Adhd diagnose og ingen symptomer.

[Anonym bruker]

Har en gutt som er født sent på året og som alltid har vært aktiv og flyktig mtp konsentrasjonen. Har alltid kunne sitte ubegrenset stille om han ble lest for eller ser film/spiller, men som i skolearbeidet mister fort fokus og har ‘makk i rumpa’. Høflig og snill, aldri i konflikter med andre og utagerer aldri. 
 

Har hatt tett oppfølging med PPT med ekstra oppfølging de tre første årene frem til han ble diagnostisert med ADHD i slutten av 4. klasse. I 5. klasse mistet han støttetimene pga at han fungerer så bra og han har hevet seg faglig dette siste året. Dette er vårt fjerde barn og alle har vært aktive innenfor ‘normalen’, og vi har alltid tenkt at minstemann også kommer etterhvert. Når man hører at ca 80 % av barn som får diagnosen er gutter født sent på året stiller man seg jo spørsmål om diagnosene sitter litt for løst, og vi kan ikke skjønne helt at litt konsentrasjonsvansker (som har bedret seg vesentlig dette skoleåret) skal være nok til en såpass alvorlig diagnose. 
 

Så spørsmålet mitt er om det er noen grunn til ny vurdering, vil denne diagnosen følge han på noe vis? Kan man bare ha den som en ‘sovende diagnose’ om det skulle vise seg at han virkelig har ADHD og trenger tiltak lenger frem? 
 

Det har selvsagt aldri vært snakk om å medisinere. 

Anonymkode: ae578...879

[Anonym bruker]

For det første vil jeg ikke kalle adhd for en alvorlig diagnose. Det finnes mange grader av adhd, der symptomene kan utspille seg på forskjellige måter. 

Jeg har lest og hørt at man kan vokse adhd av seg, men også fått med meg at dette ikke stemmer. Man vokser det ikke av seg, men lærer seg å leve med det. Man tilpasser seg, og lærer seg å bruke de riktige verktøyene i de riktige setningene. Har man da en mild grav av adhd, vil man lettere kunne lære seg strategier så man klarer seg veldig fint i hverdagen.

Jeg har to barn med adhd. En gutt (født sent på året) og en datter (født på vårparten) De to har ulike symptomer, men også flere likheter. Begge to er høflige, kan sitte å se en film, sønnen min elsket lege og tegning, datteren min elsker perler og tegning. Men utfordringene kommer til konsentrasjon, oppfølging av plikter, følelser osv. Begge to sliter med søvn, bland annet. Vi har også en fostersønn som skal utredes for det samme. 

Man kan nok ikke ha en "sovende diagnose", og for å være helt ærlig ville jeg ventet med en ny vurdering. Han har fått diagnosen av en grunn. Noen ganger kan de jo ta feil... men han begynner snart på ungdomsskolen. Der er kravene annerledes og faget litt vanskeligere. Når diagnosen allerede er satt, har han krav på en viss tilrettelegging mtp ekstra tid under prøver, muntlig vurdering, ekstra tid til å "lufte seg" ved behov (både under skoledagene og prøver) tilpasset lekeplass osv. Hvis du ønsker en revurdering, ville jeg ventet til han var ferdig med iallefall ungdomsskolen.

Anonymkode: 74c90...545

[Anonym bruker]

Det er grader av diagnosen og symptomene kan være lettere og tyngre i perioder i livet. Jeg eksempelvis hadde merkbar symptomforverring etter jeg fikk barn. Det «3 skiftet» er det mannen min som har for å si det mildt. 
 

Tenker det ikke er skadelig å ha diagnosen i bunn for senere i livet. Kanskje han i perioder vil trenge medisiner som du da ikke får uten diagnosen. Det er ofte symptomene blir verre under pubertet også. Skader han jo ikke på noe vis. 

