Er faen så lei svigermor, og sønnen hennes

[Anonym bruker]

Jeg er så sykt lei av svigermor, og tidvis også sykt lei av sønnen hennes, som jeg er gift med, og venter barn med! 

Greia er at svigermor er syk, ikke bare en skrue løs men typ schizofren med de fleste skruene løs. Dette forklarer (muligens?!) hennes sykelige selvopptatthet når det kommer til vekt. Ikke bare sin egen vekt, men også alle andre sin vekt. Hun har levd på slanking siden før jeg var påtenkt en flekk på lakenet men er fortsatt tjukk sjøl. 

Som de fleste vet så legger man på seg under en graviditet, det er jo helt som forventet og det er en del av greia med å bære fram barn det så der er jeg ikke så veldig brydd. Nå sist gang vi møtte henne skulle vi på kafe, og i etterkant av det møtet sa hun til mannen min at "Hadde egentlig tenkt å spandere noe på dere, men tenkte det var best å ikke friste xx sånn at hun ikke legger på seg".  Nå i dag ble det snakk om at vi skulle komme en tur på besøk i morgen (dels under tvang, for min del..) hvorpå hun responderer med at hun skulle ha laget middag osv og mannen sier det ikke er nødvendig å styre med noe, så sier hun "Skulle ha laget noe men det er jo best at xx ikke legger på seg nå" og senere "Kan jo poppe noe popcorn uten smør i, som er lite fett i" for det skumleste i verden for henne er tydeligvis strekkmerker, for alle andre er det at babyen dør under fødsel eller at du revner herfra til h... 

Jeg tror ikke for min del at problemet ligger i at hun sier og tenker på sånt, men det at mannen min svarer henne på en måte som gjør at hun tror hun er berettiget til å tenke på vekta mi i det hele tatt egentlig. Langt mindre kommentere den. Har bare gått opp 5 kg altså, så ikke umiddelbar fare 😅 Men det irriterer meg at ikke mannen min setter foten ned, og sier det som det er; Kutt ut å kommenter, eller tenk på andres vekt - og i hverfall ikke den gravide kona mi sin vekt!" i stedet føler jeg at hun får litt blod på tann når han svarer "Det handler jo ikke bare om det, men det er jo lurt å tenke på vekta å spise sunt uansett" for da har hun jo liiitt rett, og kommenterer det selvsagt igjen og igjen. Føler meg bare ikke forsvart og jeg blir så forbanna sur😫 🥲

Det ble langt innlegg, men jeg er på bærtur? Er mannen på bærtur? Er vi alle på bærtur? 😂

Anonymkode: 5100e...60a

[Anonym bruker]

Har du bedt mannen din være på din side?

Anonymkode: e7b36...ded

[Anonym bruker]

Gjør fjotten obs på hva han holder på med, min x holdt på slik. Og så vandt med mor sin oppførsel at han ikke ser hvorfor det er galt

Anonymkode: 12c7f...c21

[Anonym bruker]

Har du sagt fra til mannen din da?

Du må huske på at han har vokst opp med denne moren og hennes mentalitet, og da kan det godt hende at han tror på det hun sier. Hva slags erfaring har han med gravide liksom? 
 

Så fortell han hvordan du føler det og hvordan han kan hjelpe deg. Da får han speilet en annen virkelighetsoppfatning.

Han kommer ikke til å skjønne det av seg selv. Så skadelig er faktisk en barndom med psyk mor.

Anonymkode: f8387...25a

[Anonym bruker]

HI her 

Har ikke bare sagt fra til mannen min at det plager meg at hun sier sånt og at han ikke forsvarer meg, men han nesten fått det inn intravenøst. Han vet veldig godt at det plager meg at han ikke tar meg i forsvar, og jeg har sagt at måten han legger det fram på til henne igjen gjør at hun føler at hun har litt rett også - som resulterer i at hun fortsetter en annen gang. Han minner meg stadig på at hun er psykisk syk, og det jo så. Men jeg føler samtidig ganske sterkt for å si fra når noe ikke er greit og der er jeg og han veldig forskjellig. Han blir etter hvert ofte enig med meg, men dessverre gjentar bare historien seg til neste gang hun er på telefonen. Jeg hadde foretrukket at han sa "At du snakker om mat og vekt hos min gravide kone syns jeg ikke er greit, det må du slutte med. Hun må spise for at babyen skal vokse og det trenger ikke du å snakke om" enn å si "Ja, det er jo viktig å huske på å tenke på vekta sånn uansett om man er gravid eller ikke" og akkurat dette eksemplet vet han. For det ene opplever jeg som støttende ovenfor meg, det andre er støttende ovenfor henne. 

