Hvorfor er jeg så kynisk?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

På den annen side, så er det vanskelig innimellom å ikke tenke at når jeg, med all min ballast og min høyst reelle funksjonsnedsettelse, har klart å ta høy utdanning og fikse livet, så burde jo "alle" klare det. Samtidig vet jeg at jeg også har vært heldig på noen områder, sikkert som deg, HI, ved at jeg har mennesker i livet mitt som er der for meg, og at jeg har veldig høyt evnenivå, jeg er tross alt veldig ressurssterk. Dette har ikke alle, mange har ikke vært heldig her, og da blir selvfølgelig ting vanskeligere også, gjerne helt umulig. Og det er dette jeg strengt forteller meg selv når jeg kjenner kynismen boble i meg, og kanskje noe du også burde gjøre?

Anonymkode: b50c4...c7b

Dette er min tanke også. All den motgang som traff meg i tidlige år gjorde litt av det samme med meg som med deg - det slo ut i ungdomstida, men så falt ting på plass etterpå. Nettopp på grunn av det du skriver her: noen (få) pålitelige og trygge personer, og et høyt evnenivå som gjorde det mulig å utdanne meg. Og når jeg i dag har det bra og er velutdanna, har nettverk og så videre, så føler jeg på ingen måte at jeg har rett til å kritisere andre. I en verden der f eks ikke prevensjon fantes, ville jeg sikkert ha vært uutdannet mor aleine med mange barn i dag.

Anonymkode: d85f1...881

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Er så mange som lurer på hva de har rett på av penger og hjelp fra staten. 
Fascinerende at mange forventer hjelp og støtte uten å yte noe bare fordi de er et sted  i livet som føles vanskelig.

Sosialdemokratiske samfunnsmodeller eksisterer nettopp fordi folk innimellom er på et vanskelig sted i livet. Og det lønner seg da å hjelpe dem over kneika, kontra å ikke gi disse ytelsene og heller ende opp med et såkalt "to tredjedels-samfunn": der tilhører 2/3 enten middelklasse eller overklasse, og ser dermed ikke nødvendigheten av å gjøre livet levelig for den nederste tredjedelen. De blir gående i fysisk tunge jobber uten karrieremuligheter og med lav lønn, sliter ut helsa der og ender også på bunn pensjonsmessig - og fyller opp helsevesenet med sykdom, skader og avhengighetsproblematikk. For ikke å snakke om andre bivirkninger ved å tillate at samfunnet har et prekariat: slumproblematikk som kriminalitet, vold og forsøpling, og den uthulte tilliten som alltid følger med når man svikter en stor gruppe. Det kan være samfunnsomveltende, fordi man da vil se at mange mennesker ikke opplever at samfunnskontrakten omhandler dem.

Anonymkode: d85f1...881

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker ikke å endre meg, da livet mitt fungerer ganske optimalt. Jeg er bare nysgjerrig på hvorfor jeg i større grad enn andre jeg omgås ser ut til å mene at folk i større grad må «ta seg sammen». Jeg er forøvrig aktiv i AP (ser noen antyder at jeg stemmer FRP som jeg syns er ubegripelig da dette stort sett er de samme menneskene som jeg mener må ta seg på tak).

Anonymkode: 19de0...518

Jeg la jo ut en uttalelse fra Karl I Hagen som har akkurat samme hildning- derav sammenligningen. Humor kalles det, noe emoijen burde fortelle deg.

Dette er en tråd som er lite nyansert. Du erfarer at noen rundt deg ikke gjør gode nok forsøk på å "klare seg selv", og så drar du alle over en kam og skriver "folk. Med det premisset for diskusjonen så blir det jo helt feil siden veldig mange har klart seg like godt og bedre enn deg på mye verre vilkår. Det vet du jo. 

At du erfarer at noen ikke gjør det, hadde jo kunne vært en mer saklig diskusjon hvor ikke fordommer preget holdningene dine. Men igjen kommer fordommer av det man tenker at man ser, og når du i tillegg vil være kynisk som i å ha et ensidig syn på ting, så oppnår du ikke annet enn usaklige kommentarer- både fra de som reagerer på mangel på nyanser og fordommer du har, og også meningsfeller. Det blir bare en tråd som skaper konflikt og ikke reell diskusjon. Men what ever, du kan jo provosere så mye du vil. Det er ikke mot reglene her såvidt jeg vet. 

[Anonym bruker]

Takk for mange interessante bidrag til diskusjonen! I det at jeg har jobbet hardt legger jeg feks. det at jeg aldri tok ferie da jeg studerte, men jobbet for å tjene penger og greie meg med minst mulig studielån. Jeg jobbet også ved siden av studiene og jeg greide å kjøpe min første leilighet da jeg var 24 (uten økonomisk støtte fra foreldre). Jeg har vært syk to ganger alvorlig. Første gang var da jeg holdt på med master. Da måtte jeg gjennom en stor operasjon. Jeg leverte likevel til normert tid. Det koster svette og tårer. Jeg gir aldri opp, men mobiliserer og leverer. Jeg syns mange gir opp og fremstiller seg selv som et offer for omstendighetene. 
 

Når det gjelder solidaritet er jeg en sterk tilhenger av velferdsstaten, men for å beholde den trenger den legitimitet. For å ikke miste sin legitimitet trengs det at folk i større grad spør seg hva de kan bidra med, fremfor hva de har rett på.

