Min bortskjemte stedatter

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Slutte å blande seg? Hun bor sammen med jentas pappa og det er hennes hjem! Klart hun må blande seg når hverdagen ikke fungerer. Hadde du funnet deg i en slik situasjon i ditt eget hjem?

Anonymkode: 7f718...401

Riktig. Til dere som ber hi slutte å blande seg, har feil. Dere kan mene hva dere vil, men dere har likevel feil. 

Anonymkode: 48a5d...b1b

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke la være å blande deg når dette skjer i ditt hjem. Men det høres ikke ut dom om du tenker over at dette er hennes hjem? Som fylles av personer hun ikke har valgt å dele det med. Om han vil kjøre henne til skolen er det ikke din sak? Hvorfor skal du henge deg opp i en sånn bagatell? Og hvorfor lar du ditt barn baksnakke sin stesøster? Du eskalerer problemer. 

Anonymkode: 74632...e77

[Anonym bruker]

Hun er sikkert utrolig irriterende. Men det er sikkert dine barn også, det er bare sånn at vi som mennesker er skrudd sammen slik at vi ikke vektlegger negative sider ved egne barn (som vi elsker) like mye som negative sider ved andres barn.
Du er menneskelig programmert til å overse gufne sider ved dine unger i større grad. Og nå kommer du sikkert til å si «Neida, jeg vet mine barns dårlige sider, og jeg velger å jobbe med det», noe som sikkert stemmer, det er bare det at du ikke  føler på det til fulle, slik en som ikke er deres mor ville gjort. 
Dere burde flytte fra hverandre og drive hver deres familie slik dere synes er riktig. Har vondt av ungene. 

Anonymkode: d140f...1f8

[Anonym bruker]

Han oppdrar en fremtidig naver. Foreslår dere søker hjelp fra en nøytral tredjepart.

Anonymkode: a8c33...dc6

[sug lut]

Du har valgt mann+datter. Det står deg helt fritt å gå.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Jeg blir sprø av hvordan kjæresten behandler datteren sin. Hun er 12 år og har null ansvar, det eneste hun gjør hele dagen er å klage på hvor "kjeeedelig" ting er, ellers sitter hun med nesa i telefonen å ser på tictoc. Hun slenger ting fra seg der hun står og rydder ikke opp. Det ligger dermed hauger med klær, godteri og annet over hele huset som jeg ender opp med å rydde for hun gjør det ikke når jeg ber henne. Til og med det å ta seg et glass brus er vanskelig, hun elter brusen på benken uten kork og går bare fra den. Hun hjelper ikke til med husarbeid, og ja jeg spør henne men hun sniker seg unna. Hun hater lekser så det er et kapittel i seg selv, og "glemmer" å gjøre dem om ikke vi følger med. Da er det og en halvtime med klaging og manipulering for å lure seg unna. Gå noen sted et uaktuelt. Skolen er 10 min gange unna, men faren kjører henne til og fra hver eneste dag for han irker ikke ta den kampen. Jeg har prøvd å snakke med han om dette, fordi i mine øyne skaper han en unge som kommer til å få sjokk når hun skal ut i voksenlivet med forventningene og ansvaret det fører med seg. Men han gidder ikke ta kampen med henne?? Det er ikke min jobb å oppdra henne, men jeg blir ganske irritert av hele opplegget. Især siden jeg har unger i ca samme alder som faktisk må gå til og fra skolen, rydde opp etter seg og gjør leksene uten at jeg må be dem. Fordi jeg har ikke sydd puter under armene på dem, men lært dem å klare seg selv! Ene ungen min har begynt å irritere seg over stedatters rot over alt, og det skaper jo og misnøye. Men da blir kjærest fornærmet over at min unge "disser" hans unge.... Jeg skulle ønske han kunne høre på meg, men jeg vet ikke hva jeg skal si??

Anonymkode: 30077...9eb

Jeg hadde også fått grønn ull på ryggen av dette. Men HI, er du sikker på at dere burde bo sammen? Er det kanskje et bedre valg å være særboere?

