Jeg orker snart ikke mer av datteren min

[Anonym bruker]

Hun er 17 år og skal nå utredes for «noe». Evt ADD, ADHD etc.  

Er egentlig ikke noe vits å beskrive hele oppførselen hennes, men hun er så krevende. Ikke krevende som i utagerende. Men, sier mye stygge ting, gjør ikke som hun får beskjed om, er mye sur og sint. Går nesten ikke ann å snakke med henne da alt misforstås. Det er så mye mer, men orker ikke å gå inn på alt. Og nå som hun skal utredes skylder hun absolutt all dårlig oppførsel på en diagnose. Hun har mange gode sider, men nå overskygger de negative de i hverdagen. Hun har negativ atferd på skolen også.  Nå har vi stått i dette så lenge, T jeg kjenner jeg begynner å bli utbrent. Utbrent av denne negative oppførselen daglig.  Jeg gleder meg til hun flytter ut. Har et håp om at forholdet vårt kan bli bedre da. Noen som kjenner seg igjen og har noen råd å komme med?

Anonymkode: d95a8...6f7

[Anonym bruker]

Dette er et resultat av dårlig oppdragelse.

Anonymkode: dbc7f...221

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Dette er et resultat av dårlig oppdragelse.

Anonymkode: dbc7f...221

Nå var det ikke deg vi skulle diskutere i denne tråden. 
 

Hi, en varm klem til deg❤️

Anonymkode: 6619a...da9

[Anonym bruker]

Har hun alltid vært krevende?

Angående diagnose så kan hun ikke skylde på den når hun er frekk. Det er «bare hormoner». Noen tenåringer er bare verre enn andre. 
Har hun det bra da? Ikke for at all ufin oppførsel skal forklares og unnskyldes.

Leste en artikkel om tenåringer og hormoner. Denne legen sa at voldsomme svingninger i hormonnivået gjør at kjemien i hjernen kan sammenlignes med hjernen til en massedrapsmann. Ikke at tenåringene er potensielle drapsmenn men «kortslutningen» i hjernen kan sammenlignes. Det er ingen trøst når du står i det. 
Sur og grinete får du kanskje ikke gjort noe med men ordbruk må man jo slå ned på gang på gang. Inndragelse av goder som ytterste konsekvens. Gidder ikke du være hyggelig mot meg så er ikke jeg hyggelig mot deg. 
Jeg har hatt en sitronsur tenåring selv. Jeg kan tåle mutte svar, ett og annet øyerull, men drittspråk eksploderer jeg over. Hun har forsøkt seg et par ganger men da har livet hennes blitt surt. 
Velg hva du kan tåle og slå beinhardt ned på det du ikke tåler. Hun må få vise litt at det er ubalanse i kropp og sinn, samtidig så må hun øve på hvordan det manifesterer seg. 
Følger ikke beskjeder så må konsekvensene kommuniseres klart og tydelig. 
Det er ingen fasit på hvordan du skal løse deg. Hun utredes nå, kanskje mulig å få tips til håndtering av slike situasjoner. 
Jeg har også adhd og var tøff i tenårene. Jeg var aldri respektløs. 

Anonymkode: 495ad...e69

[Anonym bruker]

Både jeg og to av ungdommene mine har ADHD, kombinert type, men det er jo ikke en grunn for å være ufordragelig. Jeg er i hvert fall veldig klar på at ADHD-en vår ikke gir frikort til dårlig oppførsel eller skal brukes som unnskyldning. Likevel må man gjerne tåle at vi kan være litt "mye" innimellom fordi vi faktisk har mer svigninger i humøret, dårligere impulskontroll osv., men da er det vår jobb å si unnskyld etterpå dersom det blir litt for voldsomt en gang i blant. 

Anonymkode: 12cfa...82d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hun er 17 år og skal nå utredes for «noe». Evt ADD, ADHD etc.  