 

Når det gjelder barndom er jeg enig i at grunnmur/forutsetninger ofte kommer av fravær av tidlige belastninger, men det er jammen mange nytteløse mennesker som har hatt det like godt som meg.

hi

Anonymkode: 19de0...518

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Takk for mange interessante bidrag til diskusjonen! I det at jeg har jobbet hardt legger jeg feks. det at jeg aldri tok ferie da jeg studerte, men jobbet for å tjene penger og greie meg med minst mulig studielån. Jeg jobbet også ved siden av studiene og jeg greide å kjøpe min første leilighet da jeg var 24 (uten økonomisk støtte fra foreldre). Jeg har vært syk to ganger alvorlig. Første gang var da jeg holdt på med master. Da måtte jeg gjennom en stor operasjon. Jeg leverte likevel til normert tid. Det koster svette og tårer. Jeg gir aldri opp, men mobiliserer og leverer. Jeg syns mange gir opp og fremstiller seg selv som et offer for omstendighetene. 
 

Når det gjelder solidaritet er jeg en sterk tilhenger av velferdsstaten, men for å beholde den trenger den legitimitet. For å ikke miste sin legitimitet trengs det at folk i større grad spør seg hva de kan bidra med, fremfor hva de har rett på.

 

Når det gjelder barndom er jeg enig i at grunnmur/forutsetninger ofte kommer av fravær av tidlige belastninger, men det er jammen mange nytteløse mennesker som har hatt det like godt som meg.

hi

Anonymkode: 19de0...518

Du blir irritert på andre som tilsynelatende ikke klarer det du gjorde, fordi det kostet deg mye å ikke ha ferie, ikke ha særlig studielån og være alvorlig syke i to omganger. Det kostet deg blod, slit og tårer, men så kan en jo spørre hvorfor du tok det valget? Du var jo ikke nødt til det- det var noe du selv ønsket. Og så ender du opp med etter alt slit og sykdom og bli kynisk.

Way to go 🙃

[Anonym bruker]

I min barndom ble jeg utsatt for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold av begge mine foreldre, fra jeg var baby til 16 år. Kjærlighet var ikke eksisterende. Jeg startet å jobbe da jeg var 13 år, flyttet da jeg var 16 år, og måtte jobbe for å forsørge meg. 

Tror du ikke du og jeg, har veldig forskjellige forutsetninger for å klare oss her i livet?

Men jeg har klart å ta en bachelorgrad. Og det jeg er mest stolt over, er at jeg er en utrolig god mor. 

Ellers har jeg full forståelse, for at andre ikke klarer det samme som meg. Jeg skjønner at folk sliter, de som har opplevd mye mindre enn meg og. Nå har jeg jobbet mye som frivillig, og jeg har jobbet med mennesker i mange år. 

Og jeg studerte alene med 2 barn, kronisk syk med fysisk sykdom, og jobb ved siden av. 

 

Anonymkode: d9f4d...746

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

I det at jeg har jobbet hardt legger jeg feks. det at jeg aldri tok ferie da jeg studerte, men jobbet for å tjene penger og greie meg med minst mulig studielån. Jeg jobbet også ved siden av studiene og jeg greide å kjøpe min første leilighet da jeg var 24 (uten økonomisk støtte fra foreldre). Jeg har vært syk to ganger alvorlig. Første gang var da jeg holdt på med master. Da måtte jeg gjennom en stor operasjon. Jeg leverte likevel til normert tid. Det koster svette og tårer. Jeg gir aldri opp, men mobiliserer og leverer. Jeg syns mange gir opp og fremstiller seg selv som et offer for omstendighetene. 

Anonymkode: 19de0...518

OK, men alt dette gjorde jeg også. På toppen av mine problemer (at grunnmuren manglet) så jobba jeg året rundt gjennom studietida og sparte samtidig til BSU. Har aldri fått økonomisk støtte under utdannelse eller støtte til å kjøpe bolig, men gjorde det selv. Begynte på master mens jeg var gravid/fødte barn og fullførte den parallellt med at jeg sto midt i skilsmisse. Det kostet svette og tårer her også, men jeg mobiliserer - og har I TILLEGG beholdt min solidaritet og medmenneskelighet. Selv etter å ha "lyktes".

I samme slengen kan man jo spørre seg: du mener at du fortjente å bli operert og få hjelp ved de sykdommene som har rammet deg. Det var vel stort sett gratis å bli frisk, hvis man regner i rede penger. Hva er det som gjør at akkurat denne utfordringen (fysisk sykdom) som kunne ha etterlatt deg arbeidsufør, fattig eller død, er noe du mener du kan motta hjelp mot uten å skjemmes, mens de som  har andre typer utfordringer bare skal prøve hardere? Du snakker jo som om de andres plager er i deres egen makt. 

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Når det gjelder solidaritet er jeg en sterk tilhenger av velferdsstaten, men for å beholde den trenger den legitimitet. For å ikke miste sin legitimitet trengs det at folk i større grad spør seg hva de kan bidra med, fremfor hva de har rett på.

