Gå til innhold

Jeg klarer ikke mer!


Anbefalte innlegg

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har sjeldent vært så engasjert i en tråd, og jeg kjenner en ekstrem irritasjon over at enkelte her evner å misforstå så til de grader!!!!

HI, jeg skulle ønske jeg visste hvem du var så skulle jeg holdt deg med selskap mens du øste ut av deg frustrasjon! For selv om ingen kan hjelpe deg (av venner og oss her inne) så er det sinnsykt godt å bare få ut alt som hoper seg opp!! 

Anonymkode: df195...9f7

Awww tusen takk kjære deg! Så fantastisk svar jeg fikk 😍 og jaaa, er virkelig deilig å kunne tømme seg litt ❤️ klem fra meg 

Anonymkode: 8493b...94b

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det er ikke "ganske mye" hvis man har 3 barn under 6 år og ett større barn med veldig store atferdsutfordringer, og ingen annen voksen boende i huset...

Anonymkode: 0471f...e5e

Tusen takk ❤️❤️❤️

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Han prøvde virkelig å ta livet sitt. Det har han sagt til legen og terapeuten sin son har bekreftet det til meg. Han er autist og lyver ikke. Han skjønner ikke hvorfor man skal pakke noe inn eller å ha en agenda på hva han sier. Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Ok. Men hva med familien hans? De burde komme mer på banen. Når far ikke fungerer, burde besteforeldrene ta litt ansvar. Har han søsken?

Anonymkode: a9bc4...7de

Her er hva jeg ville gjort viss jeg var deg:

- tatt et møte med barnehagen og forklart problemet. Gitt beskjed at barna vil ha lange dager i barnehagen en periode da de har det bedre der enn hjemme.

- søkt om å få økt tiden til støttekontakt

- sykemeldt meg. Ja vi vet du ikke vil det. Men hva med en dag i uka. Så kan du hente deg inn, gjort ærend eller husarbeid.

- enig med en lengre oppe. Løs situasjonen med måltider. Sett ungene foran tv/iPad eller hva som fungerer. Det viktigste er at ungene får i seg mat. 

- bil: omorganiser biltur. Misofoniungen framme (sikret selvsagt) med øretelefoner.  fordel de andre. 7 seter sett en helt bak og to på hver sin side. Tutt til de minste evt en kopp rosiner/frokostblanding. 
 

- vis forståelse for ungen med misofoni. Forklar han at du skjønner og hva som hjelper. Kjøp ørebeskyttere (som russen bruker) evt med musikk han styrer med mobilen sin.

- det viktigste er å få en grei tid hjemme. Så kan du jobbe inn rutiner uten tv/øreklokker etterhvert.

- kan du søke homestart eller frivillighetssentralen?

- far vil ikke ha ungene når de krangler. Få et møte med far og ha med en tredjepart. Kan far ha et barn om gangen hver sin ettermiddag? Feks man-tirs-Ons-Tors partallsuker og feks tors-fred-lørd-søndag oddetallsuker?

Anonymkode: c186b...44c

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her er hva jeg ville gjort viss jeg var deg:

- tatt et møte med barnehagen og forklart problemet. Gitt beskjed at barna vil ha lange dager i barnehagen en periode da de har det bedre der enn hjemme.

- søkt om å få økt tiden til støttekontakt

- sykemeldt meg. Ja vi vet du ikke vil det. Men hva med en dag i uka. Så kan du hente deg inn, gjort ærend eller husarbeid.

- enig med en lengre oppe. Løs situasjonen med måltider. Sett ungene foran tv/iPad eller hva som fungerer. Det viktigste er at ungene får i seg mat. 

- bil: omorganiser biltur. Misofoniungen framme (sikret selvsagt) med øretelefoner.  fordel de andre. 7 seter sett en helt bak og to på hver sin side. Tutt til de minste evt en kopp rosiner/frokostblanding. 
 

- vis forståelse for ungen med misofoni. Forklar han at du skjønner og hva som hjelper. Kjøp ørebeskyttere (som russen bruker) evt med musikk han styrer med mobilen sin.

