheten fordi jeg har hatt den tiden

Anonymkode: a1b59...834

[Anonym bruker]

Bare for å ha sagt det, det er ikke mye jeg spør om, og ikke ofte.

For eksempel, jeg snakket med ei venninne før i dag, hun har barn på samme trinn som det barnet vårt som ikke er sykt.
Jeg spurte om hun hadde mulighet til å hente barnet vårt på SFO samtidig som hun hentet sitt eget en dag neste uke og ha det hjemme hos seg en halvtimes tid siden det var ikke sikkert vi ville nå SFO om det var mye kø på veien tilbake fra sykehuset.
Hun svarte at barnet deres pleide å være så sliten etter en lang dag på skole og SFO så da passet det dårlig med besøk.

Like etterpå lurt hun om jeg skulle på Plantasjen i morgen, eller kunne kjøre henne siden hun trengte en busk til hagen, og bilen hennes ikke er stor nok.

 

Anonymkode: a8d13...8ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Bare for å ha sagt det, det er ikke mye jeg spør om, og ikke ofte.

For eksempel, jeg snakket med ei venninne før i dag, hun har barn på samme trinn som det barnet vårt som ikke er sykt.
Jeg spurte om hun hadde mulighet til å hente barnet vårt på SFO samtidig som hun hentet sitt eget en dag neste uke og ha det hjemme hos seg en halvtimes tid siden det var ikke sikkert vi ville nå SFO om det var mye kø på veien tilbake fra sykehuset.
Hun svarte at barnet deres pleide å være så sliten etter en lang dag på skole og SFO så da passet det dårlig med besøk.

Like etterpå lurt hun om jeg skulle på Plantasjen i morgen, eller kunne kjøre henne siden hun trengte en busk til hagen, og bilen hennes ikke er stor nok.

 

Anonymkode: a8d13...8ae

Og da svarte du.......??

Anonymkode: 7fd9f...6b8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Og da svarte du.......??

Anonymkode: 7fd9f...6b8

At, ja jeg skal på Plantasjen i morgen, men vil ikke ha plass til busken hennes og har lyst til å dra alene

Anonymkode: a8d13...8ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

At, ja jeg skal på Plantasjen i morgen, men vil ikke ha plass til busken hennes og har lyst til å dra alene

Anonymkode: a8d13...8ae

Bra!! Fader så dårlig venninne du har. Henne ville jeg ikke fortsatt å ha som venn.

Anonymkode: 90dff...f71

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Bare for å ha sagt det, det er ikke mye jeg spør om, og ikke ofte.

For eksempel, jeg snakket med ei venninne før i dag, hun har barn på samme trinn som det barnet vårt som ikke er sykt.
Jeg spurte om hun hadde mulighet til å hente barnet vårt på SFO samtidig som hun hentet sitt eget en dag neste uke og ha det hjemme hos seg en halvtimes tid siden det var ikke sikkert vi ville nå SFO om det var mye kø på veien tilbake fra sykehuset.
Hun svarte at barnet deres pleide å være så sliten etter en lang dag på skole og SFO så da passet det dårlig med besøk.

Like etterpå lurt hun om jeg skulle på Plantasjen i morgen, eller kunne kjøre henne siden hun trengte en busk til hagen, og bilen hennes ikke er stor nok.

 

Anonymkode: a8d13...8ae

Det er jo så frekt at det knapt er til å tro. Om hun er en venninne og ikke bare en bekjent, så hadde jeg faktisk konfrontert henne med hvor urimelig og sårende hun oppfører seg. Det er aldri for sent å få litt oppdragelse. 

Anonymkode: 35799...793

[Twintipp]

Det er dessverre en gjenganger. En hypotese kan være at du er en som gir mye, og ubevisst trekkes mot de som har behov for deg, og at du er lett å spørre om hjelp. Dessverre er det ikke noe automatikk i at de samme personene vil gjengjelde innsatsen når du er i behov av det.

Jeg har prentet det inn hos barna, velg de menneskene som også gir og ikke bare tar. Det er greit og si nei, og legg inn innsatsen der du vet at relasjonen er gjensidig. Ikke at det skal være fullstendig likevekt til enhver tid, men tenk deg om, hvis bilen din havarerte midt på natta, hvem ville du ringt, og hvem ville hjulpet deg. De som ikke engang ville lagt ned en innsats i å hjelpe, de er ikke verdt dine ressurser heller.

