Gå til innhold

Jeg klarer ikke mer!


Anbefalte innlegg

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Hvilke forslag?! Jeg skrev til dere at jeg har bedt om gradert sykemelding!! Dere har ikke kommet med andre forslag enn sykemelding (?) 

Tviler på at dere faktisk forstår hvor krevende det er å ha barn med utfordringer!! Dere kan aldri forstå!

En ting er det fysiske!  Men det psykiske er enda mer tøft ! Jeg er helt alene!  Jeg har INGEN far som jeg kan drøfte ting med. Samarbeide med ! Dere kan aldri forstå ! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Hvis det ikke er noen her som noengang kan forstå, og du aldri får noen andre forslag enn sykemelding, hvorfor i alle dager lager du tråd etter tråd om dette da. Det er rimelig navlebeskuende å tro at du er den eneste med utfordringer i livet her inne altså.

Anonymkode: dc052...0c8

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hun sier hun er sliten og makter ikke mer. Så da er løsningen å levere ungene til barnevernet slik at hun kan jobbe? 

Anonymkode: c186b...44c

Det er jo ikke jobben hun blir sliten av. Noen er arbeidssky, andre får energi av jobben og føler den tilfører livet noe positivt. Hi er åpenbart i den siste kategorien.

Det er jo de problemene som gjør henne sliten (kranglingen mellom barna) som må løses, ikke det som ikke er problemet (jobben). Selv hadde jeg mistet all livsgnist om jeg bare skulle ha sullet hjemme hele dagen.

Anonymkode: a2ccb...8a4

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo ikke jobben hun blir sliten av. Noen er arbeidssky, andre får energi av jobben og føler den tilfører livet noe positivt. Hi er åpenbart i den siste kategorien.

Det er jo de problemene som gjør henne sliten (kranglingen mellom barna) som må løses, ikke det som ikke er problemet (jobben). Selv hadde jeg mistet all livsgnist om jeg bare skulle ha sullet hjemme hele dagen.

Anonymkode: a2ccb...8a4

Alle skjønner at det ikke er jobben i seg selv hun blir sliten av, men fakta er at døgnet kun har 24 t og når hun kun har ettermiddager og helger til å ordne praktiske ting, og aldri får 5 min for seg selv så ser mange av oss nytten av å få noen ekstra timer på formiddagen som i sin tur kommer barna til gode når de kommer hjem. Det er heller ingen som mener at hi skal sulle hjemme, men altså få litt pause fra alt som må gjøres, hele tiden. Hun er utslitt, fortvilet og alene og kunne nok hatt godt av en time out. Men det vil ikke hi, alt hun vil er at andre skal ta seg av barna (i tillegg til miljøarbeideren og avlastningen hun alt har). 

Anonymkode: 62415...a10

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Alle skjønner at det ikke er jobben i seg selv hun blir sliten av, men fakta er at døgnet kun har 24 t og når hun kun har ettermiddager og helger til å ordne praktiske ting, og aldri får 5 min for seg selv så ser mange av oss nytten av å få noen ekstra timer på formiddagen som i sin tur kommer barna til gode når de kommer hjem. Det er heller ingen som mener at hi skal sulle hjemme, men altså få litt pause fra alt som må gjøres, hele tiden. Hun er utslitt, fortvilet og alene og kunne nok hatt godt av en time out. Men det vil ikke hi, alt hun vil er at andre skal ta seg av barna (i tillegg til miljøarbeideren og avlastningen hun alt har). 

Anonymkode: 62415...a10

Jeg har IKKE sagt at jeg ønsker å kvitte meg med barna ! Har sagt at jeg ønsker de skal være venner!

Som sagt var jeg sykemeldt 8 mnd i 2022. Og 3 uker i januar. Jeg kom ikke noe lengre 🥺🥺

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Det er jo ikke jobben hun blir sliten av. Noen er arbeidssky, andre får energi av jobben og føler den tilfører livet noe positivt. Hi er åpenbart i den siste kategorien.

Det er jo de problemene som gjør henne sliten (kranglingen mellom barna) som må løses, ikke det som ikke er problemet (jobben). Selv hadde jeg mistet all livsgnist om jeg bare skulle ha sullet hjemme hele dagen.