Anonymkode: f6eba...813

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Hun er sikkert utrolig irriterende. Men det er sikkert dine barn også, det er bare sånn at vi som mennesker er skrudd sammen slik at vi ikke vektlegger negative sider ved egne barn (som vi elsker) like mye som negative sider ved andres barn.
Du er menneskelig programmert til å overse gufne sider ved dine unger i større grad. Og nå kommer du sikkert til å si «Neida, jeg vet mine barns dårlige sider, og jeg velger å jobbe med det», noe som sikkert stemmer, det er bare det at du ikke  føler på det til fulle, slik en som ikke er deres mor ville gjort. 

Du, ikke alle bare er like irriterende. Å avstå fra å oppdra sånn at barnet til slutt ikke engang gjør den minste ting av det som er adekvat for alderen, det er å skyte seg i foten. Og skyte HENNE i foten.

Anonymkode: f6eba...813

[Anonym bruker]

Høres litt ut som min 12 års gamle datter akkurat nå, bortsett fra at hun tørker opp etter seg når hun søler og går selv til skolen selv om det hender hun "maser" på å bli kjørt dit. 

Hun har blitt opplært til å rydde etter seg og gjorde dette før. Likte til og med å gjøre husarbeid. Rotet har hun altid gjort, men er mye mer ekstrem enn før. Og ja jeg skjønner irritasjonen. Og det hender jeg maser. Uten nytte, og ender bare i krangel. Tålmodighet, forståelse og god tilknytning er løsningen her. Var helt lik selv, og er veldig ryddig i dag 😄

Her er det både diagnose og en stor dose hormoner som gjør utslaget. 😅 

Anonymkode: c42b5...49a

[Anonym bruker]

Og du må nesten tenke etter om du vil bo med andre sine barn. Og huske på at barnet ikke har valgt å bo med dere. Det er det dere voksne som har gjort. 

Anonymkode: c42b5...49a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Du, ikke alle bare er like irriterende. Å avstå fra å oppdra sånn at barnet til slutt ikke engang gjør den minste ting av det som er adekvat for alderen, det er å skyte seg i foten. Og skyte HENNE i foten.

Anonymkode: f6eba...813

Hva vet du egentlig om dette barnet? Barn er forskjellige, og ikke alle responderer på samme måte. Samlivsbrudd er veldig ofte dramatisk for barna, de skal tilpasse seg en ny verden på begge sider.. Hva vet du om hvordan dette barnet har det hos mor, på skolen, sammen med stesøsknene? Hva vet du om hvilken relasjon far og barn hadde mens de bodde sammen med mor?  Kanskje tilbringer barnet hele dagen i stresset fight-or-flight modus. Kanskje har det ikke trygghet noe sted.. 

Kanskje er dette helt på bærtur, men det er uansett ikke barnet sin feil. Barn gjør så godt de kan med det utgangspunktet de har. 

Anonymkode: 59b46...adf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hva vet du egentlig om dette barnet? Barn er forskjellige, og ikke alle responderer på samme måte. Samlivsbrudd er veldig ofte dramatisk for barna, de skal tilpasse seg en ny verden på begge sider.. Hva vet du om hvordan dette barnet har det hos mor, på skolen, sammen med stesøsknene? Hva vet du om hvilken relasjon far og barn hadde mens de bodde sammen med mor?  Kanskje tilbringer barnet hele dagen i stresset fight-or-flight modus. Kanskje har det ikke trygghet noe sted.. 

Kanskje er dette helt på bærtur, men det er uansett ikke barnet sin feil. Barn gjør så godt de kan med det utgangspunktet de har. 

Anonymkode: 59b46...adf

Hvis du leser det innlegget du siterer, så er jeg sikker på at du ikke finner en eneste setning om dette barnet eller hennes forutsetninger.  
Det du derimot finner, er en begrunnet bekymring om hva som skjer hvis man ikke oppdrar barn til et minimum av nødvendige ferdigheter.

Anonymkode: f6eba...813