Må alt sykeligjøres og "jobbes med"?

[ReneRene]

Jeg ser en sterk tendens til slike tilbakemeldinger når noen har et problem, egentlig stort eller lite. Da er ofte tilbakemeldinger : jobb med deg selv/ kanskje du må ha profesjonell hjelp/ det må du jobbe med å endre. 

- Nei, man må ikke endre alt, eller jobbe med alt. Som regel hjelper det heller ikke da noe faktisk er så innlært og en del av personligheten vår. Ikke jobb med alt. Lær heller å leve med det som er litt ubehagelig også. Ikke løp til psykolog. Lær deg strategier og lev med litt utfordrende ting. Det er det som gjør deg mer motstandsdyktig i kriser også. Ikke at du er vant til å få hjelp til å løse alt.

Og : kanskje du er slik pga traumer?/ Dårlig oppvekst/ Er du kanskje udiagnostisert / kanskje du er deprimert? 

-Nei. Noen ganger angrer man på å ha giftet seg, på at man ikke gjorde det, på at man fikk barn og ikke fikk dem. Man har ikke en lidelse eller en underliggende diagnose for det om man angrer på såkalte store livsvalg. Noen ganger angrer man. Punktum.

Det er heller ikke sånn at hvis man gjør noe merkelig, noe utenom det vanlige eller noe tilsynelatende irrasjonelt en gang eller to, sårt det heller ikke sånn man må være deppa, ha angst, ha en diagnose. Slutt med å diagnostisere folk og lag så utrolig mange dramatiske teorier 

Noen ganger ER bare ting som det er. Uten at man må løpe til psykolog og uten at man må jobbe med det og få hjelp. Hvorfor er det så mange som ikke har lært hvordan livet faktisk er? Før hadde man riktignok religion å støtte seg på. Nå har psykologer og selvhjelpsbøker som " lag deg en fin dag"  osv tatt over. Kanskje på tide å hive begge krykkene? 

 

[Anonym bruker]

For en gangs skyld et godt og fornuftig innlegg fra deg. 

Anonymkode: 485e9...ff0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

For en gangs skyld et godt og fornuftig innlegg fra deg. 

Anonymkode: 485e9...ff0

Syns du? 😳Jeg er uenig. 

Hvorfor kaste krykker når man trenger dem? 

Hvor skal man lære nettopp det å tåle å stå i det og lære seg at verden går opp og ned? Hvis man går rundt og tenker negative tanker, så må man jo oppsøke psykolog.

Anonymkode: fcd81...f9d

[Anonym bruker]

Faktum er at det er en del ting i dag som sykeliggjøres uten at det er sykelig. Spørmålet er hvorfor det er blitt slik.

Samtidig er det altfor mange som ikke får den hjelpen de virkelig trenger!

Og så er det også en del som virkelig, virkelig trenger å jobbe med seg selv, men heller velger å la egne utfordringer gå utover andre mennesker og som nekter å ta hensyn til omgivelsene, men heller velger å stadig komme med direkte og indirekte kritikk av andre.

Dette er så forutsigbart.

Anonymkode: 5df9a...b01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Syns du? 😳Jeg er uenig. 

Hvorfor kaste krykker når man trenger dem? 

Hvor skal man lære nettopp det å tåle å stå i det og lære seg at verden går opp og ned? Hvis man går rundt og tenker negative tanker, så må man jo oppsøke psykolog.

Anonymkode: fcd81...f9d

Hvorfor bruke krykker når man egentlig ikke trenger dem? De aller færreste har angst bare fordi noe er litt skremmende eller fordi man gruer seg litt, dette er derimot helt vanlig. Ganske ofte handler det om å bestemme seg, slippe litt taket og bare gjøre oppgaven. Så kommer man ut i andre enden og ser at dette jo gikk helt fint. 

Hvor man skal lære at livet består av både opp- og nedturer? Vel, ved å leve. Det første som bør gjøres, er å lære barn at livet ikke er gøy hele tiden, man må både kjede seg, anstrenge seg, bli stilt krav til, møte motgang og nedturer. Man må lære at man ikke alltid får viljen sin, at livet faktisk ikke er bare myk og behagelig bomull. 

Livet består av aller flest rutinepregede og delvis ganske kjedelige hverdager. Man trenger ikke psykolog for å forstå sånt. 