Anonymkode: a2ccb...8a4

Ja. Det er sant ❤️

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Har du ikke fått andre råd enn sykemelding? Du er jo frekkere enn flatlusa! 

Anonymkode: 62415...a10

Skulle ordlagt meg anderledes. Jeg mente at noen av rådene har jeg prøvd. Fikk råd om å ta kontakt med en videregående skole, det har jeg gjort. Hi 

Anonymkode: 8493b...94b

Annonse

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Utfordringer og diagnoser er virkelig IKKE en quik fix ! Tror du alt ordner seg hvis jeg får hvilt noen uker? Jeg var sykemeldt 3 uker i vinter, var ikke løsningen. I 2022 var jeg sykemeldt 6 mnd... sykemelding er virkelig ikke løsningen!! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Rart at de ikke har noen utfordringer i barnehagen hvis de er så forferdelige hjemme. Tror det er på tide å innse at det ikke er barna det er noe galt med

Anonymkode: 9fc79...67f

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har IKKE sagt at jeg ønsker å kvitte meg med barna ! Har sagt at jeg ønsker de skal være venner!

Som sagt var jeg sykemeldt 8 mnd i 2022. Og 3 uker i januar. Jeg kom ikke noe lengre 🥺🥺

Anonymkode: 8493b...94b

Dette skjønner jeg ikke helt. 

Selv når du var sykemeldt, så var det ikke mulig å få på plass noen gode rutiner og hverdager? Hva brukte du dagene til? 

Hvis du feks hadde hatt fri én dag i uka, kunne du den dagen laget opp store middager og fryst ned i porsjoner, ordnet klær for de neste dagene, ukehandlet, tatt en lang dusj, vasket og ryddet òg hentet ett barn før de andre for litt alenetid med deg. Nytt barn hver uke. 

Da vil kanskje barna oppleve at du har tid, at du ser dem én og én, ikke bare som en flokk. Det kan gjøre at de ikke kniver sånn om oppmerksomheten dit. For det er jo det de gjør når de krangler. "All oppmerksomhet er god oppmerksomhet". 

Anonymkode: 57e13...3ff

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke jobben hun blir sliten av. Noen er arbeidssky, andre får energi av jobben og føler den tilfører livet noe positivt. Hi er åpenbart i den siste kategorien.

Det er jo de problemene som gjør henne sliten (kranglingen mellom barna) som må løses, ikke det som ikke er problemet (jobben). Selv hadde jeg mistet all livsgnist om jeg bare skulle ha sullet hjemme hele dagen.

Anonymkode: a2ccb...8a4

Tenk deg følgende: ungene krangler og de «jages» ut døra og til barnehagen. Mor er sliten, rekker jobb og har en travel men hyggelig dag. Tidsfristen er knapp, samtidig som ho vet at per har hostet hele natta og mest sannsynlig er syk i morgen. I morgen må hun virkelig jobbe pga mye som må være ferdig før helga. Hodet er fullt av må-gjøre-ting når ho henter unger, hjem å lage middag med kranglete, småsyke unger osv.

Tenk deg samme morgen men at istedenfor å gå på jobb så går mor hjem og rydder huset i ca 15 minutter. Ser over hva som må handles, pakker tursekken og tar seg en liten tur til en liten varde i nærheten. Frisk luft, sol, fred og ro. Nyter naturen, får beveget seg og sortert tanker. Tar seg en matpause på toppen mens utsikten studeres og det er helt stille rundt.

på vei hjem handler mor, går hjem ig tar seg en dusj. Kutter grønnsaker og lager alt klar til middag før ho henter ungene.

i hvilket tilfelle tror du mor og ungene får best ettermiddag? I hvilket tilfelle tror du mor er nest sliten og nedstemt når ungene har kranglet seg i seng?

Anonymkode: c186b...44c

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette skjønner jeg ikke helt. 

Selv når du var sykemeldt, så var det ikke mulig å få på plass noen gode rutiner og hverdager? Hva brukte du dagene til? 