Anonymkode: 7adf0...d7c

[Anonym bruker]

Et unødvendig stempel på helt  normalfungerende barn, som vil følge de hele livet. Barn som enten er for stille eller for livlige har med en gang noe som er «galt» med de.. Hva er det som skjer egentlig for tiden.. Synes det har eksplodert av barn med diagnoser som ADHD, ADD, autisme, og andre tilsvarende greier. 
Barn er barn, de kan være høylytte, energiske, ha 1000 prosjekter og være glade på en gang. La barn få være barn, med trygge rammer og grenser. Så får heller fokuset være på de barna som faktisk sliter skikkelig for å fungere. 

Anonymkode: 23c9f...e9e

[ReneRene]

Det som var vanlig tidligere er ikke vanlig lenger i mange henseende. Igjen så er det kulturen som avgjør om du har diagnose og må få tilrettelagt. Det er fordi alle bør fungere best mulig blant flest mulig i samfunnet, og "skiller du deg ut" på en negativ eller problematisk måte så tilbys du hjelp, og noen ganger blir den mer påtvunget pga ultimatum.

Du må kunne stille spørsmål, og du må gjerne be om revurdering- det er ingenting i veien for det. 

Å kalle ADHD for en alvorlig diagnose er kanskje å ta hardt i, men de har gjerne tilleggsdiagnoser som angst, dysleksi osv samtidig som de er mer sårbare for rusmisbruk. 

[Anonym bruker]

Man tenker på diagnoser i et spekter. 

Teoretisk kan man tenke dette er fra 0 symptomer til maks på 100. For å få en diagnose har du feks over 70 på skalaen. Men en på 98 vil fungere dårligere enn en på 80. 

Mennesker, særlig barn, er i kontinuerlig endring. Med god utvikling har fin gutt fått færre symptomer. Kanskje han er på 65? Eller enda lengre ned. 

Å tenke at diagnoser er enten eller, hjelper ingen. Det er åpenbart store forskjeller i fungering hos personer med samme diagnose. Og det er selvsagt mulig å både bli bedre og verre med tiden 

Anonymkode: b173b...375

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Et unødvendig stempel på helt  normalfungerende barn, som vil følge de hele livet. Barn som enten er for stille eller for livlige har med en gang noe som er «galt» med de.. Hva er det som skjer egentlig for tiden.. Synes det har eksplodert av barn med diagnoser som ADHD, ADD, autisme, og andre tilsvarende greier. 
Barn er barn, de kan være høylytte, energiske, ha 1000 prosjekter og være glade på en gang. La barn få være barn, med trygge rammer og grenser. Så får heller fokuset være på de barna som faktisk sliter skikkelig for å fungere. 

Anonymkode: 23c9f...e9e

Jeg er til dels enig i hva du skriver, men man må også tenke at alt har utviklet seg siden "tidenes morgen". Jeg tror ikke det er mer adhd/add nå enn tidligere, men at man er mer opplyst og dermed for tidligere hjelp nå enn tidligere. Det er ikke så stigmatiserende som før, og tilretteleggingen blir bare bedre og bedre.

Jeg jobber på en spesialskole, og ja - det har "eksplodert" med blant annet autisme. Men det betyr ikke at det var færre med autisme før. De ble bare ikke oppdaget på lik linje som de blir nå. Fordi man er kjappere ute med å hjelpe, istedenfor å sette de i en mer urettferdig boks som "utagerende rampe-unger".

Så takk til systemet som er der for å hjelpe, tilrettelegge og veilede der det trengs ❤️

Anonymkode: 74c90...545

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Jeg er til dels enig i hva du skriver, men man må også tenke at alt har utviklet seg siden "tidenes morgen". Jeg tror ikke det er mer adhd/add nå enn tidligere, men at man er mer opplyst og dermed for tidligere hjelp nå enn tidligere. Det er ikke så stigmatiserende som før, og tilretteleggingen blir bare bedre og bedre.

Jeg jobber på en spesialskole, og ja - det har "eksplodert" med blant annet autisme. Men det betyr ikke at det var færre med autisme før. De ble bare ikke oppdaget på lik linje som de blir nå. Fordi man er kjappere ute med å hjelpe, istedenfor å sette de i en mer urettferdig boks som "utagerende rampe-unger".

