Underholder dere barna og venner?

[Anonym bruker]

Jenta mi går i førsteklasse og har fått ei ny venninne der. Det er jo koselig. Men, når hun er på besøk hos denne jenta er det alltid lagt opp som rene bursdagsfeiring. De drar gjerne på burger king ol for å spise og leke i lekedelen der, eller drar på Leos lekeland eller Rush trampoline park. Når de er hjemme så er minst en av foreldrene med og lager disko i stua, hytte i stua eller har sminkesalong med ansiktsmaling. 

Dette er jo kjekt det, jenta mi elsker det. Problemet er at når denne venninna er hos oss og de må leke selv med det vi har av leker, så går det to minutter før hun kjeder seg og vil de skal dra til henne istedenfor. Samme med middag, liker ikke, vil spise hos henne. 

Hun er jo vant til å hele tiden bli underholdt å få det som hun vil hele tiden, så hos oss er aldri noe bra nok. Jeg pleier ikke leke med barnas venner når de har besøk. 

Skal jeg bare sende henne hjem alene når hun begynner å klage? Se pleier jo mase seg til å få dra til henne begge to, men kanskje hvis hun alltid må dra hjem alene at hun greier være her litt? Merker at de som oftest drar til henne etter skolen, og det gjør ikke meg noe, men kanskje kjipt for dem. 

Hvordan håndtere slike barn? Heldigvis er alle de andre venninnene helt "normale" og leker og spiser det de får. Redd jenta mi begynner å ta etter denne andre, for hun også "kjeder seg" når hun er her. 

Anonymkode: 1f106...4f8

[Anonym bruker]

Sånne ting gjør vi bare av og til, for det meste leker barna på egenhånd, kanskje jeg blir med å spille et spill eller bake boller med dem av og til. Det ene barnet mitt hadde det ikke så lett med det sosiale og lek og trengte ofte litt voksenstyrt aktivitet når hun hadde besøk, men aldri slik du beskriver her. Det gikk mer på at jeg måtte hjelpe de igang med en lek eller sette i gang noe tegning ol ved bordet. 

Anonymkode: 8f715...dc6

[ReneRene]

Nå er foreldre og hjem forskjellige, og ingenting er bedre eller verre enn annet såfremt det er "normale" tilstander der. Jeg må innrømme at jeg likte å ta med barna på ting, lagde masker, lekte skattejakt og ga de mat som loff med bananskiver og sjokopulver på. Vekket de om natta når det var uvær og ga de kakao og kjeks hvis de hadde overnattingsgjester. Lekte ordleker og spilte brettspill. Ene venninnen min påsto at det var fordi jeg aldri ble voksen selv, men whatever- jeg syns det var gøy å se at ungene hadde det gøy. De lekte jo alene noen ganger også- det var ikke full aktivitet hele tiden fra min side. Men ofte. 

Tenkte aldri på at mine kjedet seg hos andre, og de sa aldri noe om det heller. Litt sært at hun vil hjem da, for det er jo ikke helt ok å ikke kunne leke uten voksne sin deltagelse hele tiden. Vet ikke hvorfor du bekymrer deg for at datteren din skal ta etter, for det er faktisk sjelden at unger vil at foreldrene skal være annerledes enn de er. Tror ikke at du har grunn til å engste deg for det. 

Hvis jenta vil hjem så må hun jo bare få lov til det. 

[Anonym bruker]

Har tre barn og har aldri holdt på slik med noen av de. Når de har hatt besøk så har de underholdt seg selv. 

Anonymkode: 9a5dd...cee

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (43 minutter siden):

Nå er foreldre og hjem forskjellige, og ingenting er bedre eller verre enn annet såfremt det er "normale" tilstander der. Jeg må innrømme at jeg likte å ta med barna på ting, lagde masker, lekte skattejakt og ga de mat som loff med bananskiver og sjokopulver på. Vekket de om natta når det var uvær og ga de kakao og kjeks hvis de hadde overnattingsgjester. Lekte ordleker og spilte brettspill. Ene venninnen min påsto at det var fordi jeg aldri ble voksen selv, men whatever- jeg syns det var gøy å se at ungene hadde det gøy. De lekte jo alene noen ganger også- det var ikke full aktivitet hele tiden fra min side. Men ofte. 

