Jeg klarer ikke mer!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det skjønner jeg, men kanskje det er det minst ille av to onder? Det høres jo ut som om hele familien er i ferd med å bukke under. 

Anonymkode: 0e79f...fce

Ja. Det stemmer 😔😔

Hi

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Seriøst? Kan du ikke heller skrive at du bor i det og det fylket eller i nærheten der og der? Du trenger jo ikke spesifisere veldig nært.

hvor gamle er barna dine? Er det alle barna som du ikke takler en helg, eller er det et av barna? 
jobber du ennå 100%, eller har du blitt sykemeldt?

Anonymkode: c186b...44c

Det er 3 bhg barn. Et skolebarn. Den eldste takler ikke de små. Men alle krangler. Alle skriker. Men det er også lysglimt innimellom. Men hver dag går det galt 😭

Jeg jobber 100%. Jobben gir meg enormt MYE! Jeg jobber på hjemmekontor flere dager i uken. Jeg trenger å bli sykemeldt fra barna, ikke Jobben. Uansett hvor mye jeg hviler så blir det likevel kaos i helgene og på ettermiddagene. Jeg blir deprimert hvis jeg bare skal ligge i sengen og rydde hus. 

Hi

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er 3 bhg barn. Et skolebarn. Den eldste takler ikke de små. Men alle krangler. Alle skriker. Men det er også lysglimt innimellom. Men hver dag går det galt 😭

Jeg jobber 100%. Jobben gir meg enormt MYE! Jeg jobber på hjemmekontor flere dager i uken. Jeg trenger å bli sykemeldt fra barna, ikke Jobben. Uansett hvor mye jeg hviler så blir det likevel kaos i helgene og på ettermiddagene. Jeg blir deprimert hvis jeg bare skal ligge i sengen og rydde hus. 

Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Igjen har du mest fokus på hva du selv trenger, det har vært gjennomgående i alle trådene dine. Så lenge du setter deg selv først vil situasjonen neppe endre seg. 

Anonymkode: 62415...a10

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hi her. Jeg bor ikke i Rogaland.

Jeg bor i Bergen. Noen som bor her som kan hjelpe?  

Anonymkode: 8493b...94b

Hi, det var jeg som først spurte hvor du bor. Jeg bor desverre litt for langt unna Bergen så jeg kan ikke avlaste deg. (jeg bor i Ålesund)

Anonymkode: 45d9a...192

[Anonym bruker]

Har du og barnevernet satt dere ned og sett for dere hva som vil være best for barna og hvordan man best kommer seg dit? Hva er best nå som tre av dem går i barnehagen og hvordan vil dagen bli når de begynner på skolen og trenger hjelp med lekser der? Kanskje man må ha en plan A og en plan B. Om planen viser at det f.eks. er best for eldste at hen kommer rett hjem fra skolen og får hjelp med lekser og alenetid med deg så må du gjerne en periode reduser stillingen din. Kanskje det også er en tanke at det er bra for barna med korte dager i barnehagen. At de blir roligere av det. At du veksler på hvilket barn du henter først og tilbringer rolig tid med før du henter de andre. Da må du også reduserer stillingen din. Det at tre barn med mulige diagnoser går fulle dager i barnehagen er neppe til barnas beste. Kanskje det også utløser rettigheter til pleiepenger?

Et av problemene du har i forhold til barnevernet er nok det at du selv har satt deg i situasjonen. De aller fleste stopper på 2 barn da det er der de har sin kapasitet. Noen flere velger å få flere barn og de har som regel tatt en grundig vurdering på egen og partners kapasitet, nettverk, struktur, økonomi og kapasitet til å håndterer barn med diagnoser. Har man i tillegg kjente diagnoser i familien øker det sjansene for barn med diagnoser. Barnevernet forstår nok ikke ditt valg om å få fire barn (tre tette) med en mann med aspergers. En slik diagnose krever som regel struktur og sjansene for dette blir jo mindre og mindre for hvert barn. I tillegg vil ofte en med aspergers ikke ha kapasitet til å håndtere mer enn et par barn (maks). 