Selvfølgelig er det noen som er reelt syke, disse trenger absolutt hjelp, men dagens samfunn legger dessverre opp til å sykeliggjøre bagateller. Uten denne sykeliggjøringen ville de som virkelig trenger hjelp, fått den mye raskere. 

Anonymkode: 485e9...ff0

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at man ikke skal sette diagnoser. En ting er å skrive at vedkommende kanskje bør sjekke opp noe, en annen ting er å skrive du er eller du har. 
 

Alt må jobbes med i livet, selv det som fungerer bra. Ekteskap/forhold, relasjoner ellers, jobb. Egen mental helse. 
 

Jeg er helt uenig i at det er normalt å kjenne konstant at barna kun gir deg slit og ingen glede. Det er helt vanlig å ha opplevelse og perioder, men ikke konstant. Selvfølgelig bør en oppsøke hjelp når en ikke kommer ut av det selv. Vi har bare ett liv, ingen grunn til å gå rundt å leve det halvveis hvis en ikke må. 
 

 

Anonymkode: fe30b...379

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er enig i at man ikke skal sette diagnoser. En ting er å skrive at vedkommende kanskje bør sjekke opp noe, en annen ting er å skrive du er eller du har. 
 

Alt må jobbes med i livet, selv det som fungerer bra. Ekteskap/forhold, relasjoner ellers, jobb. Egen mental helse. 
 

Jeg er helt uenig i at det er normalt å kjenne konstant at barna kun gir deg slit og ingen glede. Det er helt vanlig å ha opplevelse og perioder, men ikke konstant. Selvfølgelig bør en oppsøke hjelp når en ikke kommer ut av det selv. Vi har bare ett liv, ingen grunn til å gå rundt å leve det halvveis hvis en ikke må. 
 

 

Anonymkode: fe30b...379

Man lever jo ikke halvveis selv om man tar feil irreversible valg. Det må man lære å leve med, og da helst uten å føle at det er "halvveis". Noen må vi kunne leve med uten å jage etter en løsning og  urealistisk happy ending. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 timer siden):

Noen ganger ER bare ting som det er. Uten at man må løpe til psykolog og uten at man må jobbe med det og få hjelp. Hvorfor er det så mange som ikke har lært hvordan livet faktisk er? Før hadde man riktignok religion å støtte seg på. Nå har psykologer og selvhjelpsbøker som " lag deg en fin dag"  osv tatt over. Kanskje på tide å hive begge krykkene? 

 

Tja, men hvis "krykkene" er milelange tråder og innlegg med rein furting og nedpsyking, så er det vel åpenbart at behovet for å bearbeide eller endre noe faktisk fins der. 

Og hvis man har mulighet til å endre noe dårlig til å bli bra - eller i alle fall bedre - så hvorfor slå seg til ro med at det dårlige "bare er som det er"? Er det et mål å leve et miserabelt liv?

Anonymkode: f7bae...426

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Man lever jo ikke halvveis selv om man tar feil irreversible valg. Det må man lære å leve med, og da helst uten å føle at det er "halvveis". Noen må vi kunne leve med uten å jage etter en løsning og  urealistisk happy ending. 

...og selve denne læringsprosessen er det vel folk sikter til når de sier "jobb med deg selv/ skaff deg hjelp". 

Å bare stå i en uholdbar konstant situasjon er ikke å lære noe som helst. Det er bare å la tida gå. 

Anonymkode: f7bae...426

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Faktum er at det er en del ting i dag som sykeliggjøres uten at det er sykelig. Spørmålet er hvorfor det er blitt slik.

Samtidig er det altfor mange som ikke får den hjelpen de virkelig trenger!

Og så er det også en del som virkelig, virkelig trenger å jobbe med seg selv, men heller velger å la egne utfordringer gå utover andre mennesker og som nekter å ta hensyn til omgivelsene, men heller velger å stadig komme med direkte og indirekte kritikk av andre.

Dette er så forutsigbart.

Anonymkode: 5df9a...b01

Å kritisere er helt ok. Å ta opp ting også. 

De fleste tåler jo det. Men så er det nettopp de som mistrives og ikke aksepterer ting som gjerne lager et helvete for andre da, og som ikke tåler noe kritikk og motstand. De har ingenting å gå på fordi de bruker all energi på å ha det vondt og mistrives. Å være frustrerte og ulykkelige. 