Anonymkode: 19de0...518

Velferdsstaten mister legitimitet nettopp ved at man begynner å dele inn i "verdige trengende" og "mindre verdige trengende". Da er det ikke en velferdsstat, men et almissesystem. Sikkerhetsnettet skal omfatte alle når behovet oppstår. Kontrollorganene som de fungerer nå, f eks NAVs nidkjærhet i å sjekke bankkontoer hos sosialhjelpsmottakere (ja, dette skjer faktisk) er rett og slett dyrere enn bare å dele ut penger! Det vi i Norge driver med, er dermed å ansette folk i jobber der de leverer mindre enn de selv forbruker - vi har "kundebehandlere" på NAV som skal sørge for at ingen får større summer enn de fortjener, men å betale disse kundebehandlerne er det ingen som stiller spørsmålstegn ved.

 

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Når det gjelder barndom er jeg enig i at grunnmur/forutsetninger ofte kommer av fravær av tidlige belastninger, men det er jammen mange nytteløse mennesker som har hatt det like godt som meg.

hi

Anonymkode: 19de0...518

Men ... tror du seriøst at det er nettopp disse som fyller opp stønadsbudsjettene våre? De som har hatt det like godt som deg? For da råder jeg deg til å lese statistikkene. De vil vise deg et annet bilde.

Anonymkode: d85f1...881

[Twintipp]

Hva som kjennetegner «sånne som deg»? 
Jeg vil anta ut i fra hva du skriver at du bruker deg selv som målestokk. Du har fått til, og forventer at andre skal oppnå det samme. 
Du undervurderer verdien av en god barndom. Det har livslang verdi. Du mangler perspektiv utenfor egen snute. 
Og selv om du skriver så, så virker det ikke som du vet hva «hardt arbeid» er. 
En god oppvekst i Norge, med gratis utdanning og alt servert på et 24 karats gullfat er ikke akkurat livets harde skole.

Jeg kan til dels være enig i at noen ikke eier arbeidsmoral eller ser problemer der andre ser løsninger. Men, det mener jeg er et problem på samfunn, og ikke individnivå. 
Her i landet er det tendenser til sammenbrudd om man ikke får besøke hytta under en pandemi, eller Vinmonopolet blir stengt i fjorten dager. 

 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

I min barndom ble jeg utsatt for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold av begge mine foreldre, fra jeg var baby til 16 år. Kjærlighet var ikke eksisterende. Jeg startet å jobbe da jeg var 13 år, flyttet da jeg var 16 år, og måtte jobbe for å forsørge meg. 

Tror du ikke du og jeg, har veldig forskjellige forutsetninger for å klare oss her i livet?

Men jeg har klart å ta en bachelorgrad. Og det jeg er mest stolt over, er at jeg er en utrolig god mor. 

Ellers har jeg full forståelse, for at andre ikke klarer det samme som meg. Jeg skjønner at folk sliter, de som har opplevd mye mindre enn meg og. Nå har jeg jobbet mye som frivillig, og jeg har jobbet med mennesker i mange år. 

Og jeg studerte alene med 2 barn, kronisk syk med fysisk sykdom, og jobb ved siden av. 

 

Anonymkode: d9f4d...746

Det nest siste avsnittet ditt- veldig viktig. Å se ting fra andres perspektiv og forstå andres utfordringer.

Nå hadde du en ekstremt tøff oppvekst ser jeg, og du kunne faktisk endt opp som bitter og fått forståelse for det uten å si at det er en bra ting. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Takk for mange interessante bidrag til diskusjonen! I det at jeg har jobbet hardt legger jeg feks. det at jeg aldri tok ferie da jeg studerte, men jobbet for å tjene penger og greie meg med minst mulig studielån. Jeg jobbet også ved siden av studiene og jeg greide å kjøpe min første leilighet da jeg var 24 (uten økonomisk støtte fra foreldre). Jeg har vært syk to ganger alvorlig. Første gang var da jeg holdt på med master. Da måtte jeg gjennom en stor operasjon. Jeg leverte likevel til normert tid. Det koster svette og tårer. Jeg gir aldri opp, men mobiliserer og leverer. Jeg syns mange gir opp og fremstiller seg selv som et offer for omstendighetene. 
 

Når det gjelder solidaritet er jeg en sterk tilhenger av velferdsstaten, men for å beholde den trenger den legitimitet. For å ikke miste sin legitimitet trengs det at folk i større grad spør seg hva de kan bidra med, fremfor hva de har rett på.

 

Når det gjelder barndom er jeg enig i at grunnmur/forutsetninger ofte kommer av fravær av tidlige belastninger, men det er jammen mange nytteløse mennesker som har hatt det like godt som meg.

hi

Anonymkode: 19de0...518

Det skremmer meg at folk som deg er aktiv i AP - og det bekrefter egentlig årsaken til at jeg siste par valgene har gått bort fra å stemme AP som jeg har gjort bestandig tidligere.

Jeg har ikke din grunnmur av stabil barndom og oppvekst. Som svært ung voksen var jeg utsatt for en svært alvorlig ulykke som alle spesialister sa jeg aldri kunne greie å fungere etter. Jeg er sta og jeg måtte selv finne et behandlingsopplegg som fungerte, for ingen leger eller spesialister visste noe som kunne fungere og ville derfor heller ikke lete etter det. Jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke var i stand til å hverken jobbe eller studere. Likevel greide jeg å gjennomføre et tøft studie på normert tid, med mye smerter, minimalt med søvn i alle årene pga. smerter og følger etter ulykken. Det jeg hadde av ekstra penger gikk til behandling, for å kunne fortsette å studere. Sosialt liv var så godt som ikke-eksisterende. Ikke hadde jeg ditt trygge og stabile og støttende hjem å komme hjem til heller.

