Personlighet eller oppdragelse?

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner har 3 barn. Alle er egentlig veldig ålreite barn. De er vennlige, høflige, morsomme og ikke noe galt sånn sett.

Eldste har en greie. Hun takler ikke motstand. Går til psykolog uten at det egentlig er noe galt annet enn at hun har møtt litt motstand i vennegjengen. Hun er helt uten filter og forteller åpent om årsaker. Om mor sier nei til noe, blokkeres hun på telefon og sosiale medier. Skal straffes. Mor gir seg ikke, ig sperrer telefonen hennes så hun ikke kan være på nett iten wifi. Da opphever hun blokkeringen og er smørblid igjen. 
Hun er skolesky. Har ikke fullført et eneste år på vgs. Og det er alltid noe galt med lærerne. De har kommet med kritikk, eller hun gjorde en oppgave feil eller de har bedt henne om å gjøre noe hun ikke vil. 
Hun har betalingsanmerkninger og derfor står telefonen på mor. Det er så klart ikke hennes feil at hun har disse, det er alle andres feil. Noen har lurt henne, eller noen har misbrukt navnet hennes. Merkelig nok kommer alle sendingene til hennes adresse likevel. Mor ber henne ordne opp selv, men hun nekter. Det er ikke hennes feil må vite.

Mellomste er en liten hissigpropp. Hun tåler nei, og er ikke som søsteren. Men hun kan bli rasende på mor om mor ikke er enig med henne. Men hun er pliktoppfyllende og klok ellers. Kan smelle litt med dører eller være krass mot søsken.

Minste er en regelrytter. Gjør alt han får beskjed om, er ikke trassig eller hissig på noen måte. Forstyrrer aldri, snakker ikke mye eller høyt og trives best i selskap med voksne. Ekstremt smart.

Mor mener at dette er personligheter. At alle er oppdratt likt, men men enkelte «spesialiseringer» fordi de er ulike mennesker. Jeg tenker at hun kanskje har oppdratt de forskjellig uten å vite det selv.

Hva tenker dere? Sånn generelt da. Med så ulike søsken som liksom er oppdratt likt. Er det oppdragelse eller personlighet?

Anonymkode: aa9f2...0d8

[ReneRene]

Det er jo ikke så lett å vite hva som har gått galt her, men ja vi er født med ulike personligheter. Alle må jo bli oppdratt med samme regler i hjemmet, men det sier seg selv at en introvert person krever mer tålmodighet og smidighet for å åpne seg. De må også få lov til å trekke seg tilbake. Hvis du tvinger en introvert til å være med mange mennesker ofte, så vil den personen sikkert få problemer, og da kan en jo peke på måten foreldrene taklet hen.

Akkurat som at hvis du tvinger en ekstrovert til å være mye alene, så vil det påføre den personen problemer. Så oppdragelse eller mer omsorg, handler jo om å se hvem barnet er og gi akkurat hen det som er nødvendig for at hen skal få best mulig oppvekst. Samtidig må jo alle også lære seg å gjøre ting de ikke liker. 

Hvis barn har store adferdsproblemer så kan det være en form for omsorgssvikt, eller det kan være arvelige diagnoser. Som vel kjent nå så er jo nevrotisisme arvelig hvor noen er mer utsatt for issues enn andre.

Kort sagt. 

[Anonym bruker]

Tenker at den eldste har emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og at de to andre er normale, men ulike. 

Anonymkode: 596de...be1

[Anonym bruker]

Har de alle sammen samme far? Jeg tenker at en stabil og god oppvekst er viktig. Hvis de ikke har samme far så tenker jeg det er noe der.

Anonymkode: 50836...5b7

[Anonym bruker]

Tja, med fire helt ulike barn så vil jeg påstå at mye er personlighet. Likevel gjør jo oppdragelsen sin del. Man kan være med på å hjelpe barna til å utvikle empati, bli inkluderende, opptre høflig osv., slik kommer jo ikke av seg selv. Dermed kan man ha to tenåringer som begge takker pent for gaver, viser medfølelse ol., som utslag på oppdragelse, men der den ene er bråsint og den andre rolig som utslag på ulike personligheter. 

