OBS! LANGT. Jeg er så lei meg! Mister kontakten med min datter

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hi her.

Får ikke sove. Så skriver en episode. Hver sommer reiser hun på treningsleir på andre siden av landet, er alltid far som kjører og organiserer. Jeg ønsket å besøke henne, dagstur for å vise interesse. Se hvor hun bodde og hvor hun trente. Jeg tenke å overraske henne/glede henne med å besøke henne. Men da jeg fortalte det til henne da ble hun helt ut av seg. Gråt og sa nei, hun var visst ikke forberedt på besøk. (Far er alltid å besøker henne i helgene.) Far ringte meg opp og begynte å kjefte på meg for at jeg presset meg på ! At jenten måtte få fred! Og at jeg ikke må gi hun dårlig samvittighet! 

Men hallo jeg er mor, ikke en nabo eller en tante. Er meget leit at jeg ikke får lov å ta del i livet hennes.

En gang for noen uker siden scrollet jeg på Facebook og der var det en artikkel som handlet om nettop far og vår datter. Merkelig at de ikke hadde sagt noe. 

Far holder meg heller ikke oppdatert hvis datteren vår har oppvisning av noen slag. 

Anonymkode: 3200b...02b

Du må gi jenta litt luft. Bruk tid på egne interesser og ikke gi inntrykk av at du må leve livet gjennom datteren din. Hun  bor hos faren nå. Da føles det som mas å skulle ha daglig kontakt med deg. Var far like krevende da hun bodde hos deg?

 

Anonymkode: 87b99...df2

[Anonym bruker]

Ulldott skrev (1 time siden):

Tror kanskje du har et litt urealistisk syn på hvor mye kontakt du kan forvent en av en 17-åring. 
for sammenligning; vi reiste til Norwaycup for å heie på gutten vår, han hilste knapt på oss da vi kom dit (etter 8t i bil..) det var helt uaktuelt for han at vi skulle komme dit han bodde for å kikke. I løpet av den uken vi var der tok han ikke kontakt eller svarte på en eneste melding. Han tok kun kontakt når han manglet penger😅 og det er slik det pleier å være når han er på tur, han har null interesse av både meg og pappen. 
I hverdagen ser vi han knapt.
Han svarer som regel ikke på meldinger med mindre han vil bli kjørt eller trenger penger. 

Jeg tenker at vi foreldre bare må være i nærheten å plukke de opp om de går på en smell. send meldinger å si at du er glad i henne og fortell litt småting om hva du driver med, men ikke insister på at hun må svare. Bare la henne vite at du er der. Reis på idrettsstevner og vær heiagjeng, men ikke krev at hun skal henge med deg, det er ikke realistisk at hun skal måtte verte opp moren sin istede for å være med venner. 
 

Dette har som sagt vart I mange år! Jeg snakker ikke om nå! 

Hun ønsker jo ikke at jeg er heiagjeng, er det som er. 

Er kanskje lettere å takle for deg? Iogmed at gutten deres er lik ovenfor både deg og far? Jeg blir ivertfal veldig lei meg av å føle at det er de mot meg 

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvor langt unna er det mellom ditt hjem og farens hjem, med kollektivtransport? Jeg ville vurdert å flytte til byen, nær skolen hennes. Da blir dert mye mer attraktivt for henne å bo mer hos deg.

Anonymkode: 54b7d...3d5

Det er ca 1 time med kollektiv transport. Skulle ønske jeg kunne flytte, men har flere barn som er etablert her. Mye dyrere er det også å kjøpe noe i byn 😢

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Hvis hun er en fornuftig jente og ikke sint, bare distansert, så kan dere kanskje sette dere ned og snakke om forventningene dere har til kontakt og samvær? Vær ærlig på at du savner henne, men at du skjønner at forsøkene dine på kontakt kan føles litt som mas. Spør henne hva hun ønsker. 

Anonymkode: c1932...e28

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Og forresten, da du gjorde alt du kunne for henne var du snill, men når han gjør det er han egoistisk og slu. Da du hadde henne alene var det implisitt synd på deg, men når han har henne alene mener du OGSÅ at det er det det er synd på. Datteren din er en bisetning.