Er egentlig ikke noe vits å beskrive hele oppførselen hennes, men hun er så krevende. Ikke krevende som i utagerende. Men, sier mye stygge ting, gjør ikke som hun får beskjed om, er mye sur og sint. Går nesten ikke ann å snakke med henne da alt misforstås. Det er så mye mer, men orker ikke å gå inn på alt. Og nå som hun skal utredes skylder hun absolutt all dårlig oppførsel på en diagnose. Hun har mange gode sider, men nå overskygger de negative de i hverdagen. Hun har negativ atferd på skolen også.  Nå har vi stått i dette så lenge, T jeg kjenner jeg begynner å bli utbrent. Utbrent av denne negative oppførselen daglig.  Jeg gleder meg til hun flytter ut. Har et håp om at forholdet vårt kan bli bedre da. Noen som kjenner seg igjen og har noen råd å komme med?

Anonymkode: d95a8...6f7

Du høres ut som moren min da jeg var ungdom og hadde det vanskelig. 

Det lyser dårlig humør ut av deg også. Og gjett om hun merker at du er dritt lei. Du gleder deg til hun skal flytte ut. Dette sa moren min ofte til meg. Faren min også, han har jeg ikke kontakt med pga det. Så vær forsiktig med det du skriver. 

Du er voksen. Hun er ungdom. Har du helst deg opp opp hva ungdommer går igjennom disse ca 5 årene? Husker du noe fra du selv var ungdom? 

Det barnet ditt trenger er faktisk en hyggelig, imøtekommende, støttende, en som ikke gnåler, en som ikke tar munnhuggeriet personlig. Du skal hjelpe henne. Og det er enklere enn du tror. 

Jeg var ett pliktoppfyllende og nsilt barn, men hadde det veldig vanskelig i ungdomsårene. 

Måten foreldrene mine reagerte på det, har resultert i hvordan kontakt vi har i dag. Skjønner at du har det vanskelig også. Men du er voksen, og du oppfører deg ikke særlig voksent. Hvordan kan du forlange at hun skal klare det? 

Helt vanlig at ungdom er sure og ikke hører etter. Les mer om emnet. Les om ungdommer som Hedvig Montgomery har fortalt om. 

Begyn med deg selv, så snur hennes væremåte også. ❤️

Anonymkode: 62671...f34

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har hun alltid vært krevende?

Angående diagnose så kan hun ikke skylde på den når hun er frekk. Det er «bare hormoner». Noen tenåringer er bare verre enn andre. 
Har hun det bra da? Ikke for at all ufin oppførsel skal forklares og unnskyldes.

Leste en artikkel om tenåringer og hormoner. Denne legen sa at voldsomme svingninger i hormonnivået gjør at kjemien i hjernen kan sammenlignes med hjernen til en massedrapsmann. Ikke at tenåringene er potensielle drapsmenn men «kortslutningen» i hjernen kan sammenlignes. Det er ingen trøst når du står i det. 
Sur og grinete får du kanskje ikke gjort noe med men ordbruk må man jo slå ned på gang på gang. Inndragelse av goder som ytterste konsekvens. Gidder ikke du være hyggelig mot meg så er ikke jeg hyggelig mot deg. 
Jeg har hatt en sitronsur tenåring selv. Jeg kan tåle mutte svar, ett og annet øyerull, men drittspråk eksploderer jeg over. Hun har forsøkt seg et par ganger men da har livet hennes blitt surt. 
Velg hva du kan tåle og slå beinhardt ned på det du ikke tåler. Hun må få vise litt at det er ubalanse i kropp og sinn, samtidig så må hun øve på hvordan det manifesterer seg. 
Følger ikke beskjeder så må konsekvensene kommuniseres klart og tydelig. 
Det er ingen fasit på hvordan du skal løse deg. Hun utredes nå, kanskje mulig å få tips til håndtering av slike situasjoner. 
Jeg har også adhd og var tøff i tenårene. Jeg var aldri respektløs. 

