Endret humør, pessimisme, nedstemthet - er det overgangsalderen?

[Anonym bruker]

Jeg føler meg nedstemt, uten åpenbar grunn.

Har en tiltagende uro og fremtidsbekymring.

Blir fort irritert, og merker at jeg blir snappish overfor mannen.

Føler at jeg i mindre grad identifiserer meg med den jeg ser i speilet.

Føler meg mindre glad, og gleder meg ikke til noe.

Føler meg mindreverdig og usynlig

Opplever at det i større og større grad er tap som ligger foran meg - null forventning til fremtiden.

Kan dette være hormonelt? Jeg er 45 år, og lurer på om dette kan ha med overgangsalder å gjøre.

Noen som kjenner seg igjen?

Er så redd at jeg ender som ei bitter kjerring. Forsøker jo å snu tankegangen, men klarer det ikke.

Anonymkode: 2779f...af6

[Anonym bruker]

Høres ut som en begynnende depresjon. Har det vart lenge? Overgangsalderen kan jo dra med seg mye rart, men det trenger ikke være det.

Anonymkode: 4ef97...dad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som en begynnende depresjon. Har det vart lenge? Overgangsalderen kan jo dra med seg mye rart, men det trenger ikke være det.

Anonymkode: 4ef97...dad

Har vel vart noen måneder.

Jeg har jo aldri vært verdens mest optimistiske - men nå er det liksom noe annet.

Har ikke noen annen grunn til å være deprimert enn en følelse av at tiden har gått fra meg. Det skremmer meg.

HI

Anonymkode: 2779f...af6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Har vel vart noen måneder.

Jeg har jo aldri vært verdens mest optimistiske - men nå er det liksom noe annet.

Har ikke noen annen grunn til å være deprimert enn en følelse av at tiden har gått fra meg. Det skremmer meg.

HI

Anonymkode: 2779f...af6

Tiden er nå! Alt kan skje og du er knapt halvveis i livet!

Anonymkode: 4ef97...dad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Tiden er nå! Alt kan skje og du er knapt halvveis i livet!

Anonymkode: 4ef97...dad

Fornuften min sier det - men jeg klarer ikke fri meg fra de følelsene jeg har. 
 

HI

Anonymkode: 2779f...af6

[ReneRene]

Bitter? 

Hva skal du bli bitter for?  Det tyder jo mer på at ting ikke har blitt som du hadde forventet og at du ikke lenger ser poenget med å ha nådd målene du satte deg. 

Når det stadig er fokus på utseendet, så sliter jo mange med å bli eldre siden verdien liksom ligger der. At det å være ung og rynkefri og slank er det som gir livet mening. Ja, det er banalt, men det virker likevel ofte som at det er meningen med 90 % av livet til folk.

Ble kjent med ei dame på rundt 60 år i går. Har sett henne gå rundt her med en hund, og så kom vi i snakk. Hun inviterte meg bort til hytta si, og det er en vakreste og kuleste hagen jeg har sett. Knallgule lakkerte møbler og blomsterpotter i like knæsje farger som havet av blomster. På bordet sto en halv vinflaske og hun skjenket oppi et glass til hver klokken midt på dagen. Hun viste meg inne i hytta, og det var farger og prosjekter over alt. Så gikk vi ut og hun tok seg en sånn lang tynn sigarsak. Hun fortalte etterhvert at hun hadde flyttet fra mannen og at hun hadde en kronisk sykdom. Så for noen år siden bestemte hun seg for å leve. Og drite langt i hva andre tenkte og mente, og da siktet hun til at hun drakk vin når hun ville, røyket om hun ville det, og at hun gikk bort og kjøpte burger til frokost om hun hadde lyst. Sånn helt laidback og humoristisk. Hun hadde bare bestemt seg for å gjøre akkurat som hun ville, akkurat når hun ville.

Det er også banalt å fortelle det, men jeg blir så sykt takknemlig for å møte sånne mennesker. Jeg gruer meg ikke til å bli eldre eller gammel, og jeg har aldri gjort det heller. Tvert om så syns jeg det virker avslappende og mye mer problemfritt at andre senker forventningene til en. Nydelig vil jeg si. Alt å tenke på er hva en forventer av seg selv + -

Det er ditt liv, og du gjør akkurat som du vil, selv om mange unnskylder seg med at de ikke kan. 

[Anonym bruker]

Det kan godt ha sammenheng med begynnende overgangsalder. Start med å bestille en time hos legen din og ta det derfra. Det er ikke det morsomste i verden med menopause, men det trenger ikke være det verste heller. 

