Gå til innhold

Utdannelse - skal krevende utdannelser betale seg?


Anbefalte innlegg

Jeg har tatt en krevende utdannelse som gjorde at jobb ved siden av studier var uaktuelt, og jeg jobbet ræva av meg for å komme igjennom. Eksamenstid betød lange dager på lesesal, mens mange jeg kjente på andre studier kunne «leke» seg gjennom hverdagen og eksamenstiden. Er det da galt av meg å uttale noe om at det er en viss rettferdighet i at jeg tjener mer? Selv om jeg vet at det ikke betyr at mitt yrke er viktigere enn andre? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 90947...362

Fortsetter under...

Ja, det er galt.

 

Studier kan kreve ulike ting av ulike folk. Det blir nesten litt som å si at folk med lavere iq eller adhd må få bedre betalt fordi studier krever mer av dem. 
 

På den andre siden så er det jo oftest sånn at de mest krevende studiene fører til godt betalte jobber. En kan ikke ha halvmotiverte studenter på medisin liksom.

Anonymkode: 8eaa4...bcf

Det vesentlige er ikke hvor vanskelig studium du har gått gjennom, men hvilken jobb du gjør. Hvis dere gjør samme jobb er ikke din utdanning noen god grunn til at du skal tjene mer. Det bør for eksempel være irrelevant om du har en utdannelse innen teoretisk fysikk hvis du jobber som saksbehandler på NAV.

Anonymkode: aee93...ca0

HeiteH skrev (7 minutter siden):

Det er helt rimelig! Det som ikke er rimelig er at ingeniører tjener mer enn sykepleiere. De har like lang, og like lite krevende utdannelse. Men i den ene gruppen er det flest menn, og i den andre flest kvinner…

Hvor har du det fra at utdanningene er like krevende?

Anonymkode: aee93...ca0

Annonse

Det er helt individuelt hvor mye studenter må jobbe og hvor krevende de syns studiet er. Det sier seg selv at en med høyere intelligens og bedre hukommelse klarer studiene lettere enn en med lavere intelligens og mindre evne til å huske ting. Dermed er ikke det at du fant studiet mer krevende alltid et godt argument. 

De som "leker" seg igjennom kan også gå ut med mye bedre resultater enn en som sitter og leser 24/7.  

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Like

Anonymkode: aee93...ca0

De er begge treårige høyskoleutdanninger med relativt lave inntakskriterier (litt avhengig av studiested). Det er for de aller fleste ikke veldig krevende å ta en bachelor (om man først tar høyere utdanning).

Gjest Danida
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har tatt en krevende utdannelse som gjorde at jobb ved siden av studier var uaktuelt, og jeg jobbet ræva av meg for å komme igjennom. Eksamenstid betød lange dager på lesesal, mens mange jeg kjente på andre studier kunne «leke» seg gjennom hverdagen og eksamenstiden. Er det da galt av meg å uttale noe om at det er en viss rettferdighet i at jeg tjener mer? Selv om jeg vet at det ikke betyr at mitt yrke er viktigere enn andre? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 90947...362

Du vet da virkelig ikke om andre "lekte" seg gjennom studier eller ikke. 
Dersom de påsto at det var veldig lett og gikk som en lek, kan jeg komme på flere grunner til at de skulle si det. 1) Vedkommende er glupere enn deg og har rett og slett bare veldig lett for det. Ethvert studium ville ha vært en lek for den personen. 2) Vedkommende løy og lot som det var lett og morsomt, men jobba som fy likevel. 3) Vedkommende slurva og trodde det var lett, men endte opp med dårlige karakterer eller stryk fordi det faktisk ikke var så lett likevel (men har ikke sagt til deg at han/hun strøyk). 4) Vedkommende syntes det var lett fordi han/hun har lavere ambisjoner enn deg og godtar å få svake resultater. 5) Vedkommende tok ikke alle emnene hvert år, men fordelte studiet over mer tid enn det normerte studieløpet.

Og så har vi så klart en siste mulig grunn: Studiet var lettere enn ditt og betaler seg følgelig dårligere, men ingen har fortalt deg sannheten om hva de tjener.

Det blir jo veldig rart om hvor krevende eller lite krevende man opplevde et studium skal avgjøre lønna. Skal en sykepleier som syntes studiet var enkelt tjene mindre enn en sykepleier som måtte jobbe kjempehardt gjennom studier? Skal en snekker som brukte dobbelt så lang tid på å ta fagbrevet grunnet dysleksi og generelle lærevansker automatisk tjene mer enn en lege som syntes medisinstudiet var givende og enkelt?