Å ha det bra betyr også at omgivelsene mest sannsynlig opple er en allright person som tåler litt. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

...og selve denne læringsprosessen er det vel folk sikter til når de sier "jobb med deg selv/ skaff deg hjelp". 

Å bare stå i en uholdbar konstant situasjon er ikke å lære noe som helst. Det er bare å la tida gå. 

Anonymkode: f7bae...426

Jaså? Det sitter mange mennesker rundt om som har funksjonshemninger de aldri vil bli bra av. Alt de kan gjøre er å akseptere ting. Mange har ikke noen valg. Da er det ganske meningsløst å ikke kunne leve med helt normale problemer og vanskeligheter. Å "jobbe med" alt mulig og tro at da blir livet godt og bra, er jo tull. Det er helt okay når det faktisk gjør ting lettere, men noe m man forsone seg med. Uten å bli bedt om å jobbe med, uten å bli fortalt at man kan få det bedre hvis og om, og lære seg å deale med at livet går opp og ned. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

...og selve denne læringsprosessen er det vel folk sikter til når de sier "jobb med deg selv/ skaff deg hjelp". 

Å bare stå i en uholdbar konstant situasjon er ikke å lære noe som helst. Det er bare å la tida gå. 

Anonymkode: f7bae...426

Vel. Skaff hjelp, gå til psykolog. Kjøp den boka, lag deg en fin dag. Herregud det blir for dumt. Hadde folk stått mer i vanskeligheter så hadde de lært å takle dem også. Og det er også helt lov til å ha en dårlig dag. Uten å få den idiotiske "Lag deg en fin dag"- meldingen 🙄

[Anonym bruker]

Her synes jeg du surret to ting sammen som ikke burde surres sammen. 

Den ene går på oppførsel/oppdragelse, og dette er definitivt noe alle mennesker med fordel kan jobbe med, i større eller mindre grad, gjennom hele livet. Å konkludere med at "jeg er bare sånn" hvis 100 personer har påpekt at man er frekk f.eks. viser lav sosial kompetanse, men har selvfølgelig rett til å ikke videreutvikle denne kompetansen. Å påpeke at man kanskje burde, synes jeg likevel er helt i orden. Vi lever tross alt i et samfunn der vi er avhengige av å kunne omgås noenlunde sivilisert hvis dette samfunnet skal fungere. Det betyr ikke at alle mennesker må være like, men at alle mennesker burde etterstrebe å være en god samfunnsborger og kunne oppføre seg anstendig i ulike sammenhenger.

Den andre delen du tar opp er hvordan man takler ulike situasjoner og livet generelt, og om det er mulig at ulike former for bagasje gjør at opplevelsen av disse situasjonene blir ulik. Jeg kan absolutt være enig i at det i dagens samfunn noen ganger blir for enkelte å "sykliggjøre" normale følelser og reaksjoner, at flere må forstå og akseptere at livet innimellom, og i perioder til og med ofte, kan være både kjedelig, slitsomt og litt kjipt. Sånn er det for nesten alle, og da er det opp til en selv å tåle dette og gjøre det beste ut av situasjonen.

Samtidig er det også slik at man har blitt mye mer bevisst rundt psykisk sykdom de siste årene, og hvis man tydelig kjenner igjen symptomene på noe mer alvorlig enn bare normalt stress, synes jeg det er helt greit å nevne muligheten for dette, så lenge det tydeliggjøres at man vurderer det som en mulighet og ikke et faktum. Som i tråden med hun som ikke følte noen som helst glede over barna sine og ikke var sikker på om hun var glad i dem en gang, så synes jeg det var veldig greit at noen gjorde henne oppmerksom på at det kan være en depresjon i bunnen her og at hun burde ta det opp med legen sin. Man må heller ikke glemme at det oftest er når man først er presset utover det normale at man finner på å skrive desperate innlegg på nettforum, så det er sånn sett heller ikke rart at det kan virke som om det er veldig mye diverse diagnoser som dukker opp her. Friske og glade folk kan godt lufte litt damp som i "arg, jeg blir gal av tenåringen som slamrer med døren!", men når tonen i et innlegg skifter fra sint/oppgitt til engstelig/desperat, er det som regel noe mer bak også. Og veldig mange tenker ikke over muligheten for diverse diagnoser selv heller, fordi de mangler kunnskapen om dem. Da er det greit å nevne muligheten, så kan de selv velge om de vil ta det med en lege og undersøke videre. 