- det viktigste er å få en grei tid hjemme. Så kan du jobbe inn rutiner uten tv/øreklokker etterhvert.

- kan du søke homestart eller frivillighetssentralen?

- far vil ikke ha ungene når de krangler. Få et møte med far og ha med en tredjepart. Kan far ha et barn om gangen hver sin ettermiddag? Feks man-tirs-Ons-Tors partallsuker og feks tors-fred-lørd-søndag oddetallsuker?

Anonymkode: c186b...44c

Men 75% av disse forslagene er jo prøvd allerede. Og en god del av disse ideene funker jo ikke. Barnet med misofoni vil ikke ha øreplugger, faren vil ikke ha barna, barnevernet vil ikke hjelpe og mor ser ikke noen fordel i å være sykmeldt en dag i uka (noe jeg ellers også tror det blir vanskelig å be en lege om...)

Og a propos sykmelding. For HI er det en gave og en ressurs å kunne jobbe, det gir henne de kreftene hun trenger.

Hvorfor er folk så innmari sikre på at jobb gjør folk slitne? Selv jobber jeg med et emne som gjør at jeg kommer hjem med MER krefter enn da jeg dro ut! Jeg kommer aldri til å bli pensjonist, jeg skal jobbe til jeg dør, så lenge jeg er i stand til å ta oppdrag! Og den som sier at jeg bør sykmelde meg for å få mer krefter, ler jeg høyt av. De vet faktisk ikke hvordan det fungerer.

Anonymkode: 0471f...e5e

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ok. Men hva med familien hans? De burde komme mer på banen. Når far ikke fungerer, burde besteforeldrene ta litt ansvar. Har han søsken?

Anonymkode: a9bc4...7de

Kan du ikke lese tråden.... HI har snakket om dem før. De. Vil. IKKE.

Anonymkode: 0471f...e5e

Annonse

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Kan du ikke lese tråden.... HI har snakket om dem før. De. Vil. IKKE.

Anonymkode: 0471f...e5e

Jeg leser og spør HI, ikke deg. Hvor har Hi skrevet om tanter/onkler til barna? Besteforeldrene burde stilles mer til ansvar når sønnen deres ikke gjør det. Ikke bare melde seg helt ut. Ev. bli med på møte med barnevernet for å forstå alvoret. Hennes egne foreldre forstod jo ikke en gang alvoret før hun fikk gjennom avlastning gjennom barnevernet.

Anonymkode: a9bc4...7de

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Men 75% av disse forslagene er jo prøvd allerede. Og en god del av disse ideene funker jo ikke. Barnet med misofoni vil ikke ha øreplugger, faren vil ikke ha barna, barnevernet vil ikke hjelpe og mor ser ikke noen fordel i å være sykmeldt en dag i uka (noe jeg ellers også tror det blir vanskelig å be en lege om...)

Og a propos sykmelding. For HI er det en gave og en ressurs å kunne jobbe, det gir henne de kreftene hun trenger.

Hvorfor er folk så innmari sikre på at jobb gjør folk slitne? Selv jobber jeg med et emne som gjør at jeg kommer hjem med MER krefter enn da jeg dro ut! Jeg kommer aldri til å bli pensjonist, jeg skal jobbe til jeg dør, så lenge jeg er i stand til å ta oppdrag! Og den som sier at jeg bør sykmelde meg for å få mer krefter, ler jeg høyt av. De vet faktisk ikke hvordan det fungerer.

Anonymkode: 0471f...e5e

Jeg tror på at jobben gir hi påfyll og er et fristed. Men fakta er at døgnet kun har et visst antall timer og når alt praktisk må gjøres når barna er hjemme er det ingen tvil om at det blir hektiske ettermiddager og helger. Det er for å avlaste disse at noen av oss mener at en (gradert) sykemelding kan være bra i en periode. Barna skriker etter omsorg og oppmerksomhet, de trenger en mor som ser dem, som har tid og overskudd og som ønsker å være sammen med dem. Dette vil ikke hi gi dem fordi jobben gjør henne godt. Det er gjennomgående i alle trådene at det er hennes ve og vel som kommer først, og det er i hvert fall det jeg reagerer på. 