Har man en mann med aspergers er sjansene der for at barna arver diagnoser. Når man tar dette med i beregningen er det nok få i barnevernet som forstår deres vurderinger angående antall barn. Når du i tillegg ikke vil redusere din egen stilling så forsterker det nok deres følelse av at du har gjort en dårlig vurdering og ønsker at andre skal komme å redde situasjonen. Har du snakket med f.eks. psykolog? Kanskje du trenger å sortere egne følelser og alternativer opp mot hva de rundt deg forventer at du skal bidra med? Eventuelt hvordan du skal få kommunisert ut ditt behov uten å virke rigid og uten at det krasjer med folks oppfatning av hvor ditt ansvar går?

Du snakker om avlastning fra familie og barnevern, men hva med å betale en ungdom/ung voksen som studerer helse og sosial til å jobbe hos dere noen ettermiddager i uken og i helgene? Ha fullt ansvar for det barnet som krever mest f.eks.? Være på og ta dette barnet ut av krevende situasjoner, ta det med ut en tur for å gi det mulighet til å roe ned, ha bedre tid til å forberede barnet på endringer osv. I en by er det jo flere videregående skole med helsefag. Kanskje du kan snakke med disse?

Anonymkode: 408c8...080

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg, HI. Jeg har ei god venninne som har barn som virkelig var et helvete å ha sammen. De hadde sine grunner, og barnevernet var inne med sosialarbeider som hos deg. Jeg så hvordan hun slet med å holde maska, holde alt ved like samtidig som hun ikke skulle miste helt fatningen. 
 

jeg sier ikke det er tilfelle hos deg, men hos henne var det en ond sirkel det ikke var mulig bare å bryte av. Hun var møkk lei og gjennomsyra sliten, forståelig nok, og kom ikke ut av spiralen. Hver for seg var ungene mye, men hyggelige. Sammen tok de omtrent livet av hverandre og det var fælt å se hvordan moren hadde kapitulert. De sloss, skikkelig. Slo hverandre med harde gjenstander, lugga og beit. Moren orket ikke gjøre noe. Hun dro ofte til meg med barna så jeg kunne hjelpe til. Når du ikke har noen som kan bistå så må du fortelle det til barnevernet på en måte så de forstår. Det virker på meg som at de kanskje tenker at du er sterk nok, flink nok, tøff nok. At du egentlig greier det, men «bare» er sliten (som vi alle med barn blir). Men du går jo opp i liminga og fortjener virkelig all hjelp de kan gi!

Anonymkode: df195...9f7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Har du og barnevernet satt dere ned og sett for dere hva som vil være best for barna og hvordan man best kommer seg dit? Hva er best nå som tre av dem går i barnehagen og hvordan vil dagen bli når de begynner på skolen og trenger hjelp med lekser der? Kanskje man må ha en plan A og en plan B. Om planen viser at det f.eks. er best for eldste at hen kommer rett hjem fra skolen og får hjelp med lekser og alenetid med deg så må du gjerne en periode reduser stillingen din. Kanskje det også er en tanke at det er bra for barna med korte dager i barnehagen. At de blir roligere av det. At du veksler på hvilket barn du henter først og tilbringer rolig tid med før du henter de andre. Da må du også reduserer stillingen din. Det at tre barn med mulige diagnoser går fulle dager i barnehagen er neppe til barnas beste. Kanskje det også utløser rettigheter til pleiepenger?

Et av problemene du har i forhold til barnevernet er nok det at du selv har satt deg i situasjonen. De aller fleste stopper på 2 barn da det er der de har sin kapasitet. Noen flere velger å få flere barn og de har som regel tatt en grundig vurdering på egen og partners kapasitet, nettverk, struktur, økonomi og kapasitet til å håndterer barn med diagnoser. Har man i tillegg kjente diagnoser i familien øker det sjansene for barn med diagnoser. Barnevernet forstår nok ikke ditt valg om å få fire barn (tre tette) med en mann med aspergers. En slik diagnose krever som regel struktur og sjansene for dette blir jo mindre og mindre for hvert barn. I tillegg vil ofte en med aspergers ikke ha kapasitet til å håndtere mer enn et par barn (maks). 

