Oppdage utroskap etter ni år

[Anonym bruker]

Vi har slitt lenge og en av problemene har vært mistanke om utroskap for mange pr siden mens mellomste var baby. Mannen har nektet men tilfeldighetene vil ha det til at jeg nå vet at han hadde en annen som han vurderte å forlate meg for. Da jeg fikk mistanke og ga utrykk for det, avsluttet han den fysiske biten og etter nonen måneder opphørte all kontakt.

Han var likevel oppfarende og ble rasende over mine forsøk på å få svar.

Hva gjør jeg nå?

Anonymkode: a3af9...19a

[Anonym bruker]

Går? 

Anonymkode: 75115...120

[Anonym bruker]

Hvordan har disse ni årene etter vært da? Man bryter ikke opp et fungerende forhold for noe som skjedde for så lenge siden om alt annet stemmer nå. Han valgte deg. 

Anonymkode: cc9ea...1d2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan har disse ni årene etter vært da? Man bryter ikke opp et fungerende forhold for noe som skjedde for så lenge siden om alt annet stemmer nå. Han valgte deg. 

Anonymkode: cc9ea...1d2

Mye vondt, også en del bra. Vi har andre utfordringer da jeg har en funksjonsnedsettelse og ett av barna har spesielle behov.

 

Anonymkode: a3af9...19a

[Anonym bruker]

Ville du fortsette samlivet før du fikk bekreftet mistanken du har hatt i ni år? 
Hvis svaret er nei, går du. 
Hvis svaret er ja, blir du, og trener på at du heller vil være lykkelig enn å ha rett. 

Anonymkode: 6722b...829

[ReneRene]

Veldig få innrømmer utroskap- uten at det er en unnskyldning. Men dere har slitt lenge på grunn av det, så med andre ord har det preget forholdet deres lenge etter at mistanken dukket opp. Jeg vet ikke hvorfor du har fortsatt å leve med ham, for du har skjønt at han faktisk var utro- og det har gjort forholdet dårlig. Han har gaslightet deg på det verste hele tiden under dette- da han har nektet for det du åpenbart har skjønt. Og når han ble rasende sikkert fortalt hvor paranoid og sykelig sjalu du er? 

Hadde avsluttet dette forholdet, for det kommer aldri til å bli bra med alt dette i bagasjen. Hadde han innrømmet og dere fikk snakket ut og stått i prosessen med å få tillit igjen, så ville det vært noe annet. 

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ville du fortsette samlivet før du fikk bekreftet mistanken du har hatt i ni år? 
Hvis svaret er nei, går du. 
Hvis svaret er ja, blir du, og trener på at du heller vil være lykkelig enn å ha rett. 

Anonymkode: 6722b...829

Jeg har levd videre med den filosofien, og da dette kom meg for øret så jeg positivt på fremtiden for første gang på tre år.

 

Anonymkode: a3af9...19a

[Gjest Danida]

Ingen relasjoner bedres ved at man graver fram gammel dritt som skyts i framtidige diskusjoner.

Men det dere kan ta en prat om, hvis dere har en åpen og god dialog, er jo hvordan løgner og fortielser skaper avstand og hva det gjør med dere som par. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (4 timer siden):

Veldig få innrømmer utroskap- uten at det er en unnskyldning. Men dere har slitt lenge på grunn av det, så med andre ord har det preget forholdet deres lenge etter at mistanken dukket opp. Jeg vet ikke hvorfor du har fortsatt å leve med ham, for du har skjønt at han faktisk var utro- og det har gjort forholdet dårlig. Han har gaslightet deg på det verste hele tiden under dette- da han har nektet for det du åpenbart har skjønt. Og når han ble rasende sikkert fortalt hvor paranoid og sykelig sjalu du er? 

Hadde avsluttet dette forholdet, for det kommer aldri til å bli bra med alt dette i bagasjen. Hadde han innrømmet og dere fikk snakket ut og stått i prosessen med å få tillit igjen, så ville det vært noe annet. 