Anonymkode: ffbdc...6ae

[Anonym bruker]

Det kan være oppdragelse, men det jeg vel så gjerne være personlighet, eller en kombinasjon eller til og med plassering i søskenflokken. Sånne ting er sammensatt.  Det kan selvfølgelig også være litt eller mye av en eller annen diagnose innblandet her. 

Anonymkode: aeff0...93a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ei jeg kjenner har 3 barn. Alle er egentlig veldig ålreite barn. De er vennlige, høflige, morsomme og ikke noe galt sånn sett.

Eldste har en greie. Hun takler ikke motstand. Går til psykolog uten at det egentlig er noe galt annet enn at hun har møtt litt motstand i vennegjengen. Hun er helt uten filter og forteller åpent om årsaker. Om mor sier nei til noe, blokkeres hun på telefon og sosiale medier. Skal straffes. Mor gir seg ikke, ig sperrer telefonen hennes så hun ikke kan være på nett iten wifi. Da opphever hun blokkeringen og er smørblid igjen. 
Hun er skolesky. Har ikke fullført et eneste år på vgs. Og det er alltid noe galt med lærerne. De har kommet med kritikk, eller hun gjorde en oppgave feil eller de har bedt henne om å gjøre noe hun ikke vil. 
Hun har betalingsanmerkninger og derfor står telefonen på mor. Det er så klart ikke hennes feil at hun har disse, det er alle andres feil. Noen har lurt henne, eller noen har misbrukt navnet hennes. Merkelig nok kommer alle sendingene til hennes adresse likevel. Mor ber henne ordne opp selv, men hun nekter. Det er ikke hennes feil må vite.

Mellomste er en liten hissigpropp. Hun tåler nei, og er ikke som søsteren. Men hun kan bli rasende på mor om mor ikke er enig med henne. Men hun er pliktoppfyllende og klok ellers. Kan smelle litt med dører eller være krass mot søsken.

Minste er en regelrytter. Gjør alt han får beskjed om, er ikke trassig eller hissig på noen måte. Forstyrrer aldri, snakker ikke mye eller høyt og trives best i selskap med voksne. Ekstremt smart.

Mor mener at dette er personligheter. At alle er oppdratt likt, men men enkelte «spesialiseringer» fordi de er ulike mennesker. Jeg tenker at hun kanskje har oppdratt de forskjellig uten å vite det selv.

Hva tenker dere? Sånn generelt da. Med så ulike søsken som liksom er oppdratt likt. Er det oppdragelse eller personlighet?

Anonymkode: aa9f2...0d8

Det er ikke så mye å mene noe om, det foreligger svært mye forskning på området. Oppdragelse har relativt lite å si.https://forskning.no/genetikk/foreldre-betyr-noe-i-barns-liv-men-de-gjor-ingen-forskjell/1251291

Anonymkode: 598f9...06b

[Anonym bruker]

Helt klart personlighet. Og ofte kan man ikke ha nøyaktig samme oppdragelse på alle sine barn. Nettopp fordi de ofte er forskjellige.  

Anonymkode: 8715f...2d8

[Anonym bruker]

Mulig eldste har adhd

 

Anonymkode: 598f9...06b

[Anonym bruker]

Ingen diagnoser på eldste. Utredet flere ganger. 

Anonymkode: aa9f2...0d8

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn. Eldste er sånn du beskriver eldste i innlegget. Alt er alle andres feil, tar ingen ansvar. Lever som at hele verden skylder henne en tjeneste. Skal ha eksamen i morgen, mener det ikke er no vits å lese boka, bare Google andres oppgaver. Kommer til å stryke, kommer til å skylde på lærer. Forstår ikke sin egen rolle i grupper, kun fokus på seg selv. 
Han mellomste er en rolig fornuftig fyr. Aldri vært no trøbbel. Han yngste er en pratekopp, men det er det. 
 

Jeg er 100% sikker på at eldste har en personlighetsforstyrrelse. Blitt utredet, men er søt og snill og snakker folk som ikke kjenner henne rundt. 
 

