Min bortskjemte stedatter

[Anonym bruker]

Jeg blir sprø av hvordan kjæresten behandler datteren sin. Hun er 12 år og har null ansvar, det eneste hun gjør hele dagen er å klage på hvor "kjeeedelig" ting er, ellers sitter hun med nesa i telefonen å ser på tictoc. Hun slenger ting fra seg der hun står og rydder ikke opp. Det ligger dermed hauger med klær, godteri og annet over hele huset som jeg ender opp med å rydde for hun gjør det ikke når jeg ber henne. Til og med det å ta seg et glass brus er vanskelig, hun elter brusen på benken uten kork og går bare fra den. Hun hjelper ikke til med husarbeid, og ja jeg spør henne men hun sniker seg unna. Hun hater lekser så det er et kapittel i seg selv, og "glemmer" å gjøre dem om ikke vi følger med. Da er det og en halvtime med klaging og manipulering for å lure seg unna. Gå noen sted et uaktuelt. Skolen er 10 min gange unna, men faren kjører henne til og fra hver eneste dag for han irker ikke ta den kampen. Jeg har prøvd å snakke med han om dette, fordi i mine øyne skaper han en unge som kommer til å få sjokk når hun skal ut i voksenlivet med forventningene og ansvaret det fører med seg. Men han gidder ikke ta kampen med henne?? Det er ikke min jobb å oppdra henne, men jeg blir ganske irritert av hele opplegget. Især siden jeg har unger i ca samme alder som faktisk må gå til og fra skolen, rydde opp etter seg og gjør leksene uten at jeg må be dem. Fordi jeg har ikke sydd puter under armene på dem, men lært dem å klare seg selv! Ene ungen min har begynt å irritere seg over stedatters rot over alt, og det skaper jo og misnøye. Men da blir kjærest fornærmet over at min unge "disser" hans unge.... Jeg skulle ønske han kunne høre på meg, men jeg vet ikke hva jeg skal si??

Anonymkode: 30077...9eb

[Anonym bruker]

Slutt å bland deg! Du er ikke moren!!

Anonymkode: 47055...67f

[Anonym bruker]

Vi hadde en runde fir noen år siden da ingen ryddet hos oss, inklusive mannen. Jeg "ryddet" hver dag. Det betydde at jeg plasserte alt rotet deres på sengene. Mannens plasserte jeg på pc-tastaturet og stolen hans. Det bar halvfulle tekoppen, brødskiver, klær og sjokoladefabrikken. De tok poenget veldig fort.

Anonymkode: 7307b...0b5

[Anonym bruker]

Du kan ikke si noen ting egentlig..

Du kan velge å ikke bo sammen med dem, eller tåle utfordringene det er å bo i en lappeteppefamilie.

Bare for å ha sagt det så er jeg enig med deg da, men det er han som styrer oppdragelsen av sitt barn

 

Anonymkode: 0b71f...7ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Vi hadde en runde fir noen år siden da ingen ryddet hos oss, inklusive mannen. Jeg "ryddet" hver dag. Det betydde at jeg plasserte alt rotet deres på sengene. Mannens plasserte jeg på pc-tastaturet og stolen hans. Det bar halvfulle tekoppen, brødskiver, klær og sjokoladefabrikken. De tok poenget veldig fort.

Anonymkode: 7307b...0b5

Det var det jeg gjorde med mine unger, det er veldig effektivt. Skittentøyet i senga og kopper/godteri på pc pultene deres. Men jeg har jo ikke lyst å være den onde stemoren heller, jeg mener jo det er fars ansvar å lære henne dette. Det er jo han som må oppdras, det er ikke jentas feil at ting er sånn 🙈

Anonymkode: 30077...9eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Slutt å bland deg! Du er ikke moren!!

Anonymkode: 47055...67f

Jeg ser at mange skriver dette så fort det er snakk om stebarn, men man kan ikke leve sammen med et barn uten å bry seg synes jeg. Det er faren som er faren og har ansvaret, men skal man være i et forhold og bo sammen så må man engasjere seg og det gjelder på godt og vondt.

Anonymkode: 4ad12...f28

[Anonym bruker]

Med ulikt syn på barneoppdragelse og da også i mine øyne sunne verdier er det antageligvis ikke en god ide å bo sammen. Man irriterer seg mer enn det er verdt som regel, og har man først begynt å få negative tanker om mann og stebarn er det vanskelig å komme ut av det. 