Tenkte aldri på at mine kjedet seg hos andre, og de sa aldri noe om det heller. Litt sært at hun vil hjem da, for det er jo ikke helt ok å ikke kunne leke uten voksne sin deltagelse hele tiden. Vet ikke hvorfor du bekymrer deg for at datteren din skal ta etter, for det er faktisk sjelden at unger vil at foreldrene skal være annerledes enn de er. Tror ikke at du har grunn til å engste deg for det. 

Hvis jenta vil hjem så må hun jo bare få lov til det. 

Jeg liker deg! 🤩👏👏

Anonymkode: 1ba80...9b1

[Anonym bruker]

Noen av ungenes klassevenner som var enebarn var det slik hos. Ungene syns det var veldig gøy i starten, så ble de lei og disse vennene ble silt litt bort i mengden. Mine unger er vant til at jeg ikke underholder slik, heller ikke normalt hos de fleste vennene så når de samme tingene ble gjentatt hos disse ble ting ikke så gøy når foreldrene var med på alt hele tiden. Ja, de har nok til og overskudd til slikt, men jeg tenker de gjør ungene en bjørnetjeneste også. 
 

Nå glei det gradvis over her, ingen bråovergang. De sluttet ikke å være med disse, men det ble veldig begrenset. Når disse barna syns det var kjedelig og ville ha de med hjem så sa mine nei, nå gjorde de noe annet osv. Da ble det litt kræsj for disse enebarna også,så da sluttet de å komme eller ringe så mye også. Jeg tenkerdet er helt greit, men jeg er også vært bevist ovenfor mine unger at de faktisk må si ja innimellom selv om de ikke alltid har lyst. De må gi og ta litt for å opprettholde litt vennskap, plutselig er det de som ikke har så mye besøk igjen. Nå har vi hatt ett veldig åpenthus hjemme, alle som ringer på døra får bli med, selv om ungene kan si enog annen gang at idag er det kun meg og hun som skal være sammen. Det har jeg sagt de skal få lov til, men det er unntaket ifra regelen. 

Anonymkode: 57840...be5

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (55 minutter siden):

Nå er foreldre og hjem forskjellige, og ingenting er bedre eller verre enn annet såfremt det er "normale" tilstander der. Jeg må innrømme at jeg likte å ta med barna på ting, lagde masker, lekte skattejakt og ga de mat som loff med bananskiver og sjokopulver på. Vekket de om natta når det var uvær og ga de kakao og kjeks hvis de hadde overnattingsgjester. Lekte ordleker og spilte brettspill. Ene venninnen min påsto at det var fordi jeg aldri ble voksen selv, men whatever- jeg syns det var gøy å se at ungene hadde det gøy. De lekte jo alene noen ganger også- det var ikke full aktivitet hele tiden fra min side. Men ofte. 

Tenkte aldri på at mine kjedet seg hos andre, og de sa aldri noe om det heller. Litt sært at hun vil hjem da, for det er jo ikke helt ok å ikke kunne leke uten voksne sin deltagelse hele tiden. Vet ikke hvorfor du bekymrer deg for at datteren din skal ta etter, for det er faktisk sjelden at unger vil at foreldrene skal være annerledes enn de er. Tror ikke at du har grunn til å engste deg for det. 

Hvis jenta vil hjem så må hun jo bare få lov til det. 

 

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Noen av ungenes klassevenner som var enebarn var det slik hos. Ungene syns det var veldig gøy i starten, så ble de lei og disse vennene ble silt litt bort i mengden. Mine unger er vant til at jeg ikke underholder slik, heller ikke normalt hos de fleste vennene så når de samme tingene ble gjentatt hos disse ble ting ikke så gøy når foreldrene var med på alt hele tiden. Ja, de har nok til og overskudd til slikt, men jeg tenker de gjør ungene en bjørnetjeneste også. 
 

