Synes synd på seg selv?

[Anonym bruker]

Hvis man gråter når man forteller om hvordan en har det og utfordringer man har, vil det da si at en synes synd på seg selv? Kan det ikke like gjerne bare bety at man har det vondt? Og at dette kommer "ut" når man snakker om det? 

Anonymkode: 5579a...350

[Anonym bruker]

Det betyr selvsagt at man har det vondt. Hvem er det som klassifiserer gråt?

Anonymkode: c2b99...e94

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det betyr selvsagt at man har det vondt. Hvem er det som klassifiserer gråt?

Anonymkode: c2b99...e94

Psykologen min spør stadig hvorfor jeg synes så synd på meg selv når jeg begynner å gråte i timene med ham. Jeg har aldri tenkt at jeg synes synd på meg selv, men han mener gråten viser det, og at jeg må slutte å synes så synd på meg selv. Alt han sier får meg til å tro at han mener jeg er så utrolig selvsentrert, og i terapien må man vel nesten være det? Er jo ikke det til vanlig, tvert imot. 

Anonymkode: 5579a...350

[Anonym bruker]

Da mener han at alle som gråter synes synd på seg selv. Ærlig talt, det stemmer ikke.  Merkelig psykolog. 

Anonymkode: a0519...273

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Psykologen min spør stadig hvorfor jeg synes så synd på meg selv når jeg begynner å gråte i timene med ham. Jeg har aldri tenkt at jeg synes synd på meg selv, men han mener gråten viser det, og at jeg må slutte å synes så synd på meg selv. Alt han sier får meg til å tro at han mener jeg er så utrolig selvsentrert, og i terapien må man vel nesten være det? Er jo ikke det til vanlig, tvert imot. 

Anonymkode: 5579a...350

Er du seriøs nå? Ber han deg slutte å synes synd på deg selv? 

At han spør hvorfor du gjør det kan jo være for å høre om du faktisk har omtanke og også medfølelse med deg selv. Det er jo helt ok. Men hvis han ber deg slutte å synes synd på deg selv så lurer jeg virkelig på hva som er konteksten her, og at uansett er det en ganske drøy uttalelse. Hvordan reagerer du på det? 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Er du seriøs nå? Ber han deg slutte å synes synd på deg selv? 

At han spør hvorfor du gjør det kan jo være for å høre om du faktisk har omtanke og også medfølelse med deg selv. Det er jo helt ok. Men hvis han ber deg slutte å synes synd på deg selv så lurer jeg virkelig på hva som er konteksten her, og at uansett er det en ganske drøy uttalelse. Hvordan reagerer du på det? 

Det gjør meg jo usikker og enda mer lei meg. Usikker fordi jeg begynner å lure på om jeg fullstendig mangler selvinnsikt og lei meg fordi jeg ikke føler han ser eller forstår meg. 

Anonymkode: 5579a...350

[Anonym bruker]

Dette kan ikke anonyme brukere på et nettforum uttale seg om.
Kontekst, historie etc er jo alt her. HI beskriver en behandlingssituasjon som ikke vi bør mene noenting om!!!! 

HI, du kan få en annen behandler hvis det ikke føles rett med den du har. Snakk med legen din. 

Anonymkode: 8a606...a88

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det gjør meg jo usikker og enda mer lei meg. Usikker fordi jeg begynner å lure på om jeg fullstendig mangler selvinnsikt og lei meg fordi jeg ikke føler han ser eller forstår meg. 

Anonymkode: 5579a...350

Det skjønner jeg veldig godt. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Psykologen min spør stadig hvorfor jeg synes så synd på meg selv når jeg begynner å gråte i timene med ham. Jeg har aldri tenkt at jeg synes synd på meg selv, men han mener gråten viser det, og at jeg må slutte å synes så synd på meg selv. Alt han sier får meg til å tro at han mener jeg er så utrolig selvsentrert, og i terapien må man vel nesten være det? Er jo ikke det til vanlig, tvert imot. 

Anonymkode: 5579a...350

😳 Han var hyggelig du. 

Jeg gikk til en kiropraktor, har skader og smerter 24/7. Jeg svarte bare på det hun spurte om, og jeg fikk til svar at heldighvis var det maaaange som hadde det verre enn meg og at jeg var så heldig.

Jeg følte meg så dum. Hun fikk ut av meg hvordan jeg hadde det, men fikk ikke det svaret jeg håpte på. Dro ikke dit igjen. 

Anonymkode: b6176...a96

[Anonym bruker]

God kjemi med behandler er alfa og omega for mulighet for bedring! Føler du deg ikke vel hos din behandler, burde du bytte. Ingen av mine behandlere har sagt noe i nærheten at det du beskriver, uansett hvor mye jeg har grått OG syntes synd på meg selv. For det har jeg absolutt gitt uttrykk for tidlig i mine behandlingsrunder. 

