Kloke ord dessverre!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dette med å ikke ønske å stå opp og ikke står opp og trøste drikke litt og gråte mye har jeg ikke fortalt. Har vært inne i en bedre periode på dette nå. Og ikke drukket på lenge. Så får ta med meg det som litt positivt, 

Tar gjerne kontakt igjen med legen og ser en gang til. 
 

Tenker av og til at er det så nøye da? Jeg jobber og er jo bare meg. Når man må kjempe sånn for å komme noen vei er det gjerne ikke meningen da. Andre lever greit om jeg ikke har det bra. 
 

Og ang venner får jeg ta litt initativ av og til og se hva svar jeg får. 

Anonymkode: 9f0ba...740

Hvorfor i all verden er du ikke ærlig og forteller det da? Dette er jo tegn på dyp depresjon. Når du later som om det går mye bedre med deg, er det ikke rart at du får avslag på DPS. Samtidig sier du at du ikke får hjelp og det ikke er noe mer å gjøre med det. Men det er det jo! Men da må du være dønn ærlig! Ellers får du ikke hjelpen du trenger!

Anonymkode: aebb8...274

[Anonym bruker]

Du er ikke hos legen for smalltalk. Du er der for å få hjelp. Da må du jo la han hjelpe deg! Det er jobben hans, og tro meg leger har sett og hørt mye verre. Men det er tydeligvis viktigere å fremstille deg selv i et bedre lys enn å faktisk få hjelp? Du er ikke på date og der for å imponere han.

Anonymkode: aebb8...274

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Dette med å ikke ønske å stå opp og ikke står opp og trøste drikke litt og gråte mye har jeg ikke fortalt. Har vært inne i en bedre periode på dette nå. Og ikke drukket på lenge. Så får ta med meg det som litt positivt, 

Anonymkode: 9f0ba...740

Det er veldig positivt!

Anonymkode: 4b5dc...091

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er veldig positivt!

Anonymkode: 4b5dc...091

Takk! Får se de små tingene. 

Anonymkode: 9f0ba...740

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor i all verden er du ikke ærlig og forteller det da? Dette er jo tegn på dyp depresjon. Når du later som om det går mye bedre med deg, er det ikke rart at du får avslag på DPS. Samtidig sier du at du ikke får hjelp og det ikke er noe mer å gjøre med det. Men det er det jo! Men da må du være dønn ærlig! Ellers får du ikke hjelpen du trenger!

Anonymkode: aebb8...274

Du har rett. Må gi det en ny sjanse og være mer ærlig enn jeg har vært. Synes ikke det er så lett for alle vil vi mestre, 

Anonymkode: 9f0ba...740

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du har rett. Må gi det en ny sjanse og være mer ærlig enn jeg har vært. Synes ikke det er så lett for alle vil vi mestre, 

Anonymkode: 9f0ba...740

Men du er jo hos legen fordi du ikke har det bra. Da er det jo null poeng å bestille seg en legetime for så å late som om alt er på stell. Hvis det er vanskelig å si det, kan du som en annen foreslo skrive et brev på forhånd som du kan gi legen. Ev. kan du skrive en lapp til deg selv med hva du vil si så du ikke glemmer alt og kanskje har notert deg noen formuleringer du kan bruke.

Anonymkode: aebb8...274

[Anonym bruker]

Ps, det er ingen skam å «ikke mestre» eller være deprimert.

Anonymkode: aebb8...274

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Ps, det er ingen skam å «ikke mestre» eller være deprimert.

Anonymkode: aebb8...274

Takk. Skal ta med meg det og det å skrive notis eller brev til legen som en annen og tipset om. 

Anonymkode: 9f0ba...740

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 23.5.2023 den 10.35):

Takk. Som jeg nevnte har jeg gått ca 1 år til lege og føler ikke det skjer noe. Hva mener du legen kan bidra med mer nå? Når jeg fikk avslag tenker jeg? Litt matt her. Har prøvd et par ganger. 

Anonymkode: 9f0ba...740

Men har du ikke frikort hos legen da? Da betaler du jo ikke noe, så du slipper å føle du kaster ut penger på noe ikke fungerer? 

Anonymkode: 35b68...0d8

[Anonym bruker]

Jeg har det ikke bra, jeg sliter med traumer. Det er ingen som ringer etter meg viss jeg avlyser timene mine, det er mitt valg. Ingen kan hjelpe meg viss jeg ikke vil ha hjelp.