 

Dersom mannen er på en helt annen planet enn deg og ønsker noe annet for barnet sitt enn du ønsker for dine må dere vurdere om dere skal flytte fra hverandre. 

Anonymkode: d42f3...3ba

[Anonym bruker]

Jeg gadd ikke lese noe av det du skrev. Bare overskriften holdt for meg. 

Er det sånn du ser på barnet til kjæresten din? Kan du noe som helst om 12 åringer? Vet du hvor krevende det kan være for barn med skilte foreldre? Vet du hva barn føler når en av foreldrene får seg en ny kjæreste? 

Du er kjæresten til pappa. Som skal komme innemellom når det passer. 

Les hva Hedvig Montgomery sier om tenåringer, så holder du kjeft. 

La det fare, bygg heller et bånd til stedatter. 

Du høres veldig utrivelig ut. 

Anonymkode: 98dbc...b30

[Anonym bruker]

Jeg har hørt om svært få mennesker som ikke synes stebarna er bortskjemte. "Alle" synes det. 

Anonymkode: f4bdd...92c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har hørt om svært få mennesker som ikke synes stebarna er bortskjemte. "Alle" synes det. 

Anonymkode: f4bdd...92c

Nå er det ganske konkrete eksempler her da, de fleste vil ikke anse det som normalt for en 12-åring. Jada, de er rørete i den alderen og det skjer at de har disp fra enkelte ting fordi det er nødvendig der og da. F eks kjører vi til skolen med yngste, ikke fordi hun ikke er i stand til å gå, men fordi hun er en som vegrer seg for skolen etter hun ble fryst ut ved den forrige. Spesialbehandling er for å få ungen på skolen i en periode det er mer viktig enn andre prinsipper. Søsken kan forstå slikt, foreldre kan være enige om at det er riktig i en periode.  
 

Det å ikke tørke opp etter seg når en søler er ganske elementær oppdragelse som en 12-åring fint bør klare. 
 

Uansett, trådstarter og mannen må først snakke sammen de to, bli enige om hvilke husregler som gjelder alle, den er nok litt gi og ta før de blir enige. Deretter ett lite familiemøte med alle, hvor de voksne er samkjørte hva som er ok og ikke. Hvis ikke mannen er med på noe slikt, spørs det om det å bo sammen er liv laga. Jeg ville ikke møtt tenårene med såpass stor forskjell i oppdragelse, snart kommer det større utfordringer enn å søle på benken, da må de være samkjørte. Uenighet tar voksne på tomannshånd, ikke med ungene til stede. 

Anonymkode: 4c587...a88

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Jeg gadd ikke lese noe av det du skrev. Bare overskriften holdt for meg. 

Er det sånn du ser på barnet til kjæresten din? Kan du noe som helst om 12 åringer? Vet du hvor krevende det kan være for barn med skilte foreldre? Vet du hva barn føler når en av foreldrene får seg en ny kjæreste? 

Du er kjæresten til pappa. Som skal komme innemellom når det passer. 

Les hva Hedvig Montgomery sier om tenåringer, så holder du kjeft. 

La det fare, bygg heller et bånd til stedatter. 

Du høres veldig utrivelig ut. 

Anonymkode: 98dbc...b30

Du gadd ikke å lese noe av hva jeg skrev, men du tok deg tid til å skrive et langt innlegg om hva du syns om meg?

Jeg leste ditt innlegg, og kan si at du virker ikke veldig oppegående.

Du trenger forøvrig ikke ta deg bryet med å svare.

HI

Anonymkode: 30077...9eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Nå er det ganske konkrete eksempler her da, de fleste vil ikke anse det som normalt for en 12-åring. Jada, de er rørete i den alderen og det skjer at de har disp fra enkelte ting fordi det er nødvendig der og da. F eks kjører vi til skolen med yngste, ikke fordi hun ikke er i stand til å gå, men fordi hun er en som vegrer seg for skolen etter hun ble fryst ut ved den forrige. Spesialbehandling er for å få ungen på skolen i en periode det er mer viktig enn andre prinsipper. Søsken kan forstå slikt, foreldre kan være enige om at det er riktig i en periode.  
 

Det å ikke tørke opp etter seg når en søler er ganske elementær oppdragelse som en 12-åring fint bør klare. 
 