Anonymkode: cb411...251

Jeg skrev ingen plass at jeg var snill da jeg hadde henne alene. Poenget var at vi hadde et så godt forhold. Vi hadde det så fint. Far kom innom og vi koste oss alle 3. Vi tre hadde en veldig god tone, godt samarbeid 

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hvis hun er en fornuftig jente og ikke sint, bare distansert, så kan dere kanskje sette dere ned og snakke om forventningene dere har til kontakt og samvær? Vær ærlig på at du savner henne, men at du skjønner at forsøkene dine på kontakt kan føles litt som mas. Spør henne hva hun ønsker. 

Anonymkode: c1932...e28

Ja, jeg skal prøve på det ❤️

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Du må gi jenta litt luft. Bruk tid på egne interesser og ikke gi inntrykk av at du må leve livet gjennom datteren din. Hun  bor hos faren nå. Da føles det som mas å skulle ha daglig kontakt med deg. Var far like krevende da hun bodde hos deg?

 

Anonymkode: 87b99...df2

Ok. Jeg skal gjøre det. Jeg prøver bare å bry meg. Men det er tydeligvis ikke måten å gjøre det på. 

Da hun bodde hos meg, da snakket jeg bare fint om far. Jeg sa ofte, skal vi ringe til pappa? Skal vi fortelle det til pappa? Eller inviterte pappa på middag. Var veldig koselig. Jeg inkluderte far i livet hennes. 

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skrev ingen plass at jeg var snill da jeg hadde henne alene. Poenget var at vi hadde et så godt forhold. Vi hadde det så fint. Far kom innom og vi koste oss alle 3. Vi tre hadde en veldig god tone, godt samarbeid 

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

Forventet far daglig kontakt den tiden?

Jenta har blitt eldre også. Hun er i ferd med å bli voksen. Ikke gi henne ansvaret for din lykke.

Hvis du sender meldinger så ha heller fokus på hva du opplever og del det med henne enn å grave hva hun gjør. Send bilde av din nye genser eller en mislykket kake, ikke spør så mye om hva hun driver med.

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Ok. Jeg skal gjøre det. Jeg prøver bare å bry meg. Men det er tydeligvis ikke måten å gjøre det på. 

Da hun bodde hos meg, da snakket jeg bare fint om far. Jeg sa ofte, skal vi ringe til pappa? Skal vi fortelle det til pappa? Eller inviterte pappa på middag. Var veldig koselig. Jeg inkluderte far i livet hennes. 

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

Jenta er 17, ikke 7. Hun klarer selv å bestemme hva hun vil dele med hvem. 

Du kan jo fortsatt invitere begge på middag om du vil.

Anonymkode: 87b99...df2

[Anonym bruker]

Hvor mye kontakt hadde du med din mamma / pappa i den alderen? Det er en brytningsfase, venner betyr mer enn foreldrene. Det er helt normalt. Det virker for meg at foreldre og barn i denne tiden skal være bff og reise på ting og være sammen hele tiden. Jeg så knapt foreldrene mine i ungdomstiden, og reiste langt bort for å være med venner. Mens nå henger ungdommene og unge voksne i skjørtene på moren sin og alt i livet skal deles. Jeg tror ikke det er sunt, la de få luft under vingene, vær ei trygg havn og bare vis at du er der. 

Anonymkode: 37181...66a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Far jobber jo beinhardt med det som kalles "foreldrefremmedgjøring".
Men uansett er du den du er. Det kan han ikke endre på. 

Anonymkode: a1139...be6

https://www.bergenadvokat.no/foreldrefremmedgjoring/

Det føles litt sånn ja. Håper hun oppdager dette når hun blir stor. 

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Forventet far daglig kontakt den tiden?

Jenta har blitt eldre også. Hun er i ferd med å bli voksen. Ikke gi henne ansvaret for din lykke.

Hvis du sender meldinger så ha heller fokus på hva du opplever og del det med henne enn å grave hva hun gjør. Send bilde av din nye genser eller en mislykket kake, ikke spør så mye om hva hun driver med.

Jenta er 17, ikke 7. Hun klarer selv å bestemme hva hun vil dele med hvem. 

Du kan jo fortsatt invitere begge på middag om du vil.

Anonymkode: 87b99...df2

Jeg har laget middag til begge, det var koselig. 