Anonymkode: c4990...87c

[Anonym bruker]

Bare den setningen, at de som gråter synes synd på seg selv, er helt hull i hodet.

Men bortsett fra det kan jo ikke vi uttale oss om deg, eller om forholdet mellom deg og behandler. Kanskje er du en selvopptatt dame som sitter og syter time ut og time inn, da kan det hende behandleren har en tanke bak når han sier slike ting. Det er jo umulig for oss å vite.

Likevel er jeg enig med de i tråden her som sier at en gjensidig forståelse og god kjemi mellom behandler og pasient er viktig. Om du føler deg misforstått og ikke sett, så er noe grunnleggende for god behandling borte, og du kan kanskje ha noe å tjene på å bytte psykolog.

Anonymkode: 7f6a4...f76

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvis man gråter når man forteller om hvordan en har det og utfordringer man har, vil det da si at en synes synd på seg selv? Kan det ikke like gjerne bare bety at man har det vondt? Og at dette kommer "ut" når man snakker om det? 

Anonymkode: 5579a...350

Jeg hadde ikke åpnet munnen min hos han igjen mest sannsynlig, sånn uttalelse hadde gjort meg så usikker og utrygg på behandleren.

Anonymkode: 8731a...aca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

😳 Han var hyggelig du. 

Jeg gikk til en kiropraktor, har skader og smerter 24/7. Jeg svarte bare på det hun spurte om, og jeg fikk til svar at heldighvis var det maaaange som hadde det verre enn meg og at jeg var så heldig.

Jeg følte meg så dum. Hun fikk ut av meg hvordan jeg hadde det, men fikk ikke det svaret jeg håpte på. Dro ikke dit igjen. 

Anonymkode: b6176...a96

Jeg har vært borti en fysioterapeut som stadig slang ut av seg at det fantes verre ting å feile her i verden, veldig underforstått at man ikke har noe å syte etter.

Anonymkode: 8731a...aca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Bare den setningen, at de som gråter synes synd på seg selv, er helt hull i hodet.

Men bortsett fra det kan jo ikke vi uttale oss om deg, eller om forholdet mellom deg og behandler. Kanskje er du en selvopptatt dame som sitter og syter time ut og time inn, da kan det hende behandleren har en tanke bak når han sier slike ting. Det er jo umulig for oss å vite.

Likevel er jeg enig med de i tråden her som sier at en gjensidig forståelse og god kjemi mellom behandler og pasient er viktig. Om du føler deg misforstått og ikke sett, så er noe grunnleggende for god behandling borte, og du kan kanskje ha noe å tjene på å bytte psykolog.

Anonymkode: 7f6a4...f76

Ingmar Wilhelsen har en bok som heter ”Det er ikke mer synd på deg enn andre”. Den er ment å skulle hjelpe mennesker som har gått seg fast i offerrollen og reduserer sin livskvalitet her og nå på grunn av dette. 

Anonymkode: a88ee...38a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Ingmar Wilhelsen har en bok som heter ”Det er ikke mer synd på deg enn andre”. Den er ment å skulle hjelpe mennesker som har gått seg fast i offerrollen og reduserer sin livskvalitet her og nå på grunn av dette. 

Anonymkode: a88ee...38a

Jeg kan kikke på den boken, men jeg synes virkelig ikke synd på meg selv. Ting føles håpløst og jeg føler jeg ikke evner å bedre ting for meg selv, så håpløshet kjenner jeg på og litt maktesløshet. Men aldri bevisst tenkt at det er synd på meg.

Anonymkode: 5579a...350

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan kikke på den boken, men jeg synes virkelig ikke synd på meg selv. Ting føles håpløst og jeg føler jeg ikke evner å bedre ting for meg selv, så håpløshet kjenner jeg på og litt maktesløshet. Men aldri bevisst tenkt at det er synd på meg.

Anonymkode: 5579a...350

Du har skrevet om denne psykologen tidligere også, ikke sant? Har du tatt det opp med ham? 

Anonymkode: 9d62c...035

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg kan kikke på den boken, men jeg synes virkelig ikke synd på meg selv. Ting føles håpløst og jeg føler jeg ikke evner å bedre ting for meg selv, så håpløshet kjenner jeg på og litt maktesløshet. Men aldri bevisst tenkt at det er synd på meg.

Anonymkode: 5579a...350

Jeg syns ikke at det spiller så stor rolle hva du skulle føle. Å si at du ikke skal syns synd på deg selv er en elendig tilnærming fra en psykolog. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Jeg kan kikke på den boken, men jeg synes virkelig ikke synd på meg selv. Ting føles håpløst og jeg føler jeg ikke evner å bedre ting for meg selv, så håpløshet kjenner jeg på og litt maktesløshet. Men aldri bevisst tenkt at det er synd på meg.

