Fritid - bruke den som man vil?

[Anonym bruker]

Jeg ble presentert for et dilemma som jeg ikke klarer å bestemme meg for hva jeg syns om/hvordan det kan løses. 

Et par treffes pga. at de begge er dypt involvert i en hobby. Dette er en hobby som krever mye tid, en god del penger og en del reising så når de fikk barn la de den begge på hyllen. Så ble den ene ufør, men hobbyens art gjør at det er mulig å drive med dette. Så den som er ufør har nå tatt opp igjen hobbyen for fullt. Den andre er da mye alene med oppfølging av barn. De er blitt relativt store, men de trenger å kjøres og hentes osv. Den har da liten mulighet til å jobbe seg opp avspasering og kan dermed ikke reise med og kan fortsatt ikke ta opp hobbyen. Mye av husarbeidet faller også på den som er hjemme da den andre reiser en del og er sliten og trøtt etter reiser og må lade opp i forkant. Hobbyen gir den som er ufør mye glede og det er jo veldig viktig da den har mistet mye til sykdommen, men det gir den som er i jobb følelsen av å stå alene med alt (husarbeid, oppfølging av barn både praktisk, men også i vanskelige situasjoner barna kan stå i), samt være avskåret fra selv å delta i hobbyen. Gjennom hobbyen har den ene tatt opp igjen vennskap og fått nye vennskap. Partneren involveres når de treffe, men det er mye snakk om hobbyen og det de har opplevd sammen slik at partneren ikke kan delta i samtalene.

Hvordan kan et par best håndtere en slik situasjon?  

Anonymkode: be4fc...4cf

[HeiteH]

Oppfølging av barn og husarbeid deles dersom begge har helse til det. Dersom man har felles økonomi kan ikke den ene bruke mer penger på hobby enn «sin del». Hobbyer kan dyrkes etter at må-oppgavene er tatt hånd om.

[Anonym bruker]

Hadde ikke vært aktuelt på en flekk.

Anonymkode: 54388...0e3

[Anonym bruker]

Hva er dilemma? Her er det jo kun en som kan bruke tiden som hn vil, den andre må i tillegg til jobb ta seg av av familien. Det er ikke rett. 

Anonymkode: 9477e...255

[Anonym bruker]

Her må den som er ufør redusere tidsbruk på hobby og bidra hjemme. Helt uakseptabel oppførsel i mine øyne. Høres ut som vedkommende ikke er tilstede for verken partner eller barn. Kan hen reise kan hen kjøre, gjøre husarbeid osv. Selv om man er ufør må man prioritere å hjelpe hjemme.

Syntes ikke dette dilemmaet var særlig vanskelig.

Anonymkode: 88c75...4f9

[Anonym bruker]

Vedkommende kan vel fortsette med hobbyen, men ikke like mye som nå. Begge må bidra i familien.

Anonymkode: 282a4...9e8

[Anonym bruker]

Den uføre må redusere tiden med hobbyen sin. Jeg er selv ufør, og har en hobby som tar tid og energi (men gøy!), men å ta vare på mann, barn og hus prioriteres før hobbyen min. Enda hvor mye livet mitt trenger hobbyen. Jeg hadde ikke likt at min mann reduserte stillingen sin for å drive med en hobby heller. At min mann eventuelt måtte ha full jobb i tillegg til alt som har med hus og barn å gjøre for at jeg skulle gjøre noe som bare er gøy er jo bare helt tullete. 

Anonymkode: a36c7...7c9

[Superdolly]

Når man har familie, og i særdeleshet barn, har man en forpliktelse som går foran alt annet. I dette tilfellet har den uføre forelderen tatt et valg som ikke bare berører den selv, men som også låser ektefellen fullstendig. Og da er jo spørsmålet hvorfor den uføre synes det er rimelig at hen alene skal bestemme helt og fullt over både sitt og partners liv, og ikke gi partner noen mulighet til å velge noe som helst annet enn jobb og barn og husarbeid noen gang.

Hvis jeg hadde vært den som ble stående igjen med alt ansvaret helt alene for å drifte familien, kunne jeg nok fint ha sagt til partneren at skal jeg først være alene, vil jeg være ordentlig alene og bedt om skilsmisse. Da slipper man håpet om og forventningene til at ens partner skal stille opp og ta sin del av jobben, og de stadige skuffelsene når hen ikke gjør det.

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (4 timer siden):

Når man har familie, og i særdeleshet barn, har man en forpliktelse som går foran alt annet. I dette tilfellet har den uføre forelderen tatt et valg som ikke bare berører den selv, men som også låser ektefellen fullstendig. Og da er jo spørsmålet hvorfor den uføre synes det er rimelig at hen alene skal bestemme helt og fullt over både sitt og partners liv, og ikke gi partner noen mulighet til å velge noe som helst annet enn jobb og barn og husarbeid noen gang.

Hvis jeg hadde vært den som ble stående igjen med alt ansvaret helt alene for å drifte familien, kunne jeg nok fint ha sagt til partneren at skal jeg først være alene, vil jeg være ordentlig alene og bedt om skilsmisse. Da slipper man håpet om og forventningene til at ens partner skal stille opp og ta sin del av jobben, og de stadige skuffelsene når hen ikke gjør det.

Tror jeg hadde sagt det samme.

Og så tenker jeg at det må være en meget stillestående og lite energikrevende hobby hen driver med. For hvis personen har krefter til å drive med hobby som koster aktivitet eller tankekraft, så har vedkommende også mulighet til å gjøre litt av det lettere husarbeidet, lese lekser med ungene el. lign. Hvis hen har totalt lammende ME så skjønner jeg at der er lite igjen å hente, men da hadde det neppe vært OK at det lille man hadde, ikke ble brukt på å vedlikeholde en relasjon med barna.

Anonymkode: 4f01d...3f3