Anonymkode: 495ad...e69

Liker mye av det du skriver. Men inndragelse av goder? Gammeldags, og gjør vondt verre. Folk som gir straff som dette, er folk som ikke klarer å snakke med barnet sitt tenker jeg. 

Anonymkode: 62671...f34

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du høres ut som moren min da jeg var ungdom og hadde det vanskelig. 

Det lyser dårlig humør ut av deg også. Og gjett om hun merker at du er dritt lei. Du gleder deg til hun skal flytte ut. Dette sa moren min ofte til meg. Faren min også, han har jeg ikke kontakt med pga det. Så vær forsiktig med det du skriver. 

Du er voksen. Hun er ungdom. Har du helst deg opp opp hva ungdommer går igjennom disse ca 5 årene? Husker du noe fra du selv var ungdom? 

Det barnet ditt trenger er faktisk en hyggelig, imøtekommende, støttende, en som ikke gnåler, en som ikke tar munnhuggeriet personlig. Du skal hjelpe henne. Og det er enklere enn du tror. 

Jeg var ett pliktoppfyllende og nsilt barn, men hadde det veldig vanskelig i ungdomsårene. 

Måten foreldrene mine reagerte på det, har resultert i hvordan kontakt vi har i dag. Skjønner at du har det vanskelig også. Men du er voksen, og du oppfører deg ikke særlig voksent. Hvordan kan du forlange at hun skal klare det? 

Helt vanlig at ungdom er sure og ikke hører etter. Les mer om emnet. Les om ungdommer som Hedvig Montgomery har fortalt om. 

Begyn med deg selv, så snur hennes væremåte også. ❤️

Anonymkode: 62671...f34

Vet du hva. Å være stygg i munnen er ikke greit. Nå vet ikke jeg hvor stygg hun er i munnen men det er grenser altså, og hvem skal lære henne dette om foreldre tillater det?

Å være trygg tåle humørsvingninger er en selvfølge, å tillate verbal mishandling er ikke greit. 
Jeg har klare grenser, kallenavn, skriking osv er ikke tillat. Humøret opp og ned, smelle med en dør eller sukk og øyerulling må man tåle. 

Anonymkode: 495ad...e69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Liker mye av det du skriver. Men inndragelse av goder? Gammeldags, og gjør vondt verre. Folk som gir straff som dette, er folk som ikke klarer å snakke med barnet sitt tenker jeg. 

Anonymkode: 62671...f34

Fordi det er ofte det eneste de responderer på. 
Ok du gidder ikke ta telefonen når jeg ringer, gi meg én god grunn til at jeg skal betale for den?

Du legger ikke fra deg telefonen og gjør oppgavene dine, da må jeg faktisk sperre WIFI mellom 16 og 18. 

Du vil ha lommepenger til å gå på shopping, du har ikke gjort en av pliktene dine hjemme, hvorfor skal du da få lommepenger?

 

Anonymkode: 495ad...e69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Du høres ut som moren min da jeg var ungdom og hadde det vanskelig. 

Det lyser dårlig humør ut av deg også. Og gjett om hun merker at du er dritt lei. Du gleder deg til hun skal flytte ut. Dette sa moren min ofte til meg. Faren min også, han har jeg ikke kontakt med pga det. Så vær forsiktig med det du skriver. 

Du er voksen. Hun er ungdom. Har du helst deg opp opp hva ungdommer går igjennom disse ca 5 årene? Husker du noe fra du selv var ungdom? 

Det barnet ditt trenger er faktisk en hyggelig, imøtekommende, støttende, en som ikke gnåler, en som ikke tar munnhuggeriet personlig. Du skal hjelpe henne. Og det er enklere enn du tror. 

Jeg var ett pliktoppfyllende og nsilt barn, men hadde det veldig vanskelig i ungdomsårene. 

Måten foreldrene mine reagerte på det, har resultert i hvordan kontakt vi har i dag. Skjønner at du har det vanskelig også. Men du er voksen, og du oppfører deg ikke særlig voksent. Hvordan kan du forlange at hun skal klare det? 