Det eneste positive som kom ut av den samtalen i dag er at jeg nå slipper å dra på besøk dit i morgen 🥳

Anonymkode: 5100e...60a

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, HI. De svarene han gir er egnet for å ivareta hennes ståsted. Han støtter ikke deg ved å gi henne halvveis rett hver gang.
Det du skal be ham si fra nå av er "mamma, det der er bare tull. Slutt å si sånt." Og gjenta det etter behov! Hvis hun gir seg til å krangle på det så er instruksjonen at han bare avfeier det. 

Jeg ville faktisk ha forlangt det av ham. Han er gift med deg, ikke med mora si.

Anonymkode: 35d82...aeb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har du bedt mannen din være på din side?

Anonymkode: e7b36...ded

Er det virkelig noe man må be om?? 

Anonymkode: fcf55...927

[Anonym bruker]

Hadde liret ut en glose tilbake jeg da, og så dratt fram noe godt fra veska mi og gomlet på det foran dem 😄 

Poenget er å klare å si fra selv, det gir mest valuta 👌

Anonymkode: 1646c...6d8

[Anonym bruker]

Du, hun der trenger du ikke bruke energi på. Du trenger ikke å dra på besøk til henne, og du trenger ikke finne deg i at hun snakker dritt til deg. Si stopp til henne selv. Jeg fikk et nytt liv etter jeg begynt med denne strategien med min svigermor. Skulle ønske jeg hadde begynt for 15 år siden. 

Anonymkode: 6d800...7a1

[amandine]

Da svarer du henne selv neste gang, klart og tydelig sier du at du ikke synes noe om at hun kommenterer kroppen din. Hun må gjerne si fra om du har leppestift på tennene eller middag på haken, men alt som tar mer enn en serviett å endre bør man holde for seg selv. 

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke på bærtur. Satan så frekt. Og veikt av mannen. Helsike, JEG blir forbanna 😆 du fortjener en gullmedalje for å ikke klikke. Vekta har sikkert du kontroll på, med fastlege og jordmor. 
 

Sjefen (tidligere) til mannen kom med slike stikk da jeg var gravid. Responsen til mannen var ei lita trudelutt om hvor flott jeg var og hvor stolt han var. Gjett hvem som fikk seg noe den kvelden, kom vaggende ut i garasjen med teppe under armen 😅 Hvis mannen din vil føle seg attraktiv, hint, få ting som fungerer bedre enn det. 

Anonymkode: 97471...008

[Anonym bruker]

Det er nok så innarbeidet hos mannen din at han skal jatte med mammaen sin at han ikke tenker over det engang. Han har erfart utallige ganger at det ikke nytter å si imot henne, så han bare lar være for å holde fred, det er det enkleste.

Så kom du inn i bildet og han ble plutselig i en skvis. Han skal selvfølgelig støtte deg, men han gidder ikke bli uvenner med sin urimelige og teite mamma heller fordi han vet hun er psykisk syk.

Jeg er helt enig med deg i at han bør snakke din sak, men samtidig skjønner jeg at han ikke gjør det. Jeg har en psykisk syk far selv, og man gjør faktisk ganske mye for å snakke de etter munnen, for når de blir sure og vanskelige blir de så veldig sure og vanskelige. Jeg har pga dette hatt lange perioder i livet helt uten kontakt med min pappa, det er prisen jeg har måttet betale for å ikke snakke han etter munnen. Han har kuttet meg ut rett og slett.... Nå prater jeg med pappa kanskje et par ganger i året, besøker han aldri.

Det er ikke lett å måtte velge mellom partner og forelder, og din mann sitt mønster med å bare snakke henne etter munnen og jatte med er nok ikke gjort i en håndvending å bryte. Men bare fortsett å si ifra, ikke finn deg i urimeligheter, også må mannen faktisk bare ta et valg, henne eller deg.

