Hvorfor er jeg så kynisk?

[Anonym bruker]

Jeg er 40 år, høyt utdannet og har høy inntekt. Jeg har «alt på stell» og har hatt en god barndom med mye kjærlighet. Jeg har mange gode venner og er veldig glad i mennesker. I diskusjoner med andre inntar jeg ofte det synspunktet at folk i større grad bør greie seg selv. Feks. fordømmer jeg folk som oppretter spleiser eller tigger på andre måter. Jeg tror ikke det kan være kjærlighet ved store ulikheter blant par. Jeg tenker at man må forsørge seg selv hvis man setter barn til verden osv. 
 

Hva kjennetegner «folk som meg»? 

Anonymkode: 19de0...518

[ReneRene]

Kynisme er jo et ødelagt følelselsliv.

Du har rett til å mene hva du vil. Det er ikke sånn at du er alene om de tankene. De fleste som stemmer Frp er vel i det sporet de også. 

[FruGa]

Kjennetegn: kvinne 40. Aldri opplevd store utfordringer. Litt snevert livssyn. Vanskelig for å sette seg inn I andres livssituasjon. Hvorfor du er kynisk? Fordi du aldri har opplevd særlig motstand. Ikke noe feil i det, men det gjør deg litt "kjedelig" i min verden. "Glad i mennesker", tja du er glad i mennesker som ligner deg selv. Jeg vil si at du ikke er særlig åpen. Du er opptatt av det overflatiske, ikke det å gå i dybden. Du er opptatt av fasade. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er 40 år, høyt utdannet og har høy inntekt. Jeg har «alt på stell» og har hatt en god barndom med mye kjærlighet. Jeg har mange gode venner og er veldig glad i mennesker. I diskusjoner med andre inntar jeg ofte det synspunktet at folk i større grad bør greie seg selv. Feks. fordømmer jeg folk som oppretter spleiser eller tigger på andre måter. Jeg tror ikke det kan være kjærlighet ved store ulikheter blant par. Jeg tenker at man må forsørge seg selv hvis man setter barn til verden osv. 
 

Hva kjennetegner «folk som meg»? 

Anonymkode: 19de0...518

At du mangler en god del info om hvordan andre lever sitt liv, og hvilke hindringer de må overkomme for å lande der du har landet helt gratis. Sannsynligvis er du litt bortskjemt og mangler empati, og det er en dårlig kombo med å være privilegert, for da går man rundt og innbiller seg at man kan dømme andre. 

Anonymkode: d85f1...881

[Anonym bruker]

FruGa skrev (5 minutter siden):

Kjennetegn: kvinne 40. Aldri opplevd store utfordringer. Litt snevert livssyn. Vanskelig for å sette seg inn I andres livssituasjon. Hvorfor du er kynisk? Fordi du aldri har opplevd særlig motstand. Ikke noe feil i det, men det gjør deg litt "kjedelig" i min verden. "Glad i mennesker", tja du er glad i mennesker som ligner deg selv. Jeg vil si at du ikke er særlig åpen. Du er opptatt av det overflatiske, ikke det å gå i dybden. Du er opptatt av fasade. 

Bravo, @FruGa! Innertier! 

Anonymkode: 89d97...765

[Anonym bruker]

FruGa skrev (8 minutter siden):

Kjennetegn: kvinne 40. Aldri opplevd store utfordringer. Litt snevert livssyn. Vanskelig for å sette seg inn I andres livssituasjon. Hvorfor du er kynisk? Fordi du aldri har opplevd særlig motstand. Ikke noe feil i det, men det gjør deg litt "kjedelig" i min verden. "Glad i mennesker", tja du er glad i mennesker som ligner deg selv. Jeg vil si at du ikke er særlig åpen. Du er opptatt av det overflatiske, ikke det å gå i dybden. Du er opptatt av fasade. 