Så takk til systemet som er der for å hjelpe, tilrettelegge og veilede der det trengs ❤️

Anonymkode: 74c90...545

Det er helt sikkert tilfeller som ikke ble oppdaget tidligere, men det handler heller ikke bare om hva som blir "oppdaget" Kulturen har blitt en annen enn for en del år siden, og nå er det vanlig at alle barn begynner i barnehage. De blir en gruppe som skal følge samme regler og rutiner og også lære seg det andre lærer seg omtrent samtidig. Ulikheter og forskjeller blir vanskelige i slike settinger, og blir det for vanskelig, eller at noen blir " hengende for mye etter", så settes det diagnoser fordi det trengs ekstra ressurser og tilrettelegging. Mange av disse barna hadde ikke "blitt oppdaget" for 30, 40 år siden fordi det var ikke nødvendig at alle måtte passe inn og holde samme tempo. Så den klisjeen med at de blir oppdaget lettere nå er bare tull, og spør du godt voksne mennesker hvor mange de kjente som skilte seg ut, så var det ofte kun den ene. Fordi det var mye mer akseptabelt å være ulike den gangen. Der har du mye av grunnen til eksplosjoner i diagnoser- alt er kulturbetinget.

Og ja, det er min påstand, så ikke nødvendig å spørre etter link. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Har en gutt som er født sent på året og som alltid har vært aktiv og flyktig mtp konsentrasjonen. Har alltid kunne sitte ubegrenset stille om han ble lest for eller ser film/spiller, men som i skolearbeidet mister fort fokus og har ‘makk i rumpa’. Høflig og snill, aldri i konflikter med andre og utagerer aldri. 
 

Har hatt tett oppfølging med PPT med ekstra oppfølging de tre første årene frem til han ble diagnostisert med ADHD i slutten av 4. klasse. I 5. klasse mistet han støttetimene pga at han fungerer så bra og han har hevet seg faglig dette siste året. Dette er vårt fjerde barn og alle har vært aktive innenfor ‘normalen’, og vi har alltid tenkt at minstemann også kommer etterhvert. Når man hører at ca 80 % av barn som får diagnosen er gutter født sent på året stiller man seg jo spørsmål om diagnosene sitter litt for løst, og vi kan ikke skjønne helt at litt konsentrasjonsvansker (som har bedret seg vesentlig dette skoleåret) skal være nok til en såpass alvorlig diagnose. 
 

Så spørsmålet mitt er om det er noen grunn til ny vurdering, vil denne diagnosen følge han på noe vis? Kan man bare ha den som en ‘sovende diagnose’ om det skulle vise seg at han virkelig har ADHD og trenger tiltak lenger frem? 
 

Det har selvsagt aldri vært snakk om å medisinere. 

Anonymkode: ae578...879

Gjennomfør ny utredning om dere tenker den er feil. Diagnosen vil ellers følge ham 

Anonymkode: 74c60...8f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Gjennomfør ny utredning om dere tenker den er feil. Diagnosen vil ellers følge ham 

Anonymkode: 74c60...8f6

På hvilken måte vil den følge, mener du? Jeg er usikker på om jeg vil utsette han for en utredning til. 
 

hi

Anonymkode: ae578...879

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

På hvilken måte vil den følge, mener du? Jeg er usikker på om jeg vil utsette han for en utredning til. 
 

hi

Anonymkode: ae578...879

Han vil sannsynligvis ikke komme inn i militæret, og noen yrker er utelukket, som politi. I tillegg kan det være vanskeligere med forsikring, og det er noe mer knot med søking av førerkort. 

Anonymkode: 78d59...159

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (42 minutter siden):

Det er helt sikkert tilfeller som ikke ble oppdaget tidligere, men det handler heller ikke bare om hva som blir "oppdaget" Kulturen har blitt en annen enn for en del år siden, og nå er det vanlig at alle barn begynner i barnehage. De blir en gruppe som skal følge samme regler og rutiner og også lære seg det andre lærer seg omtrent samtidig. Ulikheter og forskjeller blir vanskelige i slike settinger, og blir det for vanskelig, eller at noen blir " hengende for mye etter", så settes det diagnoser fordi det trengs ekstra ressurser og tilrettelegging. Mange av disse barna hadde ikke "blitt oppdaget" for 30, 40 år siden fordi det var ikke nødvendig at alle måtte passe inn og holde samme tempo. Så den klisjeen med at de blir oppdaget lettere nå er bare tull, og spør du godt voksne mennesker hvor mange de kjente som skilte seg ut, så var det ofte kun den ene. Fordi det var mye mer akseptabelt å være ulike den gangen. Der har du mye av grunnen til eksplosjoner i diagnoser- alt er kulturbetinget.