Har man en mann med aspergers er sjansene der for at barna arver diagnoser. Når man tar dette med i beregningen er det nok få i barnevernet som forstår deres vurderinger angående antall barn. Når du i tillegg ikke vil redusere din egen stilling så forsterker det nok deres følelse av at du har gjort en dårlig vurdering og ønsker at andre skal komme å redde situasjonen. Har du snakket med f.eks. psykolog? Kanskje du trenger å sortere egne følelser og alternativer opp mot hva de rundt deg forventer at du skal bidra med? Eventuelt hvordan du skal få kommunisert ut ditt behov uten å virke rigid og uten at det krasjer med folks oppfatning av hvor ditt ansvar går?

Du snakker om avlastning fra familie og barnevern, men hva med å betale en ungdom/ung voksen som studerer helse og sosial til å jobbe hos dere noen ettermiddager i uken og i helgene? Ha fullt ansvar for det barnet som krever mest f.eks.? Være på og ta dette barnet ut av krevende situasjoner, ta det med ut en tur for å gi det mulighet til å roe ned, ha bedre tid til å forberede barnet på endringer osv. I en by er det jo flere videregående skole med helsefag. Kanskje du kan snakke med disse?

Anonymkode: 408c8...080

En annen ting som Norge er veldig dårlig på - det er å forebygge/tidlig resursbruk. Når det nå er helt tydelig at dette ikke går så vil de få mye mer igjen for pengene ved å sette inn riktig med ressurser nå i stedet for senere når alle er helt utslitt. Det krever langt mer å reparere enn å bygge. 

Man burde få alle på lag med å lage en plan over hva som er det beste for barna/eventuelt godt nok (og god nok som i bra og ikke bare noe som hangler og går). Så må man jobbe for å få til denne planen. Om barnevernet ikke finner nok avlastningshjem så må de se på andre løsninger som assistenter, bolig etc og heller oppbemanne om det trengs enn å trekke på skuldrene og overlate alt til HI til det krasjer helt.  Hi må også være åpen for endringer hun kan gjøre. Blir det bedre totalsett så er det mulig at det eneste riktige er å redusere stillingen. Å jobbe 100% samtidig som man er alene med 4 barn hvorav tre er i barnehage, er veldig sjelden mulig uten at man blir rimelig utslitt.  

Kanskje må alle barna på avlastning noen uker slik at HI kommer seg litt ovenpå igjen. Det er veldig vanskelig utgangspunkt for felles løsninger om man allerede er helt utslitt. Det blir kanskje letter for HI å redusere stillingen sin om det er en bedre plan for barna der HI kan få litt ro hjemme også og ikke bare på jobb. 

Anonymkode: 408c8...080

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Igjen har du mest fokus på hva du selv trenger, det har vært gjennomgående i alle trådene dine. Så lenge du setter deg selv først vil situasjonen neppe endre seg. 

Anonymkode: 62415...a10

Kanskje det. Jeg har vært hjemme i 5 år med barna, da gikk de ikke i bhg. Da tok jeg de med på turer, smurte nister. Gikk i åpen barnehage.osv. 

Nå går de i bhg og skole. Kan du forklare meg hvorfor det er bedre at jeg er sykemeldt? være hjemme å hvile i stede for at jeg jobber på pc? Jeg trenger inntekt. Jeg har ikke fast jobb, kan ikke risikere å måtte flytte nå. Jeg har ikke mulighet til å betjene lånet på huset hvis jeg ikke har jobb. Jeg har kontrakt ut august, er snakk om at jeg skal få lov å fortsette.. men jeg får neppe fortsette hvis jeg blir langtidssykemeldt nå

Hi

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Mrs Remington skrev (14 timer siden):

Jeg tror flere vil hjelpe, men det nytter ikke å spørre om adressen.

