Forskjellsbehandling barn

[Anonym bruker]

Eldste vår har ADHD og dysleksi/dyskalkuli. Sliter med alt skolerelatert, mangler impulskontroll og konsentrasjon.

Han responderer bra på systematiske belønningssystemer så dette bruker vi i samarbeid med skolen. Han er 10 år.

Problemet her er at småsøsken blir misunnelige, både på at vi må bruke mer tid med ham for å få gjort lekser, at han får belønninger og for at han slipper unna med endel de ikke nødvendigvis gjør. Med ham må man jo velge sine kamper ellers drukner han jo i negativ kritikk (glemmer jo alt feks og sluntrer unna endel vanlige gjøremål fordi han ikke husker på det).

Hvordan løse dette best mulig? De kan jo ikke få belønning for det samme, da ville jo de fått det "hele tida", og de må faktisk tåle at han trenger mer. Vi prøver selvsagt å gi de andre også en til en tid og masse ros for det de gjør. Men vi kan jo ikke snakke ned eldste heller, så må jo forklare at han trenger mer uten at det betyr at noe er feil med ham. Og motsatt, at ikke han føler seg dårlig når søsken mestrer lett ting han sliter masse med å få til.

Noen med erfaring her? Og måter og forklare dette på til dem som gjør at ingen kommer dårlig ut? 

 

Anonymkode: 97364...908

[Anonym bruker]

Det er jo noe feil med ham. Det er derfor dette trengs. Det må alle tåle.

Anonymkode: e3de3...853

[Anonym bruker]

Adhd diagnosen kan forklares til alle barna. Og så kan man lage belønningssystemer til alle, men at det er individuelt hva som belønnes, så det krever en innsats å få belønning for samtlige. 

Anonymkode: 38496...d43

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært barn, hadde jeg blitt missunnelig for belønning. Og ekstra tid med foreldrene. Ja, jeg syns barna dine skal få lov til å føle det de føler. Din jobb er jo å fortsette å si at alle betyr like mye. 

Anonymkode: 9a4aa...ce6

[Twintipp]

Jo, du må jo nettopp forklare dem hvordan ting ligger an. Sa akkurat det samme til en mor som ville skjerme sønnen sin, men ingen i klassen skjønte hvorfor han kunne spille på pc og de andre regne matte. Etter det øyeblikket lærerne fikk klarsignal til å fortelle var det slutt på misunnelse og urettferdighet.

[Anonym bruker]

Jeg har en med ADHD og en med autisme. Og en uten noen diagnoser. Min jobb er å passe på at alle får belønning og tilsnakk. Og at alle er klar over diagnosene. Og at den ene uten diagnose får oppmerksomhet tilpasset seg. Hvis ikke drukner hun og forsvinner og føler seg mindre verdt rett og slett. Jeg skjønner ikke at diagnoser skal være så hemmelige. Vær åpen og fortell. Og vær glad det bare er et av barna du trenger å fortelle noe om. Barn forstår faktisk det meste om de bare får en forklaring. Om de får vite hva den ene strever med, så kan de til og med ende opp med å støtte den som sliter. Oppmuntre. 

Anonymkode: a6e86...a10

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en med ADHD og en med autisme. Og en uten noen diagnoser. Min jobb er å passe på at alle får belønning og tilsnakk. Og at alle er klar over diagnosene. Og at den ene uten diagnose får oppmerksomhet tilpasset seg. Hvis ikke drukner hun og forsvinner og føler seg mindre verdt rett og slett. Jeg skjønner ikke at diagnoser skal være så hemmelige. Vær åpen og fortell. Og vær glad det bare er et av barna du trenger å fortelle noe om. Barn forstår faktisk det meste om de bare får en forklaring. Om de får vite hva den ene strever med, så kan de til og med ende opp med å støtte den som sliter. Oppmuntre. 