Jeg kom meg gjennom det og var i full jobb og fungerte, tross varige følger etter ulykken, godt. Så ble jeg alvorlig syk, så syk at legene sa jeg aldri ville bli bedre, og det var ingen behandling å få. Jeg nektet selv da å gi meg. Hvis jeg ikke søkte uføretrygd nektet Nav meg penger. Så jeg kreket meg gjennom på ingenting, kun et par-tre tusen kroner i måneden. Mistet leiligheten jeg omsider rett før hadde kjøpt meg. Og gikk på tap på den pga. markedet akkurat da. Jeg hadde ingen å støtte meg på.

Men jeg kom meg videre, og jeg kom meg ut i full jobb igjen og fungerte bra. Så ble jeg igjen alvorlig syk, da med en sykdom jeg trolig har gått med hele livet uoppdaget og ble også utsatt for nok en ulykke med skader som har gitt varige mén. Men møtet med systemet som da skulle hjelpe, det ble et mareritt, for da ble jeg mistenkeliggjort og fikk høre at jeg ikke gadd å jobbe, så jeg fikk ikke sykepenger. Og ikke hadde jeg penger til advokat som trolig lett kunne ha hjulpet meg. Og dermed falt jeg utenfor igjen, men fikk da i det minste sosialhjelp, som jeg ikke fikk flere år tidligere. Men ikke nok penger til å kunne ta behandling som kunne ha hjulpet mot følger etter begge ulykkene. Og siden den siste sykdommen er noe de ikke kan noe om i Norge og de sliter med å sette diagnose på, så gikk det prestisje også i helsevesenet, for det måtte jo være noe psykisk galt med en som hadde "vært i systemet" flere ganger. Selv med psykiske utredninger i flertall som alle viste at jeg ikke var psykisk syk, og tross konkrete fysiske funn på prøver og undersøkelser i sykehus, så var det mer komfortabelt for helsevesenet å fortsette å sende meg gjennom enda en psykisk utredning som viste det samme som før, istedenfor å sende meg til utlandet som de flere år tidligere mente de skulle gjort.

Pga. alt falt jeg mellom stoler i systemet, så min uføretrygd ble da utregnet av år uten inntekt, ikke de jeg tjente godt. Jeg hadde ikke og har ikke penger til å skaffe meg advokat. Hadde jeg vært i jobb i dag ville jeg hatt mer enn en million i årslønn. Istedenfor greier jeg meg såvidt, har ikke råd til de behandlingene jeg trenger.

Jeg har over 420 relevante studiepoeng, var svært dyktig i jobben min. Jeg er intelligent, jeg ønsker meg tilbake i jobb, men jeg kan ikke greie det uten hjelp. Den hjelpen får jeg ikke i den norske velferdsstaten.

Og jeg er ikke et unikt tilfelle, det er veldig mange som meg.

Du kan jo spørre deg selv - hva om du ikke fikk den store operasjonen da du holdt på med din mastergrad, eller ikke fikk helsehjelp etterpå? Ville du dødd? Javel, det er faktisk dessverre en god del slike tilfeller også, som har fått helsehjelp altfor sent. Eller ville du "bare" ikke blitt i stand til å fullføre studiene dine og ikke kunne jobbe? Hva om det gikk prestisje i saken din hos Nav, som mente du bare hadde vondt i viljen slik at du måtte greie deg uten noe, måtte selge leiligheten din med tap? Prøv å forestille deg hvor du hadde vært - for det er mange som er der eller har lignende historier.

Anonym 881 har hatt mange gode innlegg i tråden som du, HI, som påstår å være aktiv i AP bør lese gjentatte ganger. For faktum er at det hjelper ikke å forvente at folk ikke skal spørre om hjelp, når det er hjelp de trenger for å komme seg på beina igjen. Slike som deg, og de fleste partier på Stortinget i dag, velger å heller gå rett forbi folk som trenger hjelp. Helsevesenet er bygget ned i 40 år og folk blir sykere og for syke til å komme tilbake i jobb fordi de får for sen behandling, uten at det får konsekvenser for noen.

I dag er f.eks. 90 % av alle sengeplasser på sikkerhetsavdelinger i psykiatrien opptatt av kriminelle som er idømt psykiatrisk behandling. Det betyr at de sykeste og farligste må bli kriminelle for å få behandling. Vi så jo på Kongsberg at det hjalp for å komme i riktigere behandling... Og dette er en villet politikk siden vi i dag bare har 25-30 % av sengeplasser i ordinær psykiatri enn vi hadde for 40 år siden. På den tiden har befolkningstallet økt med nærmere 1,5 millioner. Så hvor tror du de som har traumer fra en voldelig oppvekst f.eks. skal få hjelp? I "vanlig" psykiatri må mange være suicidale før de får hjelp. Og joda, mange får hjelp, men det er et fåtall som får hjelp på riktig tidspunkt, enda færre som får det forebyggende når de kjenner at får de ikke hjelp nå så skjærer alt seg. Dette gjelder både psykiatri og for mange fysiske lidelser. Dette er realiteten i Norge i dag. Og vi har ikke råd til det!