Jeg tror noen studier har fått en ufortjent status som så mye vanskeligere, og dermed mer «ærverdige», enn andre studier. Det er individuelt hvor vanskelig eller enkelt et studium er. Jeg har ei venninne som lekte seg gjennom siviløkonomstudiet. Hun har en «tallhjerne», og synes alt som har med tall å gjøre er enkelt. Den samme dama hadde aldri klart å fullføre en utdanning innen f.eks språk eller litteratur, da hun ikke har språkforståelse, samt aldri har lest skjønnlitteratur i hele sitt liv pga veldig lav lesehastighet. Selv kunne jeg aldri i verden ha kommet meg gjennom siviløkonomstudiet, men jeg kom meg gjennom en master i litteratur med helt gjennomsnittlig arbeidsinnsats.

Anonymkode: 5906c...64a

Annonse

Det er ikke alltid krevende er krevende. Det er din oppfatning at det var krevende. Mange i klassen min synes 9. klasse var krevende og leste til alle prøver. Jeg åpnet ikke ei bok hjemme eller før prøver og hadde M i nesten alle fag. På vgs brukte jeg pengene som skulle gå til bøker på klær og sko. Klarte meg med 5 i nesten alle fag. Jeg har aldri måttet lese til noe. Tjente penger på å skrive andres oppgaver og lekte meg gjennom alt av skole. Men for mange så er det krevende. Det er jo bare ens egen oppfatning, og ikke en sannhet.

Anonymkode: c32d2...ebd

Ser det er mange som er opptatt av om krevende egentlig er krevende og at det er subjektivt. Ja, hva som er krevende kan på individnivå variere. En som surfer gjennom studie til lege, kan synes det er utfordrende å få til praktiske ting som en tømrer f.eks. hadde tatt på strak arm. På gruppenivå kan man likevel snakke om krevende studier. Tar man et studium som krever mye intellektuelt er dette å regne for et krevende studium. Er det i tillegg lengre enn andre studium er det regnet som ekstra krevende. For å ta et studium som er nevnt tidligere så vil ingeniørstudium krever større intellektuell kapasitet enn studie til sykepleie. Det krever ofte at man forstår vanskeligere matematikk og mer komplekse problemstillinger og at man har stor mentaliseringskapasitet. De fleste ingeniørstudier vil derfor være mer krevende enn sykepleien og det er færre i befolkningen som vil mestre oppgavene her enn det det er på sykepleien. 

Når det kommer til lønn er det vanskelig i Norge å få igjen for studier. De fleste med videregående og bachelor vil streve med å ta igjen f.eks. en rørlegger lønnsmessig da denne startet å tjene penger i lærlingtiden og har mange års forsprang. I Norge har vi også liten lønnsvekst knyttet til ansiennitet. For en ingeniør vil det lønne seg å jobbe i Norge de første 5-10 årene og deretter dra utenlands. Skal man sammenligne sykepleiere lønnsmessig med ingeniører så vil sykepleiere komme til kort. Mye av dette skylles at ingeniører jobber i det private næringslivet og sykepleiere i det offentlige.

Det er ikke galt at yrker med krevende utdanning har høyere lønn. Det er færre som klarer en grad her og kampen om de beste hodene gjøres ofte med lønn. Det at det er færre i befolkningen å ta av gjør nok sitt til at viktige jobber med lite krav til kunnskap og utdanning ligger lavt i lønn. Renovasjonsarbeidere er jo svært viktig i et samfunn, men ettersom veldig mange vil kunne klare en slik jobb, er det flere å ta av og lønningene er lavere. I det offentlige mangler sykepleiere, men her er den største utfordringen budsjettene. De har ikke budsjetter til å lønne flere sykepleiere, til å gi dem høyere ansettelsesprosent eller bedre turnus. Det er jo lov å håpe at politikerne snart forstår at helsevesenet ikke kan drives på den måten det gjøres nå, etter en slik markedsmodell. Gjøres ikke noe her etterhvert drifter vi mer og mer over i en amerikansk modell der vi får klasseskille i helsevesenet og der det betyr noe hvilke forsikringer man har. 

Anonymkode: b7e44...152

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ser det er mange som er opptatt av om krevende egentlig er krevende og at det er subjektivt. Ja, hva som er krevende kan på individnivå variere. En som surfer gjennom studie til lege, kan synes det er utfordrende å få til praktiske ting som en tømrer f.eks. hadde tatt på strak arm. På gruppenivå kan man likevel snakke om krevende studier. Tar man et studium som krever mye intellektuelt er dette å regne for et krevende studium. Er det i tillegg lengre enn andre studium er det regnet som ekstra krevende. For å ta et studium som er nevnt tidligere så vil ingeniørstudium krever større intellektuell kapasitet enn studie til sykepleie. Det krever ofte at man forstår vanskeligere matematikk og mer komplekse problemstillinger og at man har stor mentaliseringskapasitet. De fleste ingeniørstudier vil derfor være mer krevende enn sykepleien og det er færre i befolkningen som vil mestre oppgavene her enn det det er på sykepleien. 