Anonymkode: 5579a...350

Det jeg skrev kan også bety det motsatte - altså dette er tilnærming man kan prøve mot en spesifikk målgruppe med stor forsiktighet. Jeg vil mene at man må kjenne pasienten godt. Det er ikke en tilnærming som passer andre grupper. Det er lov å være lei seg og det er lov å synes synd på seg selv, det er når man sitter fast der at en god psykolog kan bruke denne fremgangsmåten. Den kan ikke brukes mot andre pasienter for å avfeie en vanskelig tid/situasjon. Det kan dermed være at denne bokenh og tilnærmingen dermed slett ikke passer til der du er i livet.

Anonymkode: a88ee...38a

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (21 minutter siden):

Jeg syns ikke at det spiller så stor rolle hva du skulle føle. Å si at du ikke skal syns synd på deg selv er en elendig tilnærming fra en psykolog. 

En god psykolog som kjenner pasienten sin god, kan bruke en slik fremgangsmåte for å hjelpe pasienten ut av offerrollen. Det er bare en elendig fremgangsmåte om den brukes feil eller pasienten ikke er i målgruppen. Men det er en kraftfull fremgangsmåte. Om pasienten ikke er mottakelig er det ikke sikkert det (enda) er riktig fremgangsmåte selv om pasienten er i målgruppen. Det er derfor viktig for psykologen å kjenne pasienten veldig godt (og gjerne ha prøvd andre måter å møte pasienten på tidligere)

Anonymkode: a88ee...38a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det jeg skrev kan også bety det motsatte - altså dette er tilnærming man kan prøve mot en spesifikk målgruppe med stor forsiktighet. Jeg vil mene at man må kjenne pasienten godt. Det er ikke en tilnærming som passer andre grupper. Det er lov å være lei seg og det er lov å synes synd på seg selv, det er når man sitter fast der at en god psykolog kan bruke denne fremgangsmåten. Den kan ikke brukes mot andre pasienter for å avfeie en vanskelig tid/situasjon. Det kan dermed være at denne bokenh og tilnærmingen dermed slett ikke passer til der du er i livet.

Anonymkode: a88ee...38a

Hva vil det si å sitte fast der da? Kanskje jeg er sånn, bare at jeg ikke ser det selv, ettersom han stadig kommer med dette? 

Anonymkode: 5579a...350

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

En god psykolog som kjenner pasienten sin god, kan bruke en slik fremgangsmåte for å hjelpe pasienten ut av offerrollen. Det er bare en elendig fremgangsmåte om den brukes feil eller pasienten ikke er i målgruppen. Men det er en kraftfull fremgangsmåte. Om pasienten ikke er mottakelig er det ikke sikkert det (enda) er riktig fremgangsmåte selv om pasienten er i målgruppen. Det er derfor viktig for psykologen å kjenne pasienten veldig godt (og gjerne ha prøvd andre måter å møte pasienten på tidligere)

Anonymkode: a88ee...38a

Hva vil det si å påta seg en offerolle da? Tro at alt rammer (kun) en selv, at en har det verre enn andre, og generelt at det er andres feil at man har det som man har det? Eller?

Anonymkode: 5579a...350

[Anonym bruker]

Det trenger ikke bety at du har det vondt eller synes synd på seg selv. Noen er bare lettrørte.

Anonymkode: 6af97...754

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hva vil det si å påta seg en offerolle da? Tro at alt rammer (kun) en selv, at en har det verre enn andre, og generelt at det er andres feil at man har det som man har det? Eller?

Anonymkode: 5579a...350

Det handler ofte om at man føler seg utsatt for andres misnøye og kritikk helt uten grunn. At du tenker at du ikke får sagt eller gjort noe fordi du ikke har tro på seg selv, at du ikke vil tenke at du faktisk kan ha valg. Jeg syns du skal ta dette opp med psykologen din, og be han forklare hva han mener. Uansett hva noen skriver her, så er ikke det å be pasienten slutte å synes synd på seg selv en tilnærming psykologer bør bruke. Når han går til det skrittet blir det en bebreidelse eller kritikk av dine reaksjoner, og han burde nok avsluttet behandlingen hvis han gjentar dette uten å forklare deg. Det har han tydeligvis ikke gjort siden du er både forvirret og lei deg på grunn av måten han snakker til deg på. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (7 timer siden):

Jeg syns ikke at det spiller så stor rolle hva du skulle føle. Å si at du ikke skal syns synd på deg selv er en elendig tilnærming fra en psykolog. 

Er du psykolog?

Anonymkode: 7ba75...007

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Hvis man gråter når man forteller om hvordan en har det og utfordringer man har, vil det da si at en synes synd på seg selv? Kan det ikke like gjerne bare bety at man har det vondt? Og at dette kommer "ut" når man snakker om det? 

Anonymkode: 5579a...350

Selvfølgelig

Anonymkode: 94ba0...062