Hvor er legitimiteten til slike som deg, som "er aktiv i AP", som tillater dette? Som sagt dette er ikke unikt for AP, det er ble verre med H og FRP ved makten - dette er et enormt tverrpolitisk systemsvikt.

Men for å skjule at politikerne og de rådgiverne de nærmest blindt følger (som når de også har halvert antall ordinære sykehusplasser siden 1980, og etter det konsekvent har bygget ALLE nye sykehus siste 40 år bevisst for små, selv om folketallet har økt med nesten halvannen million), så er det enkelt å skylde på de aller svakeste i samfunnet, de som ofte ikke får den hjelpen de hadde trengt for å greie seg selv, eller som når de får den, får den for sent.

Det du  og dine medpolitikere tverrpolitisk holder på med er en total ansvarsfraskrivelse som koster staten dyrt og som gir en negativ samfunnsutvikling vi ikke vil greie å snu hvis ikke DERE blir mer bevisst hva som faktisk skjer. Dere bygger ned landet på de viktigste områdene for fremtiden. Og samtidig lar dere utenlandske interesser ta verdier ut av landet etter at de ødelegger norske fjorder, forurenser med gruvedrift og stjeler strøm fra befolkningen med å selge billig til utenlandske firma som skal produsere penger (kryptovaluta). Det er ikke forsvarlig på en flekk, og årsaken er at dere tverrpolitisk er mer opptatt av å konkurrere mot hverandre heller enn å finne de løsningene landet trenger for fremtiden.

Anonymkode: 31ec6...c20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det skremmer meg at folk som deg er aktiv i AP - og det bekrefter egentlig årsaken til at jeg siste par valgene har gått bort fra å stemme AP som jeg har gjort bestandig tidligere.

Jeg har ikke din grunnmur av stabil barndom og oppvekst. Som svært ung voksen var jeg utsatt for en svært alvorlig ulykke som alle spesialister sa jeg aldri kunne greie å fungere etter. Jeg er sta og jeg måtte selv finne et behandlingsopplegg som fungerte, for ingen leger eller spesialister visste noe som kunne fungere og ville derfor heller ikke lete etter det. Jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke var i stand til å hverken jobbe eller studere. Likevel greide jeg å gjennomføre et tøft studie på normert tid, med mye smerter, minimalt med søvn i alle årene pga. smerter og følger etter ulykken. Det jeg hadde av ekstra penger gikk til behandling, for å kunne fortsette å studere. Sosialt liv var så godt som ikke-eksisterende. Ikke hadde jeg ditt trygge og stabile og støttende hjem å komme hjem til heller.

Jeg kom meg gjennom det og var i full jobb og fungerte, tross varige følger etter ulykken, godt. Så ble jeg alvorlig syk, så syk at legene sa jeg aldri ville bli bedre, og det var ingen behandling å få. Jeg nektet selv da å gi meg. Hvis jeg ikke søkte uføretrygd nektet Nav meg penger. Så jeg kreket meg gjennom på ingenting, kun et par-tre tusen kroner i måneden. Mistet leiligheten jeg omsider rett før hadde kjøpt meg. Og gikk på tap på den pga. markedet akkurat da. Jeg hadde ingen å støtte meg på.

Men jeg kom meg videre, og jeg kom meg ut i full jobb igjen og fungerte bra. Så ble jeg igjen alvorlig syk, da med en sykdom jeg trolig har gått med hele livet uoppdaget og ble også utsatt for nok en ulykke med skader som har gitt varige mén. Men møtet med systemet som da skulle hjelpe, det ble et mareritt, for da ble jeg mistenkeliggjort og fikk høre at jeg ikke gadd å jobbe, så jeg fikk ikke sykepenger. Og ikke hadde jeg penger til advokat som trolig lett kunne ha hjulpet meg. Og dermed falt jeg utenfor igjen, men fikk da i det minste sosialhjelp, som jeg ikke fikk flere år tidligere. Men ikke nok penger til å kunne ta behandling som kunne ha hjulpet mot følger etter begge ulykkene. Og siden den siste sykdommen er noe de ikke kan noe om i Norge og de sliter med å sette diagnose på, så gikk det prestisje også i helsevesenet, for det måtte jo være noe psykisk galt med en som hadde "vært i systemet" flere ganger. Selv med psykiske utredninger i flertall som alle viste at jeg ikke var psykisk syk, og tross konkrete fysiske funn på prøver og undersøkelser i sykehus, så var det mer komfortabelt for helsevesenet å fortsette å sende meg gjennom enda en psykisk utredning som viste det samme som før, istedenfor å sende meg til utlandet som de flere år tidligere mente de skulle gjort.

Pga. alt falt jeg mellom stoler i systemet, så min uføretrygd ble da utregnet av år uten inntekt, ikke de jeg tjente godt. Jeg hadde ikke og har ikke penger til å skaffe meg advokat. Hadde jeg vært i jobb i dag ville jeg hatt mer enn en million i årslønn. Istedenfor greier jeg meg såvidt, har ikke råd til de behandlingene jeg trenger.

Jeg har over 420 relevante studiepoeng, var svært dyktig i jobben min. Jeg er intelligent, jeg ønsker meg tilbake i jobb, men jeg kan ikke greie det uten hjelp. Den hjelpen får jeg ikke i den norske velferdsstaten.

Og jeg er ikke et unikt tilfelle, det er veldig mange som meg.