Alle 3 er oppdratt likt. Samme krav, samme mulighet, samme frihet. De to yngste er normale, bare ulike. Hun eldste har garantert en diagnose ingen finner enda 

Anonymkode: 663de...c29

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 8.5.2023 den 19.02):

Ei jeg kjenner har 3 barn. Alle er egentlig veldig ålreite barn. De er vennlige, høflige, morsomme og ikke noe galt sånn sett.

Eldste har en greie. Hun takler ikke motstand. Går til psykolog uten at det egentlig er noe galt annet enn at hun har møtt litt motstand i vennegjengen. Hun er helt uten filter og forteller åpent om årsaker. Om mor sier nei til noe, blokkeres hun på telefon og sosiale medier. Skal straffes. Mor gir seg ikke, ig sperrer telefonen hennes så hun ikke kan være på nett iten wifi. Da opphever hun blokkeringen og er smørblid igjen. 
Hun er skolesky. Har ikke fullført et eneste år på vgs. Og det er alltid noe galt med lærerne. De har kommet med kritikk, eller hun gjorde en oppgave feil eller de har bedt henne om å gjøre noe hun ikke vil. 
Hun har betalingsanmerkninger og derfor står telefonen på mor. Det er så klart ikke hennes feil at hun har disse, det er alle andres feil. Noen har lurt henne, eller noen har misbrukt navnet hennes. Merkelig nok kommer alle sendingene til hennes adresse likevel. Mor ber henne ordne opp selv, men hun nekter. Det er ikke hennes feil må vite.

Mellomste er en liten hissigpropp. Hun tåler nei, og er ikke som søsteren. Men hun kan bli rasende på mor om mor ikke er enig med henne. Men hun er pliktoppfyllende og klok ellers. Kan smelle litt med dører eller være krass mot søsken.

Minste er en regelrytter. Gjør alt han får beskjed om, er ikke trassig eller hissig på noen måte. Forstyrrer aldri, snakker ikke mye eller høyt og trives best i selskap med voksne. Ekstremt smart.

Mor mener at dette er personligheter. At alle er oppdratt likt, men men enkelte «spesialiseringer» fordi de er ulike mennesker. Jeg tenker at hun kanskje har oppdratt de forskjellig uten å vite det selv.

Hva tenker dere? Sånn generelt da. Med så ulike søsken som liksom er oppdratt likt. Er det oppdragelse eller personlighet?

Anonymkode: aa9f2...0d8

Jeg gadd ikke lese alt. Hvorfor i granskauen bryr deg så mye om andre folk? spesielt og skummelt. Ikke bagatelliser ungdommen. De kan ha det vanskelig, selvom du ikke skjønner. Uff. At folk kan dømme andre på denne måten. Baksnakke. Du trenger ikke ha noen meninger om denne familien i det hele tatt. 

Anonymkode: 3a2bc...41c

[Anonym bruker]

Helt klart oppdragelse. Noen er mer krevende enn andre. 

Anonymkode: 130a1...0b5

[Anonym bruker]

Veldig mye er personlighet, jeg har fire barn selv, og jeg tror ikke min oppdragelse kunne fjernet personligheten i dem altså.

Men oppdragelse har mye å si for hvor godt barna får frem seg selv, sine egenskaper osv tror jeg. Mye er tilfeldigheter, men vi kan gjøre en del for å trygge barna.

I dag har man klisjeer som "Du lærte meg ikke at om man faller reiser man seg igjen, for du lot meg aldri falle" osv, som skal betegne dagens curlingforeldre og barn/unge som ikke møter motstand på sin vei. Jeg tror det kan prege hele generasjoner hvordan de blir oppdratt, møtt på skolen, på fritidsaktiviteter, blant venner osv, men det er så mange ting som er med å prege en generasjon at detaljoppdragelsen på hjemmebane bare er en dråpe i havet.

Det er et spennende tema da, helt klart.

