Er jeg en dårlig mor som gleder meg til «barna» flytter ut?

[Anonym bruker]

Føler liksom ikke at det er innafor å si det høyt og derfor skriver jeg det her😅

Har to barn på 18 og 20 år som fortsatt bor hjemme. Ser ut som de blir boende en stund også men jeg går rundt å gleder meg til de flytter! De er ikke spesielt behjelpelig hjemme og det er heller ikke mye selskap i de for tiden. De bor helst på «hotell» og jeg kjenner at jeg gleder meg til å få leiligheten og kjøleskapet for meg selv! 
 

Flere som har hatt lignende «ulovlige» tanker? 

Anonymkode: 59d2b...892

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Føler liksom ikke at det er innafor å si det høyt og derfor skriver jeg det her😅

Har to barn på 18 og 20 år som fortsatt bor hjemme. Ser ut som de blir boende en stund også men jeg går rundt å gleder meg til de flytter! De er ikke spesielt behjelpelig hjemme og det er heller ikke mye selskap i de for tiden. De bor helst på «hotell» og jeg kjenner at jeg gleder meg til å få leiligheten og kjøleskapet for meg selv! 
 

Flere som har hatt lignende «ulovlige» tanker? 

Anonymkode: 59d2b...892

Jepp. Til og med med yngre barn enn dine… sa det til og med høyt til den eldste - det er naturlig å bli selvstendig, klare seg selv osv. med samme kjærlighet fra foreldre, bare med litt mer avstand. 

Anonymkode: f7728...2fa

[Anonym bruker]

Du må stille mer krav til de, så det ikke blir som "hotell ", du gjør de en bjørnetjeneste.

Anonymkode: beba0...a9b

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg. Mine er riktignok bare 7, 13 og 15, men jeg syns den tiden vi er i nå med eldste er et herk til tider, og det er kommer 2 til, så gleder meg til de flytter ut😅

Anonymkode: b5458...6be

[Anonym bruker]

Når de er så store og åpenbart bare snylter så er det lov å tenke slik. Ikke når de er åtte liksom. 😊

Anonymkode: b7716...a79

[Anonym bruker]

Ikke dårlig mor direkte, men jeg syns jo at det høres trist ut. Unge voksne er jo ofte en glede å være sammen med, de har tanker og ideer som ofte er spennende og utfordrende. Men man må jo sette grenser og ikke tillate å bli brukt som et hotell med all inclusive. 

Anonymkode: 1ff70...d58

[pele]

Jeg er motsatt. Mine flyttet tidlig for å gå på videregående en annen plass. fikk tårer i øynene når jeg så vennene deres på byen. Savnet de så. Nå skal de kanskje bo hjemme et år mellom videregående, militæret og studier. Gleder meg masse. Skal varte de opp med masse god mat og tapt kos og hygge🤩

Endret 22. april 2023 av pele
Feil

[Anonym bruker]

Ja, jeg har det også litt sånn. Dette året er begge de eldste borteboere pga skole (19 og 21 år), men kommer hjem igjen til sommeren. Jeg må innrømme at det har vært mest deilig, samtidig er det jo veldig koselig å ha dem her også, skjønne mennesker som de er. Uansett er det vel naturlig for både det voksne barnet og foreldre og kjenne litt på at det er på tide at de flyr ut av redet når de er blitt voksne. Det betyr jo ikke at man elsker dem mindre eller ikke trives med dem, men at det føles naturlig at de nå skal klare seg selv. Vi regner med å ha 19-åringen boende minst 1-2 år til, men det er mulig eldstemann flytter ut til høsten.

Anonymkode: 967a3...c1a

[Anonym bruker]

Tenker det samme, spesielt om eldste. Hun er 18 og er en diva uten sidestykke. Lever hver dag som at verden skylder henne alt. Hun har bestandig hatt endel utfordringer og vært vanskelig å lede på riktig vei. Hun er ingen «hyggelig person» å sitte å snakke med. Hun bor på all inclusive. Så ja. Jeg gleder meg til hun flytter ut.

Anonymkode: 11b17...bf8

[Anonym bruker]

Jepp. Mannen og jeg har ganske fri dialog oss mellom, jeg tror han ser mer frem til det enn meg, det er helt testosteronkræsj mellom de to om dagen. To alfa i ett hus er litt i overkant. 