Anonymkode: c4289...60d

[Himmel og hav]

Min svigermor er også veldig opptatt av vekt. Hovedsakelig andres. Hun kommenterer høyt til barn, svigerbarn, barnebarn og andre som hun mener at hun har rett til å si fra at har lagt på seg en kilo. Ikke meg. Jeg ga tydelig beskjed for noen år siden at om man har et snev av dannelse så snakker man ikke om andres vekt. Gi beskjed du også. Om man er syk eller ikke så gir ikke det noen fribillett til å være ufin. Mannen din er antagelig så vant til å snakke henne etter munnen for ikke å lage bråk at han knapt vet at han gjør det. Jeg ser det samme hos alle barna til svigermor. Det beste er nok at du står opp for deg selv og setter grenser og at du samtidig kanskje unnskylder mannen din litt. Han er formet av oppveksten sin. 

[Anonym bruker]

Hi, ikke hør på brukeren som setter diagnoser på andre!

 

Å vokse opp med en psykisk syk forelder gjør at man må lære seg teknikker for å overleve "galskapen" som ikke er mulig å argumentere logisk med.

Jeg anbefaler at du og mannen går i parterapi sammen, for siden dere nå venter barn sammen så vil svigermor være et tema i mange år fremover. En ting er at hun kommenterer din vekt nå, men dette vil jo ikke slutte, og dere risikerer at hun påfører barna deres et problematisk forhold til egen kropp og vekt. For å unngå det må du og mannen jobbe sammen!

Og ut fra det du beskriver så virker det som om din mann er enig med deg, men at han går inn i sine barndoms mønster, med å ikke sette grenser overfor moren, men bare jatter med eller glatter over for å slippe at situasjonen eskalerer.

Men nå er det snart ikke "bare" han og deg det handler om, nå handler det snart om barn også, som må forholde seg til en så syk farmor.

Psykisk syke skal få omsorg, men de har ingen rett til å være så grenseløse at de skader andre. Andre skal ikke være nødt til å finne seg i all mulig dritt og bli utsatt for skade selv, fordi man skal "ta hensyn til" den syke.

Om svigermor er så syk, da må hun i behandling, og ev. da kan dere møte hennes psykolog med henne også etterhvert.

Få mannen din med i parterapi, for jeg tror han er så vant med sin mors adferd at han - selv om han ser det ikke er ok - ikke fullt ut forstår hverken hvor mye han selv er preget av oppveksten og forholdet til sin mor, eller hvor ille hans mors oppførsel faktisk er. Han forstår at det ikke skal være slik, men han greier ikke ta innover seg hvor ille det faktisk er, noe som er forståelig når han har vokst opp med henne. I parterapien kan dere lære å bli bedre på kommunikasjon selv, hvordan dere to kan stå på samme side og hvordan dere kan greie både å sette grenser for svigermor OG stå i reaksjonene som hun sikkert vil komme med når dere setter klare grenser.

 

Anonymkode: 7de1d...570

[Anonym bruker]

Hi her 

Takk for svar! Jeg har lest alle 😘
Selvsagt har hun ikke en spiseforstyrrelse fordi hun er opptatt av vekt. Det er uansett ikke en diagnose verken jeg, eller noen på dette forumet kan sette. Så jeg forholder meg til de diagnosene hun har, som er satt av kyndig personell. 

Sitat

Hi, ikke hør på brukeren som setter diagnoser på andre!

Takk for langt og utfyllende svar fra deg. Du har nok rett i at det hadde vært lurt, for jeg tror jo i likhet med deg at min mann er preget av å ha hatt en psyk omsorgsperson i deler av oppveksten sin. 

"Heldigvis" vil ikke svigermor ha så mye med sine kommende barnebarn å gjøre, litt på grunn av avstand og mest på grunn av sykdommen hennes. Man vet rett å slett ikke hva hun kan finne på å si, og helt sikkert finne på å gjøre på en dårlig og umedisinert dag. Hun har vært tvangsinnlagt før, så det er ikke sånn at barna våre kunne ha vært der alene uansett. Stort sett går det uansett greit med et lite besøk en gang i blant, men det er under telefonsamtaler hun kommenterer dette med vekt og mat 🤷‍♀️ Håper uansett mannen har skjønt problemet på ekte nå, og skjønner at det må stoppes. Om hun kommenterer sånt mens jeg er der vil pipa få en helt annen lyd. 

