OBS! LANGT. Jeg er så lei meg! Mister kontakten med min datter

[ulenissen]

Beklager, dette er ikke svaret du vil ha. Jeg opplever deg som en needy hønemor som skyver datteren din fra deg i krampaktige forsøk på å ha et godt forhold. Man ringer ikke en 17åring hver dag (ei heller yngre barn som er sammen med den andre forelderen) Ungdom svarer skjelden på meldinger, meldinger er ut. De kommuniserer vis snap! Du dukker opp på hennes arenaer (feks treningsleiren) og forventer at hun blir glad. Hadde min mor dukket opp på leir, trening, øving osv når jeg var 13-18 hadde jeg dødd!

Du skylder alt på far. For meg ser det ut som om han ser at du er for trengende og blir irritert på hennes vegner. Om han holder mer avstand er det større sjanse for at hun ønsker at han skal delta da han krever mindre.

For meg virker det som om du har lagt hele deg og litt til i å være mor. Du fikk problemer bår far ble mer involvert, da du følte deg mindre viktig.

Tips: Slutt å ring og send meldinger hver dag! Slutt å grav og spør om alt mulig! Send snap med koselige ting du gjør, og en og annen gang kan du skrive «gleder meg til å se deg» «glad i deg!» og «savner deg»

[Anonym bruker]

ulenissen skrev (20 minutter siden):

Beklager, dette er ikke svaret du vil ha. Jeg opplever deg som en needy hønemor som skyver datteren din fra deg i krampaktige forsøk på å ha et godt forhold. Man ringer ikke en 17åring hver dag (ei heller yngre barn som er sammen med den andre forelderen) Ungdom svarer skjelden på meldinger, meldinger er ut. De kommuniserer vis snap! Du dukker opp på hennes arenaer (feks treningsleiren) og forventer at hun blir glad. Hadde min mor dukket opp på leir, trening, øving osv når jeg var 13-18 hadde jeg dødd!

Du skylder alt på far. For meg ser det ut som om han ser at du er for trengende og blir irritert på hennes vegner. Om han holder mer avstand er det større sjanse for at hun ønsker at han skal delta da han krever mindre.

For meg virker det som om du har lagt hele deg og litt til i å være mor. Du fikk problemer bår far ble mer involvert, da du følte deg mindre viktig.

Tips: Slutt å ring og send meldinger hver dag! Slutt å grav og spør om alt mulig! Send snap med koselige ting du gjør, og en og annen gang kan du skrive «gleder meg til å se deg» «glad i deg!» og «savner deg»

Nemlig, det satt jeg også å tenkte når jeg svarte henne, men gikk ikke så inn i detaljer som deg, men tror det er helt riktig det du skriver. 

Anonymkode: 1f56f...118

[ulenissen]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg snakker ikke om NÅ. nå er hun snart voksen. Jeg snakker om alle de "vonde" årene. Jeg ikke har fått tatt del i livet hennes. Det er snakk om siden hun var 10-11 år !

Anonymkode: 3200b...02b

Når hun var 10-11 boddu hun jo 50% hos deg! Forventet du daglig kontakt de ukene hun var med sin far? 

[Anonym bruker]

Klart det er stas for jenta når faren plutselig gir henne oppmerksomhet og tid.   Det er spennende, nytt og gir henne en midlertidig bekreftelse  

MEN:

Hun kommet tilbake til deg. Gi henne tid og rom til å være opptatt av forholdet til sin far akkurat nå. Du kommer uansett alltid til å være hennes trygge, trygge havn. Bare stå der med åpne armer når hun dukker opp igjen, for det kommer hun til å gjøre. Ingen kan erstatte en god mamma!

Anonymkode: 11e0b...b23

[ulenissen]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Klart det er stas for jenta når faren plutselig gir henne oppmerksomhet og tid.   Det er spennende, nytt og gir henne en midlertidig bekreftelse  

MEN:

Hun kommet tilbake til deg. Gi henne tid og rom til å være opptatt av forholdet til sin far akkurat nå. Du kommer uansett alltid til å være hennes trygge, trygge havn. Bare stå der med åpne armer når hun dukker opp igjen, for det kommer hun til å gjøre. Ingen kan erstatte en god mamma!

Anonymkode: 11e0b...b23

Høres ut som far har gjort en god jobb og stilt opp for ungdomen lenge da… Men at han har mindre behov for kontroll og bekreftelse en mor, og derfor er den ungdomen søker til.

