Når foreldre blir gamle og trenger hjelp

[Anonym bruker]

Hvor mye hjelper dere foreldrene deres? Mine bor 1,5 time unna, så  ses kanskje en gang i mnd, alltid hos dem, de orker ikke kjøre hit mer.

Nå begynner de å mase om hjelp til alt mulig, male hus, ta ned et tre og rydde etter det, pusse opp et rom osv. Og tom oppgaver som egentlig er bare å søke på nett/henvende seg til kontorer og spørre om ting for så å søke om greier osv må jeg gjøre for dem. De forventer liksom hjelp til alt fordi jeg er "ung". Jer er jo 50 jeg og, og har flere barn, hus og jobb og følge opp så det går jo i ett. 

De er pensjonister og gjør ikke noe, likevel forventer de at jeg gjør en slik oppgave til dagen etter om de spør meg, akkurat som jeg ikke har andre ting å gjøre. Virker som de tenker jeg også sitter hjemme og tvinner tomler. 

Greit nok å hjelpe med det jeg kan  men jeg har faktisk hverken tid eller energi til så veldig mye i tillegg til det jeg har selv. Huset flyter og jeg er i ferd med å gå på veggen selv. I fjor hjalp jeg dem med å få malt huset deres, og det resulterte i at jeg ikke rakk eller orket å få malt vårt, som også virkelig trengs. 

Hvordan få de til å se at det blir litt mye for meg, eller at de i det minste gir meg litt mer tid og ikke maser så mye? De hører liksom ikke det jeg sier, det er dem som er viktigst virker det som😵‍💫🙄 

Anonymkode: 46905...313

[Anonym bruker]

Mamma hjalp jeg endel for hun døde. Pappa stiller jeg ikke opp for 

Anonymkode: b56a8...278

[ReneRene]

Hvor gamle er barna dine? Kan ikke de hjelpe til også?  

[Anonym bruker]

Det der er ikke så lett. Mannen og jeg har også gamle foreldre. Mine klarer seg uten særlig hjelp, enn så lenge, men svigermor krever mer og mer hjelp. Hun ringer og sier "Noen må komme og beise terrassen for meg". Hun spør ikke en gang . Hun bare forventer at noen skal komme. Vi har løst det sånn at vi er veldig tydelige på hva vi har mulighet til å hjelpe henne med og når vi har muligheten. Hun mener jo gjerne at det skal skje med en gang. Da vi sa at vi ikke hadde hverken tid eller overskudd til å male huset hennes så tilbød vi hjelp til å finne et firma som kunne gjøre det. Om hun ringer en av oss på  jobb eller når vi står midt i noe sier vi at det skal vi finne ut av og ringe henne tilbake i kveld/på torsdag/til helga. Hun holder stadig fram for oss at hun hjalp sine foreldre hele tiden da hun var på vår alder, men det er store forskjeller. Hennes foreldre bodde i en liten leilighet 10 minutter unna og hun bor i stor enebolig med hage 2,5 timer unna oss. Der hennes foreldre ba om skyss til butikken krever hun at vi skal male huset, klippe hekken og beise terrassen, men det virker som hun ikke ser forskjellen. Mitt råd er vær tydelig på hva du kan og har overskudd til å hjelpe dem med. Om du ikke har ork til å felle et tre, tilby deg å finne noen som kan gjøre det for dem osv. Snik gjerne også inn i samtalen at om de trenger din hjelp til alt som skal gjøres i hus og hage, så bør de tenke på om det er på tide å flytte til noe som ikke krever så mye jobb. 

Anonymkode: 67644...079

[Anonym bruker]

Det enkleste er jo om de flytter i leilighet eller kjøper seg hjelp. Forstår at det er vanskelig å selge hus, men de forfaller jo mer og mer for hvert år.

Anonymkode: f0d10...812

[Anonym bruker]

Mine bor 30 min unna og forventer ikke at vi skal gjøre noe for å vedlikeholde deres hus eller hage. De betaler noen for å gjøre det de ikke klarer eller orker å gjøre selv. 

