Gå til innhold

OBS! LANGT. Jeg er så lei meg! Mister kontakten med min datter


Anbefalte innlegg

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Noe sier meg at dette er en posisjon du aldri har vært i.  
 

Det handler på ingen måte om å være bestevenn med sitt eget barn, her handler det om at far motarbeider mor på det sterkeste! Jeg har selv sittet med viten om at far er et forbanna rasshøl og ikke fortjener å gå på to bein, men jeg har likevel så lenge han har vært en «ok nok» far oppfordret barnet til samvær. Selvom barnet ikke har hatt lyst. Med god grunn. Men det er min jobb som mamma. Og ha et godt samarbeid til BARNETS beste!  Det gjør ikke far her 

Anonymkode: b6d45...ffc

Hvordan gjør ikke far det her mener du? Hvorfor mener du at far motarbeider?  Vi vet ingen ting om det feks er far som oppfordrer datteren til å sende snap til mor. Du tror ikke at du leser dun egen situasjon inn i HI sitt innlegg uten at det nødvendigvis er sammenlignbart?

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (På 9.4.2023 den 12.45):

Har lest i denne tråden over flere dager men ikke tenkt jeg skulle svare noe. Men utifra svarene HI får så følte jeg trangen allikevel.

Jeg skjønner veldig godt at dette er utrolig sårt. Dette handler jo om at HI ikke får noe som helst respons fra datteren og det er stor forskjell fra det og til å ikke vite alle planene til ungdommen sin. Og i tillegg har dette pågått i lang tid, ikke kun nå i det siste som en løsrivelsesfase. 
Og flere her skriver at du ikke bør skrive at du er glad i henne og savner henne. Hvorfor skal man ikke skrive det innimellom til barna sine?? Jeg mener selvfølgelig ikke hver dag, men slik jeg forstår HI så er det langt ifra hver dag hun prøver å få kontakt heller. Ville vel egentlig synes det hadde vært mer rart dersom HI «gir opp» å prøve å få kontakt, da blir avstanden enda større mellom mor og datter. 
Så jeg ville bare si til deg, HI, at jeg skjønner deg godt og forstår at dette er sårt❤️

Anonymkode: 53e37...0c8

Det er greit å skrive det av og til, men her virker det som om datteren har fått en "overdose" av mor. Da tror jeg bare hun vil oppfatte sånt som mas og dårlig skjult manipulering, selv om det kanskje ikke er det hi mener.

Anonymkode: 87b99...df2

ulenissen skrev (35 minutter siden):

Hvordan gjør ikke far det her mener du? Hvorfor mener du at far motarbeider?  Vi vet ingen ting om det feks er far som oppfordrer datteren til å sende snap til mor. Du tror ikke at du leser dun egen situasjon inn i HI sitt innlegg uten at det nødvendigvis er sammenlignbart?

Han legger jo åpenbart ikke opp til at hub skal ha kontakt med mor ved å slenge ut av seg de kommentarene han gjør og sier at hun ikke skal ringe sin egen datter. 
Jeg klarer å skille snørr og barter, men det er gjennomgående i hele tråden at ingen her aner hva HI snakker om 

Anonymkode: b6d45...ffc

Hi her.

Jeg føler at dere ikke forstår. 

Når min sønn blir eldre og flytter ut, da kommer historien til å bli en helt annen og vet dere hvorfor?  Jo, fordi vi har alltid hatt et godt forhold. Jeg er trygg på han. Trygg på at han er min sønn. Da kommer det til å bli naturlig at han trenger å løsrive seg. Ingen problem med det.

Men med datteren min er jeg usikker.. føler på en måte denne usikkerheten gjør meg faktisk litt urolig. og far som absolutt ikke oppmuntrer til kontakt. Jeg blir lei meg.. savner hun osv. Men jeg vet ikke hva hun trenger. 

 

Anonymkode: 3200b...02b

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Hi her.

Jeg føler at dere ikke forstår. 

Når min sønn blir eldre og flytter ut, da kommer historien til å bli en helt annen og vet dere hvorfor?  Jo, fordi vi har alltid hatt et godt forhold. Jeg er trygg på han. Trygg på at han er min sønn. Da kommer det til å bli naturlig at han trenger å løsrive seg. Ingen problem med det.

Men med datteren min er jeg usikker.. føler på en måte denne usikkerheten gjør meg faktisk litt urolig. og far som absolutt ikke oppmuntrer til kontakt. Jeg blir lei meg.. savner hun osv. Men jeg vet ikke hva hun trenger. 

 

Anonymkode: 3200b...02b

Du skriver bla i Hi at du spør når du får se henne igjen og lignende, og at hun "forteller dette til far". Hva er det som er grunnen til det, og at han ringer deg og ber deg la henne være i fred? 

Når du skrev dette pluss mer, så blir jo inntrykket at du har presset henne, eller at hun oppfatter det sånn. Det ser også ut til at du mistenker faren veldig mye, og da mener jeg ikke å forsvare ham, men det at han har hatt en "agenda" med at de to flytter til byen. Hva er det? Hun ville jo sikkert det selv, og det ser jo ut som at faren stiller mye opp for henne? Tror du han gjør det for å vinne henne over til seg, og at hun blir manipulert? 

Uansett så tror jeg jo alle skjønner her at dette er vanskelig. Men det blir jo å forholde seg til det du skriver, og da så det faktisk ut som at du maste for mye på henne. 

 

Endret av ReneRene
Anonym bruker skrev (På 9.4.2023 den 13.25):

Tusen takk for et fint svar. Det varmet veldig ❤️ blir rørt her jeg sitter.  Jeg også syns det er rart at man ikke skal si at vi er glade i barna våre. 

Jeg vil aldri gi opp ❤️

 

Anonymkode: 3200b...02b

Ingen sier at man "ikke skal si at vi er glade i barna våre". Alle barn regner vel med at foreldrene er glade i dem, hvis de ikke har opplevd vold og misbruk? 

Men å velge å sende kjærlighetserklæringer på sms til en nesten voksen datter som kjemper seg løs fra hjemmet, det er langt over kleinhetsskalaen. Hvis jeg hadde hatt mamma på tråden med sånne utsagn da jeg var tenåring, hadde jeg fått frysninger. 

Anonymkode: a1139...be6

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...