Hvis du feks hadde hatt fri én dag i uka, kunne du den dagen laget opp store middager og fryst ned i porsjoner, ordnet klær for de neste dagene, ukehandlet, tatt en lang dusj, vasket og ryddet òg hentet ett barn før de andre for litt alenetid med deg. Nytt barn hver uke. 

Da vil kanskje barna oppleve at du har tid, at du ser dem én og én, ikke bare som en flokk. Det kan gjøre at de ikke kniver sånn om oppmerksomheten dit. For det er jo det de gjør når de krangler. "All oppmerksomhet er god oppmerksomhet". 

Anonymkode: 57e13...3ff

Men dette vil ikke hi høre på. Det er ingenting hun kan gjøre annerledes, hun venter bare på at barna skal slutte å krangle uten å innse sin rolle i misharmonien som er i familien. Hun svikter i sin rolle som mor når hun ikke tar tak for å bedre situasjonen for barna.
 

Det er klart at det blir mye misstemning i et hus hvor alle er utslitt. 

Anonymkode: 62415...a10

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Rart at de ikke har noen utfordringer i barnehagen hvis de er så forferdelige hjemme. Tror det er på tide å innse at det ikke er barna det er noe galt med

Anonymkode: 9fc79...67f

Hi sier at barna ikke fungerer sammen. I barnehagen er de med andre barn i stedet.

Anonymkode: a9bc4...7de

Annonse

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Hi sier at barna ikke fungerer sammen. I barnehagen er de med andre barn i stedet.

Anonymkode: a9bc4...7de

Men da er det jo ikke diagnosene som er problemet? Jeg syns det er ganske tydelig at det er hjemmesituasjonen som gjør at barna utagerer, men hi skylder på alle andre enn seg selv. 

Anonymkode: 62415...a10

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Men da er det jo ikke diagnosene som er problemet? Jeg syns det er ganske tydelig at det er hjemmesituasjonen som gjør at barna utagerer, men hi skylder på alle andre enn seg selv. 

Anonymkode: 62415...a10

Barn med adferdsvansker kan være en drøm i skole og barnehage, for der er rammene satt. Mitt barn var upåklagelig i barnehage og skole. De beste skussmål! Idet hun kom inn døra hjemme rakna alt! Da hadde hun holdt alt inne hele dagen, vært snill pike, og virkelig jobba med seg selv. Nå i en alder av 19 sier hun det enda "det er hjemme jeg er trygg og tør å ta det ut". Og det er ikke unikt for mitt barn

Anonymkode: df195...9f7

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Barn med adferdsvansker kan være en drøm i skole og barnehage, for der er rammene satt. Mitt barn var upåklagelig i barnehage og skole. De beste skussmål! Idet hun kom inn døra hjemme rakna alt! Da hadde hun holdt alt inne hele dagen, vært snill pike, og virkelig jobba med seg selv. Nå i en alder av 19 sier hun det enda "det er hjemme jeg er trygg og tør å ta det ut". Og det er ikke unikt for mitt barn

Anonymkode: df195...9f7

Det er allmennkunnskap, men at de skal være så forferdelige absolutt hele tiden, hver dag, slik at mor ikke klarer mer, er ikke innfor normalen, diagnose eller ei. Hun får veldig mye ekstern hjelp, men vikrer ikke til å ville yte mer selv. Så da blir barndommen deres en kamp da. 

Anonymkode: 62415...a10

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Det er allmennkunnskap, men at de skal være så forferdelige absolutt hele tiden, hver dag, slik at mor ikke klarer mer, er ikke innfor normalen, diagnose eller ei. Hun får veldig mye ekstern hjelp, men vikrer ikke til å ville yte mer selv. Så da blir barndommen deres en kamp da. 