Hytta hjelper vi til med, men den bruker vi like mye som dem og vi kommer snart til å overta den, så det skulle bare mangle. 

Anonymkode: 498ed...71f

[Anonym bruker]

Å være sandwichpårørende er ikke enkelt... å stå skvisen mellom sine egen unger, eget liv som man har skapt seg og foreldre som trenger mer og mer hjelp er ikke enkelt. Men se på muligheten til å kjøpe de ut av tjenester, hva kan praktisk bistand i kommunen gjøre og kan du få inn frivilligsentralen?

Er det på tidde for dem å installere seg i leilighet? "finn ut av hvordan du vil ha det før noen andre gjør det for deg?" var et motto her i kommunen noen år. nettopp det at eldre som enda orker flytteprosesser bør flytte før de blir så dårlige at det er for sent at de gjør det, men at kommunen flytter dem til omsorgsbolig...

Mine er rundt 80 år, jeg bor en time unna og enn så lenge greier de seg bra men jeg kommer nok ikke til å ha muligheten til å stille opp flere ganger i uka. og tenker jeg må kjøpe meg ut av oppgaver der det lar seg gjøre.

Ei dame på snart 90 som jeg og er pårørende til innrømmer nå at hun burde ha flyttet for 10 år siden. nå orker hun ikke. Og jeg har ikke den kapasiteten så da sitter hun i for stort hus.

 

Jeg har hatt naboer som har flyttet fra enebolig nettopp fordi de ville flytte i leilighet før de måtte. mens de kunne ha glede av det og ikke at det ble en sorg å flytte fra huset man bygde.

Så må du faktisk lukke øra for bemerkninger om at du burde ha gjort ting...

I fremtiden forventes det at pårørende skal hjeølpe til mer, men det fordrer også at den eldre generasjonen planlegger  for å leve lenger som skikkelig gamle eldre i hus som passer dem.

Anonymkode: 94d53...c28

[Anonym bruker]

Det å hjelpe til med alt fra å følge til lege, handle, ordne ting som planter på graven til familie eller hente utstyr man trenger, er en selvfølge. Jeg har tatt meg fri fra jobb noen ganger da ene var veldig syk. Hjelper de ofte med litt digitale ting, siden det er litt vrient. Vi bor kort vei unna da. Nå er mine ganske selvgående ellers, men regner med det i blir mer fremover og det gjør jeg med glede. Jeg kunne sikker åpnet for at både de og svigers bor på gjesterommet en periode også om det skulle være nødvendig. 
 

Men ett hus som krever mye vedlikehold som en ikke har kapasitet til, det må faktisk den som har huset ta ansvar for selv. Den dagen du er avhengig av noen andre for å eie det, er det på tide på lete etter noe mer egnet. Eller betale noen for jobben. På linje som jeg ikke ville kjøpt ett hus jeg ikke har råd til og forventet at mine foreldre skulle betale meg ut av det, forventer jeg at de bor etter evne selv. De er voksne mennesker som har rett til å ta egne valg, men også like viktig å ta ansvar for egne valg. 
 

Det er ikke ditt valg å bo der, da er det ikke ditt ansvar å gjøre jobben det kreves. 

Anonymkode: 584d8...3e8

[Anonym bruker]

Bestemor kunne finne på å forvente at min far tok fri fra jobb uten lønn for å kjøre henne steder, satt veldig langt inn å bruke penger på taxi selv om  hun fint hadde råd til det. 