Nå spirte hun heller ikke om adressen, bare hvor hun bor, og det kan like gjerne bety kommune eller fylke. Kanskje hun kjenner til muligheter, organisasjoner eller annet som kan være aktuelt 

Anonymkode: e8365...4ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Har du og barnevernet satt dere ned og sett for dere hva som vil være best for barna og hvordan man best kommer seg dit? Hva er best nå som tre av dem går i barnehagen og hvordan vil dagen bli når de begynner på skolen og trenger hjelp med lekser der? Kanskje man må ha en plan A og en plan B. Om planen viser at det f.eks. er best for eldste at hen kommer rett hjem fra skolen og får hjelp med lekser og alenetid med deg så må du gjerne en periode reduser stillingen din. Kanskje det også er en tanke at det er bra for barna med korte dager i barnehagen. At de blir roligere av det. At du veksler på hvilket barn du henter først og tilbringer rolig tid med før du henter de andre. Da må du også reduserer stillingen din. Det at tre barn med mulige diagnoser går fulle dager i barnehagen er neppe til barnas beste. Kanskje det også utløser rettigheter til pleiepenger?

Et av problemene du har i forhold til barnevernet er nok det at du selv har satt deg i situasjonen. De aller fleste stopper på 2 barn da det er der de har sin kapasitet. Noen flere velger å få flere barn og de har som regel tatt en grundig vurdering på egen og partners kapasitet, nettverk, struktur, økonomi og kapasitet til å håndterer barn med diagnoser. Har man i tillegg kjente diagnoser i familien øker det sjansene for barn med diagnoser. Barnevernet forstår nok ikke ditt valg om å få fire barn (tre tette) med en mann med aspergers. En slik diagnose krever som regel struktur og sjansene for dette blir jo mindre og mindre for hvert barn. I tillegg vil ofte en med aspergers ikke ha kapasitet til å håndtere mer enn et par barn (maks). 

Har man en mann med aspergers er sjansene der for at barna arver diagnoser. Når man tar dette med i beregningen er det nok få i barnevernet som forstår deres vurderinger angående antall barn. Når du i tillegg ikke vil redusere din egen stilling så forsterker det nok deres følelse av at du har gjort en dårlig vurdering og ønsker at andre skal komme å redde situasjonen. Har du snakket med f.eks. psykolog? Kanskje du trenger å sortere egne følelser og alternativer opp mot hva de rundt deg forventer at du skal bidra med? Eventuelt hvordan du skal få kommunisert ut ditt behov uten å virke rigid og uten at det krasjer med folks oppfatning av hvor ditt ansvar går?

Du snakker om avlastning fra familie og barnevern, men hva med å betale en ungdom/ung voksen som studerer helse og sosial til å jobbe hos dere noen ettermiddager i uken og i helgene? Ha fullt ansvar for det barnet som krever mest f.eks.? Være på og ta dette barnet ut av krevende situasjoner, ta det med ut en tur for å gi det mulighet til å roe ned, ha bedre tid til å forberede barnet på endringer osv. I en by er det jo flere videregående skole med helsefag. Kanskje du kan snakke med disse?

Anonymkode: 408c8...080

Ingen av oss visste at mannen hadde asperger. Jeg brenner for tidlig diagnostisering! Det burde virkelig blitt fanget opp før. Han fikk diagnosen når yngste var 1,5 år. Men ja, jeg burde virkelig tatt ansvar selv og forhindret at jeg fikk så mange barn. Men det er ikke mulig å endre på nå. Jeg kan ikke bruke energi på det nå. 

Ja, jeg kan ta kontakt med yrkesskoler. Tusen takk for tips ❤️

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Jeg forstår deg, HI. Jeg har ei god venninne som har barn som virkelig var et helvete å ha sammen. De hadde sine grunner, og barnevernet var inne med sosialarbeider som hos deg. Jeg så hvordan hun slet med å holde maska, holde alt ved like samtidig som hun ikke skulle miste helt fatningen. 
 

jeg sier ikke det er tilfelle hos deg, men hos henne var det en ond sirkel det ikke var mulig bare å bryte av. Hun var møkk lei og gjennomsyra sliten, forståelig nok, og kom ikke ut av spiralen. Hver for seg var ungene mye, men hyggelige. Sammen tok de omtrent livet av hverandre og det var fælt å se hvordan moren hadde kapitulert. De sloss, skikkelig. Slo hverandre med harde gjenstander, lugga og beit. Moren orket ikke gjøre noe. Hun dro ofte til meg med barna så jeg kunne hjelpe til. Når du ikke har noen som kan bistå så må du fortelle det til barnevernet på en måte så de forstår. Det virker på meg som at de kanskje tenker at du er sterk nok, flink nok, tøff nok. At du egentlig greier det, men «bare» er sliten (som vi alle med barn blir). Men du går jo opp i liminga og fortjener virkelig all hjelp de kan gi!

