Vil en slik reaksjon være forståelig eller vekke reaksjoner hos de fleste? Døende barn

[Anonym bruker]

Dette er (heldigvis) inspirert av fiksjon fra min side, selv om det dessverre er realiteten for noen mennesker. Hvis et alvorlig sykt barn som er stort nok til å forstå at døden er et ganske reelt utfall uttrykker en aksept for situasjonen sin og sier at det går bra for han/hun er ikke redd for å dø lenger. Og en forelder svarer med å bryte ut i gråt og noe lignende "men hva med meg! Jeg er redd! Jeg er ikke klar! Jeg trenger deg hos meg" osv...

Er dette en reaksjon som de fleste foreldre(uten å være i lignende situasjon overhodet) vil reagere negativt på? Eller vil du ha full forståelse for reaksjonen selv om den aller helst skulle blitt tatt foran partner, andre voksne og pårørende, helsepersonell etc.?

Anonymkode: f345f...aaf

[Anonym bruker]

Jeg har ikke forståelse for et slikt sammenbrudd foran et døende barn som har akseptert sin skjebne. 

Hadde noen i min familie gjort det sånn, hadde jeg tatt en real alvorsprat etterpå. 

Anonymkode: 40554...e3b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke forståelse for et slikt sammenbrudd foran et døende barn som har akseptert sin skjebne. 

Hadde noen i min familie gjort det sånn, hadde jeg tatt en real alvorsprat etterpå. 

Anonymkode: 40554...e3b

Du hadde tatt en real alvorsprat med en forelder som er i ferd med å miste sitt barn. Wow, ikke mye forståelse der nei.

Anonymkode: 53973...4d8

[Anonym bruker]

Ja, selv om jeg mener at det selvfølgelig ikke er noe man bør snakke med barnet sitt om, så har jeg forståelse for at kan skje,

Anonymkode: 53973...4d8

[Anonym bruker]

Jeg tror en slik reaksjon er så spontan at den som kommer med den ikke rakk å tenke over den. Man kan ikke ta en alvorsprat med dem av den grunn. Men de fleste i en sånn situasjon vil ha mye støtte psykologisk rundt seg innbiller jeg meg. Jeg vet ikke. Men da en venninne av meg mistet barnet sitt rett før det ble et år, så fikk de all mulig hjelp. De var jo ikke forberedt på det, så jeg håper at helsevesenet i Norge klarer å støtte familiene som er i en slik situasjon.

Anonymkode: e9738...fb7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Du hadde tatt en real alvorsprat med en forelder som er i ferd med å miste sitt barn. Wow, ikke mye forståelse der nei.

Anonymkode: 53973...4d8

Nei, vet du, det er begrenset hvor egosentrisk man kan tillate seg å være i en slik situasjon. Å legge ansvaret for den voksnes følelser over på et døende barn, er ikke greit. 

En alvorsprat hadde ikke vært stygg og ufin, men en påminnelse om at barnet ikke trenger den byrden og at kjenner man det blir for mye, må man gå ut av rommet og lene seg på noen andre. 

Anonymkode: 40554...e3b

[*Miss Marple*]

Å stå i den umenneskelige smerten det er å miste et barn kan nok gjøre at man får reaksjoner som ellers hadde vært helt utenkelige. En forelder som reagerer på den måten hadde nok skjønt at det var svært uheldig, men noen ganger blir smerten og fortvilelsen for stor. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Dette er (heldigvis) inspirert av fiksjon fra min side, selv om det dessverre er realiteten for noen mennesker. Hvis et alvorlig sykt barn som er stort nok til å forstå at døden er et ganske reelt utfall uttrykker en aksept for situasjonen sin og sier at det går bra for han/hun er ikke redd for å dø lenger. Og en forelder svarer med å bryte ut i gråt og noe lignende "men hva med meg! Jeg er redd! Jeg er ikke klar! Jeg trenger deg hos meg" osv...

Er dette en reaksjon som de fleste foreldre(uten å være i lignende situasjon overhodet) vil reagere negativt på? Eller vil du ha full forståelse for reaksjonen selv om den aller helst skulle blitt tatt foran partner, andre voksne og pårørende, helsepersonell etc.?

Anonymkode: f345f...aaf

Hvorfor i all verden dikter du opp en diskusjon som dette? Hva vil du oppnå?

Anonymkode: 072a8...3a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Hvorfor i all verden dikter du opp en diskusjon som dette? Hva vil du oppnå?

Anonymkode: 072a8...3a8

Studerer psykologi og det er interessant å lufte en slik problemstilling. For den er høyst reell, og i veldig mange tilfeller tabubelagt.

Anonymkode: f345f...aaf

[LillaGorilla♥♥]

Jeg tenker at vi som er så heldige å ikke ha vært i en slik umenneskelig situasjon skal være jævlig forsiktige med å dømme dem som har det. Og håpe og be med alt vi har at vi aldri noen gang kommer til å måtte forholde oss til et sånt helvete.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dette er (heldigvis) inspirert av fiksjon fra min side, selv om det dessverre er realiteten for noen mennesker. Hvis et alvorlig sykt barn som er stort nok til å forstå at døden er et ganske reelt utfall uttrykker en aksept for situasjonen sin og sier at det går bra for han/hun er ikke redd for å dø lenger. Og en forelder svarer med å bryte ut i gråt og noe lignende "men hva med meg! Jeg er redd! Jeg er ikke klar! Jeg trenger deg hos meg" osv...

Er dette en reaksjon som de fleste foreldre(uten å være i lignende situasjon overhodet) vil reagere negativt på? Eller vil du ha full forståelse for reaksjonen selv om den aller helst skulle blitt tatt foran partner, andre voksne og pårørende, helsepersonell etc.?

Anonymkode: f345f...aaf

Dette er ikke greit foran barnet 

Anonymkode: c5ac6...bb8

[Østerdølen]

En slik situasjon vil både kunne være naturlig, spontan og fult forståelig, den er ikke dermed grei. 

Som andre ville ha sagt, da ville jeg ha snakket med foreldrene, slik at de forstår viktigheten av at slike tanker holdes vekk fra barnet. Barnet skal ikke ha dårlig samvittighet fordi det skal dø fra foreldrene.

 

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep og avsporinger.

Admin