Anonymkode: e7c05...303

[Anonym bruker]

Mine trenger ikke så mye hjelp enda, men når den tid kommer så vil jeg så klart hjelpe. De passet på meg og hjalp meg med så mye da jeg var barn/ungdom/ung voksen, så jeg klarer å gi noe tilbake

Anonymkode: 424c6...39b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Mine trenger ikke så mye hjelp enda, men når den tid kommer så vil jeg så klart hjelpe. De passet på meg og hjalp meg med så mye da jeg var barn/ungdom/ung voksen, så jeg klarer å gi noe tilbake

Anonymkode: 424c6...39b

Mine har ikke hjulpet meg siden jeg flyttet ut. Og det er jo fint du klarer gi noe tilbake. Jeg er ingen superkvinne og mitt liv har mer enn nok oppgaver om jeg ikke skal gjøre mine foreldres også, det går bare ikke med alt. Men det er jo også den totale mangelen på å skjønne at jeg faktisk har et eget liv, som er veldig travelt. Hvis de har ventet et døgn på svar fra meg om noe jeg skal sjekke opp fir dem, skjønner de ikke at det også har vært 1000 andre ting jeg måtte gjøre på den tiden. For de sitter jo bare der selv. 

Anonymkode: 46905...313

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Mine har ikke hjulpet meg siden jeg flyttet ut. Og det er jo fint du klarer gi noe tilbake. Jeg er ingen superkvinne og mitt liv har mer enn nok oppgaver om jeg ikke skal gjøre mine foreldres også, det går bare ikke med alt. Men det er jo også den totale mangelen på å skjønne at jeg faktisk har et eget liv, som er veldig travelt. Hvis de har ventet et døgn på svar fra meg om noe jeg skal sjekke opp fir dem, skjønner de ikke at det også har vært 1000 andre ting jeg måtte gjøre på den tiden. For de sitter jo bare der selv. 

Anonymkode: 46905...313

De har tatt vare på deg i mange år før du flyttet ut.

Jeg er heller ingen superkvinne. Jeg er alene med 3 barn hvor 2 har diagnoser og 2 trener tilsammen 6 dager per uke. Så jeg har en del å gjøre. Men du har jo en mann i tillegg. Huset deres ble ikke malt fordi du malte hos foreldrene dine, mannen klarte det ikke? Slutt å klage. En dag er de borte, og da savner du at de ringer deg og maser

Anonymkode: 424c6...39b

[Ekspatt]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Mine har ikke hjulpet meg siden jeg flyttet ut. Og det er jo fint du klarer gi noe tilbake. Jeg er ingen superkvinne og mitt liv har mer enn nok oppgaver om jeg ikke skal gjøre mine foreldres også, det går bare ikke med alt. Men det er jo også den totale mangelen på å skjønne at jeg faktisk har et eget liv, som er veldig travelt. Hvis de har ventet et døgn på svar fra meg om noe jeg skal sjekke opp fir dem, skjønner de ikke at det også har vært 1000 andre ting jeg måtte gjøre på den tiden. For de sitter jo bare der selv. 

Anonymkode: 46905...313

Selvfølgelig "sitter de bare der" - de er gamle, har gått av med pensjon, trenger mer og mer hjelp til ting og får samtidig til færre ting selv. Et døgn for dem føles sikker som en halv måned for deg mht. innhold og forandringer.

Jeg skulle ønske at en del folk hadde mer tålmodighet med de eldre. De færreste blir vrange og rigide av eget ønske.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Mine har ikke hjulpet meg siden jeg flyttet ut. Og det er jo fint du klarer gi noe tilbake. Jeg er ingen superkvinne og mitt liv har mer enn nok oppgaver om jeg ikke skal gjøre mine foreldres også, det går bare ikke med alt. Men det er jo også den totale mangelen på å skjønne at jeg faktisk har et eget liv, som er veldig travelt. Hvis de har ventet et døgn på svar fra meg om noe jeg skal sjekke opp fir dem, skjønner de ikke at det også har vært 1000 andre ting jeg måtte gjøre på den tiden. For de sitter jo bare der selv. 

Anonymkode: 46905...313

jeg skjønner deg. jeg har de siste 10 årene egentlig skapt meg et liv uten mine foreldre, de er der for store ting hos meg når de blir bedt, men ikke på eget initiativ. Jeg kommer aldri til å male huset deres, jeg kommer ikke å vasker. det må de finne noen som kan og betale for selv.