Helt vanlig at ungdom er sure og ikke hører etter. Les mer om emnet. Les om ungdommer som Hedvig Montgomery har fortalt om. 

Begyn med deg selv, så snur hennes væremåte også. ❤️

Anonymkode: 62671...f34

Du vet ingenting om hvordan jeg er som mor ut i fra et innlegg. Jeg har aldri sagt til henne at jeg gleder meg til hun flytter ut sånn som dine foreldre gjorde. Og jeg trenger ikke være forsiktig med hva jeg skriver her inne. Hun kommer aldri til å lese dette, og det er godt for meg å få blåse ut. 
 

Du snakker som om du kjenner vår situasjon, og det gjør du ikke. Ikke i det heletatt. Som jeg skrev i innlegget er det mer utfordringer enn det jeg skriver. Alt du skriver som jeg må gjøre har vi gjort i lang tid. Det er ting utover normal ungdomsopprør her. 
 

hi

Anonymkode: d95a8...6f7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Du høres ut som moren min da jeg var ungdom og hadde det vanskelig. 

Det lyser dårlig humør ut av deg også. Og gjett om hun merker at du er dritt lei. Du gleder deg til hun skal flytte ut. Dette sa moren min ofte til meg. Faren min også, han har jeg ikke kontakt med pga det. Så vær forsiktig med det du skriver. 

Du er voksen. Hun er ungdom. Har du helst deg opp opp hva ungdommer går igjennom disse ca 5 årene? Husker du noe fra du selv var ungdom? 

Det barnet ditt trenger er faktisk en hyggelig, imøtekommende, støttende, en som ikke gnåler, en som ikke tar munnhuggeriet personlig. Du skal hjelpe henne. Og det er enklere enn du tror. 

Jeg var ett pliktoppfyllende og nsilt barn, men hadde det veldig vanskelig i ungdomsårene. 

Måten foreldrene mine reagerte på det, har resultert i hvordan kontakt vi har i dag. Skjønner at du har det vanskelig også. Men du er voksen, og du oppfører deg ikke særlig voksent. Hvordan kan du forlange at hun skal klare det? 

Helt vanlig at ungdom er sure og ikke hører etter. Les mer om emnet. Les om ungdommer som Hedvig Montgomery har fortalt om. 

Begyn med deg selv, så snur hennes væremåte også. ❤️

Anonymkode: 62671...f34

Så du tålte ikke å bli snakket til? 

Anonymkode: dbc7f...221

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Fordi det er ofte det eneste de responderer på. 
Ok du gidder ikke ta telefonen når jeg ringer, gi meg én god grunn til at jeg skal betale for den?

Du legger ikke fra deg telefonen og gjør oppgavene dine, da må jeg faktisk sperre WIFI mellom 16 og 18. 

Du vil ha lommepenger til å gå på shopping, du har ikke gjort en av pliktene dine hjemme, hvorfor skal du da få lommepenger?

 

Anonymkode: 495ad...e69

Riktig! Akkurat slik skal det gjøres, endelig en som forstår det.

Anonymkode: dbc7f...221

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Dette er et resultat av dårlig oppdragelse.

Anonymkode: dbc7f...221

Skjerp deg

Anonymkode: 52465...43a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Skjerp deg

Anonymkode: 52465...43a

Det er jo bare fakta. 

Anonymkode: dbc7f...221

[Anonym bruker]

Jeg regner med det er lye mer enn det du skriver fir det hørtes ganske normalt ut å vil gå over..