Lær av det du står i nå, øv på å si nei og bruk tid der det er gjensidighet. 
 

Sender deg en klem.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

At, ja jeg skal på Plantasjen i morgen, men vil ikke ha plass til busken hennes og har lyst til å dra alene

Anonymkode: a8d13...8ae

Veldig bra sagt. Hva sa hun da?

Anonymkode: f1dae...d19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Bare for å ha sagt det, det er ikke mye jeg spør om, og ikke ofte.

For eksempel, jeg snakket med ei venninne før i dag, hun har barn på samme trinn som det barnet vårt som ikke er sykt.
Jeg spurte om hun hadde mulighet til å hente barnet vårt på SFO samtidig som hun hentet sitt eget en dag neste uke og ha det hjemme hos seg en halvtimes tid siden det var ikke sikkert vi ville nå SFO om det var mye kø på veien tilbake fra sykehuset.
Hun svarte at barnet deres pleide å være så sliten etter en lang dag på skole og SFO så da passet det dårlig med besøk.

Like etterpå lurt hun om jeg skulle på Plantasjen i morgen, eller kunne kjøre henne siden hun trengte en busk til hagen, og bilen hennes ikke er stor nok.

 

Anonymkode: a8d13...8ae

Jøje meg, det er jo over alle støvleskaft! Helt sjokkerende at en voksen dame kan svare noe sånt når du ber om en så liten tjeneste. Det hadde kostet henne en halv kalori å ta med en ekstra unge i bilen hjem, og om hennes barn er så ufattelig sliten kunne hun satt dem foran TV med hver sin saftis mens de ventet på deg. Herlighet.

Den der hadde jeg hatt vanskelig for å ikke hisse meg opp over altså. Hadde du bedt henne male huset ditt så kunne hun sagt nei, men selv ikke en nabo du ikke har særlig kontakt med ville svart nei til det spørsmålet du stilte.

Veldig fint du sa klart ifra at du ikke vil ta henne med på Plantasjen, det må være helt slutt på at slike mennesker tar hele armen din når de ikke er villig til å gi en lillefinger tilbake.

Ikke vær redd for å sende en melding til foreldrene til en av barnas venner, de aller aller fleste ville svart ja på et slikt spørsmål.

Anonymkode: 324f3...3cd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Veldig bra sagt. Hva sa hun da?

Anonymkode: f1dae...d19

Vet ikke, jeg gikk

Anonymkode: a8d13...8ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Har alltid vært aktiv i lokalsamfunnet og bidratt med det jeg kan.
Når venner trenger hjelp. om det så er med flytting, barnevakt, låne litt penger siden det ikke gikk helt rundt akkurat den måneden, transport og så videre har jeg alltid stilt opp.
Jeg har alltid vært der for de rundt meg.

Nå er det jeg som trenger hjelp.
Et av barna våre har blitt sykt.
Trenger hjelp til å hente det andre barnet på SFO en sjelden gang siden vi ikke når det siden timen på sykehuset med det andre barnet er sen. Kanskje at noen kunne ta barna vår en time eller 2 en kveld en gang i blant slik at vi kan få trukket pusten litt.

Og ingen stiller opp for oss, alle er så opptatte med seg og sitt.
Her har vi stilt opp for alle og alt i flere år, men når vi trenger hjelp er det ingen
Det hindrer heller ikke andre å be oss om hjelp, og spørre om hvorfor i alle dager vi ikke stilte på den frivillige dugnaden i vellet.

Hvorfor i alle dager er det slik?

 

Anonymkode: a8d13...8ae

Kan ikke svare på hvorfor det er slik, men det er desverre ikke enestående. Vi har også vært ja-mennesker. De 3 gangene vi selv trengte hjelp med barnevakt, snakk om en liten time, endte det med at mine foreldre måtte kjøre 2,5 timer for 50 min, selv om det ikke var en reell grunn hos noen av de jeg spurte. Etter siste gangen har jeg konsekvent sagt nei til andre.