Anonymkode: 62415...a10

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror på at jobben gir hi påfyll og er et fristed. Men fakta er at døgnet kun har et visst antall timer og når alt praktisk må gjøres når barna er hjemme er det ingen tvil om at det blir hektiske ettermiddager og helger. Det er for å avlaste disse at noen av oss mener at en (gradert) sykemelding kan være bra i en periode. Barna skriker etter omsorg og oppmerksomhet, de trenger en mor som ser dem, som har tid og overskudd og som ønsker å være sammen med dem. Dette vil ikke hi gi dem fordi jobben gjør henne godt. Det er gjennomgående i alle trådene at det er hennes ve og vel som kommer først, og det er i hvert fall det jeg reagerer på. 

Anonymkode: 62415...a10

Som sagt, jeg er bare 1 person. Jeg har vaskehjelp, miljøarbeider 3 timer i uken. Uansett om jeg jobber mindre så er jeg 1 person som gir all min tid til barna. De krever mer enn hva man kan forvente. Jeg strekker ikke til uansett ! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg leser og spør HI, ikke deg. Hvor har Hi skrevet om tanter/onkler til barna? Besteforeldrene burde stilles mer til ansvar når sønnen deres ikke gjør det. Ikke bare melde seg helt ut. Ev. bli med på møte med barnevernet for å forstå alvoret. Hennes egne foreldre forstod jo ikke en gang alvoret før hun fikk gjennom avlastning gjennom barnevernet.

Anonymkode: a9bc4...7de

Far har en søster. I utgangspunktet ønsket hun å stille opp, men hun ble uvenner med far og ønsket ikke å hjelpe likevel. Foreldrene fungerer ikke helt som forventet virker det som. De forstår ikke helt sammenhengen. Alle i hans familie har vært involvert/invitert fra starten. Men på møtene med barnevernet så satt mor der (kun hun som kom) og forsto ikke... Lurer på om autisme er arvelig (eller..jeg lurer ikke på det)

Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Som sagt, jeg er bare 1 person. Jeg har vaskehjelp, miljøarbeider 3 timer i uken. Uansett om jeg jobber mindre så er jeg 1 person som gir all min tid til barna. De krever mer enn hva man kan forvente. Jeg strekker ikke til uansett ! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Jeg har gitt deg mange tips om hva du kan prøve. Men du er fast bestemt på at du er en person, ønsker å jobbe fullt og kun ha 2 av barna om gangen.

DU må starte med å endre deg selv og rutinene deres dersom barna dine skal få det bedre. Du er kun interessert i å høre på de som sier de forstår deg og at du er en fantastisk mor.

Du kommer ikke med særlig tilbakemelding på ulike tiltak du har prøvd.

han med misofoni feks. Hvordan kan du løse måltidene og bilrutene for han. Du må gi han ulike valg og kreve at han velger et av de. Vil han oppføre seg fint uten noe? Ha øretelefoner med musikk? Ørebeskyttelse (som feks russen bruker), se iPad når han spiser? Viss han er eldre enn 4.trinn så bør han skjønne at noe må gjøres.

velger han å ikke oppføre seg ved bordet, må han sendes på rommet og bli der til måltidet er ferdig. Da kan han spise kald mat når dere andre er ferdige.

Det samme i bilen. 
lag et belønningsskjema og ha første belønning etter feks 3 måltider uten problem (lov med hjelpemidler som tv/iPad/musikk osv). Osv

Når dette er gjort tar du neste utfordring. 
i tillegg lar du ungene være makstid i barnehagen og søker med støttekontakt.

hvor ofte er ungene på avlastning og hvordan er dette fordelt?

Anonymkode: c186b...44c

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har gitt deg mange tips om hva du kan prøve. Men du er fast bestemt på at du er en person, ønsker å jobbe fullt og kun ha 2 av barna om gangen.

DU må starte med å endre deg selv og rutinene deres dersom barna dine skal få det bedre. Du er kun interessert i å høre på de som sier de forstår deg og at du er en fantastisk mor.