Anonymkode: bebb8...49c

[Anonym bruker]

Ja, det kan være overgangen.

Mye psykisk som følger med for mange der, men det snakkes lite om.

Søsteren min er på din alder og kom veldig plutselig i overgangsalderen. For de fleste går der litt gradvis, men ikke for alle. Gynekologen hennes sa at det var mer som skjedde i kropp og sinn i overgangsalderen enn i puberteten, men voksne damer skal bare ta seg sammen de.

Søsteren min fikk plutselig panikkangst og helseangst, trodde hun hadde alt fra kreft til hjertesvikt. Et lite hormonplaster og vips var hun seg selv igjen...

Overgangsplager går det an å medisinere altså, bare finn en lege eller gynekolog som er interessert i å hjelpe

Begynn med noen blodprøver hos legen, er det overgangen vises det på prøver

 

Anonymkode: 18369...4b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det kan være overgangen.

Mye psykisk som følger med for mange der, men det snakkes lite om.

Søsteren min er på din alder og kom veldig plutselig i overgangsalderen. For de fleste går der litt gradvis, men ikke for alle. Gynekologen hennes sa at det var mer som skjedde i kropp og sinn i overgangsalderen enn i puberteten, men voksne damer skal bare ta seg sammen de.

Søsteren min fikk plutselig panikkangst og helseangst, trodde hun hadde alt fra kreft til hjertesvikt. Et lite hormonplaster og vips var hun seg selv igjen...

Overgangsplager går det an å medisinere altså, bare finn en lege eller gynekolog som er interessert i å hjelpe

Begynn med noen blodprøver hos legen, er det overgangen vises det på prøver

 

Anonymkode: 18369...4b5

Ja, jeg har fått veldig helseangst, og utsetter legebesøk fordi jeg innerst inne forventer dårlig beskjed.. 

HI

Anonymkode: 2779f...af6

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (41 minutter siden):

Bitter? 

Hva skal du bli bitter for?  Det tyder jo mer på at ting ikke har blitt som du hadde forventet og at du ikke lenger ser poenget med å ha nådd målene du satte deg. 

Når det stadig er fokus på utseendet, så sliter jo mange med å bli eldre siden verdien liksom ligger der. At det å være ung og rynkefri og slank er det som gir livet mening. Ja, det er banalt, men det virker likevel ofte som at det er meningen med 90 % av livet til folk.

Ble kjent med ei dame på rundt 60 år i går. Har sett henne gå rundt her med en hund, og så kom vi i snakk. Hun inviterte meg bort til hytta si, og det er en vakreste og kuleste hagen jeg har sett. Knallgule lakkerte møbler og blomsterpotter i like knæsje farger som havet av blomster. På bordet sto en halv vinflaske og hun skjenket oppi et glass til hver klokken midt på dagen. Hun viste meg inne i hytta, og det var farger og prosjekter over alt. Så gikk vi ut og hun tok seg en sånn lang tynn sigarsak. Hun fortalte etterhvert at hun hadde flyttet fra mannen og at hun hadde en kronisk sykdom. Så for noen år siden bestemte hun seg for å leve. Og drite langt i hva andre tenkte og mente, og da siktet hun til at hun drakk vin når hun ville, røyket om hun ville det, og at hun gikk bort og kjøpte burger til frokost om hun hadde lyst. Sånn helt laidback og humoristisk. Hun hadde bare bestemt seg for å gjøre akkurat som hun ville, akkurat når hun ville.

Det er også banalt å fortelle det, men jeg blir så sykt takknemlig for å møte sånne mennesker. Jeg gruer meg ikke til å bli eldre eller gammel, og jeg har aldri gjort det heller. Tvert om så syns jeg det virker avslappende og mye mer problemfritt at andre senker forventningene til en. Nydelig vil jeg si. Alt å tenke på er hva en forventer av seg selv + -

Det er ditt liv, og du gjør akkurat som du vil, selv om mange unnskylder seg med at de ikke kan. 

Takk for fint innlegg 😊 Det er jo helt rett det du sier - jeg klarer bare ikke se det lengre 🥹

HI

Anonymkode: 2779f...af6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Det kan godt ha sammenheng med begynnende overgangsalder. Start med å bestille en time hos legen din og ta det derfra. Det er ikke det morsomste i verden med menopause, men det trenger ikke være det verste heller. 

Anonymkode: bebb8...49c

Takk for svar. Jeg samler mot til å besøke lege. 
 

HI

Anonymkode: 2779f...af6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler meg nedstemt, uten åpenbar grunn.

Har en tiltagende uro og fremtidsbekymring.

Blir fort irritert, og merker at jeg blir snappish overfor mannen.

