Psykolog, hva forvente?

[Anonym bruker]

Jeg skal for første gang i mitt liv til psykolog i morgen. Grunnen er at jeg er nå blitt sykemeldt 50% fordi jeg holder på å møte veggen. 

Hva kan man forvente på en slik time? Jeg er livredd for å begynne å gråte, for tårene sitter lett og følelsene er utenpå om dagen. 

Anonymkode: 5fff4...29f

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si så bra at du skal til psykolog❤️ det kan hjelpe deg mye. Noen får en god match med sin psykolog med en gang, mens andre føler de må gjerne bytte for dere matcher ikke helt. Gå inn med åpent hode. De vil ha en kartleggings samtale først så det blir nok spørsmål om hvorfor du er der, hva du sliter med, hvem er din familie og dine nærmeste. 
ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 97e42...fe4

[Anonym bruker]

Og gråter du så er du ikke alene🥰 alle har vert der og du er ikke den første❤️ helt normalt

Anonymkode: 97e42...fe4

[Anonym bruker]

I første time pleier jeg å snakke med pasienten om hvorfor han/hun kommer til meg, hvordan livet ser ut, hvordan ideen om terapi oppstod, hva slags forventninger pasienten har til behandlingen - kort sagt er jeg opptatt av å bli kjent med ham/henne. De aller fleste vil gråte i denne situasjonen, særlig hvis henvisningsgrunn er depresjon/nedstemthet/utbrenthet eller tilsvarende. Det viser jo at det er vondt å slite i livet, og at man snakker om noe som er viktig for pasienten. 

Anonymkode: 3ed23...ab8

[Anonym bruker]

Jeg gråter i nesten hver eneste terapitime. Jeg trur det har noe med å gjøre å bli sett, hørt og forstått. 

Hos psykologen tør jeg å si ting som jeg tenker er tabu å tenke eller snakke om. Jeg tør å si de tingene ingen andre får vite og da kommer tårene lett. 

Anonymkode: d2b3a...d4e

[Anonym bruker]

Jeg har oppigjennom åra vært hos flere forskjellige psykologer (4-5 stykker).

Jeg har hovedsaklig gode erfaringer. Jeg kan absolutt anbefale å gå i terapi. 

Første time kan arte seg ganske forskjellig, avhengig av hvordan psykologen er. Du bør vel først og fremst være forberedt på å fortelle om deg selv og din problematikk.

Anonymkode: 7c0c2...d8b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg skal for første gang i mitt liv til psykolog i morgen. Grunnen er at jeg er nå blitt sykemeldt 50% fordi jeg holder på å møte veggen. 

Hva kan man forvente på en slik time? Jeg er livredd for å begynne å gråte, for tårene sitter lett og følelsene er utenpå om dagen. 

Anonymkode: 5fff4...29f

Det er BRA hvis tårene kommer. 😊Det betyr at du er i gang med å løse ting. 😊Der trenger du ikke å holde fasaden.

Gikk til psykolog etter en ulykke. To forskjellige behandlere. Ene var så fin. Den andre, hun var samme alder som meg ca. Jeg var 23. Syns kjemien ikke stemte helt. Hun bare satt der. Sa aldri noe. Stolte aldri spørsmål eller noe. Den andre behandleren var unik og jeg følte meg trygg. 

Det blir bra dette her. 😊👏❤️Ikke noe å grue seg til. 😊Godt jobbet av deg å hjelpe deg selv. 😊❤️

Anonymkode: c7a9c...fce

[Anonym bruker]

Gjør det så mye om du gråter, da? De har da sett alt før.

Anonymkode: c245b...d5d

[Anonym bruker]

Hei! Takk til alle som svarte. Det ble en merkelig opplevelse, vi snakket litt om meg og om livet mitt og jeg skulle legge fram hva jeg sliter med og trenger hjelp til. Da startet jeg selvsagt å gråte som fryktet. 

Etter det dere skrev tenkte jeg gråting var "innafor", men psykologen mente jeg var veldig sutrete og selvmedlidende. Akkurat som at problemet mitt var bare at jeg syntes synd på meg selv. Selvsentrert da sikkert.

Så dette kverner i hodet mitt, er dette noe jeg burde skjønne å jobbe med? Eller er psykologen litt på bærtur? Jeg føler jeg sliter bla med et lite nettverk og få/ingen som jeg kan ventilere med så den eneste som bryr seg om meg er jo meg. Muntlig jeg synes synd på meg selv siden jeg for tiden føler meg maktesløs. Men grunnen til at jeg ble utbrent er jo tvert imot at jeg tar for lite vare på meg selv og bare hjelper andre. 