Nå glei det gradvis over her, ingen bråovergang. De sluttet ikke å være med disse, men det ble veldig begrenset. Når disse barna syns det var kjedelig og ville ha de med hjem så sa mine nei, nå gjorde de noe annet osv. Da ble det litt kræsj for disse enebarna også,så da sluttet de å komme eller ringe så mye også. Jeg tenkerdet er helt greit, men jeg er også vært bevist ovenfor mine unger at de faktisk må si ja innimellom selv om de ikke alltid har lyst. De må gi og ta litt for å opprettholde litt vennskap, plutselig er det de som ikke har så mye besøk igjen. Nå har vi hatt ett veldig åpenthus hjemme, alle som ringer på døra får bli med, selv om ungene kan si enog annen gang at idag er det kun meg og hun som skal være sammen. Det har jeg sagt de skal få lov til, men det er unntaket ifra regelen. 

Anonymkode: 57840...be5

Den jenta har ikke så mange venner, så mulig det er derfor de holder på slik. Eller derfor hun ikke har så mange.... ser jo den at de går lei til slutt. Håpløst når hun kjeder seg så fort når ikke mamma er der og underholder. Og hun blir jo sur hele tiden om ikke hun får bestemme alt, sier jo rett ut at hun er vant til å få alt som hun vil hele tiden. Tviler ikke 🥴

Anonymkode: 1f106...4f8

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

 

Den jenta har ikke så mange venner, så mulig det er derfor de holder på slik. Eller derfor hun ikke har så mange.... ser jo den at de går lei til slutt. Håpløst når hun kjeder seg så fort når ikke mamma er der og underholder. Og hun blir jo sur hele tiden om ikke hun får bestemme alt, sier jo rett ut at hun er vant til å få alt som hun vil hele tiden. Tviler ikke 🥴

Anonymkode: 1f106...4f8

Hvis hun sier at hun er vant til å få det som hun vil, så handler det vel om ettergivende foreldre kanskje. Det er jo ikke så lett med venner hvis hun ikke kan samarbeide med andre, men kan jo hende hun lærer mer av det etterhvert. Får jo håpe det for hennes skyld. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (39 minutter siden):

Hvis hun sier at hun er vant til å få det som hun vil, så handler det vel om ettergivende foreldre kanskje. Det er jo ikke så lett med venner hvis hun ikke kan samarbeide med andre, men kan jo hende hun lærer mer av det etterhvert. Får jo håpe det for hennes skyld. 

De foreldrene der ødelegger henne. Det er jo ikke normalt å styre så mye med ungene. De må jo lære seg til å finne på ting selv, ikke måtte ha ting servert og bli litt selvstendige. 

Anonymkode: 1f106...4f8

[Anonym bruker]

Sånt er morsomt helt til ungene begynner å bli sånn som det beskrives i en annen tråd her, at de blir flaue. Da blir de nok dobbelt så flaue over å ha tivoli-foreldre... 

Jeg har 3 barn som nå er store, og det har jo hendt at jeg spilte et brettspill med dem når de hadde venner her. Vi hadde litt uteleker jeg kunne gjøre sammen med dem når det var fint vær, blåse såpebobler, leke med frisbee eller bygge en trehytte i hagen. Men aldri Leos lekeland eller noe som kostet mye penger, vi hadde ikke mer penger enn vi behøvde selv. 

Husker at mine foreldre lekte enda mindre med oss enn det jeg selv gjorde med mine. Pappa kunne tegne og male litt med meg, og mamma lærte meg en masse fine sanger, men å leke og herje drev de ikke med. Jeg tror det var et énsifret antall ganger de var i akebakken og akte med oss. Men det er ikke nødvendigvis negativt, det. Jeg var mye ute og lekte med mine søsken og venner. Vi følte en stor frihet, jeg var mye i naturen (bodde landlig til) og lærte å finne på ting selv. Husker aldri at jeg kjedet meg, annet enn på bussturer eller venteværelser!

Anonymkode: 32162...0db