Nå skal jeg til fastlegen i morgen. Jeg har mest lyst å si at nå går det bra, for jeg synes det er flaut å begynne å gråte, flaut å ennå ikke mestre, og akkurat den halvtimen tar jeg meg sammen og ute blandt folk går jo ting ganske greit. Så når legen spør hvordan det går, så går det ganske greit akkurat i det øyeblikket…….bare ikke i resten av tiden.

Så jeg har skrevet brev. Jeg skrev det en natt der jeg var lei meg som vanlig. Skrev alt jeg ønsket å si til fastlegen og var dønn ærlig med meg selv. Brevet la jeg i konvolutt og lukket igjen, har ikke lest det igjen. Leser jeg brevet vil jeg angre og synes det er teit, men det ER sånn jeg har det nesten hver dag. Jeg kommer til å gi det til legen og si at dette er den ærlige sannheten, sånn føler jeg meg det meste av tiden og jeg trenger hjelp. Jeg kommer til å si at jeg skrev brevet fordi det er for vanskelig å si ordene selv.

Jeg kommer til å si til legen at hun må hjelpe meg med å få hjelp. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Men jeg vet og at jeg må være ærlig med meg selv og legen/annen hjelp for at JEG skal få det bedre. Ingen er tankelesere, ingen ringer meg for å gi meg hjelp (jeg har ventet å sett) og jeg ødelegger kun for meg selv ved å ikke være ærlig.

 

Dette jeg har skrevet nå gjelder MEG og er helt sant. Jeg tror det gjelder alle som vil ha hjelp, man må faktisk tørre og man må være klar for å gjøre en stor innsats selv.

eksempelet med cøliaki og spise en bolle er faktisk utrolig bra. Jeg har en venn med cøliaki og spurte han om det ikke fristet å spise kake eller noe. Han sa nei, han vurderte aldri å spise en smule, selv om det ikke alltid er alternativer til han.  Han kan bli syk av første smule, eller bli syk av bolle nr 14, men han tar ikke sjansen. Vi andre må og lære oss hva som er best for vår kropp og så MÅ vi følge det selv om det er komplisert innimellom.

Anonymkode: 35b68...0d8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har det ikke bra, jeg sliter med traumer. Det er ingen som ringer etter meg viss jeg avlyser timene mine, det er mitt valg. Ingen kan hjelpe meg viss jeg ikke vil ha hjelp.

Nå skal jeg til fastlegen i morgen. Jeg har mest lyst å si at nå går det bra, for jeg synes det er flaut å begynne å gråte, flaut å ennå ikke mestre, og akkurat den halvtimen tar jeg meg sammen og ute blandt folk går jo ting ganske greit. Så når legen spør hvordan det går, så går det ganske greit akkurat i det øyeblikket…….bare ikke i resten av tiden.

Så jeg har skrevet brev. Jeg skrev det en natt der jeg var lei meg som vanlig. Skrev alt jeg ønsket å si til fastlegen og var dønn ærlig med meg selv. Brevet la jeg i konvolutt og lukket igjen, har ikke lest det igjen. Leser jeg brevet vil jeg angre og synes det er teit, men det ER sånn jeg har det nesten hver dag. Jeg kommer til å gi det til legen og si at dette er den ærlige sannheten, sånn føler jeg meg det meste av tiden og jeg trenger hjelp. Jeg kommer til å si at jeg skrev brevet fordi det er for vanskelig å si ordene selv.

Jeg kommer til å si til legen at hun må hjelpe meg med å få hjelp. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Men jeg vet og at jeg må være ærlig med meg selv og legen/annen hjelp for at JEG skal få det bedre. Ingen er tankelesere, ingen ringer meg for å gi meg hjelp (jeg har ventet å sett) og jeg ødelegger kun for meg selv ved å ikke være ærlig.

 

Dette jeg har skrevet nå gjelder MEG og er helt sant. Jeg tror det gjelder alle som vil ha hjelp, man må faktisk tørre og man må være klar for å gjøre en stor innsats selv.

eksempelet med cøliaki og spise en bolle er faktisk utrolig bra. Jeg har en venn med cøliaki og spurte han om det ikke fristet å spise kake eller noe. Han sa nei, han vurderte aldri å spise en smule, selv om det ikke alltid er alternativer til han.  Han kan bli syk av første smule, eller bli syk av bolle nr 14, men han tar ikke sjansen. Vi andre må og lære oss hva som er best for vår kropp og så MÅ vi følge det selv om det er komplisert innimellom.

Anonymkode: 35b68...0d8

Takk som deler. Lurt å skrive brev. Masse lykke til hos fastlegen i dag! 

Anonymkode: 9f0ba...740