Uansett, trådstarter og mannen må først snakke sammen de to, bli enige om hvilke husregler som gjelder alle, den er nok litt gi og ta før de blir enige. Deretter ett lite familiemøte med alle, hvor de voksne er samkjørte hva som er ok og ikke. Hvis ikke mannen er med på noe slikt, spørs det om det å bo sammen er liv laga. Jeg ville ikke møtt tenårene med såpass stor forskjell i oppdragelse, snart kommer det større utfordringer enn å søle på benken, da må de være samkjørte. Uenighet tar voksne på tomannshånd, ikke med ungene til stede. 

Anonymkode: 4c587...a88

Det kan være at alle synes det. Det betyr jo ikke at jeg ikke er glad i henne, og mye av det jeg prøver på rr jo for at hun og skal få en bedre hverdag å bli mere sikker på seg selv. Et resultat av å hele tide  svirre rundt ungene å ikke la dem gjøre ting er jo at hun ikke føler hun mestrer ting.

Takk for gode tips, tror vi må ha oss en god prat jeg og min kjære. Jeg vet jo han egentlig vil mye av drt samme som meg, men han er libredd for å ta den kampen med henne. Han var alene med henne i mange år før vi møttes, og som han sier selv tok enkle løsninger for å gjøre det lett for seg selv. 

HI

Anonymkode: 30077...9eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Jeg gadd ikke lese noe av det du skrev. Bare overskriften holdt for meg. 

Er det sånn du ser på barnet til kjæresten din? Kan du noe som helst om 12 åringer? Vet du hvor krevende det kan være for barn med skilte foreldre? Vet du hva barn føler når en av foreldrene får seg en ny kjæreste? 

Du er kjæresten til pappa. Som skal komme innemellom når det passer. 

Les hva Hedvig Montgomery sier om tenåringer, så holder du kjeft. 

La det fare, bygg heller et bånd til stedatter. 

Du høres veldig utrivelig ut. 

Anonymkode: 98dbc...b30

Og du høres ut som eksen til en mann som fant seg en bedre og yngre dame. 

Anonymkode: 1872e...a2b

[Anonym bruker]

Et stjerneeksempel på hvorfor man ikke bør flytte sammen med ‘mine og dine’. 

Anonymkode: 6f454...329

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Det kan være at alle synes det. Det betyr jo ikke at jeg ikke er glad i henne, og mye av det jeg prøver på rr jo for at hun og skal få en bedre hverdag å bli mere sikker på seg selv. Et resultat av å hele tide  svirre rundt ungene å ikke la dem gjøre ting er jo at hun ikke føler hun mestrer ting.

Takk for gode tips, tror vi må ha oss en god prat jeg og min kjære. Jeg vet jo han egentlig vil mye av drt samme som meg, men han er libredd for å ta den kampen med henne. Han var alene med henne i mange år før vi møttes, og som han sier selv tok enkle løsninger for å gjøre det lett for seg selv. 

HI

Anonymkode: 30077...9eb

Er det omtanke for jenta som er årsaken til at du klager? Det kommer nemlig ikke fram i HI. Der er det kun irritasjon på grunn av rot og latskap. 

En ting jeg noterte meg i innlegget ditt var at faren mente datteren ble disser av ditt barn. Det var noe som var så forbudt blant våre barn. De sa fra når en av de andre plaget dem på noen måte direkte, men ellers var det overhodet ikke greit å klage på de andre og få medhold av foreldrene. Så det der bør du stoppe med en gang, for ditt barn har selvfølgelig plukket opp dette maset om at datteren hans må rydde osv, og ditt barn har absolutt ingenting med det å gjøre, langt mindre bli de voksnes "medsammensvorne"

Forøvrig er det faren som gjør feil her. Det er ikke datteren som er bortskjemt, slutt å legge ansvaret på henne. Det er en sløv og lat far som er problemet. Hvis dette er et reelt problem, og ikke bare helt vanlige fakter av datteren i den alderen. 

[Anonym bruker]

Er du sikker på at du vil være i et forhold med en mann som ikke gidder å oppdra datteren sin? 

 

Anonymkode: b454f...e02

[Anonym bruker]

Ofte er slike ting sammensatte. Er det far som ikke gidder å ta kampen eller er det mer bak? Har han vurdert å få veiledning? Er det så ille at utredning av barnet kan være aktuell? Er det rett og slett en funksjonshemmede nedsettelse? Trenger barnet støtte i den nye lappeteppe familien? 

Familievernkontoret kan være en ide for dere som par. I tillegg har mange kommuner lavterskeltilbud i psykisk helsevern for barn og unge. Der trenger man ikke henvisni g og de er flinke til å gi råd på veien videre og kan si noe om annen utredning er en ide.

