Andre som lett gråter? Jobb og utbrent

[Anonym bruker]

Jeg har vært (er?) utbrent og jobber derfor redusert. Har så mye hjemmekontor jeg kan for jeg er jo et følelsesmessig vrak. Kan begynne å gråte midt i møter om jeg feks får en oppgave jeg er redd jeg ikke takler, eller jeg vet det blir mye å gjøre og stress, da muter jeg litt og skylder på hostekule. Gråter mye hver dag og føler meg så maktesløs og sliten, og bruker lang tid på alt som skal gjøres. Føler alt er en kamp og har null tro på meg selv lengre. Kjenner ikke meg selv igjen.

Legen min vil at jeg skal søke ufør, men jeg er så redd for å miste siste rest av "normalhet" og også økonomisk synes jeg det er skummelt. Men prøver hjernen og kroppen min å si meg at legen har rett? Det er 5 år siden jeg ble utbrent og har ikke greid å øke stillingen siden jeg begynte å jobbe litt igjen. 

Anonymkode: 03d62...670

[ReneRene]

Hjernen og kroppen din forteller deg at du har sammenbrudd. Da må du jo ta hensyn til det. Du er forbi utbrent for å si det enkelt. 

[Anonym bruker]

Høres ut som du trenger behandling som er bedre enn den du har fått til nå. Kontakte en annen lege?

Anonymkode: 58feb...9c9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Høres ut som du trenger behandling som er bedre enn den du har fått til nå. Kontakte en annen lege?

Anonymkode: 58feb...9c9

Jeg går til privat psykolog, og har vært utredet hos DPS, men der ble jeg bare sluppet igjen siden de ikke egentlig kunne tilby meg noen hjelp. Fikk ingen "diagnose" annet enn utbrent, angst og depresjon der. 

Føles ikke som jeg greier bli bedre nå fordi jeg konstant møter veggen fordi det er for mye for meg, med alt privat og jobb. 

Anonymkode: 03d62...670

[Gladjente00]

Jeg er veldig følsom person og gråter veldig lett. Jeg kan gråte hvis jeg er skikkelig dårlig/syk osv. Nå lever jeg med ME og jeg har blitt veldig mye dårligere de siste mnd. Nå gråter jeg ofte for jeg har vært så dårlig over lang tid og jeg blir ikke bedre. Livredd for hva som skjer og hvor lenge jeg kommer til å være her. Jeg er nå på alvorlig grad og er sengeliggende. Det er skikkelig tøft, og bare det at man ikke kan få hjelp noen plass er så skummelt. Det å bli etterlatt for seg selv for det er ingenting verken lege eller sykehus kan gjør for meg. Og det har tatt på psykisk. Jeg er ganske sikker på at jeg er deprimert, har slitt med en veldig heftig angst de siste mnd også. Jeg ber deg om å lytte på kroppen din før det er for sent. Jeg var lik deg.. tviholdt på jobben for å ha noe normalt i løpet av dagen. Men det gjor meg sykere. Og tro meg, her jeg er nå vil du aldri havne. Og husk selv om du er blitt uføre så betyr det ikke at du aldri kan jobbe igjen. Men nå må du ta vare på deg selv. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Jeg går til privat psykolog, og har vært utredet hos DPS, men der ble jeg bare sluppet igjen siden de ikke egentlig kunne tilby meg noen hjelp. Fikk ingen "diagnose" annet enn utbrent, angst og depresjon der. 

Føles ikke som jeg greier bli bedre nå fordi jeg konstant møter veggen fordi det er for mye for meg, med alt privat og jobb. 

Anonymkode: 03d62...670

Det å få diagnose er ikke det samme som å få behandling. Hvis det ikke er blitt bedring etter at du har fått behandling, så må du spørre legen om hva er planen videre, hvilken behandling de kan tilby deg for å forbedre livskvaliteten. 

Anonymkode: 518ab...4aa

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn. Gråt mye på jobb, og var helt utslitt. Jeg skjønte ikke hvor utbrent jeg var, men syns ikke det stemte i det hele tatt da legen mente jeg kanskje var deprimert og hadde angst. Holdt på sånn i mange år og det ble verre og verre til det sa helt stopp. Ble utredet og jeg er autist, men ingen har «sett» det. Jeg skjønte jo heller ikke at måten jeg fungerer på er annerledes enn andre. At det var derfor jeg hadde strevd og kjempet hele livet. Mange ting ER lettere for andre, spesielt sosialt og i kommunikasjon (jeg HATET å sitte i møter hvor det handlet om de andres arbeidsområder. Det var som om ingenting hang sammen, og alt var tatt ut av kontekst).  Jeg er i dag ufør og veldig takknemlig for det.
Men altså, du må ta signalene dine på alvor, uansett grunn for at du er utbrent. Du er i ferd med å bli verre, ikke bedre, så lenge du har det sånn. Det går ikke i lengden. Jeg har brukt fire år nå, på å  prøve å bli bedre av det stresset påførte meg av hjernetåke, svimmelhet etc. Jeg blir nok aldri helt som før, men MYE bedre enn jeg var.  Gjør de endringene du trenger for å få det bedre! 

Anonymkode: ce526...1aa