Noen deprimerte her? Hvordan har du det sånn egentlig?

[Anonym bruker]

Jeg har vært innlagt på psyk i 3 mnd. Er på bedringens vei, men har vært i det mørkeste mørke.

Anonymkode: 50fa0...f9e

[Anonym bruker]

Veldig tungt å late som alt er fint utad. Avlyser og takker nei til det meste. Orker ikke. Er helt utslitt. Gråten står i halsen konstant. Har ingen å snakke med om dette. Mannen forstår ikke. 

Anonymkode: 46c71...f2f

[Anonym bruker]

Hvor lenge har du hatt det slik? Jobber du? Har du økonomisk mulighet til å starte i terapi hos privat psykiater/psykolog? Om ikke kan du kontakte fastlegen og få en liste over psykologer med avtalehjemmel som du kan sette deg på venteliste hos. Du kan også få samtaler med fastlegen.

 

Har du prøvd å prate med mannen din om dette? Sagt hvordan du virkelig har det? HI

Anonymkode: 50fa0...f9e

[Anonym bruker]

Andre

Anonymkode: 50fa0...f9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Jeg har vært innlagt på psyk i 3 mnd. Er på bedringens vei, men har vært i det mørkeste mørke.

Anonymkode: 50fa0...f9e

Syns det er imponerende at du tar tak. 😊❤️ Godt jobba! 😊Én dag om gangen. 😊

Jeg har vært i kjellern en god stund, har du sjekket opp blodprøver? 

Jeg ble meg slev igjen av B12 injeksjon. Jeg vet godt at det er mye annet, men kanskje det kan hjelpe? 

Anonymkode: c5846...739

[Anonym bruker]

Takk! Ja, tar jevnlig blodprøver på sykehuset. Har alvorlig D-vitaminmangel som jeg tar medisin for

Anonymkode: 50fa0...f9e

[Anonym bruker]

Jeg smiler og ler. Jeg deler ikke noe med noen. Om jeg så vidt klarer å bære det, hvordan i helvete skal mine nærmeste klare det? Og hva vil de tro om meg om jeg sier det? Vi de se meg som svak? Annerledes? Løgner (jeg er jo alltid glad)? Trekker de seg unna? Avviser de? Bagatelliserer de? Og så fortsetter jeg å kle på meg masken jeg har ute blant folk og smiler og ler og er den positive jeg alltid har vært. Og hver dag lurer jeg på om det er verdt å våkne den neste. Jeg er ferdig med livet, men tør ikke avslutte det.

Anonymkode: 37e13...1ec

[Anonym bruker]

Uff skulle ønske jeg kunne gjort noe for dere alle som har det apnn. Men fortsatt å hold ut, det blir bedre ❤️

Anonymkode: 97395...28d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg smiler og ler. Jeg deler ikke noe med noen. Om jeg så vidt klarer å bære det, hvordan i helvete skal mine nærmeste klare det? Og hva vil de tro om meg om jeg sier det? Vi de se meg som svak? Annerledes? Løgner (jeg er jo alltid glad)? Trekker de seg unna? Avviser de? Bagatelliserer de? Og så fortsetter jeg å kle på meg masken jeg har ute blant folk og smiler og ler og er den positive jeg alltid har vært. Og hver dag lurer jeg på om det er verdt å våkne den neste. Jeg er ferdig med livet, men tør ikke avslutte det.

Anonymkode: 37e13...1ec

Hva tenker du om å søke profesjonell hjelp? Der vil ingen bagatellisere. Det går ann å få det bedre!

Anonymkode: 50fa0...f9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Hva tenker du om å søke profesjonell hjelp? Der vil ingen bagatellisere. Det går ann å få det bedre!

Anonymkode: 50fa0...f9e

Det har jeg gjort i mange år. I 20 år av og på. 

Anonymkode: 37e13...1ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det har jeg gjort i mange år. I 20 år av og på. 

Anonymkode: 37e13...1ec

Hva med medisiner?

Anonymkode: 50fa0...f9e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hva med medisiner?

Anonymkode: 50fa0...f9e

Jada. Alt som prøves kan er forsøkt. Det er konkludert med at depresjonen er noe jeg aldri blir kvitt. Og så går den litt i bølgedaler. Noen ganger bedre enn andre, men aldri helt borte. 

Anonymkode: 37e13...1ec

[Anonym bruker]

Jeg har fått diagnosen "vedvarende depresjon". Har vært deprimert så lenge jeg kan huske. Sjelden fryktelig langt nede, har aldri vært innlagt for det f.eks. Men tungt til tider. Livet har gitt meg noen harde slag opp igjennom også. 

Går på antidepressiva, har gjort det i mange år. Har prøvd å slutte flere ganger, og etter hvert kommet frem til at jeg må nok bare fortsette med de. Greier meg ikke uten. Orker ikke å gå helt i kjelleren og gråte hver eneste dag. 

Har gått hos psykolog og psykiatrisk sykepleier i flere omganger, uten noen bedring. 

Fungerer ikke i jobb, har litt angst i tillegg. Sliter også med migrene. Går på aap, spent på veien videre. Har prøvd å jobbe, men det går ikke. Det virker som om Nav tror at hvis jeg blir kvitt migrenen, så blir alt fint, så de fokuserer veldig på det nå. Så det er enda en ting som stresser meg...

Ute blant folk er det nok ikke så ofte det vises på meg at jeg er deprimert. Da er jeg sosial og glad for det meste tror jeg. Men jeg blir forferdelig sliten, og har stort søvnbehov. Er trøtt hele tiden!! 

Anonymkode: 94e41...35e