Ingen kan erstatte gode foreldre, verken fedre eller mødre. Målet er at barna blir selvstendige og uavhengige individ som klarer seg selv.

[Anonym bruker]

Hi her

Tusen takk for alle svar ! Ønsket ærlige svar ! Så er takknemlig for det.

Men er det virkelig sånn det skal være altså? Jeg vet absolutt ingenting om hva hun skal i påsken! Aner ikke hva hun skal neste uke. Folk har sluttet å spørre meg om hvordan det går med eldste barnet mitt. Folk tenker ikke på at hun lengre er i min familie ..

Jeg kan heller ikke ringe henne..

Syns det er rart. F.eks så vet jeg at min søster med familie er på hytten. Mine foreldre er i utlandet noen dager. Er det virkelig normalt å ikke vite noe om sitt barn ?? 

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Hi her

Tusen takk for alle svar ! Ønsket ærlige svar ! Så er takknemlig for det.

Men er det virkelig sånn det skal være altså? Jeg vet absolutt ingenting om hva hun skal i påsken! Aner ikke hva hun skal neste uke. Folk har sluttet å spørre meg om hvordan det går med eldste barnet mitt. Folk tenker ikke på at hun lengre er i min familie ..

Jeg kan heller ikke ringe henne..

Syns det er rart. F.eks så vet jeg at min søster med familie er på hytten. Mine foreldre er i utlandet noen dager. Er det virkelig normalt å ikke vite noe om sitt barn ?? 

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

Det var da svært dramatisk. Folk tenker ikke at barnet du kontakter daglig og ser månedlig ikke lenger er i din familie? Det er jo helt merkelig. 

Anonymkode: eacaa...b80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det var da svært dramatisk. Folk tenker ikke at barnet du kontakter daglig og ser månedlig ikke lenger er i din familie? Det er jo helt merkelig. 

Anonymkode: eacaa...b80

Kanskje det er merkelig. Men det var ikke det jeg lurte på mest. Lurte på om det var normalt å ikke vite noe om datteren min!  Ingenting!  Savner å ha hun i livet mitt. Er det unormalt? 

Hun tar ikke tlf som sagt, ringer ikke opp igjen, så daglig kontakt har jeg ikke sånn sett. Hun er meget meget sjelden hos meg..

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Hi her

Tusen takk for alle svar ! Ønsket ærlige svar ! Så er takknemlig for det.

Men er det virkelig sånn det skal være altså? Jeg vet absolutt ingenting om hva hun skal i påsken! Aner ikke hva hun skal neste uke. Folk har sluttet å spørre meg om hvordan det går med eldste barnet mitt. Folk tenker ikke på at hun lengre er i min familie ..

Jeg kan heller ikke ringe henne..

Syns det er rart. F.eks så vet jeg at min søster med familie er på hytten. Mine foreldre er i utlandet noen dager. Er det virkelig normalt å ikke vite noe om sitt barn ?? 

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

Hvis du har mast mye lenge er det nødvendig å bryte totalt. Begrens deg til å sende et bilde eller noen ord om hva dere hoder på med og "god påske". Ingen spørsmål, ingen "savner deg" eller liknende. Om et par uker kan du sende en melding med spørsmål om hun vil komme til middag på søndag for eksempel, men ikke ta det som en selvfølge at hun sier ja.

La henne få rom og frihet. Ikke gi henne dårlig samvittighet selv om du blir lei deg.

Anonymkode: 87b99...df2

[Anonym bruker]

Var noen år jeg ikke hadde kontakt med mamma. Men kom "tilbake" til henne i 20 årene. 

Nå er jeg 40 år, har barn, vi ringer hverandre hver dag. 😊Hadde et dårlig forhold fra 0-23 år, så ble det bedre. 

Ta ett skritt tilbake. ❤️Du har ikke mistet henne, hun løsriver seg. Men jeg skjlnner det er sårt. 

Anonymkode: 0cc47...c12

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hi her

Tusen takk for alle svar ! Ønsket ærlige svar ! Så er takknemlig for det.

Men er det virkelig sånn det skal være altså? Jeg vet absolutt ingenting om hva hun skal i påsken! Aner ikke hva hun skal neste uke. Folk har sluttet å spørre meg om hvordan det går med eldste barnet mitt. Folk tenker ikke på at hun lengre er i min familie ..