Du kommer ikke med særlig tilbakemelding på ulike tiltak du har prøvd.

han med misofoni feks. Hvordan kan du løse måltidene og bilrutene for han. Du må gi han ulike valg og kreve at han velger et av de. Vil han oppføre seg fint uten noe? Ha øretelefoner med musikk? Ørebeskyttelse (som feks russen bruker), se iPad når han spiser? Viss han er eldre enn 4.trinn så bør han skjønne at noe må gjøres.

velger han å ikke oppføre seg ved bordet, må han sendes på rommet og bli der til måltidet er ferdig. Da kan han spise kald mat når dere andre er ferdige.

Det samme i bilen. 
lag et belønningsskjema og ha første belønning etter feks 3 måltider uten problem (lov med hjelpemidler som tv/iPad/musikk osv). Osv

Når dette er gjort tar du neste utfordring. 
i tillegg lar du ungene være makstid i barnehagen og søker med støttekontakt.

hvor ofte er ungene på avlastning og hvordan er dette fordelt?

Anonymkode: c186b...44c

Ingen her har sagt at jeg er en fantastisk mor, føler meg ikke som det heller. 

Han med misfoni har veldig mye angst i tillegg og er veldig sart. Er ikke bare til å sende han på rommet. Da blir han helt fra seg. Gråter og kommer seg ikke med det første. Da snakker han om at han ønsker å dø osv. Lang historie. Han har gått på angst kurs for barn. Men sliter fremdeles mye. Han kan ikke bare tvinges til noe. Det er virkelig ikke lett. 

Jeg har fått opplegg til rutiner fra miljøarbeider. Men ikke en gang når hun er hos oss klarer vi å gjennomføre dette! 

Det er ikke sånn at jeg ikke har prøvd diverse. Føler jeg har prøvd ALT. 

HI

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ingen her har sagt at jeg er en fantastisk mor, føler meg ikke som det heller. 

Han med misfoni har veldig mye angst i tillegg og er veldig sart. Er ikke bare til å sende han på rommet. Da blir han helt fra seg. Gråter og kommer seg ikke med det første. Da snakker han om at han ønsker å dø osv. Lang historie. Han har gått på angst kurs for barn. Men sliter fremdeles mye. Han kan ikke bare tvinges til noe. Det er virkelig ikke lett. 

Jeg har fått opplegg til rutiner fra miljøarbeider. Men ikke en gang når hun er hos oss klarer vi å gjennomføre dette! 

Det er ikke sånn at jeg ikke har prøvd diverse. Føler jeg har prøvd ALT. 

HI

Anonymkode: 8493b...94b

Nei, du har ikke prøvd alt. Du har fått gode innspill som du avfeier med at det ikke er bra for DEG. Du vil ikke få en bedre hverdag før du begynner å sette barna først. 

Anonymkode: 62415...a10

Annonse

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ingen her har sagt at jeg er en fantastisk mor, føler meg ikke som det heller. 

Han med misfoni har veldig mye angst i tillegg og er veldig sart. Er ikke bare til å sende han på rommet. Da blir han helt fra seg. Gråter og kommer seg ikke med det første. Da snakker han om at han ønsker å dø osv. Lang historie. Han har gått på angst kurs for barn. Men sliter fremdeles mye. Han kan ikke bare tvinges til noe. Det er virkelig ikke lett. 

Jeg har fått opplegg til rutiner fra miljøarbeider. Men ikke en gang når hun er hos oss klarer vi å gjennomføre dette! 

Det er ikke sånn at jeg ikke har prøvd diverse. Føler jeg har prøvd ALT. 

HI

Anonymkode: 8493b...94b

Du er en "for god" mor til å få hjelp, det er jo åpenbart. Som sagt har jeg bare ett barn med utfordinger, og fikk heller ingen hjelp. Jeg skreik omtrent at noen måtte hjelpe meg, men fikk bare beskjed om at jeg var så ressurssterk at det fikset jeg. Jeg sa fra tidlig at noe var "feil", men fikk ingen gehør. Jeg var innom alle instanser, virkelig alle!! Men ingen så det jeg så, og skjønte ikke hva jeg mente.