Anonymkode: 5100e...60a

[Anonym bruker]

For din egen del, ikke bry deg om slike kommentarer. Ikke la deg hersje med. Nå er jo svigermor psykisk syk, så la det fare. Men mannen din kan godt ta deg mer i forsvar. Si ifra litt. Ta henne litt rett etter en kommentar. 

Likevel forstår jeg mannen din som jatter med moren. Han orker ikke konflikt. Beste for dere er å bare lukke ørene for tull. 😊Tror ikke det hjelper å si ifra, spesielt ikke hvis hun er psykisk syk. 

Anonymkode: e43a0...b1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hi her 

Takk for svar alle sammen! Bra å høre at jeg ikke er på bærtur over hva jeg trenger å finne meg i. 
Siden svigermor bor i annen by er vi ikke så ofte innom, men hun og mannen har kontakt på telefon og det er jo der i deres samtaler hun nevner dette med vekt. Hadde det vært meg hun hadde sagt det til hadde pipa fått en annen lyd, men jeg møter henne rett å slett ikke så ofte slik at hun rekker å komme med sånt oppgulp. 

Så til innlegget jeg siterer; Hun har ikke en spiseforstyrrelse. Hun er opphengt av vekt ja, men hun har ikke en spiseforstyrrelse. Hun har derimot en alvorlig psykisk sykdom, men jeg akter fortsatt ikke å høre at ikke mannen min sier noe på dette med meg, graviditet og vekt/mat når hun nevner det så ofte. Det er heller ikke sånn at de har noe godt forhold, det har naturlig nok vært preget av sykdommen og han har ikke vokst opp hos henne. 

Mannen sier selv at han bare "jatter" med fordi han ikke gidder noe annet. Men håper nå at han har skjønt at han må si fra om at det ikke er noe hun tenger å bry seg med. Han sier nå at han skal si fra slik at hun skjønner hun må kutte det ut 🤞

 

Anonymkode: 5100e...60a

Men hvorfor i all verden forteller mannen din deg om kommentarene hennes? Det er jo bare idiotisk gjort. 

Anonymkode: 9f795...0e6

[prekæs]

Snakk for deg selv neste gang. Mannen din har vokst opp med henne, så selv om han er enig med deg, har han blitt vant til å godta morens snakk. Du har enda ikke blitt det, så setter du selv skapet på plass nå, er det mulig du slipper å bli vant til snakket hennes du og.

Forøvrig. Jeg syns alltid det er merkelig underdanig å forvente at mannen skal snakke om ting som handler om en selv. Vi er for lengst langt forbi at "mannen skal forsvare sin kvinne"

Endret 16. april 2023 av prekæs

[Anonym bruker]

Jeg mistet respekten for deg allerede fra start der du skrev at hun har schizofreni og "har en skrue løs". For en respektløs måte å omtale alvorlig syke mennesker på. Hadde du tatt sykdommen hennes på alvor ville du bedt om samtale med hennes behandler og satt deg inn i hva schizofreni er. For øvrig vitner ikke noe av det du skriver om schizofreni, men PF. Mange kan selvsagt ha begge deler.

Anonymkode: 71fd0...b43

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Men hvorfor i all verden forteller mannen din deg om kommentarene hennes? Det er jo bare idiotisk gjort. 

Anonymkode: 9f795...0e6

Der er ikke fordi han sier det, det er fordi jeg overhører det. Når de har en samtale over tlf og hun sier sånt bryter jeg ikke inn i samtalen for å si at det ikke er greit.  Ellers hadde jeg pent klart selv å si fra selv 😊

Anonymkode: 5100e...60a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

For øvrig vitner ikke noe av det du skriver om schizofreni, men PF. Mange kan selvsagt ha begge deler.

Anonymkode: 71fd0...b43

Orker ikke tanker rundt diagnosen satt av kyndige behandlere. Hun har paranoid schizofreni.

Anonymkode: 5100e...60a

[Admin]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og avsporinger.

Admin

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Orker ikke tanker rundt diagnosen satt av kyndige behandlere. Hun har paranoid schizofreni.

Anonymkode: 5100e...60a

Var visst mange her som var bedre til å stille diagnoser enn personens egen lege...

Anonymkode: 35d82...aeb