Du har nok rett i at jeg liker best mennesker som ligner meg selv. Når det gjelder motstand har jeg absolutt opplevd det, men jeg har da tatt skrive grep for å bedre situasjonen og jeg jobber veldig hardt for å oppnå det jeg vil. Mennesker som ikke tar ansvar for eget liv og fremstiller seg selv som viljeløse offer, provoserer meg.

 

hi

Anonymkode: 19de0...518

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

At du mangler en god del info om hvordan andre lever sitt liv, og hvilke hindringer de må overkomme for å lande der du har landet helt gratis. Sannsynligvis er du litt bortskjemt og mangler empati, og det er en dårlig kombo med å være privilegert, for da går man rundt og innbiller seg at man kan dømme andre. 

Anonymkode: d85f1...881

Jeg har ikke fått så mye gratis, bortsett fra en svært god barndom. Ellers har jeg jobbet hardt for det jeg har.

 

hi

Anonymkode: 19de0...518

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du har nok rett i at jeg liker best mennesker som ligner meg selv. Når det gjelder motstand har jeg absolutt opplevd det, men jeg har da tatt skrive grep for å bedre situasjonen og jeg jobber veldig hardt for å oppnå det jeg vil. Mennesker som ikke tar ansvar for eget liv og fremstiller seg selv som viljeløse offer, provoserer meg.

 

hi

Anonymkode: 19de0...518

Her er et kjent sitat av Karl I Hagen. Som du ser- du har dine meningsfeller 🙃

[FruGa]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du har nok rett i at jeg liker best mennesker som ligner meg selv. Når det gjelder motstand har jeg absolutt opplevd det, men jeg har da tatt skrive grep for å bedre situasjonen og jeg jobber veldig hardt for å oppnå det jeg vil. Mennesker som ikke tar ansvar for eget liv og fremstiller seg selv som viljeløse offer, provoserer meg.

 

hi

Anonymkode: 19de0...518

Da hadde jeg tatt en runde med meg selv og spurt: Hvorfor provoserer dette meg? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er 40 år, høyt utdannet og har høy inntekt. Jeg har «alt på stell» og har hatt en god barndom med mye kjærlighet. Jeg har mange gode venner og er veldig glad i mennesker. I diskusjoner med andre inntar jeg ofte det synspunktet at folk i større grad bør greie seg selv. Feks. fordømmer jeg folk som oppretter spleiser eller tigger på andre måter. Jeg tror ikke det kan være kjærlighet ved store ulikheter blant par. Jeg tenker at man må forsørge seg selv hvis man setter barn til verden osv. 
 

Hva kjennetegner «folk som meg»? 

Anonymkode: 19de0...518

Regner med at du ikke ser ironien i at du selv mener "folk i større grad bør greie seg selv" når du selv er en som tydeligvis ikke har måttet greie deg helt alene, ikke møtt betydelig motstand og ikke gjort mye for å utvide dine horisonter.

For meg blir det du skriver over her bare et tegn på å være kunnskapsløs om det samfunnet man lever i og om hvordan mennesker fungerer. Det viser også mindre evne til generell empati.

Sannsynligvis stemmer du også politisk for å kunne opprettholde det verdenssynet som du tviholder på.

Ta deg et halvår og jobb for Leger uten grenser, eller jobb som frivillig blant gatebarna i favelaene i Rio de Janeiro eller jobb på et Krisesenter hvor du møter norske kvinner og barn i krise, gjør frivillig arbeid i nærmiljøet, bli kjent med folk fra andre klasser enn du selv tror du tilhører...

Du trenger noe som får deg til å åpne øynene dine for den virkelige verden, utenfor din priveligerte boble. Og du trenger å se hva følgene er av f.eks. vold, omsorgssvikt, oppvekst i fattigdom, men sykdom osv.

Du er kanskje rik på noen ting, men du er fattig på en del av det som er viktigst, etter min mening. Du må skaffe deg langt mer praktisk kunnskap om det samfunnet du lever i og de menneskene som bor i det.

Anonymkode: 31ec6...c20

[Anonym bruker]

Jeg er som deg hi.