Anonymkode: a6e86...a10

De vet jo at han har dysleksi og ADHD, det er da ikke hemmelig??😅 Men, det er likevel vanskelig for de mindre å forstå hvorfor gan får "goder" de ikke får. 

Anonymkode: 97364...908

[Anonym bruker]

Lag belønningssystemer for de andre også. Forklar at alle har ulike ting de trenger å øve på og at de derfor har ulike lister. Petter øver på å lese i 5 minutter uten opphold, Ada øver på å vaske håret selv og Stian øver på å rydde vekk etter seg når han har lekt. Da får alle belønning for noe de blir bedre på. 

Anonymkode: 8b5a3...083

[Anonym bruker]

Får han medisiner?

Du får prøve å bruke et bilde, kanskje. At ingen skryter av fisken fordi den er så god til å svømme, men hvis en katt lærte seg det samme, ville man klappe i hendene - også selv om katten svømmer saktere, ikke trives i vann, skriker hele tida og ikke tør å ha hodet under vann. Den vil få mye mer skryt og applaus. Fisken er likevel heldigst der og da, som slipper å jobbe så hardt for å få det til, og uansett får det til best. Så kan du si "og akkurat på dette er du som en fisk, rask og dyktig, og storebror er som en katt - han må streve og slite for å få det til og han trenger all den ros han kan få."

Anonymkode: 15f2c...0a7

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de yngste da?

vi har litt samme greie, men uten belønning (eller jo, han får 1000 kr om han får seksere. De kommer ikke de andre til å få den dagen de får karakterer) 

Men vi har ganske stor aldersforskjell og det gjør det kanskje enklere? Og de har ganske stor forståelse for at han har diverse utfordringer…. 
 

Hva med å prioritere å bruke tid sammen med de yngste på deres premisser? En om gangen? Tiden er kanskje det viktigste? Og hva med å utfordre den på noe de trenger å øve på? Noe dom krever innsats? Da kan de også belønnes, men på litt av de samme premissene?

Anonymkode: 13f27...c6b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Eldste vår har ADHD og dysleksi/dyskalkuli. Sliter med alt skolerelatert, mangler impulskontroll og konsentrasjon.

Han responderer bra på systematiske belønningssystemer så dette bruker vi i samarbeid med skolen. Han er 10 år.

Problemet her er at småsøsken blir misunnelige, både på at vi må bruke mer tid med ham for å få gjort lekser, at han får belønninger og for at han slipper unna med endel de ikke nødvendigvis gjør. Med ham må man jo velge sine kamper ellers drukner han jo i negativ kritikk (glemmer jo alt feks og sluntrer unna endel vanlige gjøremål fordi han ikke husker på det).

Hvordan løse dette best mulig? De kan jo ikke få belønning for det samme, da ville jo de fått det "hele tida", og de må faktisk tåle at han trenger mer. Vi prøver selvsagt å gi de andre også en til en tid og masse ros for det de gjør. Men vi kan jo ikke snakke ned eldste heller, så må jo forklare at han trenger mer uten at det betyr at noe er feil med ham. Og motsatt, at ikke han føler seg dårlig når søsken mestrer lett ting han sliter masse med å få til.

Noen med erfaring her? Og måter og forklare dette på til dem som gjør at ingen kommer dårlig ut? 

 

Anonymkode: 97364...908

Forklar og de vil forstå. Selv er jeg så heldig at jeg har en som er eldre 21 og to yngre som begge har Adhd. Selvfølgelig må vi behandle dem ulikt. De har forskjellige behov. Vi bruker mye tid og snakker mye med dem og elsker dem for akkurat den de er. Er utrolig redd for at de skal sammenligne seg med hverandre og printer inn i dem at når de har gjort så godt de kan er det godt nok er vi fornøyde .

Anonymkode: a7cc7...76b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Får han medisiner?