Anonymkode: 3f42c...c37

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Vel. Skaff hjelp, gå til psykolog. Kjøp den boka, lag deg en fin dag. Herregud det blir for dumt. Hadde folk stått mer i vanskeligheter så hadde de lært å takle dem også. Og det er også helt lov til å ha en dårlig dag. Uten å få den idiotiske "Lag deg en fin dag"- meldingen 🙄

De fleste ville fått det bedre hvis de klarte å snu negativitet til positivitet. Det er heller ikke slik at det er noe galt i å få hjelp av fagfolk. Kanskje de kan hjelpe folk nettopp med å snu destruktiv tankegang. Det ER lov å ha en dårlig dag, men hva er vitsen hvis det er mulig å gjøre dagen god? 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (10 minutter siden):

Mange har ikke noen valg. Da er det ganske meningsløst å ikke kunne leve med helt normale problemer og vanskeligheter. Å "jobbe med" alt mulig og tro at da blir livet godt og bra, er jo tull.

Nei, det er faktisk beviselig mulig. Å jobbe med ting betyr bl a å jobbe med sin egen innstilling til ting. Jeg kan miste hørselen på et øre og furte resten av livet over det, og si det ofte og mye til alle jeg møter - eller jeg kan endre min innstilling, jobbe med min atferd og begynne å nyte at jeg faktisk kan høre musikk med det øret som fortsatt fungerer. 

Anonymkode: f7bae...426

[Gjest Danida]

ReneRene skrev (8 minutter siden):

Vel. Skaff hjelp, gå til psykolog. Kjøp den boka, lag deg en fin dag. Herregud det blir for dumt. Hadde folk stått mer i vanskeligheter så hadde de lært å takle dem også. Og det er også helt lov til å ha en dårlig dag. Uten å få den idiotiske "Lag deg en fin dag"- meldingen 🙄

Kanskje noen trenger å høre at det er mulig å leve litt annerledes enn med fullt fokus på egen misère, da vet du. Og da former man sine svar på en måte som vil gi dem et snev av håp. Det er dumt å banke i dem en tro på at det vonde er for evig og at ingenting kan rettes på eller bli annerledes. Da signerer man jo en dødsdom, i verste fall...  Så vær gjerne litt varsom med hva du skriver!

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (21 minutter siden):

Man lever jo ikke halvveis selv om man tar feil irreversible valg. Det må man lære å leve med, og da helst uten å føle at det er "halvveis". Noen må vi kunne leve med uten å jage etter en løsning og  urealistisk happy ending. 

Definisjonen på galskap er å gjøre det samme og forvente ett annet resultat. Selvfølgelig kan du bare krumme nakken og stå i ting, av og til må du. Men i det øyeblikket slitet er konstant og gleden er hel fraværende, da er det på tide å ta grep. 
 

Ja, du lever halvveis hvis det er konstant. Men for all del, du må bare leve slik om du mener det er riktig. Jeg mener man må søke endring og kontinuerlig jobbe for å få en best mulig tilværelse med det man har. 

Anonymkode: fe30b...379

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (3 minutter siden):

De fleste ville fått det bedre hvis de klarte å snu negativitet til positivitet. Det er heller ikke slik at det er noe galt i å få hjelp av fagfolk. Kanskje de kan hjelpe folk nettopp med å snu destruktiv tankegang. Det ER lov å ha en dårlig dag, men hva er vitsen hvis det er mulig å gjøre dagen god? 

Jeg orker ikke sånne banaliteter. Det er for mye av det. Hvis jeg har en dårlig dag, så takk, la meg ha en dårlig dag! Hadde noen rundt meg sagt at jeg skulle lage meg en god dag, så hadde jeg ledd. Sånn sett kunne det gjort dagen lysere da 🙂 men den slags sjargong er jeg heldigvis ukjent med. 

Er ellers enig i at negativitet ikke er så mye å stå etter. Men det er veldig morsomt med folk som konstant er det. De appelerer i det minste til min sans for humor.

