Skjer alt for en grunn?

[Anonym bruker]

Altså at man feks møter de menneskene det er meningen at vi skal møte ila livet, opplever det vi gjør osv

Anonymkode: 6e321...f1a

[Anonym bruker]

Selvsagt ikke. 
 

Jeg var en gang i fellesbegravelse til tre unge menn som forulykket samtidig og da åpnet presten sin preken med å si at dette skulle aldri skjedd, det er ingen grunn til at det burde skje og at Gud ikke har noen mening med å frarøve tre familier det mest dyrebare. 

Anonymkode: 6b0a8...911

[Anonym bruker]

Nei. Men er man negativ nok kan man sikkert få det til å virke sånn. 

Anonymkode: f730f...7e7

[Anonym bruker]

Nei. Ganske tilfeldig

Anonymkode: 00811...d4e

[Anonym bruker]

Å tro at alt har en mening er å fornekte menneskets frie vilje. 

Anonymkode: 74d7b...c78

[Anonym bruker]

Nei. Det er bare en fattig trøst i enkelte tilfeller. MEN, at noe meningsløst som skjer kan få en positiv betydning i forhold til veivalg er jo et faktum. Det handler jo da om rett sted til rett tid og menneskets frie valg. 
Jeg har selv opplevd noe som tvang meg inn på en ny kurs, tenke nytt og alternativt. Det ble et lykkelig valg, skulle jeg vært det vanskelige foruten, ja, definitivt. Samtidig hadde jeg ikke vært der jeg var i dag da. Ting skjer, og så er det opp til mennesket å ta valg. 
Noen valg er kanskje frivillig, samtidig ikke. 
Slike diskusjoner synes jeg er spennende og det kan diskuteres uendelig. 
Alle de små valgene jeg tok, her er jeg nå. Jeg har ofte tenkt disse tankene, hva om jeg hadde….. Bare fundert. 
Jeg liker å filosofere, tenke fritt og langt. Se tilbake på levd liv. Alle de som har reist forbi, noen har blitt værende andre er bare et hyggelig minne. 
De som har forlatt verden. Noen unge, noen gamle. 
Livet er en rar sak egentlig. Meg om mitt lille liv, min familie. Vi lever her i bygda vår, har rike fine liv, bygger opp noe. Bringer tradisjoner og verdier videre. Så en dag er mitt liv over, jeg håper å ha satt avtrykk i andre. At mitt liv skal ha betydd noe. At generasjonen etter barn og barnebarn kan se bilde av meg og fortelle en historie. 
Noen ganger så får jeg disse store meningen med livet spørsmålene. Etter jeg har blitt eldre så er det kanskje også iblandet litt midt i livet krise. Jeg har kommet så langt, hva har jeg egentlig gjort? 
Jeg skulle ønske jeg var flinkere å leve her og nå, jeg planlegger oftere enn jeg gjør ting. Skikkelig dårlig egenskap. 
Tilbake til spørsmålet jeg på ekte Vebjørn Sand vis har pratet meg vekk fra. Livet er tilfeldig, og heller ikke rettferdig. Lynet slår ned der det finner det for godt å slå ned. Til en viss grad har jeg noen ganger fundert over hvorfor noen ser ut til å rammes gang på gang mens andre vandrer rundt i solskinn. Jeg kan ikke se noe annet at det er bare slik som kan skje. 

Anonymkode: c3ee6...d25

[ReneRene]

Det er mening i den forstand at du ofte både bevisst og mer ubevisst tar valg som ender opp med at noe skjer. Da kan du jo filosofere over hvorfor du tok de valgene, og om du i underbevisst valgte for å oppleve det du gjorde. Andre ganger skjer ting utenfor din kontroll i det hele tatt, og da kan du finne en mening med det. 

Jeg tror neppe at det er noe utenfor oss selv som styrer noens skjebner, men siden vi ikke vet det 100 % så kan det ikke utelukkes helt sikkert. Men jeg tror ikke det personlig.