Jeg kan heller ikke ringe henne..

Syns det er rart. F.eks så vet jeg at min søster med familie er på hytten. Mine foreldre er i utlandet noen dager. Er det virkelig normalt å ikke vite noe om sitt barn ?? 

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

Det er helt normalt å ikle vite hva tenåringene skal neste uke. Eller i morgen for den del.

Da min 17-åring bodde på hybel (VG3), ringte han aldri hjem med mindre det var noe spesielt han ville. Svarte sjelden på meldinger og sendte aldri snap. Vi hadde en avtalebok at vi kunne se han på snap-kartet mot at vi ikke skulle «mase»😊

Min datter på 16 er hos kjæresten i påsken. Jeg aner ikke hvilke aktiviteter de har planlagt. Har fått to meldinger; en hvor hun spør om jeg kan vippse penger og den med bilde av bussbilletten som viser hvilken buss hun kommer hjem med på mandag. Men jeg ser henne på snap-kartet da. Det er litt betryggende. 

Anonymkode: eea93...88a

[Anonym bruker]

Ok 👌

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvis du har mast mye lenge er det nødvendig å bryte totalt. Begrens deg til å sende et bilde eller noen ord om hva dere hoder på med og "god påske". Ingen spørsmål, ingen "savner deg" eller liknende. Om et par uker kan du sende en melding med spørsmål om hun vil komme til middag på søndag for eksempel, men ikke ta det som en selvfølge at hun sier ja.

La henne få rom og frihet. Ikke gi henne dårlig samvittighet selv om du blir lei deg.

Anonymkode: 87b99...df2

Jeg har ikke mast. 

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Jeg tror det er vanskelig å forstå den fortvilelsen til HI uten at man har stått i det selv… 

Anonymkode: b6d45...ffc

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det er vanskelig å forstå den fortvilelsen til HI uten at man har stått i det selv… 

Anonymkode: b6d45...ffc

Det har du nok helt rett i. Men det er også lettere å se ting utenfra når følelser ikke er involvert. Eksterne apparat kan fange opp det du ikke ser når ting blir for vanskelige og du mister litt oversikt på grunn av det. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det er vanskelig å forstå den fortvilelsen til HI uten at man har stått i det selv… 

Anonymkode: b6d45...ffc

Takk ❤️ det blir også veldig vanskelig for utenforstående å forstå helt. De vet jo ikke alt 😔

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke mast. 

Anonymkode: 3200b...02b

Slik du beskriver det ville jeg oppfattet det som mas da jeg var 17, nå også egentlig om moren min hadde forventet så tett kontakt.

Anonymkode: 87b99...df2

[Anonym bruker]

Har lest i denne tråden over flere dager men ikke tenkt jeg skulle svare noe. Men utifra svarene HI får så følte jeg trangen allikevel.

Jeg skjønner veldig godt at dette er utrolig sårt. Dette handler jo om at HI ikke får noe som helst respons fra datteren og det er stor forskjell fra det og til å ikke vite alle planene til ungdommen sin. Og i tillegg har dette pågått i lang tid, ikke kun nå i det siste som en løsrivelsesfase. 
Og flere her skriver at du ikke bør skrive at du er glad i henne og savner henne. Hvorfor skal man ikke skrive det innimellom til barna sine?? Jeg mener selvfølgelig ikke hver dag, men slik jeg forstår HI så er det langt ifra hver dag hun prøver å få kontakt heller. Ville vel egentlig synes det hadde vært mer rart dersom HI «gir opp» å prøve å få kontakt, da blir avstanden enda større mellom mor og datter. 
Så jeg ville bare si til deg, HI, at jeg skjønner deg godt og forstår at dette er sårt❤️

Anonymkode: 53e37...0c8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Har lest i denne tråden over flere dager men ikke tenkt jeg skulle svare noe. Men utifra svarene HI får så følte jeg trangen allikevel.