Tenker ofte at folk graver seg ned i selvmedlidenhet og er så negative at de hindrer seg selv fra å ha et bra liv.

Er så mange som lurer på hva de har rett på av penger og hjelp fra staten. 
Fascinerende at mange forventer hjelp og støtte uten å yte noe bare fordi de er et sted  i livet som føles vanskelig.

Jeg er nok også kynisk og tenker at folk må gå i seg selv og prøve hardere.

Anonymkode: 02752...7d4

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er som deg hi.

Tenker ofte at folk graver seg ned i selvmedlidenhet og er så negative at de hindrer seg selv fra å ha et bra liv.

Er så mange som lurer på hva de har rett på av penger og hjelp fra staten. 
Fascinerende at mange forventer hjelp og støtte uten å yte noe bare fordi de er et sted  i livet som føles vanskelig.

Jeg er nok også kynisk og tenker at folk må gå i seg selv og prøve hardere.

Anonymkode: 02752...7d4

Det er veldig selvmotsigende å klage på andre fordi man "mener det", og samtidig innrømme at det er en selv det er noe feil på. Hvor er logikken? Hvis du vet at det er mangler hos deg selv som gir deg holdninger du har- burde du ikke gjort noe med det, fremfor å holde fast på synet ditt?  

Det er som å si : Ja, jeg er voldelig. Men jeg syns virkelig at andre fortjener en knyttneve - og det må de tåle. 

🙃

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Du har nok rett i at jeg liker best mennesker som ligner meg selv. Når det gjelder motstand har jeg absolutt opplevd det, men jeg har da tatt skrive grep for å bedre situasjonen og jeg jobber veldig hardt for å oppnå det jeg vil. Mennesker som ikke tar ansvar for eget liv og fremstiller seg selv som viljeløse offer, provoserer meg.

 

hi

Anonymkode: 19de0...518

Du er veldig opptatt av deg selv, og lite av andre. Virker som du ser med på andre?

Sjekket opp narsisstiske trekk? 

Folk som må fremheve seg selv, si i første setning om seg selv at de er høytutdannet og har høy lønn, er røde flagg for meg. 

Anonymkode: fbbaf...de7

[Anonym bruker]

Spennende tema, har du noengang lest boken Blueprint av Plomin? 
 

For å snu verden litt opp ned fra vår vante tankegang, er mennesker selvforskyldt i sin egen tilværelse og væremåte? Er vi født slik? Ble hodet vårt utsatt for ett traume som på ett tidspunkt gjør oss til «ugunstige» medlemmer av samfunnet? Hvorfor kan enkelte bygge seg opp fra ingenting, mens andre raserer alt de har fått? 
 

Kanskje vi bare skal prise oss lykkelig over mulighetene, ikke fravær av de, vi har fått? 

Anonymkode: 9d36f...5e7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg er som deg hi.

Tenker ofte at folk graver seg ned i selvmedlidenhet og er så negative at de hindrer seg selv fra å ha et bra liv.

Er så mange som lurer på hva de har rett på av penger og hjelp fra staten. 
Fascinerende at mange forventer hjelp og støtte uten å yte noe bare fordi de er et sted  i livet som føles vanskelig.

Jeg er nok også kynisk og tenker at folk må gå i seg selv og prøve hardere.

Anonymkode: 02752...7d4

Jeg kan også være ganske kynisk. Etter en periode i jobbsammenheng hvor en pasient stadig ytret seg om hvor fælt hen hadde det, og klaget på hvordan hen ble behandlet av både helsevesenet og andre, så erfarte jeg at noen har et virkelig forvrengt verdensbilde. Ikke fordi jeg tror at alle er slik, men det gjør noe med tilliten til hva man leser.

Jeg tror heller ikke at man skal måtte ta full skyld i et liv med utfordringer, men uansett hvordan du snur og vrenger på det så blir lite bedre av å prøve å legge selve ansvaret for endring på andre enn seg selv. Man skal selvsagt benytte seg av de hjelpemidlene som finnes av både helsepersonell og medikamenter m.m, men man må også ville gjøre en endring selv.