Du får prøve å bruke et bilde, kanskje. At ingen skryter av fisken fordi den er så god til å svømme, men hvis en katt lærte seg det samme, ville man klappe i hendene - også selv om katten svømmer saktere, ikke trives i vann, skriker hele tida og ikke tør å ha hodet under vann. Den vil få mye mer skryt og applaus. Fisken er likevel heldigst der og da, som slipper å jobbe så hardt for å få det til, og uansett får det til best. Så kan du si "og akkurat på dette er du som en fisk, rask og dyktig, og storebror er som en katt - han må streve og slite for å få det til og han trenger all den ros han kan få."

Anonymkode: 15f2c...0a7

Det tror jeg faktisk kan fungere her, alt annet jeg har forklart har ikke funket, men sånt bilde som det her tar de tror jeg. Takk!

Anonymkode: 97364...908

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Hvor gamle er de yngste da?

vi har litt samme greie, men uten belønning (eller jo, han får 1000 kr om han får seksere. De kommer ikke de andre til å få den dagen de får karakterer) 

Men vi har ganske stor aldersforskjell og det gjør det kanskje enklere? Og de har ganske stor forståelse for at han har diverse utfordringer…. 
 

Hva med å prioritere å bruke tid sammen med de yngste på deres premisser? En om gangen? Tiden er kanskje det viktigste? Og hva med å utfordre den på noe de trenger å øve på? Noe dom krever innsats? Da kan de også belønnes, men på litt av de samme premissene?

Anonymkode: 13f27...c6b

2 år mellom nedover, så ganske tette. Jeg bruker tid med hver enkelt, men det er belønningsgreia de henger seg opp i.

De to andre er så flinke til alt så vanskelig å finne ting å øve på, men får finne på noe på deres nivå så de også får innimellom. Føles til slutt som at alle skal ha belønning for alt😅

Anonymkode: 97364...908

[Anonym bruker]

Hva får han i belønning? Spilletid? Ting? Aktivitet? Penger?

 

jeg skjønner jo at de blir misunnelig og det ER faktisk urettferdig at de som er flinke/oppfører seg/selvstendige skal bli straffet for det med å ikke kunne oppnå like goder som søsken.

Kan ikke de andre få likt belønningssystem  med samme premie men med ulik ting som belønnes? Evt kan alle søsken inkluderes i eldste sin belønning feks felles tur til trampolinepark?

Anonymkode: 77715...5d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

2 år mellom nedover, så ganske tette. Jeg bruker tid med hver enkelt, men det er belønningsgreia de henger seg opp i.

De to andre er så flinke til alt så vanskelig å finne ting å øve på, men får finne på noe på deres nivå så de også får innimellom. Føles til slutt som at alle skal ha belønning for alt😅

Anonymkode: 97364...908

Kan du ikke gi dem en belønning innimellom selv om det ikke er et sånt "belønningssystem" som storebror har? Du kan jo si at "nå har du vært så flink til å gjøre lekser de siste månedene at jeg spanderer en tur på Tusenfryd" eller noe i den duren.

Anonymkode: 17a8c...75d

[Anonym bruker]

Har to med ADHD (en som har diagnosen og ei som skal utredes. Og den ene har også dysleksi. Selv om begge har utfordringer så må de uansett behandles ulikt.  Og har fra de var små lært de opp til at alt ikke er likt hele tiden, men ingen av de forskjellsbehandles i lengden. Dette er tette barn i alder. Likevel behandles eldste størst. Og den som trenger mest hjelp får dette i ulike situasjoner. 

Anonymkode: 0b04b...705

[ReneRene]

Her må dere endre på en del ting, og du må slutte å syns synd på eldste og se på ham som en må særbehandles og skånes på alle områder. Du skriver at de yngste må tåle og skjønne, men det må de ikke, og det er begrenset hva så små barn har evner til å forstå. Når en på 10 år får både mer tid,belønning OG slipper unna med ting, så reagerer de helt normalt når de protesterer. Du vil ikke "snakke med" eldste, og han kan ikke få "kritikk hele tiden" men-

Han har en diagnose og han har åpenbart problemer, og det må både han og søsken få vite og få mer kunnskap om. 