Anonymkode: 62415...a10

Ja. Problemet er at jeg klarer ikke mer ! Jeg orker ikke mer. Jeg har ekstreme smerter i nakken, skuldre og hoftene. Jeg vil rett og slett ikke leve mer ! Alt er et slit. Null glede. Er helt sikkert jeg som er problemet!  Mye tyder jo på det ! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ja. Problemet er at jeg klarer ikke mer ! Jeg orker ikke mer. Jeg har ekstreme smerter i nakken, skuldre og hoftene. Jeg vil rett og slett ikke leve mer ! Alt er et slit. Null glede. Er helt sikkert jeg som er problemet!  Mye tyder jo på det ! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Pust ❤️ Jeg har følt det du føler, at jeg er problemet. Og når det røyner som verst finnes det ingen logisk utvei. Hvor er far nå? (jeg vet han ikke vil ta ansvar, men bare for en time) Gå deg en tur! Pust! Stå i skogen til du klarer å høre lyden fra fuglene! ❤️

Anonymkode: df195...9f7

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja. Problemet er at jeg klarer ikke mer ! Jeg orker ikke mer. Jeg har ekstreme smerter i nakken, skuldre og hoftene. Jeg vil rett og slett ikke leve mer ! Alt er et slit. Null glede. Er helt sikkert jeg som er problemet!  Mye tyder jo på det ! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Det er nok det, men det betyr ikke at det ikke er hjelp å få, du må bare innse at den kanskje ikke er akkurat det du selv ønsker for øyeblikket. Det er jammen ikke rart at du har smerter i nakke og skuldre med det livet du har nå. 

Anonymkode: 62415...a10

Dette høres fint og flott ut om man er ett fungerende oppegående menneske som ikke har ett behov for å gå til psykolog. Så skal jeg snu deg til mitt syn. Har ikke barn, men har jobbet mye som BPA, være involvert i flere arrangementer arrangert av handicapede barns foreldreforning (altså mange utagerende barn), og med en mild depresjon på toppen.

 

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Tenk deg følgende: ungene krangler og de «jages» ut døra og til barnehagen. Mor er sliten, rekker jobb og har en travel men hyggelig dag. Tidsfristen er knapp, samtidig som ho vet at per har hostet hele natta og mest sannsynlig er syk i morgen. I morgen må hun virkelig jobbe pga mye som må være ferdig før helga. Hodet er fullt av må-gjøre-ting når ho henter unger, hjem å lage middag med kranglete, småsyke unger osv.

Man er sliten, og får etter kranglig, hyling, gråting, utagering med slag, krangling for å få på klær fordi plaggene kjennes feil ut, det er lapper der, konsistensen på maten er ikke riktig, bror smatter og skal bare slutte og smatte, barnet vil ikke gå bort fordi alle skal ta hensyn til det, og sender man det på rommet blir det suicidale tendenser av det. Man kommer på jobber hvor man fokuserer på jobb, ingen tanker på livet hjemme og man får fri fra det som er der fordi fokuset er på jobb og bare jobb, for det finnes jobber som faktisk ikke går utover deg om man er borte pga barn, og man trenger ikke stresse fordi man regner med at Per er syk i morgen. 

 

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Tenk deg samme morgen men at istedenfor å gå på jobb så går mor hjem og rydder huset i ca 15 minutter. Ser over hva som må handles, pakker tursekken og tar seg en liten tur til en liten varde i nærheten. Frisk luft, sol, fred og ro. Nyter naturen, får beveget seg og sortert tanker. Tar seg en matpause på toppen mens utsikten studeres og det er helt stille rundt.

på vei hjem handler mor, går hjem ig tar seg en dusj. Kutter grønnsaker og lager alt klar til middag før ho henter ungene.

Morgenene er lik som over, istedenfor venter 15 minutter med husarbeid som er ingenting, så hvor skal man starte, bruker energi og tid på det fordi man har god tid siden ingen jobb og resultatet er at man blir overveldet av tanken på alt som skal gjøres at man ender opp med å gjøre ingenting. Deretter skal man pakke seg mat, og da slår det inn at man burde rydde kjøkkenet som ser bomba ut etter frokostperioden fordi Per ville ikke ha den konsistensen på maten i dag, og Frida smattet så høyt at Ingar begynte å kaste mat på hun. Men ut på tur går det og hele tiden går man med tanker om hva man burde brukt tiden på, hva man burde gjort istedenfor egentur, og enden på visa er at man dropper både mat (for matlysten har man mistet på vei opp) og man har egentlig ikke være fokusert på turen i sin helhet fordi man har tenkt på alt som burde vært gjort istedenfor. 