Jeg skjønner veldig godt at dette er utrolig sårt. Dette handler jo om at HI ikke får noe som helst respons fra datteren og det er stor forskjell fra det og til å ikke vite alle planene til ungdommen sin. Og i tillegg har dette pågått i lang tid, ikke kun nå i det siste som en løsrivelsesfase. 
Og flere her skriver at du ikke bør skrive at du er glad i henne og savner henne. Hvorfor skal man ikke skrive det innimellom til barna sine?? Jeg mener selvfølgelig ikke hver dag, men slik jeg forstår HI så er det langt ifra hver dag hun prøver å få kontakt heller. Ville vel egentlig synes det hadde vært mer rart dersom HI «gir opp» å prøve å få kontakt, da blir avstanden enda større mellom mor og datter. 
Så jeg ville bare si til deg, HI, at jeg skjønner deg godt og forstår at dette er sårt❤️

Anonymkode: 53e37...0c8

Tusen takk for et fint svar. Det varmet veldig ❤️ blir rørt her jeg sitter.  Jeg også syns det er rart at man ikke skal si at vi er glade i barna våre. 

Jeg vil aldri gi opp ❤️

 

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Hi her.

Hun har rommet sitt her hos meg enda, jeg skulle gjerne ha brukt det rommet til andre ting, men da blir nok avstanden større tror jeg. Jeg har sagt til henne at hun er hjertelig velkommen akkurat når hun vil, og at det er opp til henne når hun vil komme ❤️

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

On 4/8/2023 at 7:29 PM, Anonym bruker said:

Kanskje det er merkelig. Men det var ikke det jeg lurte på mest. Lurte på om det var normalt å ikke vite noe om datteren min!  Ingenting!  Savner å ha hun i livet mitt. Er det unormalt? 

Hun tar ikke tlf som sagt, ringer ikke opp igjen, så daglig kontakt har jeg ikke sånn sett. Hun er meget meget sjelden hos meg..

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

Husk at du har fått barn, ikke en bestevenninne. Din jobb er å oppdra, støtte og være der når det trengs, hun har faktisk ingen forpliktelser overfor deg og må få leve sitt liv uten å måtte være din kompis. Selvfølgelig er du glad i henne og det kan være sårt å føle at du ikke er en del av livet hennes, men det er ikke hennes jobb å sosialisere deg. Ta noen store skritt tilbake og gi henne litt tid og avstand, så ordner det seg nok til slutt. Du må bare slutte å pushe sånn.

Anonymkode: 91cea...bf9

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om de fleste som svarer i denne tråden opplever at dette aldri kunne skjedd dem fordi de er så gode foreldre.

 

Anonymkode: 40ee5...f75

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Husk at du har fått barn, ikke en bestevenninne. Din jobb er å oppdra, støtte og være der når det trengs, hun har faktisk ingen forpliktelser overfor deg og må få leve sitt liv uten å måtte være din kompis. Selvfølgelig er du glad i henne og det kan være sårt å føle at du ikke er en del av livet hennes, men det er ikke hennes jobb å sosialisere deg. Ta noen store skritt tilbake og gi henne litt tid og avstand, så ordner det seg nok til slutt. Du må bare slutte å pushe sånn.

Anonymkode: 91cea...bf9

Noe sier meg at dette er en posisjon du aldri har vært i.  
 

Det handler på ingen måte om å være bestevenn med sitt eget barn, her handler det om at far motarbeider mor på det sterkeste! Jeg har selv sittet med viten om at far er et forbanna rasshøl og ikke fortjener å gå på to bein, men jeg har likevel så lenge han har vært en «ok nok» far oppfordret barnet til samvær. Selvom barnet ikke har hatt lyst. Med god grunn. Men det er min jobb som mamma. Og ha et godt samarbeid til BARNETS beste!  Det gjør ikke far her 

Anonymkode: b6d45...ffc

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg lurer på om de fleste som svarer i denne tråden opplever at dette aldri kunne skjedd dem fordi de er så gode foreldre.

 

Anonymkode: 40ee5...f75

Nei, jeg svarte for å prøve og hjelpe HI. Og jeg har en sønn som knapt ringer en gang i måneden. Jeg lurte også på hvorfor han ikke ringte oftere, men har ikke mast på ham. Han har vært her hver dag i påsken og han har det bra. Han er med venner og lever sitt eget liv. Han flyttet pga skole. 

[ulenissen]

Anonym bruker skrev (På 8.4.2023 den 23.16):

Jeg har ikke mast. 

Anonymkode: 3200b...02b

Slik du beskriver din søken etter kontakt tidligere i tråden ville jeg ha oppfatter det som mas både nå, men ikke minst i tennårene. 
 

Du sier jo at hun sender snap hver dag… Det er jo faktisk ganske mye snap til foreldrene til 17 åring å være.