Du kan jo spørre deg selv - hva om du ikke fikk den store operasjonen da du holdt på med din mastergrad, eller ikke fikk helsehjelp etterpå? Ville du dødd? Javel, det er faktisk dessverre en god del slike tilfeller også, som har fått helsehjelp altfor sent. Eller ville du "bare" ikke blitt i stand til å fullføre studiene dine og ikke kunne jobbe? Hva om det gikk prestisje i saken din hos Nav, som mente du bare hadde vondt i viljen slik at du måtte greie deg uten noe, måtte selge leiligheten din med tap? Prøv å forestille deg hvor du hadde vært - for det er mange som er der eller har lignende historier.

Anonym 881 har hatt mange gode innlegg i tråden som du, HI, som påstår å være aktiv i AP bør lese gjentatte ganger. For faktum er at det hjelper ikke å forvente at folk ikke skal spørre om hjelp, når det er hjelp de trenger for å komme seg på beina igjen. Slike som deg, og de fleste partier på Stortinget i dag, velger å heller gå rett forbi folk som trenger hjelp. Helsevesenet er bygget ned i 40 år og folk blir sykere og for syke til å komme tilbake i jobb fordi de får for sen behandling, uten at det får konsekvenser for noen.

I dag er f.eks. 90 % av alle sengeplasser på sikkerhetsavdelinger i psykiatrien opptatt av kriminelle som er idømt psykiatrisk behandling. Det betyr at de sykeste og farligste må bli kriminelle for å få behandling. Vi så jo på Kongsberg at det hjalp for å komme i riktigere behandling... Og dette er en villet politikk siden vi i dag bare har 25-30 % av sengeplasser i ordinær psykiatri enn vi hadde for 40 år siden. På den tiden har befolkningstallet økt med nærmere 1,5 millioner. Så hvor tror du de som har traumer fra en voldelig oppvekst f.eks. skal få hjelp? I "vanlig" psykiatri må mange være suicidale før de får hjelp. Og joda, mange får hjelp, men det er et fåtall som får hjelp på riktig tidspunkt, enda færre som får det forebyggende når de kjenner at får de ikke hjelp nå så skjærer alt seg. Dette gjelder både psykiatri og for mange fysiske lidelser. Dette er realiteten i Norge i dag. Og vi har ikke råd til det!

Hvor er legitimiteten til slike som deg, som "er aktiv i AP", som tillater dette? Som sagt dette er ikke unikt for AP, det er ble verre med H og FRP ved makten - dette er et enormt tverrpolitisk systemsvikt.

Men for å skjule at politikerne og de rådgiverne de nærmest blindt følger (som når de også har halvert antall ordinære sykehusplasser siden 1980, og etter det konsekvent har bygget ALLE nye sykehus siste 40 år bevisst for små, selv om folketallet har økt med nesten halvannen million), så er det enkelt å skylde på de aller svakeste i samfunnet, de som ofte ikke får den hjelpen de hadde trengt for å greie seg selv, eller som når de får den, får den for sent.

Det du  og dine medpolitikere tverrpolitisk holder på med er en total ansvarsfraskrivelse som koster staten dyrt og som gir en negativ samfunnsutvikling vi ikke vil greie å snu hvis ikke DERE blir mer bevisst hva som faktisk skjer. Dere bygger ned landet på de viktigste områdene for fremtiden. Og samtidig lar dere utenlandske interesser ta verdier ut av landet etter at de ødelegger norske fjorder, forurenser med gruvedrift og stjeler strøm fra befolkningen med å selge billig til utenlandske firma som skal produsere penger (kryptovaluta). Det er ikke forsvarlig på en flekk, og årsaken er at dere tverrpolitisk er mer opptatt av å konkurrere mot hverandre heller enn å finne de løsningene landet trenger for fremtiden.

Anonymkode: 31ec6...c20

Å fatte seg i korthet er ikke noe for deg? All den velferden du ønsker deg er ikke mulig å få til pga. den demografiske utviklingen hvor stadig færre hender skal ta seg av stadig flere folk. Vi må slutte å importere arbeidskraft vi fint kunne levert selv, dersom nordmenn hadde hatt større arbeidsvilje. 

Anonymkode: 19de0...518

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Å fatte seg i korthet er ikke noe for deg? All den velferden du ønsker deg er ikke mulig å få til pga. den demografiske utviklingen hvor stadig færre hender skal ta seg av stadig flere folk. Vi må slutte å importere arbeidskraft vi fint kunne levert selv, dersom nordmenn hadde hatt større arbeidsvilje. 

Anonymkode: 19de0...518

Det rareste her er vel at du mener du hører hjemme i Arbeiderpartiet.

[Anonym bruker]

Danida skrev (3 minutter siden):

Det rareste her er vel at du mener du hører hjemme i Arbeiderpartiet.

Nei. Jeg mener man skal yte etter evne og få etter behov. Flere burde imidlertid yte da de har evne, men ikke vilje.

Anonymkode: 19de0...518

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Jeg mener man skal yte etter evne og få etter behov. Flere burde imidlertid yte da de har evne, men ikke vilje.

Anonymkode: 19de0...518

Dersom det er det du mener, så er det rart at du formulerer det som du gjør i denne tråden.  Merkelig å anta folk rutinemessig lyver seg bort fra evnene sine. Ytelsene i Norge er virkelig ikke så lukrative.