Og ja, det er min påstand, så ikke nødvendig å spørre etter link. 

Nettopp. Da barna ikke gikk i barnehagen og på Sfo før, og kravene var færre. Lekeområde større (gården, skogen, arealet generelt) og de fikk større utløp for blant annet energi. Ut å leke, jobbe på gården sammen med familien osv. Mye mer fysisk aktivitet. Du har rett i at barna i dag må tilpasse seg etter de rammer som er satt, men hadde du satt de rammene for 100 år siden, ville nok utfallet vært stort sett det samme som i dag. På samme måte som om vi skulle gått 100 år tilbake i tid. 

Hadde barna for 100 år siden blitt satt i klasserom, satt i den samme "a4" rammen som er i dag, ville man se store forskjeller der også.

Selv for 40 år siden, da det var mer frilek, ikke så mye pedagogisk opplegg, da barna var mer ute og lekte og ikke hang hjemme. De var mer aktive, fikk større utløp for frustrasjonen i lek enn ved skolebenken. Hadde man hatt de rammene da som man har nå, ville man også sett større forskjeller. 

Men samfunnet krever at foreldre er i jobb, barna i barnehage og på Sfo, rammene blir tydeligere- hånd i hånd med forskjeller barna seg i mellom. Det betyr bare at man fortere legger merke til ting, og heldigvis kan gå inn tidligere. Og nei - det er ikke sånn at om man ikke passer perfekt inn i "a4-modulen" så får man en diagnose. Det krever flere symptomer enn det.

 

Anonymkode: 74c90...545

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Han vil sannsynligvis ikke komme inn i militæret, og noen yrker er utelukket, som politi. I tillegg kan det være vanskeligere med forsikring, og det er noe mer knot med søking av førerkort. 

 

Man kan inn I militæret om man ikke går på medisiner, og en psykologisk rapport foreligger.

Politi kan man bli ved en ny vurdering av diagnosen. 

Og man trener ikke søke noe ekstra ved førerkort.

Så en liten ekstra hindring i veien, men absolutt ikke utelukket.

Anonymkode: 74c90...545

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Nettopp. Da barna ikke gikk i barnehagen og på Sfo før, og kravene var færre. Lekeområde større (gården, skogen, arealet generelt) og de fikk større utløp for blant annet energi. Ut å leke, jobbe på gården sammen med familien osv. Mye mer fysisk aktivitet. Du har rett i at barna i dag må tilpasse seg etter de rammer som er satt, men hadde du satt de rammene for 100 år siden, ville nok utfallet vært stort sett det samme som i dag. På samme måte som om vi skulle gått 100 år tilbake i tid. 

Hadde barna for 100 år siden blitt satt i klasserom, satt i den samme "a4" rammen som er i dag, ville man se store forskjeller der også.

Selv for 40 år siden, da det var mer frilek, ikke så mye pedagogisk opplegg, da barna var mer ute og lekte og ikke hang hjemme. De var mer aktive, fikk større utløp for frustrasjonen i lek enn ved skolebenken. Hadde man hatt de rammene da som man har nå, ville man også sett større forskjeller. 

Men samfunnet krever at foreldre er i jobb, barna i barnehage og på Sfo, rammene blir tydeligere- hånd i hånd med forskjeller barna seg i mellom. Det betyr bare at man fortere legger merke til ting, og heldigvis kan gå inn tidligere. Og nei - det er ikke sånn at om man ikke passer perfekt inn i "a4-modulen" så får man en diagnose. Det krever flere symptomer enn det.