Når det kommer til lønn er det vanskelig i Norge å få igjen for studier. De fleste med videregående og bachelor vil streve med å ta igjen f.eks. en rørlegger lønnsmessig da denne startet å tjene penger i lærlingtiden og har mange års forsprang. I Norge har vi også liten lønnsvekst knyttet til ansiennitet. For en ingeniør vil det lønne seg å jobbe i Norge de første 5-10 årene og deretter dra utenlands. Skal man sammenligne sykepleiere lønnsmessig med ingeniører så vil sykepleiere komme til kort. Mye av dette skylles at ingeniører jobber i det private næringslivet og sykepleiere i det offentlige.

Det er ikke galt at yrker med krevende utdanning har høyere lønn. Det er færre som klarer en grad her og kampen om de beste hodene gjøres ofte med lønn. Det at det er færre i befolkningen å ta av gjør nok sitt til at viktige jobber med lite krav til kunnskap og utdanning ligger lavt i lønn. Renovasjonsarbeidere er jo svært viktig i et samfunn, men ettersom veldig mange vil kunne klare en slik jobb, er det flere å ta av og lønningene er lavere. I det offentlige mangler sykepleiere, men her er den største utfordringen budsjettene. De har ikke budsjetter til å lønne flere sykepleiere, til å gi dem høyere ansettelsesprosent eller bedre turnus. Det er jo lov å håpe at politikerne snart forstår at helsevesenet ikke kan drives på den måten det gjøres nå, etter en slik markedsmodell. Gjøres ikke noe her etterhvert drifter vi mer og mer over i en amerikansk modell der vi får klasseskille i helsevesenet og der det betyr noe hvilke forsikringer man har. 

Anonymkode: b7e44...152

Det er ikke bare hvem som kunne være i stand til å gjøre en jobb, men også hvor mange som har lyst og er villige til å gjøre jobben som har betydning. Det er ikke bare lang utdanning som nør kompenseres for lønnsmessig, men også girhold som hvor fysisk og mentalt slitsom den er, om det er batt eller turnusarbeid som gir problemer med privatlivet, om jobben er stigmatiserende osv. 

I tillegg bør det selvfølgelig heller ikke være utdannelsen i seg selv, men om du har en utdanning som er relevant for jobben som er av betydning for hvor høy lønn du fortjener.

Anonymkode: aee93...ca0

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg har tatt en krevende utdannelse som gjorde at jobb ved siden av studier var uaktuelt, og jeg jobbet ræva av meg for å komme igjennom. Eksamenstid betød lange dager på lesesal, mens mange jeg kjente på andre studier kunne «leke» seg gjennom hverdagen og eksamenstiden. Er det da galt av meg å uttale noe om at det er en viss rettferdighet i at jeg tjener mer? Selv om jeg vet at det ikke betyr at mitt yrke er viktigere enn andre? Hva tenker dere? 

Anonymkode: 90947...362

Jeg er skoleflink og surfet gjennom ungdomsskole og videregående med minimal innsats og var blant topp 5 i karakterer på min skole.  Jeg har tatt et studium som ansees som krevende. Det krevde mer jobb enn videregående, men var helt overkommelig selv med jobb og etter hvert barn ved siden av. 

En venninne av meg har store lese- og skrivevansker og har vokst opp under ganske kaotiske hjemmeforhold, men kom seg gjennom en høyskoleutdannelse og er rågod i jobben sin. Hennes prestasjon overgår min flerfoldige ganger selv om det jeg studerte nok har høyere anseelse. Hun jobbet beinhardt for å komme seg gjennom. Jeg er den dag i dag i nesegrus beundring.

Jeg synes ansvar og arbeidsmengde bør være mer styrende for lønn enn lengden på studiet. Dessuten er det klart at lavt lønnende må kunne tjene så de klarer seg. Hvis deres lønn heves betyr ikke det at de høytlønnedes må heves tilsvarende.

Anonymkode: 42184...fc9

Det er jo markedet - tilbud og etterspørsel - som avgjør dette. Hvis du har tatt en doktorgrad i ett eller annet smalt fag som kun kan brukes til å undervise andre på universitetet i akkurat det samme, er det ikke sikkert det er så stor etterspørsel etter tjenestene dine. Da blir lønna tilsvarende lav, uavhengig av hvor mye og lenge du har slitt for å få utdanningen. Da må du heller anse tiden og kostnadene knyttet til utdanningsløpet som kostnader til en hobby. 

Hvis man derimot velger en lang utdannelse innen noe det er stort marked for, er det å forvente at lønnen er høyere. Lønnen vil naturligvis også påvirkes av om du skaper verdier i jobben din (eksempelvis en ingeniør), eller om lønna tas fra skattebetalerne (sykepleier og lærer). 

Anonymkode: bb858...d60

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...