 

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

i hvilket tilfelle tror du mor og ungene får best ettermiddag? I hvilket tilfelle tror du mor er nest sliten og nedstemt når ungene har kranglet seg i seng?

Anonymkode: c186b...44c

Jeg vet defintivt hvilken jeg ville valgt.

 

Jeg har som sagt jobbet med barn med problemer, jeg har vært på HBF sine camp'er, og dere som sier det bare er å si nei, det er bare å nekte, det er bare å gjøre det og det og det.. Hvordan tenker dere at dere håndterer Nicklas på 190 og 95 kg, som er rundt 10 år i hodet sitt når han plutselig hever seg mot en person fordi impulsen hans sier det? For det har skjedd, heldigvis var det to godt voksne som var godt trent som tok tak i han, og de var der som hans brukerstyrte personlige assistenter nettopp for å håndtere dette. Det er langt vanligere enn dere tror, men det tilrettelegges for disse personene og folk flest legger ikke merke til det. Jeg har sett barn i rullestol ha en helt voldsom styrke når de slår seg vrang, også i volum og stemme. 

 

Og alle ære til TS, for jeg har vært BPA for enkeltpersoner, og jeg kan ikke tenke meg hvordan dette er å ha 4 barn totalt hvor flere virker å ha diagnoser som burde vært utredet, og muligens også burde vært sjekket muligheten for BPA som kunne fulgt de både i skole og privat! 

 

Anonymkode: 3525f...93d

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Dette høres fint og flott ut om man er ett fungerende oppegående menneske som ikke har ett behov for å gå til psykolog. Så skal jeg snu deg til mitt syn. Har ikke barn, men har jobbet mye som BPA, være involvert i flere arrangementer arrangert av handicapede barns foreldreforning (altså mange utagerende barn), og med en mild depresjon på toppen.

 

Man er sliten, og får etter kranglig, hyling, gråting, utagering med slag, krangling for å få på klær fordi plaggene kjennes feil ut, det er lapper der, konsistensen på maten er ikke riktig, bror smatter og skal bare slutte og smatte, barnet vil ikke gå bort fordi alle skal ta hensyn til det, og sender man det på rommet blir det suicidale tendenser av det. Man kommer på jobber hvor man fokuserer på jobb, ingen tanker på livet hjemme og man får fri fra det som er der fordi fokuset er på jobb og bare jobb, for det finnes jobber som faktisk ikke går utover deg om man er borte pga barn, og man trenger ikke stresse fordi man regner med at Per er syk i morgen. 

 

Morgenene er lik som over, istedenfor venter 15 minutter med husarbeid som er ingenting, så hvor skal man starte, bruker energi og tid på det fordi man har god tid siden ingen jobb og resultatet er at man blir overveldet av tanken på alt som skal gjøres at man ender opp med å gjøre ingenting. Deretter skal man pakke seg mat, og da slår det inn at man burde rydde kjøkkenet som ser bomba ut etter frokostperioden fordi Per ville ikke ha den konsistensen på maten i dag, og Frida smattet så høyt at Ingar begynte å kaste mat på hun. Men ut på tur går det og hele tiden går man med tanker om hva man burde brukt tiden på, hva man burde gjort istedenfor egentur, og enden på visa er at man dropper både mat (for matlysten har man mistet på vei opp) og man har egentlig ikke være fokusert på turen i sin helhet fordi man har tenkt på alt som burde vært gjort istedenfor. 

 

Jeg vet defintivt hvilken jeg ville valgt.

 

Jeg har som sagt jobbet med barn med problemer, jeg har vært på HBF sine camp'er, og dere som sier det bare er å si nei, det er bare å nekte, det er bare å gjøre det og det og det.. Hvordan tenker dere at dere håndterer Nicklas på 190 og 95 kg, som er rundt 10 år i hodet sitt når han plutselig hever seg mot en person fordi impulsen hans sier det? For det har skjedd, heldigvis var det to godt voksne som var godt trent som tok tak i han, og de var der som hans brukerstyrte personlige assistenter nettopp for å håndtere dette. Det er langt vanligere enn dere tror, men det tilrettelegges for disse personene og folk flest legger ikke merke til det. Jeg har sett barn i rullestol ha en helt voldsom styrke når de slår seg vrang, også i volum og stemme. 