 

Ja, mange lurer på hvor mye penger og hjelp de kan få fra staten. Det som er en skam er at det er noe å lure på. Det burde være oversiktlig og enkelt å vite hvor man skal henvende seg for å få hva. Ideelt sett burde det heller ikke være så lett å «lure» systemene, men det er jo ikke så lett i praksis.

Noen oppretter spleiser av mange gode grunner. Noen få fordi det er enkelt og de ikke gidder å prioritere annerledes. Det er disse som ødelegger for de som har bedre grunner. De som trenger medisinsk hjelp burde få det gratis av staten, men private helseforsikringer er i ferd med å rive ned hele det offentlige helsevesenet. 

Anonymkode: f8dac...ae4

[Anonym bruker]

Du virker til å ha lite livserfaring til tross for alderen. 

Anonymkode: b9719...4bd

[Anonym bruker]

Jeg synes denne er vanskelig, for jeg har også blitt litt kynisk og immun mot syting, samtidig som jeg er veldig empatisk og egentlig vil hjelpe alle. Min kynisme bunner nok mest i hva jeg har oppnådd, på tross av alle utfordringene jeg har møtt.

Jeg er omtrent på samme alder som deg, i samme posisjon utad. Høy utdannelse, god økonomi, alt "på stell". I motsetning til deg har jeg en broket barndom med en far som enten ikke ville være tilstede, eller som mobbet meg mye, en mor som var psykisk syk og en lengre periode gift med en mann med psykopatiske trekk osv. Jeg utviklet sterk angst og hadde en turbulent ungdomstid der bare flaks gjorde at jeg ikke ble tatt av politiet. Jeg snublet meg planløst gjennom de første årene med studier, tok fag på impuls og gikk i behandling. Etter hvert har ting falt på plass, men det har krevd enormt mye, og jeg har ofret mye for å klare både utdanning og jobb, kombinert med familie. Jeg har gått på flere smeller underveis og har mye mer utfordringer med flere av barna enn det som er normalt, og nylig ble jeg selv diagnostisert med ADHD og depresjon, noe som har forklart mye for meg.

Og det er her min miks kommer fram. På den ene siden har jeg sett og erfart så mye som gjør at jeg veldig godt vet og forstår at livet kan være vanskelig, og at innimellom føles umulig å ta tak. Jeg gjør det jo selv, får helt paralyse og blir så overveldet at jeg heller bare blir sittende enn å agere i en del situasjoner. På den annen side, så er det vanskelig innimellom å ikke tenke at når jeg, med all min ballast og min høyst reelle funksjonsnedsettelse, har klart å ta høy utdanning og fikse livet, så burde jo "alle" klare det. Samtidig vet jeg at jeg også har vært heldig på noen områder, sikkert som deg, HI, ved at jeg har mennesker i livet mitt som er der for meg, og at jeg har veldig høyt evnenivå, jeg er tross alt veldig ressurssterk. Dette har ikke alle, mange har ikke vært heldig her, og da blir selvfølgelig ting vanskeligere også, gjerne helt umulig. Og det er dette jeg strengt forteller meg selv når jeg kjenner kynismen boble i meg, og kanskje noe du også burde gjøre?

Anonymkode: b50c4...c7b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg er 40 år, høyt utdannet og har høy inntekt. Jeg har «alt på stell» og har hatt en god barndom med mye kjærlighet. Jeg har mange gode venner og er veldig glad i mennesker. I diskusjoner med andre inntar jeg ofte det synspunktet at folk i større grad bør greie seg selv. Feks. fordømmer jeg folk som oppretter spleiser eller tigger på andre måter. Jeg tror ikke det kan være kjærlighet ved store ulikheter blant par. Jeg tenker at man må forsørge seg selv hvis man setter barn til verden osv. 
 

Hva kjennetegner «folk som meg»? 