Anonymkode: 52465...43a

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg HI. Jeg har en "sånn" datter selv. Jeg kunne skrevet en bok om alle utfordringer vi har hatt, alle tiltak som er forsøkt og alt som absolutt IKKE fungerer! Jeg har 2 barn til, som er "normale", og de kan oppdras deretter. Det nytter ikke med datteren min. Hun har vært på bup for utredning, som 6 åring ble hun kartlagt som "ikke aldersadekvat", i øvre sjikte, men ikke nok til å få en diagnose. Stefar og jeg ble ansett som "ressurssterke" og derfor mente alle at dette kunne vi stå i og takle fint. Sannheten er at jeg ER utbrent, og det er mest pga henne. Hun har slitt meg ut i årevis, jeg får ingen hjelp, hennes biologiske far er fraværende, og alle spådommer jeg hadde om hennes fremtid da hun var ung har vist seg å bli tilfelle. Jeg er så ulidelig sliten, og ja, jeg gleder meg til hun flytter ut. Men siden hun ikke har noe intensjoner om det på lange tider og jeg ikke kan si at hun kan flytte nå, så er jeg stuck og prøver å gjøre det beste ut av det. Så jeg sender deg all slags styrke og klemmer og forståelse i hele verden!

Anonymkode: 69a99...cf8

[Anonym bruker]

Har hun ADHD kan hun ha dårlig impulskontroll og ingen følelsesregulering. Og med hormoner itillegg blir dette verre. Hun er også så stor at hun har gått såpass lenge med ubehandlet ADHD om hun har det. Prøv å husk på at hun heller ikke har det bra. Selv om jeg skjønner at du er sliten. Sånt er tøft å stå i. 

Min sønn med ADHD ble også veldig stygg i munnen da han kom i puberteten. Også voldsomme raserianfall. Gikk så langt at jeg som ikke hadde tenkt å sette han på medisiner ombestemte meg. I dag medisinert er han rolig og fin. Og han har det også bedre selv. 

Anonymkode: bfa6d...050

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så du tålte ikke å bli snakket til? 

Anonymkode: dbc7f...221

Det er sikker kjempedeilig for deg å sitte og være en opphøyd moralsk besserwisser på anonymforum, men det du skriver er ikke særlig innsiktsfullt asså. Om denne typen uttalelser til slitne og sårbare folk gir deg noen form for tilfredsstillelse burde du virkelig ta en runde med deg selv og revurdere om dette er god bruk av tid. 

Jeg har selv et barn med en diagnose og kan fortelle deg at sånt gnål fra folk som ikke aner hva de snakker om bare er vondt og sårende - du hjelper nøyaktig INGEN. Det er helt åpenbart at noen barn eller ungdommer er mer krevende for dem rundt enn det som er gjennomsnittet, og det er all mulig grunn til å ta det på alvor.

HI: har dessverre ingen løsning til deg, men for oss hjalp det veldig å komme inn på BUP for å forstå. Jo mer man vet om hvordan barnet/ungdommen har det, jo lettere er det å hjelpe, å lese bøker og snakke med folk som skjønner. Ønsker dere all mulig lykke til!

Anonymkode: a7308...e46

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er sikker kjempedeilig for deg å sitte og være en opphøyd moralsk besserwisser på anonymforum, men det du skriver er ikke særlig innsiktsfullt asså. Om denne typen uttalelser til slitne og sårbare folk gir deg noen form for tilfredsstillelse burde du virkelig ta en runde med deg selv og revurdere om dette er god bruk av tid. 

Jeg har selv et barn med en diagnose og kan fortelle deg at sånt gnål fra folk som ikke aner hva de snakker om bare er vondt og sårende - du hjelper nøyaktig INGEN. Det er helt åpenbart at noen barn eller ungdommer er mer krevende for dem rundt enn det som er gjennomsnittet, og det er all mulig grunn til å ta det på alvor.

HI: har dessverre ingen løsning til deg, men for oss hjalp det veldig å komme inn på BUP for å forstå. Jo mer man vet om hvordan barnet/ungdommen har det, jo lettere er det å hjelpe, å lese bøker og snakke med folk som skjønner. Ønsker dere all mulig lykke til!

Anonymkode: a7308...e46

Ja og også informasjon om ADHD og hvordan takle dette har hjulpet oss masse. 