Så jeg forstår deg så inderlig godt! Vi fikk også mange ting å prøve, ingenting virka. Ingen verdens ting! Jeg tenkte som deg flere ganger, at kunne ikke noen bare kommet å tatt barnet ut så jeg fikk puste. Det betyr jo ikke at jeg ikke ønsket barnet, det betydde bare at jeg ikke maktet mer, for uansett hva jeg gjorde hjalp det ikke! Faren hennes var og helt ubrukelig. Så ikke problemene, mente jeg "gjorde henne sånn", når sannheten egentlig er at hans fravær og mangel på kjærlighet er medvirkende til mange av problemene hun har i dag som ung voksen. Hun flyttet faktisk til han for en periode, fordi hun var sint på meg. Det var grusomt, på så mange måter. Han nektet meg å ha kontakt, han gråt når hun hadde snakket med meg på telefon (manipulerende jævel) og familien hans backet han.

Så jeg VET nøyaktig hvordan det er å ha en dysfunksjonell far OG fars familie i en sånn situasjon! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk høre "jammen bare gjør sånn, eller slik, eller ditt eller datt". Det funker ikke sånn med de som ikke "er som alle andre". Det samme gjelder barnet mitt. Normale ting funker ikke på henne! Overhodet! Selv nå, som ung voksen, er hun ikke aldersadevakt, men samtidig smart nok til å snakke fagfolk rundt lillefingeren. Det halvannet året hun bodde hos faren var jævlig, men også ekstremt deilig for resten av oss i familien.

De som lever med normale mennesker rundt seg forstår ikke hvordan slike ting går an. På lik linje som at jeg ikke forstår hvordan faren til mitt barn kan la være å snakke med henne og regelrett IGNORERE henne på feks 17.mai i år. Første 17.mai på 19 år hvor de har vært sammen. Ikke engang da klarte han å ofre henne ett blikk, ett hei, noe som helst. DET forstår ikke jeg. Men det skjer! 

Så folk får mene hva de vil om hvordan ting burde vært. Det er ikke sånn for deg og det er dessverre realiteten! 

som sagt, jeg er superengasjert på dine vegne fordi dette treffer meg så hardt. Og jeg har også frustrert her inne tidligere, til ingen nytte, fordi "bare gjør sånn"

Mange klemmer sendes din vei!! ❤️

Anonymkode: df195...9f7

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Du er en "for god" mor til å få hjelp, det er jo åpenbart. Som sagt har jeg bare ett barn med utfordinger, og fikk heller ingen hjelp. Jeg skreik omtrent at noen måtte hjelpe meg, men fikk bare beskjed om at jeg var så ressurssterk at det fikset jeg. Jeg sa fra tidlig at noe var "feil", men fikk ingen gehør. Jeg var innom alle instanser, virkelig alle!! Men ingen så det jeg så, og skjønte ikke hva jeg mente.

Så jeg forstår deg så inderlig godt! Vi fikk også mange ting å prøve, ingenting virka. Ingen verdens ting! Jeg tenkte som deg flere ganger, at kunne ikke noen bare kommet å tatt barnet ut så jeg fikk puste. Det betyr jo ikke at jeg ikke ønsket barnet, det betydde bare at jeg ikke maktet mer, for uansett hva jeg gjorde hjalp det ikke! Faren hennes var og helt ubrukelig. Så ikke problemene, mente jeg "gjorde henne sånn", når sannheten egentlig er at hans fravær og mangel på kjærlighet er medvirkende til mange av problemene hun har i dag som ung voksen. Hun flyttet faktisk til han for en periode, fordi hun var sint på meg. Det var grusomt, på så mange måter. Han nektet meg å ha kontakt, han gråt når hun hadde snakket med meg på telefon (manipulerende jævel) og familien hans backet han.

Så jeg VET nøyaktig hvordan det er å ha en dysfunksjonell far OG fars familie i en sånn situasjon! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk høre "jammen bare gjør sånn, eller slik, eller ditt eller datt". Det funker ikke sånn med de som ikke "er som alle andre". Det samme gjelder barnet mitt. Normale ting funker ikke på henne! Overhodet! Selv nå, som ung voksen, er hun ikke aldersadevakt, men samtidig smart nok til å snakke fagfolk rundt lillefingeren. Det halvannet året hun bodde hos faren var jævlig, men også ekstremt deilig for resten av oss i familien.