Føler at jeg i mindre grad identifiserer meg med den jeg ser i speilet.

Føler meg mindre glad, og gleder meg ikke til noe.

Føler meg mindreverdig og usynlig

Opplever at det i større og større grad er tap som ligger foran meg - null forventning til fremtiden.

Kan dette være hormonelt? Jeg er 45 år, og lurer på om dette kan ha med overgangsalder å gjøre.

Noen som kjenner seg igjen?

Er så redd at jeg ender som ei bitter kjerring. Forsøker jo å snu tankegangen, men klarer det ikke.

Anonymkode: 2779f...af6

Ta blodprøve hos fastlegen. Hen ser med en gang hva slags nivåer du har. Om det er overgangsalder anbefaler jeg hormonplaster. Reddet livet mitt fra det meste av det som er på din liste. Inkludert HJERNETÅKE. Norskproduserte plastre, Estalis og Estradot, genial oppfinnelse. Stor sjanse for at fastlegen ikke kjenner til nyere hormonforskning og vil si at det er stor fare for brystkreft. Les deg opp og gå til en spesialist, gynekolog.

Man trenger ikke ha det jævlig selv om overgangsalderen kommer!

Lykke til!

Hilsen glad 50-åring

Anonymkode: 09999...fc8

[Anonym bruker]

Det du beskriver i hoverdinnlegget er depresjon og ikke overgang. Jeg er 51 og har hatt alle bivirkningene man kan ha av overgangsalderen - vektoppgang, fordøyelsesproblemer, svettetokter, dårlig nattesøvn og hjernetåke, men depresjon er ikke en av disse. Dessuten virker det som at du er mer alvorlig syk enn de som får nedstemthet som bivirkning. 

Anonymkode: 9e135...f76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har vel vart noen måneder.

Jeg har jo aldri vært verdens mest optimistiske - men nå er det liksom noe annet.

Har ikke noen annen grunn til å være deprimert enn en følelse av at tiden har gått fra meg. Det skremmer meg.

HI

Anonymkode: 2779f...af6

Depresjon kommer ikke alltid av en "grunn". Det er bare en sykdom, som alle andre. Ingen spør vel etter "grunnen" hvis de får Bekhterevs eller Crohns?

Anonymkode: 9e135...f76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Det du beskriver i hoverdinnlegget er depresjon og ikke overgang. Jeg er 51 og har hatt alle bivirkningene man kan ha av overgangsalderen - vektoppgang, fordøyelsesproblemer, svettetokter, dårlig nattesøvn og hjernetåke, men depresjon er ikke en av disse. Dessuten virker det som at du er mer alvorlig syk enn de som får nedstemthet som bivirkning. 

Anonymkode: 9e135...f76

Du har hatt de fysiske plagene med overgang, men nevner ingen psykiske. Overgangen kan gi ganske store psykiske plager også

 

Anonymkode: 18369...4b5

[Anonym bruker]

Her er en link som beskriver noen av de psykiske plagene, bare å google etter mer

https://www.volvat.no/tjenester/overgangsalder/psykiske-plager/

Anonymkode: 18369...4b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du har hatt de fysiske plagene med overgang, men nevner ingen psykiske. Overgangen kan gi ganske store psykiske plager også

 

Anonymkode: 18369...4b5

Ja, det kan det. Har hatt og har den med glemsomhet og hjernetåke. 

Men jeg syns det HI beskriver er litt mer enn bare hormonelt. Syns det låter som depresjon av litt sterkere karakter. Uansett vil legen nok finne ut av det.

Anonymkode: 9e135...f76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler meg nedstemt, uten åpenbar grunn.

Har en tiltagende uro og fremtidsbekymring.

Blir fort irritert, og merker at jeg blir snappish overfor mannen.

Føler at jeg i mindre grad identifiserer meg med den jeg ser i speilet.

Føler meg mindre glad, og gleder meg ikke til noe.

Føler meg mindreverdig og usynlig

Opplever at det i større og større grad er tap som ligger foran meg - null forventning til fremtiden.

Kan dette være hormonelt? Jeg er 45 år, og lurer på om dette kan ha med overgangsalder å gjøre.

Noen som kjenner seg igjen?

Er så redd at jeg ender som ei bitter kjerring. Forsøker jo å snu tankegangen, men klarer det ikke.

Anonymkode: 2779f...af6

Høres akkurat ut som meg, og jeg mistenker sterkt at det er perimenopause. Har sett masse nyttige videoer på nett og har lært at det er minst like mye psykisk som skjer som det fysiske. 

Anonymkode: b0886...0cb