[Anonym bruker]

Jeg tipper at i stede for å legge seg ned og motta trygd så har Hi valgt å kjempe seg gjennom sykdom og operasjon og fortsatt i arbeidslivet. Nei man skal ikke jobbe til man stuper, men de fleste kan gjøre litt. 

Med min bakgrunn kunne jeg nok klart å bli uføretrygdet, men jeg har valgt å heller jobbe. 

Anonymkode: fd708...8d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Å fatte seg i korthet er ikke noe for deg? All den velferden du ønsker deg er ikke mulig å få til pga. den demografiske utviklingen hvor stadig færre hender skal ta seg av stadig flere folk. Vi må slutte å importere arbeidskraft vi fint kunne levert selv, dersom nordmenn hadde hatt større arbeidsvilje. 

Anonymkode: 19de0...518

Med andre ord, du nekter å forholde deg til den virkelige verden, eller saklige innlegg i tråden du selv har opprettet, men velger å forsøke deg på hersketeknikk når du går tom for svar.

Jeg har ønsket meg svært lite velferd, bare en forsvarlig helsehjelp som ville gjort at jeg kunne fortsatt å jobbe for å holde folk i jobb og til og med redde liv - slik jeg gjorde tidligere. Jeg har høy utdanning som trengs og som i dag ikke importeres nok av, men det er iflg. slike som deg bedre at jeg går uføretrygdet.

Du har ingenting i politikken å gjøre, for slike som deg ødelegger for landets fremtid.

Anonymkode: 31ec6...c20

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Med andre ord, du nekter å forholde deg til den virkelige verden, eller saklige innlegg i tråden du selv har opprettet, men velger å forsøke deg på hersketeknikk når du går tom for svar.

Jeg har ønsket meg svært lite velferd, bare en forsvarlig helsehjelp som ville gjort at jeg kunne fortsatt å jobbe for å holde folk i jobb og til og med redde liv - slik jeg gjorde tidligere. Jeg har høy utdanning som trengs og som i dag ikke importeres nok av, men det er iflg. slike som deg bedre at jeg går uføretrygdet.

Du har ingenting i politikken å gjøre, for slike som deg ødelegger for landets fremtid.

Anonymkode: 31ec6...c20

Jepp, det der var bare hersketeknikk. Hvis man ikke vil høre svarene bør man ikke stille spørsmålene...

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Jeg tipper at i stede for å legge seg ned og motta trygd så har Hi valgt å kjempe seg gjennom sykdom og operasjon og fortsatt i arbeidslivet. Nei man skal ikke jobbe til man stuper, men de fleste kan gjøre litt. 

Med min bakgrunn kunne jeg nok klart å bli uføretrygdet, men jeg har valgt å heller jobbe. 

Anonymkode: fd708...8d9

Hvor skal de gjøre litt, tenker du? Kjenner folk som har f eks en arbeidsevne som tilsvarer 1 time pr dag. Hvor skal de ansettes? Finner de noen bedrifter som har behov for akkurat denne timen om dagen, så har de jammen flaks...

[Anonym bruker]

Blir mitt lattermild når jeg leser denne tråden. Det er ikke SÅ lenge siden 90% av forumet, i en laaang tråd, var enige om at «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Så lenge man klarer å tenke positivt, så veier det opp for alt, var mantraet i den tråden. Forutsetninger, oppvekst, inntekt, helse osv hadde null betydning. En positiv innstilling til livet var svaret på alle problemer, og alle kunne VELGE å ha en positiv innstilling.

I denne tråden derimot så kan et vanskelig liv der man trenger hjelp fra andre forklares med dårlige forutsetninger i livet, som færre utdelte ressurser, dårligere helse, lavere mental og fysisk kapasitet osv.

Jada, jeg vet at det ikke er de samme som svarer i alle tråder, men flere som hi har hissa på seg i denne tråden var skjønt enige i at en positiv innstilling var det superenkle svaret på alt vondt i tråden jeg refererer til.

Folk er ikke så konsekvente 😆

Anonymkode: 6640c...c02

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Så lenge man klarer å tenke positivt, så veier det opp for alt, var mantraet i den tråden. Forutsetninger, oppvekst, inntekt, helse osv hadde null betydning. En positiv innstilling til livet var svaret på alle problemer, og alle kunne VELGE å ha en positiv innstilling.

Ja, en positiv innstilling kan man uansett velge å ha. Men man kan ikke velge å være frisk eller syk. 

Og man kan være takknemlig for det som fungerer i livet sitt, i stedet for å uglese dem som har mye som ikke fungerer. Dét er å ha positiv innstilling. Selv de som har opplevd mange slag og mye motgang kan være lykkelige, som du også ser i tråden.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Blir mitt lattermild når jeg leser denne tråden. Det er ikke SÅ lenge siden 90% av forumet, i en laaang tråd, var enige om at «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Så lenge man klarer å tenke positivt, så veier det opp for alt, var mantraet i den tråden. Forutsetninger, oppvekst, inntekt, helse osv hadde null betydning. En positiv innstilling til livet var svaret på alle problemer, og alle kunne VELGE å ha en positiv innstilling.

I denne tråden derimot så kan et vanskelig liv der man trenger hjelp fra andre forklares med dårlige forutsetninger i livet, som færre utdelte ressurser, dårligere helse, lavere mental og fysisk kapasitet osv.