Få kjæresten til å ta tak, for nå begynner din relasjon til barnet å slite.

 

Anonymkode: b28fd...1a6

[Anonym bruker]

Nei mitt barn disser ikke hans barn, det var hans ord. Han reagerte når jeg sa til han at mitt barn også syns hans barn var rotete, noe jeg har tatt opp flere ganger. Dette fortalte hun til meg og ingen andre, og hun har selvsagt noe med det når det er hennes hjem? Ingen barn var med i denne samtalen.

Det er irritasjon over dårlig oppdragelse og at jeg bekymrer meg for henne ja. Jeg har nevnt flere ganger her at jeg skylder på far, det er han som må ta tak i dette. Familievernkontoret kan være en ide, men jeg må bare sette med ned å få pratet med han. Jeg bare vet ikke helt hvordan. Han er per definisjon en helikopterforelder, så er ikke lett å skulle snakke med han om disse tingene. Han går rett i forsvar. 

Om ikke ting endrer seg så tenker jeg kanskje vi må revurdere å bo sammen ja.

HI

Anonymkode: 30077...9eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Slutt å bland deg! Du er ikke moren!!

Anonymkode: 47055...67f

Slutte å blande seg? Hun bor sammen med jentas pappa og det er hennes hjem! Klart hun må blande seg når hverdagen ikke fungerer. Hadde du funnet deg i en slik situasjon i ditt eget hjem?

Anonymkode: 7f718...401

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Nei mitt barn disser ikke hans barn, det var hans ord. Han reagerte når jeg sa til han at mitt barn også syns hans barn var rotete, noe jeg har tatt opp flere ganger. Dette fortalte hun til meg og ingen andre, og hun har selvsagt noe med det når det er hennes hjem? Ingen barn var med i denne samtalen.

Det er irritasjon over dårlig oppdragelse og at jeg bekymrer meg for henne ja. Jeg har nevnt flere ganger her at jeg skylder på far, det er han som må ta tak i dette. Familievernkontoret kan være en ide, men jeg må bare sette med ned å få pratet med han. Jeg bare vet ikke helt hvordan. Han er per definisjon en helikopterforelder, så er ikke lett å skulle snakke med han om disse tingene. Han går rett i forsvar. 

Om ikke ting endrer seg så tenker jeg kanskje vi må revurdere å bo sammen ja.

HI

Anonymkode: 30077...9eb

Det er om mulig et enda dårligere trekk- å bruke dine barn mot ham og datteren. Hva i all verden har din unge med dette å gjøre? Og du tar det opp gjentatte ganger som om barnet ditt sitt "syn" har noe med deres samtaler å gjøre om hans barn!? 

Hvis ungen din irriterer seg så skal du ikke akseptere at hun baksnakker den andre. Du skal si at ja, det er et problem, men alle har sine sider og feil, så det må man leve med. Eller løse. Finn på noe annet. 

Overskriften burde vel vært annerledes om det er faren som er problemet, som "min hårløse mann som ikke evner å oppdra barn" elns.

Hvis han går i forsvar så ordlegger du deg feil. Og det gjør du jo beviselig med å bruke ditt barn som "meningsfelle". Dette utarter seg fra et problem til å bli "oss mot dere" Ikke en måte å løse noe på, tvert i mot. 

Endret 14. april 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg gadd ikke lese noe av det du skrev. Bare overskriften holdt for meg. 

Er det sånn du ser på barnet til kjæresten din? Kan du noe som helst om 12 åringer? Vet du hvor krevende det kan være for barn med skilte foreldre? Vet du hva barn føler når en av foreldrene får seg en ny kjæreste? 

Du er kjæresten til pappa. Som skal komme innemellom når det passer. 

Les hva Hedvig Montgomery sier om tenåringer, så holder du kjeft. 

La det fare, bygg heller et bånd til stedatter. 

Du høres veldig utrivelig ut. 

Anonymkode: 98dbc...b30

Du må lese innlegget

Anonymkode: 3010e...027

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg gadd ikke lese noe av det du skrev. Bare overskriften holdt for meg. 

Er det sånn du ser på barnet til kjæresten din? Kan du noe som helst om 12 åringer? Vet du hvor krevende det kan være for barn med skilte foreldre? Vet du hva barn føler når en av foreldrene får seg en ny kjæreste? 

Du er kjæresten til pappa. Som skal komme innemellom når det passer. 