Anonymkode: 19de0...518

Tja... jeg kan jo være enig til en viss grad, men tenker at det er mange nyanser og alt er ikke så enkelt for alle. Du f.eks. har som du sier hatt en god barndom, du har sannsynligvis god selvtillit og kanskje et godt nettverk, økonomien er i orden. Det som kjennetegner "folk som deg" er kanskje at dere ikke har evnen til å se ting fra andres perspektiv. Dere forstår ikke at det som er mulig og enkelt for dere kan være vanskelig eller umulig for andre, at forutsetninger, evner og muligheter er forskjellige. 

Anonymkode: 51b6b...b4f

[Anonym bruker]

9 hours ago, Anonym bruker said:

Du har nok rett i at jeg liker best mennesker som ligner meg selv. Når det gjelder motstand har jeg absolutt opplevd det, men jeg har da tatt skrive grep for å bedre situasjonen og jeg jobber veldig hardt for å oppnå det jeg vil. Mennesker som ikke tar ansvar for eget liv og fremstiller seg selv som viljeløse offer, provoserer meg.

 

hi

Anonymkode: 19de0...518

Det finnes forskning som sier at noen som har opplevd vansker blir mindre empstiske ovenfor andre som opplever de samme vanskene. "hvis jeg klarte det, bør du også klare det!". 

Du burde jobbe med deg selv, for du høres ærlig talt ikke særlig tiltalende ut

Anonymkode: 50c22...8bf

[Anonym bruker]

Jeg er også som deg HI. Jeg leste lenger nede at du også hadde opplevd en del ting i livet som ikke var helt enkelt og det burde kanskje ha kommet med i hovedinnlegget. 

Selv hadde jeg en grei nok barndom foruten om at jeg hadde en ustabil far som drakk mye. Min verden raste når jeg var 14 og moren min døde. Etter det har jeg opplevd mer enn nok motgang, men jeg har klart å ta meg sammen og fått orden på livet mitt. I dag er jeg alene med et barn, har en god jobb, god selvtillit og ser på meg selv som ressurssterk. 

Mot alle odds så har jeg klart meg veldig bra, men jeg har måtte selv kjempe for det. Jeg har ingen problemer med å sette meg inn andre sin situasjon, men klarer ikke alltid å finne sympati med alt jeg ser. F.eks. Spleis: folk tigger etter penger for ferie til barna (flere ganger har jeg sett bilde av barna) , så kan man se bilder av samme person på Facebook med røyken i hånda. Hadde den personen sluttet å røyke så hadde man hatt råd til ferie. Ja jeg vet hvor vannskelig det kan være for jeg har gjort det også, men dermed vet jag at det ikke er umulig. 

Jeg ser ikke på meg selv som en kynisk person, men jeg er en realistisk person. Flere damer burde tenke som oss, menn gjør nok det allerede. I stede for å tenke at ting er umulig så deler jeg opp mine utfordringer i biter og løser målrettet et og et. Mitt motto i livet har vært: Ingenting er umulig for gud og enslige mødre 😉. 

Joda vi eier empati også. Jeg hjelper gjerne andre, men om personen jeg hjelper etter gjentatte ganger bare vil grave seg selv lenger ned så sier det stop etterhvert. 

Så hi, hvorfor endre en måte som fungerer? Hvorfor ikke kalle det realisme i stede for kynisme? 

Anonymkode: fd708...8d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jeg er også som deg HI. Jeg leste lenger nede at du også hadde opplevd en del ting i livet som ikke var helt enkelt og det burde kanskje ha kommet med i hovedinnlegget. 

Selv hadde jeg en grei nok barndom foruten om at jeg hadde en ustabil far som drakk mye. Min verden raste når jeg var 14 og moren min døde. Etter det har jeg opplevd mer enn nok motgang, men jeg har klart å ta meg sammen og fått orden på livet mitt. I dag er jeg alene med et barn, har en god jobb, god selvtillit og ser på meg selv som ressurssterk. 