Anonymkode: f31ba...32c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Jeg gadd ikke lese alt. Hvorfor i granskauen bryr deg så mye om andre folk? spesielt og skummelt. Ikke bagatelliser ungdommen. De kan ha det vanskelig, selvom du ikke skjønner. Uff. At folk kan dømme andre på denne måten. Baksnakke. Du trenger ikke ha noen meninger om denne familien i det hele tatt. 

Anonymkode: 3a2bc...41c

Vi snakker sammen og hun forteller. Dette er ikke ut fra observasjon 

Anonymkode: aa9f2...0d8

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn, og de er ekstremt forskjellige, og de har samme far. Virkelig som natt og dag, og det er personligheten deres. Og siden de er så forskjellige så har jeg jo måtte oppdra de forskjellig. Det ene barnet har egentlig ikke trengt noe oppdragelse, mens det andre har krevd mye. 

Men så ser jeg jo at det mest krevende barnet, er veldig lik meg. Jeg var og svært krevende som barn. Mens det andre barnet er veldig lik sin far, som alltid har vært rolig, bedagelig og forsiktig, og opptatt av å gjøre det som er rett.

Anonymkode: 2987e...e59

[Anonym bruker]

Vi er 3 søsken og vi er ekstremt forskjellig. 

Anonymkode: 7f9f5...4df

[ostepop123]

Anonym bruker skrev (På 8.5.2023 den 19.02):

Ei jeg kjenner har 3 barn. Alle er egentlig veldig ålreite barn. De er vennlige, høflige, morsomme og ikke noe galt sånn sett.

Eldste har en greie. Hun takler ikke motstand. Går til psykolog uten at det egentlig er noe galt annet enn at hun har møtt litt motstand i vennegjengen. Hun er helt uten filter og forteller åpent om årsaker. Om mor sier nei til noe, blokkeres hun på telefon og sosiale medier. Skal straffes. Mor gir seg ikke, ig sperrer telefonen hennes så hun ikke kan være på nett iten wifi. Da opphever hun blokkeringen og er smørblid igjen. 
Hun er skolesky. Har ikke fullført et eneste år på vgs. Og det er alltid noe galt med lærerne. De har kommet med kritikk, eller hun gjorde en oppgave feil eller de har bedt henne om å gjøre noe hun ikke vil. 
Hun har betalingsanmerkninger og derfor står telefonen på mor. Det er så klart ikke hennes feil at hun har disse, det er alle andres feil. Noen har lurt henne, eller noen har misbrukt navnet hennes. Merkelig nok kommer alle sendingene til hennes adresse likevel. Mor ber henne ordne opp selv, men hun nekter. Det er ikke hennes feil må vite.

Mellomste er en liten hissigpropp. Hun tåler nei, og er ikke som søsteren. Men hun kan bli rasende på mor om mor ikke er enig med henne. Men hun er pliktoppfyllende og klok ellers. Kan smelle litt med dører eller være krass mot søsken.

Minste er en regelrytter. Gjør alt han får beskjed om, er ikke trassig eller hissig på noen måte. Forstyrrer aldri, snakker ikke mye eller høyt og trives best i selskap med voksne. Ekstremt smart.

Mor mener at dette er personligheter. At alle er oppdratt likt, men men enkelte «spesialiseringer» fordi de er ulike mennesker. Jeg tenker at hun kanskje har oppdratt de forskjellig uten å vite det selv.

Hva tenker dere? Sånn generelt da. Med så ulike søsken som liksom er oppdratt likt. Er det oppdragelse eller personlighet?

Anonymkode: aa9f2...0d8

Jeg tenker, sånn generelt, at det du presenterer er biter av virkeligheten, fortalt deg av mor som antakelig er frustrert og oppgitt. Jeg tenker dessuten at det er umulig for deg eller oss å vurdere hva som er oppdragelse og hva som er personlighet, og at ting ikke er dikotomt, men snarere sammensatt. Det er dessuten åpenbart at ingen oppdragelse er 100% lik for hvert enkelt barn, fordi barnas temperament og personligheter er ulike - og vi som foreldre/lærere/venner/naboer/generelle voksne møter dem på ulike måter. Det er lenge siden vi tenkte på barns hjerne som tabula rasa, for å si det sånn.