 

Anonymkode: 74c90...545

Du skriver jo akkurat det samme som meg, og det handler om kulturen. Og ja, selvfølgelig ville barna for 40 år siden også fått diagnoser under samme forhold som i dag. Det er jo hele poenget mitt. Dengang feilte de ingenting fordi kulturen og samfunnet var annerledes. Nå feiler de noe fordi vi setter helt andre betingelser, og det er altså ikke barna i seg selv som har endret seg i særlig grad- om noen. Det som var normalt tidligere er psykt nå.

Jeg skrev jo heller ingenting om å passe perfekt inn i noe. Jeg skrev at ble det FOR store problemer... 

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Man kan inn I militæret om man ikke går på medisiner, og en psykologisk rapport foreligger.

Politi kan man bli ved en ny vurdering av diagnosen. 

Og man trener ikke søke noe ekstra ved førerkort.

Så en liten ekstra hindring i veien, men absolutt ikke utelukket.

Anonymkode: 74c90...545

Jo, man må legge ved helseattest når man har ADHD, men det er bare snakk om en time til fastlegen, så det er ikke mye ekstra bry, bare litt mer enn når det ikke er noe. 

Anonymkode: 78d59...159

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jo, man må legge ved helseattest når man har ADHD, men det er bare snakk om en time til fastlegen, så det er ikke mye ekstra bry, bare litt mer enn når det ikke er noe. 

Anonymkode: 78d59...159

Mener du ang førerkort nå? For sønnen min har tatt lappen, men trengte ingen attest fra legen. Han har adhd.

Anonymkode: 74c90...545

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Mener du ang førerkort nå? For sønnen min har tatt lappen, men trengte ingen attest fra legen. Han har adhd.

Anonymkode: 74c90...545

Ja. Min eldste tok lappen i fjor og måtte legge ved legeattest som bl.a. opplyste om medisinbruken. Han har ikke atferdsvansker, helt vanlig ADHD. 

Anonymkode: 78d59...159

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

På hvilken måte vil den følge, mener du? Jeg er usikker på om jeg vil utsette han for en utredning til. 
 

hi

Anonymkode: ae578...879

Det vil kunne utestenge ham fra enkelte yrker

Anonymkode: 74c60...8f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

 

Å tenke at diagnoser er enten eller, hjelper ingen. Det er åpenbart store forskjeller i fungering hos personer med samme diagnose. Og det er selvsagt mulig å både bli bedre og verre med tiden 

Anonymkode: b173b...375

Det er jo sant nok, men de som stiller diagnosene er veldig "på". Det er enten/eller. "Enten har du aspergers syndrom og da er dette den behandlingen vi kan tilby, eller så mener du at du ikke har det, og da må du finne deg en annen del av helsevesenet som kan hjelpe deg." Ja, faktisk - sånn kan man møte en pasient!

Dette er fra et møte jeg var i så seint som i dag - det gjaldt min tenåringssønn som vi har søkt hjelp for pga angst, depresjon, insomnia og skolevegring. Alle disse tinga springer ut av langvarig mobbing over år. Men verken han eller vi foreldrene kjenner igjen gutten i den merkelappen de ønsker å sette på ham, men når vi har jobba i nesten to år for å få hjelp til ham, og dette blir konklusjonen: at de verken kan eller vil, med mindre de får behandle ham med psykoedukasjon for aspergers - da blir det en merkelig og destruktiv enten/eller-greie!

Anonymkode: 32e0b...c70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det vil kunne utestenge ham fra enkelte yrker

Anonymkode: 74c60...8f6

Så lenge man kan fremlegge en ny psykologisk rapport og han ikke går på medisiner, er det ytterst få yrker (om noen) Han ikke han prøve seg på.

Anonymkode: 74c90...545

[Admin]

Tråden er ryddet for negativ brukerdebatt og svar til dette.

Admin

[Anonym bruker]

Admin skrev (4 minutter siden):

Tråden er ryddet for negativ brukerdebatt og svar til dette.

Admin

Negativ brukerdebatt? Jeg stilte et høflig spørsmål uten noen debatt eller negativ tilbakemelding. Det var ingenting ved min oppmoding som var ufin eller hetsende. 
 

Hi

Anonymkode: ae578...879