De som lever med normale mennesker rundt seg forstår ikke hvordan slike ting går an. På lik linje som at jeg ikke forstår hvordan faren til mitt barn kan la være å snakke med henne og regelrett IGNORERE henne på feks 17.mai i år. Første 17.mai på 19 år hvor de har vært sammen. Ikke engang da klarte han å ofre henne ett blikk, ett hei, noe som helst. DET forstår ikke jeg. Men det skjer! 

Så folk får mene hva de vil om hvordan ting burde vært. Det er ikke sånn for deg og det er dessverre realiteten! 

som sagt, jeg er superengasjert på dine vegne fordi dette treffer meg så hardt. Og jeg har også frustrert her inne tidligere, til ingen nytte, fordi "bare gjør sånn"

Mange klemmer sendes din vei!! ❤️

Anonymkode: df195...9f7

Jeg er så enig med deg, rådene «bare gjør sånn» (sende på rommet, tvinge gjennom alternativ A eller b osv) er slik man kan gjøre med normale barn. For barn på autismespekteret fungerer ikke slike ting. Noe kunne kanskje, kanskje fungert hvis en voksen kunne tatt barnet med og fulgt det opp på rommet eller fulgt opp ved valg av A eller b, men som en voksen på fire barn der flere trenger en voksen for slik oppfølging, så går det ikke. Ikke tro det er din feil, hi!

Anonymkode: d10aa...c05

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er så enig med deg, rådene «bare gjør sånn» (sende på rommet, tvinge gjennom alternativ A eller b osv) er slik man kan gjøre med normale barn. For barn på autismespekteret fungerer ikke slike ting. Noe kunne kanskje, kanskje fungert hvis en voksen kunne tatt barnet med og fulgt det opp på rommet eller fulgt opp ved valg av A eller b, men som en voksen på fire barn der flere trenger en voksen for slik oppfølging, så går det ikke. Ikke tro det er din feil, hi!

Anonymkode: d10aa...c05

Det er vel få som mener at barna ikke trenger ekstra oppfølging, men hi er ikke interessert i å yte noe annet enn det hun har bestemt seg for er nok. 

Anonymkode: 62415...a10

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Det er vel få som mener at barna ikke trenger ekstra oppfølging, men hi er ikke interessert i å yte noe annet enn det hun har bestemt seg for er nok. 

Anonymkode: 62415...a10

Hi har ikke forutsetninger til det når hun kun er en (utslitt) voksen på fire barn.

Anonymkode: d10aa...c05

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Hi har ikke forutsetninger til det når hun kun er en (utslitt) voksen på fire barn.

Anonymkode: d10aa...c05

Men hun vil ikke ta tak for å bli mindre utslitt. Så da får det gå sin skjeve gang, dette vil aldri bli bedre. 

Anonymkode: 62415...a10

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du er en "for god" mor til å få hjelp, det er jo åpenbart. Som sagt har jeg bare ett barn med utfordinger, og fikk heller ingen hjelp. Jeg skreik omtrent at noen måtte hjelpe meg, men fikk bare beskjed om at jeg var så ressurssterk at det fikset jeg. Jeg sa fra tidlig at noe var "feil", men fikk ingen gehør. Jeg var innom alle instanser, virkelig alle!! Men ingen så det jeg så, og skjønte ikke hva jeg mente.

Så jeg forstår deg så inderlig godt! Vi fikk også mange ting å prøve, ingenting virka. Ingen verdens ting! Jeg tenkte som deg flere ganger, at kunne ikke noen bare kommet å tatt barnet ut så jeg fikk puste. Det betyr jo ikke at jeg ikke ønsket barnet, det betydde bare at jeg ikke maktet mer, for uansett hva jeg gjorde hjalp det ikke! Faren hennes var og helt ubrukelig. Så ikke problemene, mente jeg "gjorde henne sånn", når sannheten egentlig er at hans fravær og mangel på kjærlighet er medvirkende til mange av problemene hun har i dag som ung voksen. Hun flyttet faktisk til han for en periode, fordi hun var sint på meg. Det var grusomt, på så mange måter. Han nektet meg å ha kontakt, han gråt når hun hadde snakket med meg på telefon (manipulerende jævel) og familien hans backet han.