Jada, jeg vet at det ikke er de samme som svarer i alle tråder, men flere som hi har hissa på seg i denne tråden var skjønt enige i at en positiv innstilling var det superenkle svaret på alt vondt i tråden jeg refererer til.

Folk er ikke så konsekvente 😆

Anonymkode: 6640c...c02

Jeg syns ikke pærer og bavianer ligner hverandre så mye, men du må gjerne sammenligne de to tingene. Du kan også sammenligne to tråder som ikke har samme tema i det hele tatt.

Tråden om hvordan man stiller seg til de muligheter og mangler man har fått utdelt i livet, den gir gode tips dersom du er trist og bitter over alt negativt som har hendt deg.

Mens denne tråden handler om hvorvidt andre har grunn til å hovere over deg og forakte deg dersom du klarer mindre etter alt negativt som har hendt deg.

Anonymkode: d85f1...881

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Med andre ord, du nekter å forholde deg til den virkelige verden, eller saklige innlegg i tråden du selv har opprettet, men velger å forsøke deg på hersketeknikk når du går tom for svar.

Jeg har ønsket meg svært lite velferd, bare en forsvarlig helsehjelp som ville gjort at jeg kunne fortsatt å jobbe for å holde folk i jobb og til og med redde liv - slik jeg gjorde tidligere. Jeg har høy utdanning som trengs og som i dag ikke importeres nok av, men det er iflg. slike som deg bedre at jeg går uføretrygdet.

Du har ingenting i politikken å gjøre, for slike som deg ødelegger for landets fremtid.

Anonymkode: 31ec6...c20

Det er jo du som ikke forholder deg til den virkelige verden. Virkeligheten er slik at flere må jobbe. Den eneste befolkningsgruppen øker mest, samtidig som flere av dem i yrkesaktiv alder står utenfor. Mange av dem som mottar passive ytelser kunne ha vært i jobb. Hvordan vet jeg det? Jo, fordi vi har den friskeste befolkningen, men flest på trygt? Hvorfor? Jo, fordi vi lar det skje. Vi kjører ikke beinhardt på mobilitet og kravet til å ta alle typer jobber, også dem man mener seg overkvalifisert for.

Anonymkode: 19de0...518

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo du som ikke forholder deg til den virkelige verden. Virkeligheten er slik at flere må jobbe. Den eneste befolkningsgruppen øker mest, samtidig som flere av dem i yrkesaktiv alder står utenfor. Mange av dem som mottar passive ytelser kunne ha vært i jobb. Hvordan vet jeg det? Jo, fordi vi har den friskeste befolkningen, men flest på trygt? Hvorfor? Jo, fordi vi lar det skje. Vi kjører ikke beinhardt på mobilitet og kravet til å ta alle typer jobber, også dem man mener seg overkvalifisert for.

Anonymkode: 19de0...518

Eldste. Ikke eneste.

Anonymkode: 19de0...518

[Gjest Danida]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Det er jo du som ikke forholder deg til den virkelige verden. Virkeligheten er slik at flere må jobbe. Den eneste befolkningsgruppen øker mest, samtidig som flere av dem i yrkesaktiv alder står utenfor. Mange av dem som mottar passive ytelser kunne ha vært i jobb. Hvordan vet jeg det? Jo, fordi vi har den friskeste befolkningen, men flest på trygt? Hvorfor? Jo, fordi vi lar det skje. Vi kjører ikke beinhardt på mobilitet og kravet til å ta alle typer jobber, også dem man mener seg overkvalifisert for.

Anonymkode: 19de0...518

Si meg én ting - ønsker du å rette på din kynisme eller ikke? For hvis det var målet med tråden, så er det jo lurere om du begynner å ta til deg det folk forteller deg her. Høre på historiene deres, og tro på dem. 
Og noe annet du kunne begynne å ta til deg, er matematikk. Du motsier deg selv. Hvis den eldste gruppen vokser mest, snart vil bli pensjonister og forsvinne ut - hva er da problemet med at man importerer arbeidskraft til å overta for dem? Det er billigere å få inn voksne enn å føde barn. Voksne er klare til jobb mye raskere.

Det er ellers en myte at en så stor del av arbeidsstokken står utenfor arbeid og kunne ha tatt så mange ulike jobber. Vi har god sysselsetting og lite arbeidsledighet i Norge. Å "kjøre beinhardt på mobilitet" er ikke Ap-politikk. Det er heller ikke tilfelle at uføre ville bli magisk arbeidsføre ved å flytte, eller at arbeidsgivere ønsker seg overkvalifiserte folk. De vet at da må de regne med stor gjennomtrekk, noe som koster dem penger.

Hvor har du det fra at vi har "den friskeste befolkningen, men flest på trygd"? Det er et langt og humpete løp å få innvilget noen sorts trygd som helst. 

[Anonym bruker]

Danida skrev (2 timer siden):

Hvor skal de gjøre litt, tenker du? Kjenner folk som har f eks en arbeidsevne som tilsvarer 1 time pr dag. Hvor skal de ansettes? Finner de noen bedrifter som har behov for akkurat denne timen om dagen, så har de jammen flaks...

Om du leser den igjen så skrev jeg 'de fleste'. Dagens utvikling er jo ikke bærekraftig, så våre barnebarn må nok tåle å gå i jobb uansett hvor dårlig de de er. 

Anonymkode: fd708...8d9