Datatekniske ting, regninger og sånt vil jeg nok være mer med på å hjelpe med. Vi har ikke noe aldersvennlig samfunn slik at sånt kan jeg nok prøve på. Når jeg har tid.

"Jeg er heller ingen superkvinne. Jeg er alene med 3 barn hvor 2 har diagnoser og 2 trener tilsammen 6 dager per uke. Så jeg har en del å gjøre. Men du har jo en mann i tillegg. Huset deres ble ikke malt fordi du malte hos foreldrene dine, mannen klarte det ikke? Slutt å klage. En dag er de borte, og da savner du at de ringer deg og maser "

og at de har tatt vare på oss? joda men ikke all oppvekst var ideell og ikke alle eldre er koselige på gamle dager. Det jeg desverre oppdaget i pandemien var at jeg greide meg helt fint uten foreldrene mine. og ved et par anledninger har en av dem valgt å ikke komme på feiringer av litt obskure grunner og da oppdaget jeg at jeg ikke savnet den som ikke var der.

Anonymkode: 94d53...c28

[Anonym bruker]

Mine foreldre har vært ganske selvhjulpne. De skjønner at vi, med fulle jobber og tre unger, ikke har anledning til å male hus, klippe plen, måke tak og kjøre de rundt på dagtid. De har leid inn hjelp til å male huset, de har vaskehjelp en dag i uka, de storhandler på Oda og de tar buss eller taxi når de skal noe sted. 
 

Selvfølgelig hjelper vi til når vi kan. Jeg henter de gjerne når de er invitert hit, jeg ble med til mange legetimer da min mor fikk kreft, jeg eller ungene kan gjerne klippe plen eller rake når vi kommer på besøk osv. Men det er primært fordi det er hyggelig å hjelpe til når vi kan. 
 

Svigermor nærmest krevde at vi skulle male huset. Det var ikke et spørsmål OM vi kunne hjelpe, men om NÅR vi hadde tenkt å komme (altså; helst i går). 
Hun vil ikke betale for vaskehjelp, fordi det er jo «billigere» at vi kommer og gjør det! At vi selv har betalt vaskehjelp annenhver uke tenker hun tilsynelatende ikke på! Hun ønsker at vi skal kjøre henne til frisøren midt på dagen - selv om hun fint kan gå de to kilometerne. Eller ta bussen som går rett utenfor leiligheten hennes. Eller hun kan finne på å ringe midt på dagen og fortelle at hun har handler på kjøpesenteret og trenger hjelp til å komme seg hjem! Og presterer å bli fornærmet når jeg sier at jeg faktisk er på jobb og ikke kan gå ifra.

Vi har forsøkt å si ifra mange ganger. Men det går ikke inn. Resultatet er at hun maser om hjelp, vi må si nei, og hun blir furten…..

Anonymkode: d066f...0ae

[Anonym bruker]

Jeg synes det er urimelig å forvente at man skal male hus. Det finnes håndtverkere, man kan heller hjelpe de må å finne en håndtverker. Og oppmuntre til å flytte i leilighet. 

Når jeg blir gammel ønsker jeg at tiden med barna skal være til hyggelig samvær, ikke masse plikter og oppgaver.

 

Anonymkode: e7c05...303

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er urimelig å forvente at man skal male hus. Det finnes håndtverkere, man kan heller hjelpe de må å finne en håndtverker. Og oppmuntre til å flytte i leilighet. 

Når jeg blir gammel ønsker jeg at tiden med barna skal være til hyggelig samvær, ikke masse plikter og oppgaver.

 

Anonymkode: e7c05...303

Eller kanskje få barnebarna til å bidra ? Apropos hyggelig samvær. Her har ungene både malt hus som 15 og 17- åringer og klipt plen og annet forefallende. Og det lureste med det har vært at besteforeldre også er med fordi de liker å "lære bort" og syns det er morsommere å gjøre ting med barnebarn.

De fikk endel betalt for å male huset, men ellers hjelper de til uten godtgjørelse annet enn å ha det hyggelig.

Syns det er veldig merkelig at ingen barnebarn kan dra og bidra litt.