Mot alle odds så har jeg klart meg veldig bra, men jeg har måtte selv kjempe for det. Jeg har ingen problemer med å sette meg inn andre sin situasjon, men klarer ikke alltid å finne sympati med alt jeg ser. F.eks. Spleis: folk tigger etter penger for ferie til barna (flere ganger har jeg sett bilde av barna) , så kan man se bilder av samme person på Facebook med røyken i hånda. Hadde den personen sluttet å røyke så hadde man hatt råd til ferie. Ja jeg vet hvor vannskelig det kan være for jeg har gjort det også, men dermed vet jag at det ikke er umulig. 

Jeg ser ikke på meg selv som en kynisk person, men jeg er en realistisk person. Flere damer burde tenke som oss, menn gjør nok det allerede. I stede for å tenke at ting er umulig så deler jeg opp mine utfordringer i biter og løser målrettet et og et. Mitt motto i livet har vært: Ingenting er umulig for gud og enslige mødre 😉. 

Joda vi eier empati også. Jeg hjelper gjerne andre, men om personen jeg hjelper etter gjentatte ganger bare vil grave seg selv lenger ned så sier det stop etterhvert. 

Så hi, hvorfor endre en måte som fungerer? Hvorfor ikke kalle det realisme i stede for kynisme? 

Anonymkode: fd708...8d9

Jeg tenker ikke å endre meg, da livet mitt fungerer ganske optimalt. Jeg er bare nysgjerrig på hvorfor jeg i større grad enn andre jeg omgås ser ut til å mene at folk i større grad må «ta seg sammen». Jeg er forøvrig aktiv i AP (ser noen antyder at jeg stemmer FRP som jeg syns er ubegripelig da dette stort sett er de samme menneskene som jeg mener må ta seg på tak).

Anonymkode: 19de0...518

[Iiiiik]

Jeg antar at du er smart, ressurssterk og resilient, men med for lav forståelse av at folk er ulike. Det er ikke sånn at alle har samme evne til å klare seg selv, eller samme motvilje mot å be om hjelp. Noen setter sin ære i å klare seg selv, noen gjør det slett ikke. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg har ikke fått så mye gratis, bortsett fra en svært god barndom. Ellers har jeg jobbet hardt for det jeg har.

 

hi

Anonymkode: 19de0...518

Jeg er nysgjerrig på akkurat det der. 
Når du sier "jobbet hardt", hva sikter du til da? For det er det mange som sier. Og det kan jo hende de hadde to jobber ved siden av studiene hele studietida, og leste som pokker til eksamen. Jeg hadde i alle fall det, nesten hele veien. Men jeg bruker det ikke som argument mot noen andre. Jeg gjorde det fordi jeg kunne og ville, men det er slett ikke alle som fra naturens side har min kapasitet.

En annen ting som er interessant ved utsagnet ditt, er når du sier "bortsett fra en svært god barndom". Det blir litt som å si "ditt hus er ikke dårligere enn mitt, bortsett fra at mitt har en svært god grunnmur". De husene som mangler grunnmur vil alltid være vaklevorne sammenlignet med ditt, og de vil før eller seinere rase sammen - men det som du slipper, er å gjenoppbygge grunnmuren, skakt og skeivt, og leve med at den aldri kommer til å stå like trygt som din. Hvorfor føler du at det er din egen ære og din egen prestasjon at ingen har ødelagt for deg? Hvorfor føler du at du skal roses for at dine foreldre ikke har drukket, ikke slått deg som barn, ikke misbrukt deg seksuelt, ikke flyttet rundt fra sted til sted med deg på slep? Er det din fortjeneste at klassekamerater ikke mobbet deg, at du ikke hadde dysleksi, at du ikke hadde angst og skolevegring eller kroniske sykdommer i oppveksten? 

