Gå til innhold

Noen som har erfaring med Bup?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vi skal til samtale med bup på vegne av datteren vår som er henvist pga angst. Er det noen som har erfaringer å dele? 

Anonymkode: d33b6...c09

Min erfaring er at de er proffe og vennlige! De har hjulpet masse med å snakke med skolen også, og ikke minst hjelpe oss foreldre med å få innsikt i problematikken (som ikke var angst i vårt tilfelle). 

Anonymkode: 6e804...f93

Min erfaring er veldig varierende. Har 2 barn som har vært der, ene har 2 diagnoser. Andre barnet har nok en diagnose, men og slitt med angst og depresjon.

Barnet med 2 diagnoser har vi fått utrolig god hjelp med, og fått mye hjelp med møter med skolen osv, så barnet har fått veldig bra tilrettelegging. 

Andre barnet hadde 3 runder der, og fikk overhodet ikke noe hjelp, ikke en eneste fullført utredning. Og da hun var alvorlig deprimert, og hadde så kraftig angst at hun ikke kom seg på skolen. Så fikk vi beskjed om at enten måtte hun legges inn, eller vi måtte slutte på BUP. Barnet slet med kraftig seperasjons angst og, så å bli lagt inn hadde vært skadelig for barnet.

Så vi endte opp med privat psykolog, og byttet til en liten privat skole. Og da det bare var mild depresjon, og litt angst, så fikk vi et lavterskel tilbud fra kommunen. Og det tilbudet var vi veldig fornøyde med.

Anonymkode: 04d39...d0e

Annonse

Tja. Hvis dere ikke er fornøyd med behandling/behandlingsmetider, så kan dere bytte. Ikke går der lenge hvis dere ikke er fornøyde. 

Barnet vårt er prematur. Hadde det vanskelig på skolen. Ble sendt til bupp. Først takket vi nei, det var skolen som var problemet. Fikk ikke hjelp fra skolen, så vi sa ja til bupp fordi de kan kreve tiltak på skolen. 

Barnet fikk diagnose angst og depresjoner.. 

Fikk ny lærer, er på skolen hver dag. 

På Bupp var alle 3 behandlerne hyggelige, men.. Første snakket så gebrokket norsk at barnet og vi voksne, og skolen ikke skjønte noe som helst. Hun skulle slutte, så fikk ny behandler. Hun var mye varmere, barnet turte å snakke med henne. Åpne seg opp. Siden barnet var så sjenert, eller kall det hva du vil, så gikk behanlingen ut på å spille spill.. 

Tenkte at det var greit. Bra med øving i, men fikk ikke mye ut av behandlingen. Lært bare at ti g ikke er er farlig. 

Men hun sluttet etter et halvt år også. Var veldig leit syns vi. 

Men 3. dame var veldig høyt utdannet, veldig peiling, men hennes behandlings opplegg gjorde at for første gang så gruet barnet seg veldig til å dra dit. Så hun ble hjemme fra skolen dagene før time. Hun var der bare én gang, så tenkte vi at jeg skulle være der og kanskje lære noe, men var der bare én gang siden det gikk så bra nå. Så i løpet av 2 år har vi lært 0 der på Bupp. 

Så barnet mått på Bupp fordi hun strevde på skolen, så viste det deg at det skulle ny lærer til. Må er barnet på skolen hver dag. 

! Så hvis du tenker at behandlingsopplegg ikke funker for dere, så ikke nøl med å si ifra. Det skal passe din datter. 

Anonymkode: 0bb52...429

Jeg har jobba på BUP i noen år, og tror de er bedre på utredning enn behandling. Noe skyldes behandlerne, men mye skyldes at poliklinisk behandling er krevende for barn og unge. Det å ha noe i livet som er vanskelig, for så å kunne bringe det vanskelige inn på kontoret til psykologen, det er ofte for krevende for barn. Psykologen kan jo ikke jobbe med mer enn det barnet tar med seg (eller får hjelp av foreldrene sine med). Og så skal altså barnet ta med seg ut i verden det han/hun evt har lært i behandling og samhandle annerledes i sin hverdag. Det er jo krevende. 
 