Les hva Hedvig Montgomery sier om tenåringer, så holder du kjeft. 

La det fare, bygg heller et bånd til stedatter. 

Du høres veldig utrivelig ut. 

Anonymkode: 98dbc...b30

Jeg er voksen, og blir fortsatt behandlet som den bortskjemte stedatteren. Jada, jeg var et surrehue når hun kom inn i bildet når jeg var 13 - men jeg er i dag en person som gjør så godt jeg kan for at de rundt meg skal ha det bra, og svelger en million kameler.

Dette har ødelagt forholdet til pappa, jeg mistrives mår jeg besøker dem, og barna mine har ikke noen særlig relasjon til dem. De er også selvsagt bortskjemte stebarnebarn

Pass på hvor du trår her. 

Anonymkode: 962d4...0d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det kan være at alle synes det. Det betyr jo ikke at jeg ikke er glad i henne, og mye av det jeg prøver på rr jo for at hun og skal få en bedre hverdag å bli mere sikker på seg selv. Et resultat av å hele tide  svirre rundt ungene å ikke la dem gjøre ting er jo at hun ikke føler hun mestrer ting.

Takk for gode tips, tror vi må ha oss en god prat jeg og min kjære. Jeg vet jo han egentlig vil mye av drt samme som meg, men han er libredd for å ta den kampen med henne. Han var alene med henne i mange år før vi møttes, og som han sier selv tok enkle løsninger for å gjøre det lett for seg selv. 

HI

Anonymkode: 30077...9eb

Jeg har ingen problem med å lese mellom linjene at det kan ligge mye omsorg i å bry seg også, selv om det kommer ut gjennom frustrasjon. Så ikke tenk på det, jeg tolker at du er glad i henne og bryr deg, siden det tross alt skaper frustrasjon. Ellers ville du bare tenkt at dette gidder jeg ikke, klar dere selv. 
 

Men, så bra at han reflekterer litt over dette han også, ser litt hvorfor det ble slik. Det er forståelig, i hvert fall hvis det har vært tøft når han ble alene med henne. Jeg har en ungdom med spiseforstyrrelse, møtt meg selv i døra som «den empatiske». Hvis du bare spiser litt, så skal vi gjøre noe hyggelig sammen. Rett i fella.
 

Jeg har troen på at hvis en har en samtale, fri for anklage og skyldfordeling, så kan det komme noe nyttig ut av det. Hører hva du sier, anerkjenner hva du føler, forstår at det oppleves riktig der og da. Jeg vet mange himler mer øynene over dette å forstå seg i hjel, men det fungerer mye bedre enn man skulle tro. Da senker man lettere garden, aksepterer det som har vært og klarer å løfte blikket mer mot hva som skal skje fremover. Derfra er det bare å legge en slagplan. Hva ønsker han for henne? Dere ønsker jo sikkert det samme, dere har bare forskjellig tilnærming til målet. 

Anonymkode: 4c587...a88

[Anonym bruker]

Hvis dette er mannen for deg ville jeg faktisk bodd separat frem til barna ble voksne..

Anonymkode: b2f8b...523

[Anonym bruker]

Det høres ut som om dere må sette en fot i bakken for å se om det er ønskelig å fortsette å være sammen. Dette er en av de største fallgruvene når en finner nye partnere som ikke har de samme grunnverdiene og oppdragelsesmetodene som en selv. Og barna er den parten som blir skadelidende fra begge sider.

Din samboer kommer ikke til å endre seg, og barnet har ikke tatt dette valget. Enten må du akseptere forskjellene, og at det er bra nok for deg, ellers må du finne deg en annen mann som tenker likt som deg i alt slikt. 

Jeg er selv i et ekteskap med mine, dine og våre barn. Det å behandle alle voksne og barn med respekt, og å se alder opp mot type barn er en hårfin linje med mange runddanser og justeringer. Viktigste punktet er da at de voksne er helt enige i hvordan de ønsker det skal være i den husholdningen, i samarbeid med barna. Vi har involvert de i ting slik at bestemmelsesretten deres har vært ivaretatt, og forventningene er hos alle sammen. Hvilke regler gjelder for skjermtid, rydding, og språkbruk som noen eksempler. 

Dersom min mann hadde kommet med anklager og vært så lite mottagelig for diskusjoner omkring noen av barna hadde jeg nok tenkt meg nøye om. Alle i husholdningen skal bli sett på samme måte, og møtes med omsorg og glede fra voksne i huset. 
 

Anonymkode: 6b561...370