Kunne dere tenke dere å jobbe i barnehage?

[Anonym bruker]

I såfall, hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymkode: 74085...b26

[Anonym bruker]

Nei, huff! Det er helt uaktuelt. Jeg liker ikke unger, bråk og mas, snørrete, og så måtte skifte bleie på andres unger? Herregud, jeg brekker meg ved tanken! Jeg har null tålmodighet med andre sine unger, de bare irriterer meg. 

Anonymkode: e31cc...ead

[Anonym bruker]

Jaaaa,gjør det også.    Er så koselig.     Få være med på de første skritt,første ord.       Elsker jobben min

Anonymkode: 57011...4e7

[ReneRene]

Jeg bør gå tilbake til det. Jeg elsket hvert minutt uten tvil. Samarbeid med foreldre og alt ungene ga meg. Jeg vurderer det daglig. Det er dog vektskåla. 

 

Endret 29. april 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Nei. Jeg liker ikke barn spesielt godt. I alle fall ikke barn i den alderen. Mine egne og de jeg er tante til elsker jeg, men de fleste andre barn misliker jeg frem til de blir 10 år eller mer. Jeg aner ikke hvorfor. Er bare barna til en av venninnene mine jeg har likt før de ble større. 

Anonymkode: 5fda1...ab1

[Anonym bruker]

Nei! Jeg prøvde meg én dag som tilkallingsvikar som student, og både leder(?) og jeg var mot slutten av dagen hjertens enige om at dette absolutt ikke var jobben for meg 😅 Jeg har aldri vært spesielt begeistret for små barn, med unntak av mine egne, så jeg mistrives enormt mye med å måtte omgås og ha ansvar for dem (igjen, med unntak av mine egne). Derimot elsker jeg ungdommer, så jeg jobber faktisk i vgs.

Anonymkode: 7e7d6...fd1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Nei, huff! Det er helt uaktuelt. Jeg liker ikke unger, bråk og mas, snørrete, og så måtte skifte bleie på andres unger? Herregud, jeg brekker meg ved tanken! Jeg har null tålmodighet med andre sine unger, de bare irriterer meg. 

Anonymkode: e31cc...ead

Akkurat dette! Pluss at jeg ikke er så glad i voksne heller, hadde hatet å måtte forholde meg til foreldrene til barna også.

Anonymkode: ee1bf...148

[Anonym bruker]

Ja, det kunne jeg. Jeg hadde derimot ikke likt å gå ned trekvart mill i lønn. 

Anonymkode: 5adc1...563

[Anonym bruker]

Jobber i barnehage, veldig tøft til tider, mye støy, tunge løft, tungt psykisk, drittlønn, men jeg er glad jeg har en trygg og god jobb, som jeg trives veldig godt i. Hvertfall ingen roboter som kan erstatte oss 🤣. 

Anonymkode: d7bba...11c

[Anonym bruker]

Jobber I bhg og koser meg i jobben, men ser nok ikke meg selv der når jeg nærmer meg 60-65år...

Anonymkode: 329f2...4d6

[Anonym bruker]

Nei, jeg er overhodet ikke egnet til å jobbe i barnehage. Jeg beundrer de som klarer denne ufattelig viktige jobben. De trenger bedre arbeidsvilkår og bedre lønn! 

Anonymkode: 1efcc...d14

[Anonym bruker]

Jeg blir utslitt av mine egne 3 til tider😅Har lagt merke til lydnivået i en bhg og det hadde ikke gått for min deg. Ikke er jeg spesielt tålmodig heller😅🤓

Så all ære til de som gjør dette frivillig hver dag i tillegg til egne unger.

Anonymkode: b2ac6...566

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det i mange år, elsket jobben min og alle de små, savner den hver eneste dag. Belønningen min for det ble tinnitus, kronisk migrene og uføretrygd. Så selv om jeg elsket jobben min, så hverken kunne eller ville jeg noensinne jobbet i barnehage igjen hvis jeg ble frisk.

Anonymkode: 4651a...bad

[Anonym bruker]

Nei. ALDRI i livet. For en dritt jobb. Unger er skitne og ekle. Jeg koker inni meg av mine egne og hadde ikke taklet andre sine. Bæsjer og tisser seg ut gjør de også.. nei nei. Æsj ! Elsker min kontorjobb

Anonymkode: 978ac...e0a

[Anonym bruker]

Ideen om å jobbe i barnehagen er forlokkende, men dersom jeg skulle ha skiftet yrke til det måtte jeg mer enn halvere lønnen min samt at jeg har en rygg som ikke ville ha tålt det

Anonymkode: d3d4b...0cf

[Anonym bruker]

Elsket å jobbe i bhg og passet på ungene som de skulle være mine egne. Alle klemmene,tegningene og gode ord er helt nydelig fra de små. 