I tillegg tenker jeg at du gir fryktelig mye informasjon om eldstemann, og jeg synes det er pussig både å være så opptatt av - og å utlevere - en ungdom i den grad.

[Anonym bruker]

Jeg er overbevist om at personlighet har den største betydningen. Du kan påvirke de ved å sette trygge/klare rammer, men hvor raskt de lærer seg sosialt samspill, reflekterer over hvem er jeg i en gruppe med mennesker, forstår konsekvens av handling, det avhenger i stor grad av hvordan du er født. 
 

Tror du skal bedrive drøy omsorgssvikt eller være eksepsjonelt engasjert om din oppdragelse av ungene er avgjørende for hvor de ender opp i livet. 

Anonymkode: f2ec8...68b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Vi snakker sammen og hun forteller. Dette er ikke ut fra observasjon 

Anonymkode: aa9f2...0d8

Men du tror det fins noen magic potion i en eller annen oppdragelses-tryllebok som kunne ha gjort at disse totalt motsatte ungene ble like, altså?

Anonymkode: 2534d...fc3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Vi er 3 søsken og vi er ekstremt forskjellig. 

Anonymkode: 7f9f5...4df

Vi også. Der er virkelig ikke mye som ligner. 
Har også 3 barn, og der kan du snakke om ild og vann. 

Anonymkode: 2534d...fc3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Men du tror det fins noen magic potion i en eller annen oppdragelses-tryllebok som kunne ha gjort at disse totalt motsatte ungene ble like, altså?

Anonymkode: 2534d...fc3

Hvorfor skulle de være like?

Anonymkode: aa9f2...0d8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor skulle de være like?

Anonymkode: aa9f2...0d8

Fordi de er blitt til ved hjelp av samme ingredienser og vokst opp unner ganske like forhold?

Anonymkode: 50836...5b7

[Anonym bruker]

ostepop123 skrev (18 timer siden):

Jeg tenker, sånn generelt, at det du presenterer er biter av virkeligheten, fortalt deg av mor som antakelig er frustrert og oppgitt. Jeg tenker dessuten at det er umulig for deg eller oss å vurdere hva som er oppdragelse og hva som er personlighet, og at ting ikke er dikotomt, men snarere sammensatt. Det er dessuten åpenbart at ingen oppdragelse er 100% lik for hvert enkelt barn, fordi barnas temperament og personligheter er ulike - og vi som foreldre/lærere/venner/naboer/generelle voksne møter dem på ulike måter. Det er lenge siden vi tenkte på barns hjerne som tabula rasa, for å si det sånn.

I tillegg tenker jeg at du gir fryktelig mye informasjon om eldstemann, og jeg synes det er pussig både å være så opptatt av - og å utlevere - en ungdom i den grad.

Det er mor selv som skriver innlegget. Hun hadde et annet innlegg om datteren her inne for noen dager siden. Det har vært mange innlegg før den tid også. 

Søk hjelp, HI. 

Anonymkode: 019a2...61a

[Anonym bruker]

ostepop123 skrev (18 timer siden):

Jeg tenker, sånn generelt, at det du presenterer er biter av virkeligheten, fortalt deg av mor som antakelig er frustrert og oppgitt. Jeg tenker dessuten at det er umulig for deg eller oss å vurdere hva som er oppdragelse og hva som er personlighet, og at ting ikke er dikotomt, men snarere sammensatt. Det er dessuten åpenbart at ingen oppdragelse er 100% lik for hvert enkelt barn, fordi barnas temperament og personligheter er ulike - og vi som foreldre/lærere/venner/naboer/generelle voksne møter dem på ulike måter. Det er lenge siden vi tenkte på barns hjerne som tabula rasa, for å si det sånn.

I tillegg tenker jeg at du gir fryktelig mye informasjon om eldstemann, og jeg synes det er pussig både å være så opptatt av - og å utlevere - en ungdom i den grad.

Det er eldste hun snakker mest om, så da er det naturlig at jeg vet mest om eldste. Dette er heller ikke en ungdom. Eldste er voksen, godt over 20 år og sluttet hjemmefra.

Anonymkode: aa9f2...0d8