Avhengig av barnets alder selvfølgelig, men jeg ville ønsket meg mest mulig familiebehandling hvis mitt barn trengte hjelp på BUP, altså at vi foreldre ble mest mulig involvert i behandlingen. Da kunne vi hjulpet barnet å ta med seg det viktigste inn på kontoret, og vi kunne hjulpet barnet ute i verden i samsvar med behandlingen. På samme måte bør skolen være involvert i de fleste tilfeller. 

Anonymkode: 3a38e...60f

Vi fikk avslag hos Bup, til tross for selvmordstanker hos et 8 år gammelt barn som var blitt tatt ut av skolen på kraftig mobbing over tid. Et miljøskifte ville løse det meste, mente Bup. 

Vel.. Vi flyttet og byttet skole, men barnet var sterkt traumatisert og hadde en umoden sosial utvikling. 

Løsningen min ble privat barnepsykolog. For å vente på Bup i ett år for å komme inn, det hadde ikke barnet mitt tid til. Det hjelper godt med en dyktig psykolog, og barnet er der ca 1 gang i mnd. (ca hver 3. uke). Sakte, men sikkert går det fremover. 

Nå vil skolen henvise til Bup, fordi barnet krever litt mer oppfølging i timene enn aldersadekvate barn og de ønsker ressurser. Det er uaktuelt for barnet å bytte behandler, vi har brukt 6 mnd bare på å bygge tillit. Til 1300 kr pr time. 

Så Bup utgår for vår del, psykologen er sikker på at det kun er modning og tid som trengs. Bup er sikkert bra for mange av dem som kommer inn, men de har altfor lite ressurser slik det er i dag. 

Anonymkode: 02d9f...6ca

Veldig fornøyd. Men hørt andre som går til et annet BUP i nærheten her ikke er fornøyd. Så det har nok med hvor man går. 

Men BUP behandler lite, de setter diagnoser. I vårt tilfelle var det utredning, og ble både tatt alvorlig og fått god hjelp med å være på samarbeidsmøte, fortelle skolen hva barnet trenger og hvorfor han er som han. Her er det en diagnose og vi et i gang med ny utredning. Så mest sannsynlig to diagnoser inne i bildet. Det helt uten å fått hjelp på skolen i alle disse årene. Helt til BUP kom på banen. 

Anonymkode: 1aee4...f13

Annonse

Har ikke så veldig god erfaring med de. Har vært der med begge barna. Yngste barnet pga ekstreme raserianfall hver dag. Det eneste de gjorde med det var å utrede om hun hadde ADHD. Etter et år med utredning fant de ut at hun ikke hadde ADHD og så ble vi sparket ut. Vi fikk absolutt null hjelp med det vi/barnet strevde med.

Eldste fikk hjelp pga spiseforstyrrelse. Fikk hjelp med det og ble frisk, men fikk ikke hjelp med traumene som var årsaken til spiseforstyrrelsen, fordi det tilhørte en annen avdeling ved BUP. Hun var blitt utsatt for mobbing over mange år og slet med depresjon, selvmordstanker (og et selvmordsforsøk) og spiseforstyrrelse. De fokuserte kun på spiseforstyrrelsen og når den var behandlet så ble hun sparket ut. Fikk null hjelp mot depresjon.

Anonymkode: a0317...a0d

Takk for svar, alle sammen. Det var trist å høre at så mange har relativt dårlig erfaring. Men det er greit å være forberedt på at det er en mulighet... Jeg er litt nervøs, spesielt fordi jeg og mannen skal sammen, og vi har ganske forskjellig opplevelse av situasjonen. Og så er jeg veldig spent på hvordan det skal gå med jentungen når hun skal være med. Hun er sjenert og tilbakeholden når hun er på ukjente plasser... Men det er de vel kjent med, vil jeg tro... 

Anonymkode: d33b6...c09

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...