Anonymkode: c6a53...af0

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg masse! Elsker å ha dem hjemme, men er selvsagt også lei av rot og mas. Mellomgutt har litt utfordringer, så ser for meg at han kommer til å bo hjemme lenge. 
 

Men - mine er litt yngre enn dine, da😆 Muligens jeg er mer klar om noen år😉

Anonymkode: d684b...854

[Anonym bruker]

Ja såklart, mindre klesvask, mindre rot, mindre mas og mer kjærestetid. 

Min er snart 20. Verdens koseligste jente, men nå er det snart på tide med voksenliv. 

Anonymkode: 47681...a50

[Anonym bruker]

Hjelper ikke ungdommene til hjemme? Her tenker jeg heller det blir et savn når vi blir færre til å dele på oppgavene.

Anonymkode: 652bf...d1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hjelper ikke ungdommene til hjemme? Her tenker jeg heller det blir et savn når vi blir færre til å dele på oppgavene.

Anonymkode: 652bf...d1a

Slik så jeg også på det, det var deilig med en ekstra voksenperson i huset, ikke minst mtp tilstedeværelse for småsøsken. Mine ungdommer kom som regel til ferdig middag, men klesvask, gressklipping og handling var de absolutt delaktige i. Jeg gråt på do hver gang en av de flyttet selv om jeg utad var positiv og støttende. Ene voksne er fremdeles student og bor hjemme ca tre mnd hver sommer og det nyter jeg. 

Anonymkode: 1ff70...d58

[Anonym bruker]

pele skrev (1 time siden):

Jeg er motsatt. Mine flyttet tidlig for å gå på videregående en annen plass. fikk tårer i øynene når jeg så vennene deres på byen. Savnet de så. Nå skal de kanskje bo hjemme et år mellom videregående, militæret og studier. Gleder meg masse. Skal varte de opp med masse god mat og tapt kos og hygge🤩

her er jeg helt happy med at eldste reiste ut  for å gå på vidergående, så lenge barnet har det bra eller til og med bedre enn i skolemiljøet her så tenker jeg det er det viktigste. Og vi som bor sånn til vet jo at det kan bli sånn litt før andre steder..

Men det var jo ikke målet nei og koser meg når barnet er hjemom...

Anonymkode: 00460...533

[Anonym bruker]

Jeg og mannen gleder oss til ungene flytter ut. Sånn er det bare😅

Anonymkode: 4092e...242

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg til de flytter ut, selv om de er veldig greie og hjelper til hjemme. Nå er e også ikke så mye hjemme siden de ofte sover hos kjærestene sine. Yngste har jeg ikke sett denne uka, hun har bae vært innom her når jeg ikke har vært hjemme og i natt hadde hun fest på hytta.  Eldste så jeg igår og idag, hun og kjæresten har svinset rundt og var på vei til hytta nå for å bade. (Sikkert for å se hvordan ståa var etter festen til lillesøster, nyskjerrig som hun er) 

 

Men selv om jeg nå ofte er hjemme alene, gleder jeg meg til den dagen der det bare er meg. Nå vet jeg aldri hvem som er hjemme, hvem som stikker, hvem som kommer og omstua plutselig blir full av overnattingsgjester. Veldig hyggelig, men gleder meg til bare å være meg og kunne be de på besøk og komme på besøk til de. 
 

Mine barn har blitt veldig selvstendige, de rydder og ordner uten at jeg må si noe, samtidig som de er noen rotehuer uten like innimellom. De syns det er best at jeg lager mat, men de klarer å fylle på i kjøleskap og lage mat de også. Igår ordnet eldste middag, hu var lei av at jeg svarte vet ikke. Litt gøy å svare det tilbake siden jeg ofte får det svaret når jeg spør de om tips til middag. 

Anonymkode: 12cdd...f2e

[Anonym bruker]

Takker for svar og det er godt å høre at andre også gleder seg! 
og joda, ungene er selvstendige; de vasker sine egne klær og holder sine rom i orden, lager ofte middag til seg selv (jeg er ofte borte i middagstiden) og rydder på kjøkkenet. Men allikevel… 

Vi lever jo ganske tett da, 4 roms leilighet på 80 kvm så tre voksne tar sin plass😊 

HI

 

Anonymkode: 59d2b...892

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ikke dårlig mor direkte, men jeg syns jo at det høres trist ut. Unge voksne er jo ofte en glede å være sammen med, de har tanker og ideer som ofte er spennende og utfordrende. Men man må jo sette grenser og ikke tillate å bli brukt som et hotell med all inclusive. 