Kanskje det stemmer at du omgås veldig mange som oppfører seg som et "viljeløst offer", så mange at det er provoserende for deg å høre på. Det stemmer ikke for meg, men jeg kjenner kanskje 2 som faller i den kategorien. Forskjellen på deg og meg er at jeg tok meg tid til å lytte til deres historier - om vold, psykisk vold, om rotløshet og om å bli etterlatt, isolert og marginalisert. Begge har universitetsutdannelse og gode akademiske evner, men mangler "flokken" sin. Og til slutt har isolasjon ført til kronisk sykdom og sykdom har ført til fattigdom, og dermed føler begge seg som et offer for omstendighetene. Noe som ikke er feil, heller! Hvor ville DU ha vært uten flokken din? Prøv å gjøre det tankeeksperimentet!

Anonymkode: d85f1...881

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker ikke å endre meg, da livet mitt fungerer ganske optimalt. Jeg er bare nysgjerrig på hvorfor jeg i større grad enn andre jeg omgås ser ut til å mene at folk i større grad må «ta seg sammen». Jeg er forøvrig aktiv i AP (ser noen antyder at jeg stemmer FRP som jeg syns er ubegripelig da dette stort sett er de samme menneskene som jeg mener må ta seg på tak).

Anonymkode: 19de0...518

At folk som sliter, stemmer FrP er en psykologisk mekanisme som handler om helt andre ting. Mest om å gjenopprette sitt selvbilde ved å se ned på andre.

Men at folk som stemmer Ap ikke klarer å skjønne innholdet i ordet "solidaritet" er bare rart. Og særlig når det kommer i kombinasjon med å se ned på andre. Noe du jo ikke i det hele tatt burde ha bruk for!

Anonymkode: d85f1...881

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er også som deg HI. Jeg leste lenger nede at du også hadde opplevd en del ting i livet som ikke var helt enkelt og det burde kanskje ha kommet med i hovedinnlegget. 

Selv hadde jeg en grei nok barndom foruten om at jeg hadde en ustabil far som drakk mye. Min verden raste når jeg var 14 og moren min døde. Etter det har jeg opplevd mer enn nok motgang, men jeg har klart å ta meg sammen og fått orden på livet mitt. I dag er jeg alene med et barn, har en god jobb, god selvtillit og ser på meg selv som ressurssterk. 

Mot alle odds så har jeg klart meg veldig bra, men jeg har måtte selv kjempe for det. Jeg har ingen problemer med å sette meg inn andre sin situasjon, men klarer ikke alltid å finne sympati med alt jeg ser. F.eks. Spleis: folk tigger etter penger for ferie til barna (flere ganger har jeg sett bilde av barna) , så kan man se bilder av samme person på Facebook med røyken i hånda. Hadde den personen sluttet å røyke så hadde man hatt råd til ferie. Ja jeg vet hvor vannskelig det kan være for jeg har gjort det også, men dermed vet jag at det ikke er umulig. 

Jeg ser ikke på meg selv som en kynisk person, men jeg er en realistisk person. Flere damer burde tenke som oss, menn gjør nok det allerede. I stede for å tenke at ting er umulig så deler jeg opp mine utfordringer i biter og løser målrettet et og et. Mitt motto i livet har vært: Ingenting er umulig for gud og enslige mødre 😉. 

Joda vi eier empati også. Jeg hjelper gjerne andre, men om personen jeg hjelper etter gjentatte ganger bare vil grave seg selv lenger ned så sier det stop etterhvert. 

Så hi, hvorfor endre en måte som fungerer? Hvorfor ikke kalle det realisme i stede for kynisme? 

Anonymkode: fd708...8d9

Men du trenger jo ikke gi penger til den spleisen... det er jo frivillig. At ingenting er umulig for gud og enslige mødre, er sikkert akkurat det de enslige mødrene tenker også, og dermed gjør de det lure grepet med å opprette en spleis, for da tar de grep om sin situasjon! Smart move, tenker jeg.

Men at du forakter dem for at de velger akkurat dét grepet, og ikke røykeslutt i stedet, det handler ikke om dem. Det handler jo om deg og dine egne æresbegreper. Hvis man ikke føler skam ved å be andre om penger, hvorfor skulle man la være å gjøre det da? 

Anonymkode: d85f1...881