Blir man stucked i foreldrene tilbarnas bestevenn?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn som er helt avhengig av sin klasse-kompis. De er 8år gamle. Vil jeg alltid måtte ha litt kontakt med foreldrene? Er sannsynligheten stor for at disse to vokser opp sammen? Det er kun de to. Hele tiden... 

Anonymkode: 96d1c...0aa

[ReneRene]

Du bør jo ha såpass kontakt at det går an å avtale ting, overnatting og hvis noe skulle skje. Barndomsvenner er fint å ha- det blir som familie hvis de holder kontakten. Du trenger jo ikke å ha med foreldrene å gjøre når de blir litt eldre, for da vet du hvem de er og hvordan de samarbeider hvis det skulle være noe når de vokser opp. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Du bør jo ha såpass kontakt at det går an å avtale ting, overnatting og hvis noe skulle skje. Barndomsvenner er fint å ha- det blir som familie hvis de holder kontakten. Du trenger jo ikke å ha med foreldrene å gjøre når de blir litt eldre, for da vet du hvem de er og hvordan de samarbeider hvis det skulle være noe når de vokser opp. 

Får man ikke automatisk kontakt med foreldrene? Og har det jevnlig? 

Anonymkode: 96d1c...0aa

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Får man ikke automatisk kontakt med foreldrene? Og har det jevnlig? 

Anonymkode: 96d1c...0aa

Jevnlig? Hvordan da? 

[Anonym bruker]

Min har og en virkelig bestevenn, og flaks for oss har han skikkelig kjekke foreldre også! Vi har nesten daglig kontakt, og inviterer og med oss hele familien om vi skal ut i båten en dag eller ligende..

Anonymkode: 5e534...b15

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (På 11.4.2023 den 21.39):

Jevnlig? Hvordan da? 

At man alltid vil ha en kontakt med foreldrene. 

Anonymkode: 96d1c...0aa

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

At man alltid vil ha en kontakt med foreldrene. 

Anonymkode: 96d1c...0aa

Nei, jeg ser ikke hvorfor man skal ha det? Det er barna som er venner, ikke foreldrene. De holder kontakt på grunn av det jeg skrev over. At noen vil bli venner er jo en annen sak, men du må absolutt ikke ha mer kontakt enn du anser nødvendig. 

[Anonym bruker]

Ikke sikkert at de blir bestevenner for alltid nei. 

Anonymkode: 5acc7...bd6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.4.2023 den 21.39):

Får man ikke automatisk kontakt med foreldrene? Og har det jevnlig? 

Anonymkode: 96d1c...0aa

Det bestemmer du da selv? 
Barna mine er ikke lenger så små at jeg trenger å avtale hvem de skal besøke, så da er det kun unntaksvis jeg har kontakt med foreldrene.

Anonymkode: 5d5e7...3f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.4.2023 den 21.05):

Jeg har en sønn som er helt avhengig av sin klasse-kompis. De er 8år gamle. Vil jeg alltid måtte ha litt kontakt med foreldrene? Er sannsynligheten stor for at disse to vokser opp sammen? Det er kun de to. Hele tiden... 

Anonymkode: 96d1c...0aa

Åtteåringer er ikke nødvendigvis gift for resten av livet, altså. Mange venner blir bytta ut mellom 2.klasse og 7.klasse, for eksempel.

Anonymkode: 5d5e7...3f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.4.2023 den 21.05):

Jeg har en sønn som er helt avhengig av sin klasse-kompis. De er 8år gamle. Vil jeg alltid måtte ha litt kontakt med foreldrene? Er sannsynligheten stor for at disse to vokser opp sammen? Det er kun de to. Hele tiden... 

Anonymkode: 96d1c...0aa

Det kommer til å skje veldig mye mtp de sosiale relasjonene oppigjennom årene. Så svaret på spm ditt er nei.

Anonymkode: e9183...592

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.4.2023 den 21.05):

Jeg har en sønn som er helt avhengig av sin klasse-kompis. De er 8år gamle. Vil jeg alltid måtte ha litt kontakt med foreldrene? Er sannsynligheten stor for at disse to vokser opp sammen? Det er kun de to. Hele tiden... 

Anonymkode: 96d1c...0aa

Jeg mener at svaret her i ja - i alle fall til ungene ikke er "unger" lenger. Men kanskje er det enda viktigere gjennom tenårene. 

Man trenger ikke å omgås eller bli "beste"-venner med foreldrene, men det å kunne snakke litt sammen, kanskje ta en kaffe en og annen gang, er ofte nyttig. Jeg tror at det er trygghet for ungene også.  Så får man heller svelge noen kameler dersom det er sånn at vi foreldre ikke går like godt sammen som ungene og at reglene er annerledes hos vennen enn hos oss.  Å gjøre det, er en del av det å være voksen, på godt og vondt. Gode dialoger med voksne som har med ungene våre å gjøre kan være gull verdt.  Det kan også være forebyggende fordi ungene vet at vi snakker sammen og da er det ikke så lett å prøve å lure oss / lyve for oss.  Ikke minst om de fremdeles er venner når de blir tenåringer.  

Hvor stor sannsynligheten er for at disse to vokser opp sammen, er umulig å vite. Men statistisk vil jeg tro at sjansen for at de finner seg andre venner i tillegg eller i stede for, er større enn at det bare blir de to. I alle fall om dere ikke bor på en bitteliten plass hvor det nesten ikke finnes andre unger. 

Anonymkode: 93c98...148