[Gjest Danida]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Jeg orker ikke sånne banaliteter. Det er for mye av det. Hvis jeg har en dårlig dag, så takk, la meg ha en dårlig dag! Hadde noen rundt meg sagt at jeg skulle lage meg en god dag, så hadde jeg ledd. Sånn sett kunne det gjort dagen lysere da 🙂 men den slags sjargong er jeg heldigvis ukjent med. 

Er ellers enig i at negativitet ikke er så mye å stå etter. Men det er veldig morsomt med folk som konstant er det. De appelerer i det minste til min sans for humor.

Å gjøre endringer er ikke banaliteter. Men folk med et stivnet mind set ser ofte ikke det, da. De tror at de selv er som en kosmisk konstant.

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Jeg orker ikke sånne banaliteter. Det er for mye av det. Hvis jeg har en dårlig dag, så takk, la meg ha en dårlig dag! Hadde noen rundt meg sagt at jeg skulle lage meg en god dag, så hadde jeg ledd. Sånn sett kunne det gjort dagen lysere da 🙂 men den slags sjargong er jeg heldigvis ukjent med. 

Er ellers enig i at negativitet ikke er så mye å stå etter. Men det er veldig morsomt med folk som konstant er det. De appelerer i det minste til min sans for humor.

Hvis du velger å ha det dårlig så er jo selvsagt det ditt eget valg. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Definisjonen på galskap er å gjøre det samme og forvente ett annet resultat. Selvfølgelig kan du bare krumme nakken og stå i ting, av og til må du. Men i det øyeblikket slitet er konstant og gleden er hel fraværende, da er det på tide å ta grep. 
 

Ja, du lever halvveis hvis det er konstant. Men for all del, du må bare leve slik om du mener det er riktig. Jeg mener man må søke endring og kontinuerlig jobbe for å få en best mulig tilværelse med det man har. 

Anonymkode: fe30b...379

Hva var poenget med klisjeen i starten her?? 

Jeg sier ikke at folk ikke skal ta grep når det trengs. Jeg sier at de må lære seg å leve med noe også. Hvis man må jobbe kontinuerlig med å ha det bra, så er vel det er tegn på at man aldri blir tilfreds. Kjipt det også. 

[Gjest Danida]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Hva var poenget med klisjeen i starten her?? 

Jeg sier ikke at folk ikke skal ta grep når det trengs. Jeg sier at de må lære seg å leve med noe også. Hvis man må jobbe kontinuerlig med å ha det bra, så er vel det er tegn på at man aldri blir tilfreds. Kjipt det også. 

"Klisjeen" er vel et Einstein-sitat. Det henviser til vitenskapelig metode; eksperiment => resultat.

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Hvis du velger å ha det dårlig så er jo selvsagt det ditt eget valg. 

Så å godta at man har en dårlig dag, blir til "å ha det dårlig i ditt hode"? 

Det er kanskje den innstillingen folk må vokse av seg? En dårlig dag kan ikke rase hele tilværelsen din, og så tenke at dette må man unngå igjen. Altså. Det er akkurat dette jeg sikter til. 

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Så å godta at man har en dårlig dag, blir til "å ha det dårlig i ditt hode"? 

Det er kanskje den innstillingen folk må vokse av seg? En dårlig dag kan ikke rase hele tilværelsen din, og så tenke at dette må man unngå igjen. Altså. Det er akkurat dette jeg sikter til. 

Man velger å ikke gjøre den dårlige dagen god. Man kan velge å ikke ha dårlige dager. Med det mener jeg at man kan velge å fokusere på det gode man har. Ikke velte seg i elendighet. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Hva var poenget med klisjeen i starten her?? 

Jeg sier ikke at folk ikke skal ta grep når det trengs. Jeg sier at de må lære seg å leve med noe også. Hvis man må jobbe kontinuerlig med å ha det bra, så er vel det er tegn på at man aldri blir tilfreds. Kjipt det også. 

Du drar frem to eksempler fra dette forumet, det ene er moren som ikke føler noe glede. Det kommer også frem at hun ble mye slått som barn. Da er det galskap å tro at det å ta seg sammen og stå i det vil bedre noe. 
 

For det er en uholdbar situasjon å leve med og det er også helt unødvendig. Da må du faktisk søke hjelp hvis du skal få en endring. 

Anonymkode: fe30b...379