Så jeg VET nøyaktig hvordan det er å ha en dysfunksjonell far OG fars familie i en sånn situasjon! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk høre "jammen bare gjør sånn, eller slik, eller ditt eller datt". Det funker ikke sånn med de som ikke "er som alle andre". Det samme gjelder barnet mitt. Normale ting funker ikke på henne! Overhodet! Selv nå, som ung voksen, er hun ikke aldersadevakt, men samtidig smart nok til å snakke fagfolk rundt lillefingeren. Det halvannet året hun bodde hos faren var jævlig, men også ekstremt deilig for resten av oss i familien.

De som lever med normale mennesker rundt seg forstår ikke hvordan slike ting går an. På lik linje som at jeg ikke forstår hvordan faren til mitt barn kan la være å snakke med henne og regelrett IGNORERE henne på feks 17.mai i år. Første 17.mai på 19 år hvor de har vært sammen. Ikke engang da klarte han å ofre henne ett blikk, ett hei, noe som helst. DET forstår ikke jeg. Men det skjer! 

Så folk får mene hva de vil om hvordan ting burde vært. Det er ikke sånn for deg og det er dessverre realiteten! 

som sagt, jeg er superengasjert på dine vegne fordi dette treffer meg så hardt. Og jeg har også frustrert her inne tidligere, til ingen nytte, fordi "bare gjør sånn"

Mange klemmer sendes din vei!! ❤️

Anonymkode: df195...9f7

Ååå så trist å lese. Tror jeg husker noen av dine tråder. Jeg forstår deg så inderlig godt! Jeg har også vært innom absolutt alt på 2 av mine barn. Har virkelig IKKE vært lett ! Man blir ikke hørt og forstått 😭 det er vondt !

Tusen takk for klemmene. Sender klemmer tilbake ❤️

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Jeg er så enig med deg, rådene «bare gjør sånn» (sende på rommet, tvinge gjennom alternativ A eller b osv) er slik man kan gjøre med normale barn. For barn på autismespekteret fungerer ikke slike ting. Noe kunne kanskje, kanskje fungert hvis en voksen kunne tatt barnet med og fulgt det opp på rommet eller fulgt opp ved valg av A eller b, men som en voksen på fire barn der flere trenger en voksen for slik oppfølging, så går det ikke. Ikke tro det er din feil, hi!

Anonymkode: d10aa...c05

Ja, jeg kunne virkelig trengt å dele meg opp! Men det går jo ikke. Det er ikke bare til å gjøre ditt eller datt. Tusen takk for støtten! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Men hun vil ikke ta tak for å bli mindre utslitt. Så da får det gå sin skjeve gang, dette vil aldri bli bedre. 

Anonymkode: 62415...a10

Jeg vil virkelig ta tak ! Her har du missforstått!  Jeg var på dps i sted, hadde time. Dps sa at jeg TRENGER/MÅ være i jobb ! Hi. 

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):
Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Det er vel få som mener at barna ikke trenger ekstra oppfølging, men hi er ikke interessert i å yte noe annet enn det hun har bestemt seg for er nok. 

Anonymkode: 62415...a10

Hi har ikke forutsetninger til det når hun kun er en (utslitt) voksen på fire barn.

Stemmer ❤️

Anonymkode: 8493b...94b

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg kunne virkelig trengt å dele meg opp! Men det går jo ikke. Det er ikke bare til å gjøre ditt eller datt. Tusen takk for støtten! Hi

Anonymkode: 8493b...94b

Folk prøver sitt beste å hjelpe deg ❤️

Så hva gjør du når du sier det ikke er noe å gjøre? 

Anonymkode: 0ad77...677

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Folk prøver sitt beste å hjelpe deg ❤️

Så hva gjør du når du sier det ikke er noe å gjøre? 

Anonymkode: 0ad77...677

Er det jeg ikke vet ! Jeg bare vet at det ikke går 😭

Anonymkode: 8493b...94b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...