Hva er rettferdig behandling av søsken eller søskenbarn?

[Anonym bruker]

Hvordan behandle søsken eller søskenbarn rettferdig når de har forskjellige forutsetninger/opplevelser? Noen som har opplevd at et søskenbarn eller søsken har opplevd noe vanskelig, traumatisk, alvorlig sykdom etc. og at det aldri sluttes å kompenseres for dette? Og er det riktig at man slutter å kompensere? Om personen alltid vil ha et mer utfordrende liv enn søsken og søskenbarn bør dette være med i beregningene? Kan søsken/søskenbarn reagere om denne personen alltid får fordeler og alltid vinner frem om det interessekonflikt? Eller bør de selv være fornøyd ettersom de selv er friske og har et mye enklere liv? Det er jo klart det er synd at denne personen f.eks. har veldig dårlig helse, men hvor ofte skal dette telle inn? Når alle fire søskenbarn f.eks. ønsker maleriet malt av bestefar, speiderkniven til oldefar, fjærpennen som har vært i familien i generasjoner, symaskinen til oldemor osv. er da kronisk sykdom en del av regnestykke angående hvem som skal få det? Når dette ikke deles ut samtidig, bør man likevel ta inn i betraktningen hvem som fikk de andre tingene eller er hver sak for seg? Kan man klage på materielle fordelinger, når helse er så skjevfordelt?

Anonymkode: 70c44...122

[sug lut]

Kronisk sykdom er ikke en faktor i arv. Det er sentimental verdi og følelser som gjør at man ønsker seg noe etter slektninger, her teller ikke ens egne kjipe liv.

I tillegg er det faktisk utløpsdato på klaging og utnytting av egen kjipe tilværelse. Sorry, men det unnskylder ikke hele resten av ens liv. Men de som rammes har en tendens til å havne i stakkar-kroken og få urettmessige fordeler i svært mange familier, noe som er blodig urettferdig. Alle andre straffes for å faktisk fikse livet sitt.

Endret 31. mai 2023 av sug lut

[Anonym bruker]

Det har absolutt ingenting å si for arv. Men det kan selvsagt bety at man bør stille litt færre krav til denne personen - altså la kravene stå i forhold til evne.

Anonymkode: 7cea2...fb5

[Anonym bruker]

sug lut skrev (7 minutter siden):

Kronisk sykdom er ikke en faktor i arv. Det er sentimental verdi og følelser som gjør at man ønsker seg noe etter slektninger, her teller ikke ens egne kjipe liv.

I tillegg er det faktisk utløpsdato på klaging og utnytting av egen kjipe tilværelse. Sorry, men det unnskylder ikke hele resten av ens liv. Men de som rammes har en tendens til å havne i stakkar-kroken og få urettmessige fordeler i svært mange familier, noe som er blodig urettferdig. Alle andre straffes for å faktisk fikse livet sitt.

Dette! 👆 

Anonymkode: b20bb...29f

[ReneRene]

Slutt å kompensere for at folk har hatt tøffe liv, kroniske sykdommer eller/ og diagnoser. At man ikke kan kreve det urimelige av hva folk kan ute er en ting, men å særbehandle folk på den måten som blir beskrevet her, er å vise lite respekt for vedkommende. Folk som selv går i offerrollen har jeg ingen tålmodighet eller empati for. Og ikke trenger de det heller. Minst av alle. 

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt greit at besteforeldr bidrar økonomisk etter behov og jeg synes det er greit at de gir gaver av sentimental verdi til den det betyr mest for. Så lenge de lever står de fritt til å fordele eiendelene sin som de selv vil. Den som flytter bort kan for eksempel ikke forvente at barn får samme oppfølging som de som bor rett ved, hverken når deg gjelder tid eller økonomi. Det er naturlig at gaver gjenspeiler forholdet, men "dårlig helse" triumfer ikke alt annet.

Anonymkode: bf812...776

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager skal det kompanseres på den måten? Det hadde da aldri falt meg inn at det er naturlig...

Jeg har en søster som er ufør på minstesats. Selvfølgelig har hun alltid fått litt mer praktisk hjelp av våre foreldre og besteforeldre. Hun har trengt det. Hun har også fått litt mer økonomisk hjelp, som at mamma var kausjonist da hun kjøpte seg bolig, at mamma deler abonnement med henne på alt fra aviser til TV-kanaler og slike ting. Mamma stikker nok til henne litt mer også, kjøper med noe hun kom over på salg og slike ting. Det har jeg, og vil aldri, reagere på.

Men når det kommer til arv etter besteforeldre og slike ting har det aldri vært noe tema at en er ufør og kronisk syk altså. Vi var da alle like glad i besteforeldrene våre, uavhengig av hvordan helsen vår ble som voksne.

Det er det rareste jeg har hørt at det skal telle med i regnskapet når arv skal fordeles.

Anonymkode: 6253f...7bd