Anonymkode: bfa6d...050

[ReneRene]

Når du skriver at "alt misforstås" så handler det om at ting kan det. Sier man hyggelige og positive ting og er inne på helt uskyldige tema, så er det ikke særlig rom for misforståelser. Derfor tenker jeg at det handler om kommunikasjon og at du også må gå i deg selv og tenke over hva du tar opp og hvordan. Det er som når vi er inne på et vanskelig tema, så skjønner vi at det kan tolkes feil når vi snakker om det  Så jeg tror det blir for ofte slike tema hos dere, og at dynamikken blir deretter. Kanskje hun også føler seg misforstått i det store og hele når hun skylder på diagnosen? 

Det er forståelig at både du og henne blir slitne og lei som ting er, men har ikke annet råd enn at du tenker over hva det er du sier og uttrykker som kan bli oppfattet feil. 

Endret 9. mai 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (32 minutter siden):

Når du skriver at "alt misforstås" så handler det om at ting kan det. Sier man hyggelige og positive ting og er inne på helt uskyldige tema, så er det ikke særlig rom for misforståelser. Derfor tenker jeg at det handler om kommunikasjon og at du også må gå i deg selv og tenke over hva du tar opp og hvordan. Det er som når vi er inne på et vanskelig tema, så skjønner vi at det kan tolkes feil når vi snakker om det  Så jeg tror det blir for ofte slike tema hos dere, og at dynamikken blir deretter. Kanskje hun også føler seg misforstått i det store og hele når hun skylder på diagnosen? 

Det er forståelig at både du og henne blir slitne og lei som ting er, men har ikke annet råd enn at du tenker over hva det er du sier og uttrykker som kan bli oppfattet feil. 

Dette handler ikke om det i det.  Dette handler om at hun rett og slett misforstår det meste. Til og med hyggelige ting. Dette er også et problem på skolen, så det har ikke bare noe med hvordan vi kommuniserer hjemme å gjøre. Det har med hennes oppfattelse av ting. Vi kan sikkert ordlegge oss feil innimellom, men dette er et stort problem både hjemme, på skolen og blant venner. 
 

hi

Anonymkode: d95a8...6f7

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Dette handler ikke om det i det.  Dette handler om at hun rett og slett misforstår det meste. Til og med hyggelige ting. Dette er også et problem på skolen, så det har ikke bare noe med hvordan vi kommuniserer hjemme å gjøre. Det har med hennes oppfattelse av ting. Vi kan sikkert ordlegge oss feil innimellom, men dette er et stort problem både hjemme, på skolen og blant venner. 
 

hi

Anonymkode: d95a8...6f7

Jeg har litt vanskelig for å se det. Kan du komme med et par eksempler på hva hun har misforstått i det siste? 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Jeg har litt vanskelig for å se det. Kan du komme med et par eksempler på hva hun har misforstått i det siste? 

Du trenger ikke se det. De fleste av oss andre skjønner hva som ligger i det når hi sier at alt blir galt. 

Anonymkode: 6619a...da9

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Jeg har litt vanskelig for å se det. Kan du komme med et par eksempler på hva hun har misforstått i det siste? 

Du har vanskelig for å se det? Når jeg skriver at det er et stort problem med misforståelser både hjemme, på skolen og blant venner, så er det det som er fakta. 
 

Hi

Anonymkode: d95a8...6f7

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du har vanskelig for å se det? Når jeg skriver at det er et stort problem med misforståelser både hjemme, på skolen og blant venner, så er det det som er fakta. 
 

Hi

Anonymkode: d95a8...6f7

Ja, jeg tviler ikke på at det er sant. Jeg skjønner bare ikke at "alt" kan misforstås, og jeg blir jo faktisk nysgjerrig. Men du trenger ikke komme med eksempler - det var bare et spørsmål. 

Du ba om råd, og da var sikkert mitt irrelevant.