Når det gjelder tid, så "prøver" dere å gi de to andre egentid. Dere må slutte å "prøve" og heller gjøre det. De har krav på det, akkurat som eldste. Det tror jeg ikke at du ser. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 30.5.2023 den 15.34):

Eldste vår har ADHD og dysleksi/dyskalkuli. Sliter med alt skolerelatert, mangler impulskontroll og konsentrasjon.

Han responderer bra på systematiske belønningssystemer så dette bruker vi i samarbeid med skolen. Han er 10 år.

Problemet her er at småsøsken blir misunnelige, både på at vi må bruke mer tid med ham for å få gjort lekser, at han får belønninger og for at han slipper unna med endel de ikke nødvendigvis gjør. Med ham må man jo velge sine kamper ellers drukner han jo i negativ kritikk (glemmer jo alt feks og sluntrer unna endel vanlige gjøremål fordi han ikke husker på det).

Hvordan løse dette best mulig? De kan jo ikke få belønning for det samme, da ville jo de fått det "hele tida", og de må faktisk tåle at han trenger mer. Vi prøver selvsagt å gi de andre også en til en tid og masse ros for det de gjør. Men vi kan jo ikke snakke ned eldste heller, så må jo forklare at han trenger mer uten at det betyr at noe er feil med ham. Og motsatt, at ikke han føler seg dårlig når søsken mestrer lett ting han sliter masse med å få til.

Noen med erfaring her? Og måter og forklare dette på til dem som gjør at ingen kommer dårlig ut? 

 

Anonymkode: 97364...908

Her har eldste dysleksi og adhd, men de to yngste ikke har slike utfordringer.

Eldste fikk belønning for karakterer på ungdomsskolen. Da de yngste begynte på skolen kom selvfølgelig spørsmål om belønning for de også. vi løste det sånn at eldste fikk belønning for alle 5'ere og 6'ere, mens de andre fikk kun belønning for samme karakterer på karakterkortet. Han fikk også dobbelt beløn pr karakter i forhold til de. Likevel; de så jo at han jobbet mer for å få gode karakterer og i sum fikk likvel de yngste minst like mye (eller kanskje mer), fordi de lettere fikk gode karakterer.

Når det gjaldt oppgaver hjemme, fikk eldstemann belønning for andre typer oppgaver enn de yngste. Vi forventet faktisk mer av de. Mens yngste hadde små oppgaver som å gå ut med søpla eller tømme oppvaskmaskina, måtte de yngste kanskje lage middag eller støvsuge. De har selv vært med å finne oppgaver som de mener de selv mestrer og kan utøve.

Når det gjelder tid, så har vi hele veien forsøkt å dele tiden likt mellom de. Eldste skal ikke hele tiden få mer oppmerksomhet og hjelp bare fordi han sliter mer med skolearbeid. De får like mye oppmerksomhet, men kanskje på ulike arenaer.

Dessuten tror jeg at man skal være forsiktig med å LA VÆRE å stille krav til ungdommer med eks. adhd og og dyskelsi. selv om de mangler konsentrasjon, kan de fint være med å bidra med oppgaver hjemme. dDet gjelder å lage forutsigbarhet og finne oppgaver de kan mestre, finne måter å strukturere hverdagen slik at oppgaver hjemme også blir en del av det de må gjøre. Vi fikk hjelp av BUP til å lage forventningsskjema og ble "trent" i å tørre å stille krav til eldste.

Anonymkode: b9d0e...14d

[Anonym bruker]

Må belønninger være penger? Jeg kjenner en gutt som ikke ville spise grønnsaker. Foreldrene begynte å belønne i penger, 2 kr for en agurkskive, 5 kr for brokkoli, 10 kr for normal grønnsaksporsjon. Det var veldig effektivt, men nå, i en alder av 19 år, rører han fortsatt ikke grønnsaker uten belønning.

Anonymkode: 17a8c...75d