 

Du har virkelig ingen nedre grense for hva du kan spekulere videre på og dikte ny info omkring...
"Fortalt hvor paranoid og sykelig sjalu du er" - altså, hva foregår det egentlig inni hodet ditt? Det har virkelig aldri slått deg at andre folk kan ha andre typer forhold og andre omgangsformer enn den begrensete erfaringen du selv sitter med fra kun ditt eget liv. Dropp å sammenligne alt med deg selv og dropp å bruke det lille du har i bagasjen som målestokk på det andre lever med, for du har virkelig ikke peiling.

Anonymkode: 44d01...947

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Vi har slitt lenge og en av problemene har vært mistanke om utroskap for mange pr siden mens mellomste var baby. Mannen har nektet men tilfeldighetene vil ha det til at jeg nå vet at han hadde en annen som han vurderte å forlate meg for. Da jeg fikk mistanke og ga utrykk for det, avsluttet han den fysiske biten og etter nonen måneder opphørte all kontakt.

Han var likevel oppfarende og ble rasende over mine forsøk på å få svar.

Hva gjør jeg nå?

Anonymkode: a3af9...19a

Legger det bak deg. Han valgte deg og det er 9 år siden 

Anonymkode: 2ce4d...d51

[sug lut]

Ni år gammel gammalpottitt? Herre. La det nå endelig fare.

[Anonym bruker]

Jeg fikk vite d jeg var 18 år, at pappa hadde vært utro mot mamma da jeg var 7 år og da lillebror var nyfødt. 

Pappa hadde fortalt mamma om det emd engang, og foreldrene mine fortsatte ekteskapet i 11 år. 

Jeg vet ikke helt jeg.. På en måte glad for at d evar sammen, men mamma var sur og jævelig i alle år. Pappa på tåhev, og mamma på krigsstien. 

Mamma var utro 11 år senere, pappa ville  tilgi og fortsette. Men de gikk hvert til sitt.  Setter pris på at de ikke ga opp ekteskapet, men samtidig var de jo ikke beste ekteparet liksom. Var ikke mye kjærlighet. Og mye bitterhet hos mamma. 

Klarer du å legge dette bak deg? 

Anonymkode: 6bed8...ef6

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

På en måte glad for at d evar sammen, men mamma var sur og jævelig i alle år. Pappa på tåhev, og mamma på krigsstien. 

Å velge å bli i et forhold for å kunne ta hevn på partneren er vel den mest usunne reaksjonen av alle tenkelige varianter her... selv ville jeg sikkert ha furta litt og bedt ham redegjøre for hva som egentlig var situasjonen den gangen, men det hadde tatt ca. én ettermiddag å blåse ut, dersom dette lå 9 år tilbake i tid.

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg fikk vite d jeg var 18 år, at pappa hadde vært utro mot mamma da jeg var 7 år og da lillebror var nyfødt. 

Pappa hadde fortalt mamma om det emd engang, og foreldrene mine fortsatte ekteskapet i 11 år. 

Jeg vet ikke helt jeg.. På en måte glad for at d evar sammen, men mamma var sur og jævelig i alle år. Pappa på tåhev, og mamma på krigsstien. 

Mamma var utro 11 år senere, pappa ville  tilgi og fortsette. Men de gikk hvert til sitt.  Setter pris på at de ikke ga opp ekteskapet, men samtidig var de jo ikke beste ekteparet liksom. Var ikke mye kjærlighet. Og mye bitterhet hos mamma. 

Klarer du å legge dette bak deg? 

Anonymkode: 6bed8...ef6

De har slitt i lange tider før hun fikk det bekreftet. Mye vondt på de ni årene skriver hun. Det skal vel mye til å legge det bak seg nå da.

Og jeg syns synd på deg som opplevde et sånt bittert forhold mellom foreldrene dine. Sier ikke at du hadde en vondt barndom, men det der er ikke greit for barn å se og høre på heller.