 

Og alle ære til TS, for jeg har vært BPA for enkeltpersoner, og jeg kan ikke tenke meg hvordan dette er å ha 4 barn totalt hvor flere virker å ha diagnoser som burde vært utredet, og muligens også burde vært sjekket muligheten for BPA som kunne fulgt de både i skole og privat! 

 

Anonymkode: 3525f...93d

Seriøst? Ser du ikke at man likevel må utføre det meste av rydding av kjøkken og matlaging osv? Men i full jobb må hi gjøre alt dette på ettermiddagen når hun er enda mer sliten.

At hi vil jobbe er flott, men her går det ut over 4 barn som har en hverdag ingen burde ha. Derfor må hensyn til barna tas først. Det eneste hi vil er at hun får då mye avlastning at barna kun er 2 og 2 hos henne. 
 

ps viss du rydder effektivt i 15 minutter med feks musikk uten barn tilstede, så kommer du utrolig langt. Bare prøv,

Anonymkode: c186b...44c

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Seriøst? Ser du ikke at man likevel må utføre det meste av rydding av kjøkken og matlaging osv? Men i full jobb må hi gjøre alt dette på ettermiddagen når hun er enda mer sliten.

At hi vil jobbe er flott, men her går det ut over 4 barn som har en hverdag ingen burde ha. Derfor må hensyn til barna tas først. Det eneste hi vil er at hun får då mye avlastning at barna kun er 2 og 2 hos henne. 
 

ps viss du rydder effektivt i 15 minutter med feks musikk uten barn tilstede, så kommer du utrolig langt. Bare prøv,

Anonymkode: c186b...44c

Jeg er mye flinkere til å rydde når jeg har panikkrydding fordi jeg holder på med noe annet, når det kommer besøk, eller fordi jeg må fordi jeg skal lage meg mat. Har jeg hele dagen på meg ender jeg opp med å ikke gjøre det før jeg faktisk må. 

 

Men vi ser annerledes på det. Slik det er nå må mor være på 100% hele tiden for at barna ikke skal sloss, skade hverandre e.l. Da hjelper det ikke at mor har fri for å lette på dette for når barna ikke er tilstede så er det ikke noe problem. Å dele opp barna to og to er vel en av løsningene som kunne fungert om det ene eller flere av barna fikk større grad av støttekontakt eller BPA. Å ha flere barn med diagnoser er veldig utmattende. Er jo bare å se de utallige artiklene om familier hvor ett av barna har diagnose, og hvor mye ignorert de andre barna har følt seg når de blir voksne nettopp fordi diagnosebarnet krevde så utrolig mye ekstra av foreldrene. Jeg kjenner selv flere barn som har flyttet langt unna familien sin på skole og jobb i voksen alder, fordi etter alle de årene så orker de ikke mer fordi hele familien er fokusert på det ene diagnosebarnet enten det er med vilje eller ikke. Så det å ha to, eller flere kan jeg ikke tenke meg engang. Og da trengs avlasting, håndtering og hjelp, ikke fri på den tiden av døgnet når det uansett ikke er ett problem. 

 

Jeg blir sliten av å være hjemme, selv uten barn, fordi det er mye jeg må gjøre, og til slutt ender jeg opp med å gjøre ingenting annet enn å se på tv eller sove, fordi jeg utmatter meg selv med all tenkingen, deretter får jeg dårlig samvittighet for alt jeg skulle ha gjort slik at jeg har kun fokus på disse tankene, som igjen fører til at jeg ikke får gjort noe som helst annet enn å tenke. Sånn er det å være deprimert, og mange med diagnosebarn ender opp med å være dette, nettopp fordi man blir rett og slett handlingslammet av overendelse. Jeg kjenner mange foreldre med helt alminnelige barn som også havner der innimellom. 

Anonymkode: 3525f...93d

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Seriøst? Ser du ikke at man likevel må utføre det meste av rydding av kjøkken og matlaging osv? Men i full jobb må hi gjøre alt dette på ettermiddagen når hun er enda mer sliten.