Anonymkode: ea7e4...bd6

[Anonym bruker]

Gjorde det i 23 år og trivdes godt med barna, lek, omsorg, flinke kollegaer mm. Men ble tøffere og tøffere, med flere behov, foreldre med til dels høye forventninger, altfor lav bemanning, dårlig økonomi til møter, vikarer etc. Kjente da jeg bikket 45 år at jeg måtte finne på noe annet, 

Husker nå (nesten) bare det positive og har masse gode minner, men om ikke noe skjer rundt bemanningssituasjonen og mer personale inn er jeg redd hele barnehagebransjen er på vei mot kollaps. Er glad jeg ikke skal jobbe i bhg igjen slik det er nå. 
 

Trist for det kan virkelig være verdens beste jobb - og enklere enn å være mamma til egne barn til tider! 

Anonymkode: fe8df...37d

[Anonym bruker]

Barn er koselige de. Men nei. Ikke på grunn av barna, men fordi alt innenfor oppvekstfag er blitt til en byråkratisk papirmølle uten like. Det er noen voldsomme mengder med papirer som skal lages for alt mulig i dag. Det tar knekken på all kreativitet, all arbeidsglede, selve meningen med å jobbe i et slikt yrke.

Anonymkode: 036fb...5d8

[It's all about me]

Absolutt ikke.

Snørr, spytt, mas og dritt er gode stikkord for hvorfor jeg hadde hatet det.

All ære til de som liker jobber, takk og lov at vi har dere.

[*Miss Marple*]

Det har jeg gjort og jeg elsket det. Jeg er likevel glad at jeg valgte en annen vei, ellers hadde jeg nok ikke vært i full jobb nå. 
 

Men å jobbe med små mennesker var utrolig givende, morsomt og bare litt slitsomt. Jeg ble aldri lei av barna, men å få inn 18 barn som var våte til trusa er ikke det jeg husker tilbake på med størst glede. 

[HeiteH]

Nei, det kunne jeg aldri ha gjort. Liker ikke noen former for praktisk arbeid, jeg er teoretiker.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Jeg gjorde det i mange år, elsket jobben min og alle de små, savner den hver eneste dag. Belønningen min for det ble tinnitus, kronisk migrene og uføretrygd. Så selv om jeg elsket jobben min, så hverken kunne eller ville jeg noensinne jobbet i barnehage igjen hvis jeg ble frisk.

Anonymkode: 4651a...bad

Nesten samme her.. 

Bare at jeg ikke savner det lenger, men det var en sorgprosess å gå igjennom da helsa satte en stopper for jobbet jeg elsket. 

Tinnitusen har blitt mildere med behandling hos kiropraktor og mindre stress. Migrenen fant jeg også en løsning på til slutt; akupunktur hver 3.uke holder migrenen unna. 

Så heldigvis slipper jeg ufør, og begynner å bli frisk nok til å finne ny jobb. 

Anonymkode: 34171...7a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nesten samme her.. 

Bare at jeg ikke savner det lenger, men det var en sorgprosess å gå igjennom da helsa satte en stopper for jobbet jeg elsket. 

Tinnitusen har blitt mildere med behandling hos kiropraktor og mindre stress. Migrenen fant jeg også en løsning på til slutt; akupunktur hver 3.uke holder migrenen unna. 

Så heldigvis slipper jeg ufør, og begynner å bli frisk nok til å finne ny jobb. 

Anonymkode: 34171...7a8

Og jeg er bare 39 år og jobbet 17 år i bhg. 

Anonymkode: 34171...7a8

[Anonym bruker]

Ja, absolutt. 

Anonymkode: 277a3...b13

[Anonym bruker]

Nei, hadde ikke orket slitet. Unger er søte og herlige for all del, men mange samlet samtidig blir litt vel mye ser jeg for meg 😄 

Jeg har også en grunn i at jeg er nesten døv og bruker apparat. Skarpe lyder blir skarpere, og sliter fortsatt med å tyde ord når folk snakker. Barn snakker gjerne noe utydelig da, mens de er veldig små i allefall, så jeg hadde jo tørna før lunsj 😬

Anonymkode: 5939d...c55