Anonymkode: df195...9f7

Tusen hjertelig takk for forståelsen ❤️ og ja, det er akkurat sånn det er 😢 barnevernet sier at jeg er en sterk og god mor. Jeg er det i utgangspunktet... men over tid har alt tatt knekken på meg 😢 hi

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Kanskje det. Jeg har vært hjemme i 5 år med barna, da gikk de ikke i bhg. Da tok jeg de med på turer, smurte nister. Gikk i åpen barnehage.osv. 

Nå går de i bhg og skole. Kan du forklare meg hvorfor det er bedre at jeg er sykemeldt? være hjemme å hvile i stede for at jeg jobber på pc? Jeg trenger inntekt. Jeg har ikke fast jobb, kan ikke risikere å måtte flytte nå. Jeg har ikke mulighet til å betjene lånet på huset hvis jeg ikke har jobb. Jeg har kontrakt ut august, er snakk om at jeg skal få lov å fortsette.. men jeg får neppe fortsette hvis jeg blir langtidssykemeldt nå

Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Du vil heller at barnevernet skal gjøre tiltak enn å gjøre noe selv?

ved å bli sykemeldt kan du Sove og hente deg inn. Du kan lage klar middagen, vaske klær og hus på dagtid. Du kan la barna være så lenge som mulig i barnehagen og Sfo, når du henter de har du overskudd til å gi de middag som er ferdig laget. På ettermiddagen kan du gi all oppmerksomhet til ungene. Legge de minste og bruke all tid på den eldste istedenfor å ha 1000 ting å gjøre på kvelden.

Du MÅ på en måte ofre litt selv for å få familien på rett vei. Ungene er i barnehage/skole, barnevernet er 3 timer i uka, ungene har avlastning osv. 

Anonymkode: c186b...44c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Ingen av oss visste at mannen hadde asperger. Jeg brenner for tidlig diagnostisering! Det burde virkelig blitt fanget opp før. Han fikk diagnosen når yngste var 1,5 år. Men ja, jeg burde virkelig tatt ansvar selv og forhindret at jeg fikk så mange barn. Men det er ikke mulig å endre på nå. Jeg kan ikke bruke energi på det nå. 

Ja, jeg kan ta kontakt med yrkesskoler. Tusen takk for tips ❤️

Anonymkode: 8493b...94b

Diagnose eller ei. Ingen personer endrer seg veldig selv om diagnosen blir på et papir. Du har jo bodd med han i mange år, så du burde jo kjent han godt og visst om det var tak i han eller ikke.

Anonymkode: c186b...44c

[Anonym bruker]

Du sier du var hjemme med ungene i 5 år uten barnehage. Hvordan hadde dere det da? Fungerte det fint? Hvorfor har det blitt slik det er nå? Hvor gikk det galt?

dette er ikke kritikk, men ingen er vel hjemme med mange barn i 5 år viss det ikke fungerer? Kanskje løsningen ligger i å se på hvorfor ting fungerte da men ikke nå?

Anonymkode: c186b...44c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Kanskje det. Jeg har vært hjemme i 5 år med barna, da gikk de ikke i bhg. Da tok jeg de med på turer, smurte nister. Gikk i åpen barnehage.osv. 

Nå går de i bhg og skole. Kan du forklare meg hvorfor det er bedre at jeg er sykemeldt? være hjemme å hvile i stede for at jeg jobber på pc? Jeg trenger inntekt. Jeg har ikke fast jobb, kan ikke risikere å måtte flytte nå. Jeg har ikke mulighet til å betjene lånet på huset hvis jeg ikke har jobb. Jeg har kontrakt ut august, er snakk om at jeg skal få lov å fortsette.. men jeg får neppe fortsette hvis jeg blir langtidssykemeldt nå

Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Du har fått mange gode svar på dette. Om du har fri på dagtid så frigjør du mye tid som du kan bruke på barna dine når de kommer hjem. Med du har kun fokus på deg selv, og hvor fælt alt er for deg, hvordan barna har det oppi dette nevner du aldri før andre bringer det på banen. Det er en grunn til at familien er så dysfunksjonell, og det er ikke barna sin skyld. 