Anonymkode: 1ff70...d58

Haha! Du har....la meg gjette: ei lita tulle på 16 måneder? Eller noe sånt? Halv- og helvoksne barn kan være så ufattelig lite "gledelig" å være sammen med for foreldrene! Blandt andre kan de være både kjekke, hyggelige, interessante og morsomme, mens hjemme med foreldre? Not so much....

Anonymkode: ca043...24c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Haha! Du har....la meg gjette: ei lita tulle på 16 måneder? Eller noe sånt? Halv- og helvoksne barn kan være så ufattelig lite "gledelig" å være sammen med for foreldrene! Blandt andre kan de være både kjekke, hyggelige, interessante og morsomme, mens hjemme med foreldre? Not so much....

Anonymkode: ca043...24c

Hva er det for et svar? Jeg har barn på 21, 19, 16 og 14 år, og de er da veldig både kjekke, hyggelige og interessante mennesker overfor oss foreldre også. Joda, 14-åringen er ikke alltid like gledelig når hun er på sitt verste, men de tre eldste er det aldri noe styr med nå. De er uansett ofte ute eller opptatt med sitt, men senest i påsken, da begge de eldste var hjemme en tur, fant vi på flere hyggelige ting sammen. I tillegg har jeg og sønnen min på 16 år mange felles interesser og tilbringer faktisk ganske mye tid sammen, og han er et veldig spennende og klokt ungt menneske å være med synes jeg. Når det er sagt, så synes jeg likevel at det begynner å bli på tide at i hvert fall eldste snart flytter ut, mest fordi det er naturlig på den alderen og de skal ut av redet.

Anonymkode: 967a3...c1a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Haha! Du har....la meg gjette: ei lita tulle på 16 måneder? Eller noe sånt? Halv- og helvoksne barn kan være så ufattelig lite "gledelig" å være sammen med for foreldrene! Blandt andre kan de være både kjekke, hyggelige, interessante og morsomme, mens hjemme med foreldre? Not so much....

Anonymkode: ca043...24c

Å, så søtt! Hersketeknikk og latterliggjøring. Mine barn er 8, 10, 26 og 31 og de er strålende mennesker å være sammen med. At du ikke har klart å oppdra dine til gjengs mennesker kan vel forklare bitterheten når du ser at andre har klart å forme flotte ungdommer/voksne. 

Anonymkode: 1ff70...d58

[Anonym bruker]

Det var en lettelse for meg da min eldste endelig flytta ut. 
Det må sies at han først flytta for å studere, men så ble syk etter 6 måneder på studiestedet. Han ble innlagt på sykehus, og flytta deretter hjem. Vi henta tingene hans på hybelen, og han ble hos meg i ca ett år. 
Da var han over 20, og jeg var overmoden for å få ham ut. Jeg føler meg ikke i det hele tatt som "dårlig mor" ved å si det høyt. Grunnene til at han bodde hjemme var jo gode nok, og han var ikke urimelig mht husarbeid og servicenivået han fikk - han bidro når jeg ba om det - men det tar på likevel. 

Anonymkode: 2afb3...555

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Å, så søtt! Hersketeknikk og latterliggjøring. Mine barn er 8, 10, 26 og 31 og de er strålende mennesker å være sammen med. At du ikke har klart å oppdra dine til gjengs mennesker kan vel forklare bitterheten når du ser at andre har klart å forme flotte ungdommer/voksne. 

Anonymkode: 1ff70...d58

Ja, for det er jo vi foreldre som "former" dem... 🤪

Er du ei sur megge fordi mora di formet deg sånn, da?

Anonymkode: 2afb3...555

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Unge voksne er jo ofte en glede å være sammen med, de har tanker og ideer som ofte er spennende og utfordrende.

Akkurat det kan man jo hygge seg med uten å bo i samme hus. En kaffekopp og prate om spennende tanker og ideer, deretter hjem til seg selv. Vinn/vinn-løsning.

Anonymkode: 2afb3...555

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ja, for det er jo vi foreldre som "former" dem... 🤪

Er du ei sur megge fordi mora di formet deg sånn, da?

Anonymkode: 2afb3...555

Nei, min mor formet meg slik at jeg klarte å oppdra brukende ungdommer som jeg ikke lengtet etter å bli kvitt.

Man trenger jo ikke å spør hvordan du ble formet…

Anonymkode: 1ff70...d58