Så jeg er veldig ambivalent før neste time, litt ubehagelig å nesten bli bedt om å slutte å synes synd på meg selv, og bli møtt med så lite sympati/empati. 

Anonymkode: 5fff4...29f

[Anonym bruker]

Hva!!? Det var en veldig merkelig vurdering å gi (eller å vurdere deg i det hele tatt!), og spesielt etter én time! Sa virkelig psykologen det til deg? En psykologs oppgave er ikke å dømme eller gi deg slike karakterstikker, men å forstå hvem du er og hvor du kommer fra for å hjelpe deg videre. Jeg har vært hos flere psykologer (og kjenner mange), og de har ikke vurdert meg på denne måten i det hele tatt. Om de vurderer noe som helst er det uten denne typen terminologi, men mer i retning av "det høres ut som om du har måttet håndtere ting alene siden du var ganske liten, kjenner du deg igjen i det?"

Er dette en privat eller offentlig psykolog? Om det er privat ville jeg bytta sporenstreks. Om du ikke bytter ville jeg i det minste sagt det i neste time, at en sånn type karakteristikk er helt usaklig og ikke hjelpsomt i det hele tatt.

 

Anonymkode: 246ea...23b

[Anonym bruker]

Og en ting til, alle vi som sliter med angst eller depresjon eller hva det er, vi ER på et vis selvsentrerte, men det er jo ikke fordi man primært er egoist, men fordi det er slik disse tilstandene fungerer. Dette vet selvfølgelig psykologen utmerket godt, og det er helt poengløst å klandre deg for det. Som om du selv har valgt å ha det kjipt, liksom?

Anonymkode: 246ea...23b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 18.4.2023 den 13.35):

Jeg skal for første gang i mitt liv til psykolog i morgen. Grunnen er at jeg er nå blitt sykemeldt 50% fordi jeg holder på å møte veggen. 

Hva kan man forvente på en slik time? Jeg er livredd for å begynne å gråte, for tårene sitter lett og følelsene er utenpå om dagen. 

Anonymkode: 5fff4...29f

Det er sikkert litt forskjellig fra psykolog til psykolog, men de første timene vil det jo dreie seg om å bli kjent og psykologen vil sannsynligvis stille spørsmål. 

Jeg har gått til psykolog ganske lenge nå og er veldig fornøyd, opplever det som veldig godt å ha en å snakke med fast om alle de vanskelige tingene. Noen ganger gråter jeg litt, tårene sitter løst her også, men det er helt i orden. 

Jeg syntes det var litt vanskelig og slitsomt i begynnelsen, hadde vanskelig for å åpne meg og prate, men hun sa at det var helt greit. Noen ganger pratet vi veldig lite, men etterhvert som vi ble bedre kjent har det blitt lettere og lettere. Prøv å ikke grue deg eller tenk så mye, bare møt opp og ta det litt som det kommer. I begynnelsen vil det sikkert føles stivt og rart, men det går over og hvis dere har kjemi og tillit så kan psykologen bli en kjempefin støtte og samtalepartner til god hjelp gjennom en vanskelig tid.

Anonymkode: 62ac2...f37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Hva!!? Det var en veldig merkelig vurdering å gi (eller å vurdere deg i det hele tatt!), og spesielt etter én time! Sa virkelig psykologen det til deg? En psykologs oppgave er ikke å dømme eller gi deg slike karakterstikker, men å forstå hvem du er og hvor du kommer fra for å hjelpe deg videre. Jeg har vært hos flere psykologer (og kjenner mange), og de har ikke vurdert meg på denne måten i det hele tatt. Om de vurderer noe som helst er det uten denne typen terminologi, men mer i retning av "det høres ut som om du har måttet håndtere ting alene siden du var ganske liten, kjenner du deg igjen i det?"

Er dette en privat eller offentlig psykolog? Om det er privat ville jeg bytta sporenstreks. Om du ikke bytter ville jeg i det minste sagt det i neste time, at en sånn type karakteristikk er helt usaklig og ikke hjelpsomt i det hele tatt.

 

Anonymkode: 246ea...23b

Det var offentlig, så er usikker på hvordan jeg får byttet evt. 