Anonymkode: 62415...a10

[Anonym bruker]

En viktig ting. Når jeg er trøtt og sliten så blir jeg gjerne sur når ungene krangler lørdag morgen. Ungene merker at dette blir ei kip helg for alle. De speiler meg som er sur og tiltaksløs. De krangler og jeg kjefter. helga er forhåndsbestemt til å bli kjedelig og pyton for alle.

Viss jeg planlegger helga på forhånd blir den bedre. Jeg handler inn, har enkel mat, klær er vasket og huset ok. Jeg legger meg tidlig fordi jeg vet at første unge våkner kl 6. lørdag morgen vet jeg at det er ingenting som MÅ gjøres. Ungene får sitte med iPad og øreklokker når de spiser frokost og jeg får et rolig kvarter!

Så går vi ut, alltid! Hver sin bøtte og ut i skogen. De plukker ting og tang. Skive og niste i sekken. Jeg kan være tilstede for ungene hele helga. Husarbeid/handling osv tar jeg i uka. Jeg legger en og en, de andre ser tv/iPad hver for seg.

Eldste kan kanskje kjøpes med belønningsskjema? Evt viss du leker/ser iPad på rommet ditt mens jeg legger de andre så kan vi to lese en bok og spise is når de små har lagt seg osv.

fungerer ikke måltidene, bruk iPad og høretelefoner (særlig på han med misofoni) osv.

 

hvordan er dagen din idag? Sånn helt konkret?

Anonymkode: c186b...44c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du sier du var hjemme med ungene i 5 år uten barnehage. Hvordan hadde dere det da? Fungerte det fint? Hvorfor har det blitt slik det er nå? Hvor gikk det galt?

dette er ikke kritikk, men ingen er vel hjemme med mange barn i 5 år viss det ikke fungerer? Kanskje løsningen ligger i å se på hvorfor ting fungerte da men ikke nå?

Anonymkode: c186b...44c

Nei. Det fungerte ikke. Det var helt grusomt for å være ærlig. Dummeste valget jeg har tatt. Men jeg gjorde virkelig ALT for å gi barna gode opplevelser. Fikk ikke bhg plasser og jeg var uten jobb. Hi

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du har fått mange gode svar på dette. Om du har fri på dagtid så frigjør du mye tid som du kan bruke på barna dine når de kommer hjem. Med du har kun fokus på deg selv, og hvor fælt alt er for deg, hvordan barna har det oppi dette nevner du aldri før andre bringer det på banen. Det er en grunn til at familien er så dysfunksjonell, og det er ikke barna sin skyld. 

Anonymkode: 62415...a10

Det er selvsagt ikke barna sin skyld ❤️ 

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Du sier ingen skjønner og heller ikke barnevernet hvor ille det er. Samtidig sier du at miljøarbeideren fra Bv som er hos dere tre timer hver uke ser problemene, men har ingen løsning til deg. Da vet de vel om problemene deres da? Er det mulig å få en annen person hjem i stedet som muligens kan veilede bedre?

Anonymkode: a9bc4...7de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

En viktig ting. Når jeg er trøtt og sliten så blir jeg gjerne sur når ungene krangler lørdag morgen. Ungene merker at dette blir ei kip helg for alle. De speiler meg som er sur og tiltaksløs. De krangler og jeg kjefter. helga er forhåndsbestemt til å bli kjedelig og pyton for alle.

Viss jeg planlegger helga på forhånd blir den bedre. Jeg handler inn, har enkel mat, klær er vasket og huset ok. Jeg legger meg tidlig fordi jeg vet at første unge våkner kl 6. lørdag morgen vet jeg at det er ingenting som MÅ gjøres. Ungene får sitte med iPad og øreklokker når de spiser frokost og jeg får et rolig kvarter!