Et annet eksempel er en felles henger vi  er noen stykker som deler på. Vi bruker den og avtaler dato til dato, og setter den fra oss tom. Noen ganger trenger andre den før man rekker å tømme ila siste døgn og at hengerbehovet oppstår spontant eller som følge av dårlig planlegging. Alle gangene vi har tømt hengeren for andre fordi de ikke gidder å tømme som avtalt vet jeg ikke. Trenger vi den spontant går det selvsagt på oss selv. Da vi ikke hadde rukket å tømme selv (brukt av oss under 24 timer) og det stod litt på den, kom vi ut på morgenen til at søpla var satt av på tunet vårt. Det var jo ikke deres jobb, selv om vi hadde den den datoen. Hengeren ble levert tilbake til oss samme dag, men søpla ble ikke satt tilbake og vi fikk dobbel jobb. Det er i seg selv ikke en stor ting, men summen gir etterhvert et stort irritasjonsmoment. 

Reglen er den samme om det er barnevakt, dugnad, vennehjelp til hus/hage, låne ting og glemme å levere tilbake/levere tilbake i dårligere stand osv. Erfaringer tilsier at folk har nok med seg selv, og jeg har derfor fått nok av folk. Nei, som tidligere var nærmest et fremmedord, er tatt inn i varmen og er aktivt i bruk. Anbefaler det samme for å verne deg selv og din familie fra skuffelser. Trist egentlig. 

Anonymkode: ac4f1...283

[Anonym bruker]

Min erfaring er ikke som din. Da jeg trengte hjelp var det mange som stilte opp.

Anonymkode: f4ce2...3fb

[Anonym bruker]

Jeg har stikk motsatt erfaring. Jeg er ikke et utpreget ja-menneske, kan sette grenser og noen ganger rett og slett ikke gidde (jeg sier som regel ja, altså, men er ikke en person som alltid står parat til å hjelpe andre), men det er likevel aldri vanskelig å få hjelp selv. 

Et vennepar av meg er av typen som bidrar over alt. De har fire barn og er dem man spør om man vil ha noe gjort. Det er ikke tall på alle dugnader, flyttelass, barnepass og oppussinger de har deltatt på. Før jul fikk mannen i forholdet en sjelden kreftdiagnose og hele storsamfunnet tok tak. Barna har bodd hos venner, de kom hjem til ferdigpyntet julehus, kjøleskap og fryser full av julemat, barna er tatt med på aktiviteter og påsken ble ordnet på samme måte som julen. Nå ser det ut som behandlingen har virket bra og livet er sakte på vei tilbake til normalen, men gresset blir fremdeles klippet for dem og barna fulgt opp på aktivitetene. 
 

Vi bor i en liten by hvor alle kjenner alle, verdens beste plass. 

Anonymkode: 35799...793

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 3.6.2023 den 19.52):

Leit at du opplever det, det er ufortjent. Samfunnet er kaldere nå som to voksne er i jobb og alle er opptatt med egne kalendere.  
 

Jeg opplevde at verden raste i fjor, de eneste som virkelig var der var en nær venninne og foreldre. Kanskje vi må tilbake til å bygge relasjoner fremfor å fylle funksjoner. 

Anonymkode: 1602e...c17

Jeg opplevde at verden raste for 5 år siden, og det var hundrevis av mennesker som virkelig var der. 
Kanskje det er du selv som må bygge litt?
 

HI; den som er grenseløs og sier ja til alt, får jo en bestemt rolle. Men det er du selv som har makt til å endre rollen. Du må jo selv si "jeg har nok med meg selv nå som vi har et sykt barn" dersom det fins tonedøve idioter som spør hvorfor dere ikke kommer på dugnad. 
Og så må du la være å bøye deg dobbelt for andre. 

Anonymkode: ff528...ffa

[Anonym bruker]

Jeg var den som alltid slapp det jeg hadde i henda og hjalp, spesielt familie. Og nå er det jeg som trenger litt (mye) hjelp da min kropp er ikke på lag mer, men ingen av de bortsett fra mannen min stiller opp. Og det jeg som får kjeft av de nå fordi jeg ikke hjelper mer, for "Man stiller opp for familie!" Men de har aldri noensinne stilt opp for meg og de ble helt stille når jeg måtte kjempe med min egen kropp. Jeg har virkelig mer enn nok med å komme meg igjennom dagen pga. helseplagene og da sier det seg sjøl at jeg har ikke krefter til de. Men på gode dager stiller jeg faktisk opp for venner som trenger hjelp som ikke er blitt borte.

Anonymkode: cd75b...05b