Jeg ble litt satt ut, og egentlig litt lei meg over hvordan jeg ble behandla. Fikk litt sånn "du må bare skjerpe deg" vibber. Og når jeg skulle fortelle noe etter at jeg hadde hentet meg inn igjen så avbryter psykologen meg og sier "ikke behynn å gråte nå da". Føler ikke helt for å åpne meg mer for denne personen. Og driver jo nå og lurer på om jeg fremstår som den selvsentrerte drittsekken ettersom jeg fikk sutrete og selvmedlidende stempel. Kanskje jeg fullstendig mangler selvinnsikt? Ser ikke hvordan dette skulle hjelpe meg, ingen forslag eller hjelp til hvordan snu på ting. Bare beskjed om at "slik lan du jo ikke drive å tenke" osv. "Det der må du stoppe med". Er dette normalt av psykolog?

Hvem henvender jeg meg til fir å bytte da? Stått på venteliste lenge.... 

Anonymkode: 5fff4...29f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det var offentlig, så er usikker på hvordan jeg får byttet evt. 

Jeg ble litt satt ut, og egentlig litt lei meg over hvordan jeg ble behandla. Fikk litt sånn "du må bare skjerpe deg" vibber. Og når jeg skulle fortelle noe etter at jeg hadde hentet meg inn igjen så avbryter psykologen meg og sier "ikke behynn å gråte nå da". Føler ikke helt for å åpne meg mer for denne personen. Og driver jo nå og lurer på om jeg fremstår som den selvsentrerte drittsekken ettersom jeg fikk sutrete og selvmedlidende stempel. Kanskje jeg fullstendig mangler selvinnsikt? Ser ikke hvordan dette skulle hjelpe meg, ingen forslag eller hjelp til hvordan snu på ting. Bare beskjed om at "slik lan du jo ikke drive å tenke" osv. "Det der må du stoppe med". Er dette normalt av psykolog?

Hvem henvender jeg meg til fir å bytte da? Stått på venteliste lenge.... 

Anonymkode: 5fff4...29f

Nei, det er ikke normalt! Du fremstår ikke som en som fullstendig mangler selvinnsikt i innleggene her, men om du så har splittet personlighet og opptrer komplett annerledes ovenfor psykologen, så er dette helt uhørt. For det første skal ikke en psykolog komme med den type vurderinger, for det andre er én time uansett ikke nok for psykologen til å bedømme hva som ligger bak. I første omgang ville jeg ringt pasientombudet i ditt fylke for å få en vurdering derfra. Men ikke vær redd for å gå inn i neste time og konfronter psykologen. Dette er ekstremt uprofesjonelt.

Anonymkode: 246ea...23b

[Anonym bruker]

15 hours ago, Anonym bruker said:

Det var offentlig, så er usikker på hvordan jeg får byttet evt. 

Jeg ble litt satt ut, og egentlig litt lei meg over hvordan jeg ble behandla. Fikk litt sånn "du må bare skjerpe deg" vibber. Og når jeg skulle fortelle noe etter at jeg hadde hentet meg inn igjen så avbryter psykologen meg og sier "ikke behynn å gråte nå da". Føler ikke helt for å åpne meg mer for denne personen. Og driver jo nå og lurer på om jeg fremstår som den selvsentrerte drittsekken ettersom jeg fikk sutrete og selvmedlidende stempel. Kanskje jeg fullstendig mangler selvinnsikt? Ser ikke hvordan dette skulle hjelpe meg, ingen forslag eller hjelp til hvordan snu på ting. Bare beskjed om at "slik lan du jo ikke drive å tenke" osv. "Det der må du stoppe med". Er dette normalt av psykolog?

Hvem henvender jeg meg til fir å bytte da? Stått på venteliste lenge.... 

Anonymkode: 5fff4...29f

Jeg opplevde akkurat det samme når jeg gikk til psykolog. Jeg ble helt satt ut og følte meg elendig i lang tid etterpå. Jeg gikk aldri tilbake og har ikke turt å prøve psykolog på nytt. Det er faktisk ikke greit og jeg ønsker ikke å utsette meg selv for sånn behandling, i hvertfall ikke når jeg betaler i dyre dommer for det. 

Jeg angrer på at jeg ikke klagde. Gå tilbake til fastlegen din og forklar hva som har skjedd, kanskje de har en løsning. Går du tilbake til samme psykolog anbefaler jeg deg å bli litt sint. Du har all rett til å si til dem at det her inne er greit.

Anonymkode: 42078...157

[Anonym bruker]

Dette er ikke greit!
Be om en annen behandler. 

Anonymkode: c245b...d5d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 20.4.2023 den 19.12):

Bare beskjed om at "slik lan du jo ikke drive å tenke" osv. "Det der må du stoppe med". Er dette normalt av psykolog?

Nei, dette er uproft. Sånn skaper man ikke dialog. Og psykologens verktøy er og blir dialogen!

Anonymkode: c245b...d5d