Så går vi ut, alltid! Hver sin bøtte og ut i skogen. De plukker ting og tang. Skive og niste i sekken. Jeg kan være tilstede for ungene hele helga. Husarbeid/handling osv tar jeg i uka. Jeg legger en og en, de andre ser tv/iPad hver for seg.

Eldste kan kanskje kjøpes med belønningsskjema? Evt viss du leker/ser iPad på rommet ditt mens jeg legger de andre så kan vi to lese en bok og spise is når de små har lagt seg osv.

fungerer ikke måltidene, bruk iPad og høretelefoner (særlig på han med misofoni) osv.

 

hvordan er dagen din idag? Sånn helt konkret?

Anonymkode: c186b...44c

Det er det jeg har gjort i mange år. Men de krangler da også. Alle vil ha samme spade. Alle vil gjøre det samme. ALLTID konflikter. Vi har pleid å kjøre til diverse nye plasser for å få variasjon. Men de krangler ekstremt mye i bilen. Dulter i hverandre. Noen krefter, han med misfoni gråter osv.

Og nå orker jeg ikke mer. Jeg klarer virkelig ikke.. 

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du sier ingen skjønner og heller ikke barnevernet hvor ille det er. Samtidig sier du at miljøarbeideren fra Bv som er hos dere tre timer hver uke ser problemene, men har ingen løsning til deg. Da vet de vel om problemene deres da? Er det mulig å få en annen person hjem i stedet som muligens kan veilede bedre?

Anonymkode: a9bc4...7de

Ja, det er sant. Har tenkt litt på det. De ser at det er mye for 1 person, men de ser ingen løsninger... 

Hi

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du har fått mange gode svar på dette. Om du har fri på dagtid så frigjør du mye tid som du kan bruke på barna dine når de kommer hjem. Med du har kun fokus på deg selv, og hvor fælt alt er for deg, hvordan barna har det oppi dette nevner du aldri før andre bringer det på banen. Det er en grunn til at familien er så dysfunksjonell, og det er ikke barna sin skyld. 

Anonymkode: 62415...a10

Ja. Det er forferdelig å innse at jeg ikke klarer å lage et harmonisk hjem ! Det er fælt å se på hvordan barna har det. Føler meg maktesløs! Jeg har ikke mer å gi de ! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Tusen hjertelig takk for forståelsen ❤️ og ja, det er akkurat sånn det er 😢 barnevernet sier at jeg er en sterk og god mor. Jeg er det i utgangspunktet... men over tid har alt tatt knekken på meg 😢 hi

Anonymkode: 8493b...94b

Selvsagt er du det! Hadde du vært noe annet ville ungene fjernet for lengst! Stå på krava❤️❤️

Anonymkode: df195...9f7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er det jeg har gjort i mange år. Men de krangler da også. Alle vil ha samme spade. Alle vil gjøre det samme. ALLTID konflikter. Vi har pleid å kjøre til diverse nye plasser for å få variasjon. Men de krangler ekstremt mye i bilen. Dulter i hverandre. Noen krefter, han med misfoni gråter osv.

Og nå orker jeg ikke mer. Jeg klarer virkelig ikke.. 

Anonymkode: 8493b...94b

Da setter du han med misofoni i framsetet (sikret selvsagt) med øretelefoner som han kan styre lyden på i bilen.

har du 7 seter så fordeler du ungene i bilen. Vil alle ha samme spade, så skaff en lik til hver.

Anonymkode: c186b...44c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja. Det er forferdelig å innse at jeg ikke klarer å lage et harmonisk hjem ! Det er fælt å se på hvordan barna har det. Føler meg maktesløs! Jeg har ikke mer å gi de ! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Da må du få legen til å sykemelde deg og bruke dagene til å organisere til et harmonisk hjem. Du har fått 4 barn og må faktisk stå for valget med å ta deg av de. Så mye tiltak/avlastning du har så er det ikke mange timer hver ettermiddag osv. her må du faktisk ofte jobben for barna dine.

Anonymkode: c186b...44c