At hi vil jobbe er flott, men her går det ut over 4 barn som har en hverdag ingen burde ha. Derfor må hensyn til barna tas først. Det eneste hi vil er at hun får då mye avlastning at barna kun er 2 og 2 hos henne. 

Anonymkode: c186b...44c

 

Veldig mange antakelser i tråden her. Og veldig mange som dikter opp problemstillinger basert på sin egen horisont. F eks det om at HI blir "sliten" av jobb og husarbeid og at det MÅ gå ut over barna at hun driver med disse tinga... Men HI har ikke sagt at husarbeidet er et problem, eller at hun trenger fritid til å gjøre det. Med så små barn er det sannsynligvis mulig å få gjort litt mens de sover. Og HI har dessuten uttrykkelig sagt at jobben er noe hun er nødt til å holde på med for å holde seg fra å rable helt. 

Mange av dere må ha veldig begrenset erfaringsramme, altså... dersom man ikke vet at det ALLER mest slitsomme og ressurskrevende et menneske kan stå i, er konflikter, så har man levd et meget, meget beskyttet liv. Selv skulle jeg heller ta rundvask hver dag og stryke bunadskjorter ukentlig, enn å leve i en familie med store konflikter! Det har jeg nemlig opplevd, og det tar alle kreftene. Jobben kan dessuten fungere som et friminutt. "En problemfri time i gode venners lag", som det heter i sangen: kolleger som er greie, oppgaver man mestrer - what's not to like? Kontrasten med hjemmelivet, der barna ikke liker hverandre og der oppgavene er uløselige, den ser dere ikke?

Og du er ikke ærlig i ditt innlegg. For HI har aldri sagt at hun kun vil se ungene 2 og 2. Men at dersom en avlastning fungerte, så ville det hjelpe henne at hun oftere hadde bare 2 hjemme. Og i en overgangsperiode tenker jeg at det er LURT om de barna får kommet litt ut av situasjonen de også, få brutt opp noen mønstre og situasjoner som leder dem inn i negativ atferd. Ungene liker jo ikke konflikt, de heller?

Det vil gagne barna også å få litt luft. Den eldste trenger tid til å modnes inn i et bedre liv med sin diagnose. Finne mestringsstrategier han kan bruke selv, skjerme seg når det begynner å bli slitsomt før han får meltdown og så videre. De yngste trenger tid mor med litt færre om beinet. Kan ikke se at det er noe galt i å unne dem det. (Selv om idealet her på forumet så klart er at ALLE mødre ALLER helst vil slippe å gjøre noe som helst annet enn å bare sitte med ALLE barna sine på fanget dagen lang... Det er visst sånn man beviser sin kjærlighet til dem!🙄)

Anonymkode: 0471f...e5e

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er allmennkunnskap, men at de skal være så forferdelige absolutt hele tiden, hver dag, slik at mor ikke klarer mer, er ikke innfor normalen, diagnose eller ei. Hun får veldig mye ekstern hjelp, men vikrer ikke til å ville yte mer selv. Så da blir barndommen deres en kamp da. 

Anonymkode: 62415...a10

Ingen har sagt at det er innafor normalen... det er vel AKKURAT det HI forteller. Det er ikke innafor normalen, det er innafor det kliniske området for diagnoser. 

Anonymkode: 0471f...e5e

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det betyr ikke at barna til hi ikke kan få nye familier. Hun kan åpenbart ikke ta vare på barna.

Anonymkode: 9fc79...67f

Du tror det står fosterfamilier i kø og klør i fingrene etter å ta tak i barn med atferdsproblematikk og diverse diagnoser? Du må visst jobbe med leseforståelsen din... Barnevernet selv er der ukentlig, men sier jo likevel at de ikke har noe å by henne, så det er ikke riktig så "åpenbart" som du mener. De kan ikke engang hoste opp en avlastningsfamilie, unntatt at besteforeldrene har bydd seg fram. Så du trenger en lang og god realitetsorientering før du uttaler deg mer.

Anonymkode: 0471f...e5e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...