Det er sant at hun er 17, men som sagt har dette pågått i mange år! Og nå er det jo for seint. Føler jeg har sklidd vekk

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvor mye kontakt hadde du med din mamma / pappa i den alderen? Det er en brytningsfase, venner betyr mer enn foreldrene. Det er helt normalt. Det virker for meg at foreldre og barn i denne tiden skal være bff og reise på ting og være sammen hele tiden. Jeg så knapt foreldrene mine i ungdomstiden, og reiste langt bort for å være med venner. Mens nå henger ungdommene og unge voksne i skjørtene på moren sin og alt i livet skal deles. Jeg tror ikke det er sunt, la de få luft under vingene, vær ei trygg havn og bare vis at du er der. 

Anonymkode: 37181...66a

Jeg bodde hos begge foreldrene og hadde selvsagt kontakt med de hver eneste dag. 

Hi

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har laget middag til begge, det var koselig. 

Det er sant at hun er 17, men som sagt har dette pågått i mange år! Og nå er det jo for seint. Føler jeg har sklidd vekk

Anonymkode: 3200b...02b

For å si det rett ut så er du ikke viktig nå. Det som er viktig er venner, skole og at det praktiske fungerer. Det siste ordner far.

Du kan jo eventuelt snakke med far om hva du kan bidra med i hverdagen. Kanskje du kan være den som henter henne etter fest eller kjører henne og vennene når de skal på hyttetur for eksempel.

Anonymkode: 87b99...df2

[Ulldott]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Dette har som sagt vart I mange år! Jeg snakker ikke om nå! 

Hun ønsker jo ikke at jeg er heiagjeng, er det som er. 

Er kanskje lettere å takle for deg? Iogmed at gutten deres er lik ovenfor både deg og far? Jeg blir ivertfal veldig lei meg av å føle at det er de mot meg 

Anonymkode: 3200b...02b

Det er nok lettere for meg fordi jeg bor sammen med han og har daglig kontakt. Poenget mitt er at ungdom i den alderen ikke er så veldig opptatt av foreldrene sine. De er på vei ut i verden og har fokuset sitt på venner.  Send henne meldinger, møt opp der du kan og inviter henne med på ting og vis at du er der for henne. Mer kan du ikke gjøre

[Anonym bruker]

Hvor mange flere barn bor i huset hos deg? Og ingen flere hos far? Har hun en stefar hos deg? Stemor hos far?

18 åringen her har flyttet ut. Hun kunne bo hos besteforeldre som er nærmere skulen/venner/trening. Hun har det travelt og når jeg ringte (fordi jeg ville vise at jeg brydde meg), så hadde hun aldri tid og svarte alltid kort på forhøret fra meg.

Jeg sender snap hver dag til henne. Aldri savner/glad i osv snap. Jeg sender av noe morsomt/fint/typisk fra mitt liv. Vi har avtalt at det forventes at hun kommer hjem når søsken og foreldre har bursdag. Men vi er en travel familie og jeg sender ho melding i forkant og avtaler hvilken dag det passer henne med selskap.

I ditt tilfelle ville jeg forventet at hun kom innom på en overnatting nå i påsken, så lenge hun ikke er på ferie. Da ville jeg laget favorittmiddagen hennes, og gitt påskeegg til alle unger osv. Jeg ville ikke mast og gitt ho dårlig samvittighet, men latt ho kjenne på at det er godt å være hjemme.

Jeg ville bedt ho om å komme hjem på en overnatting hver måned, slik at søsken ikke mister all kontakt med henne. 

Anonymkode: 544e3...fd9

[Anonym bruker]

her flyttet  vekk 16 åring på skole, mye pga andre ting enn oss foreldre men den daglige kontakten var og på et minimum og lite koselig før hun flyttet. i starten prøvde jeg meg på daglig kontakt men det funket dårliig. det føltes påtrengende og ikke svarte hun. Jeg har redusert det til at jeg tar kontakt om det er noe vi må avklare. Hun har faktisk begynt å ringe. Lange samtaler, når det passer henne. de vokser opp og har ikke helt behov for oss hele tiden. de må vite at vi er der ja. men hun hadde vitterlig ikke behov for mye kontakt med oss når hun bodde hjemme heller (trodde hun). Jeg ønkset jo masse tid med henne...

 

Jeg leste om en studie som er gjort på 13-16 åringer. de har altså forsket på hvordan lyden av mor stemme oppfattes gjennom oppveksten. og frem til 13  så oppfattes den som viktig. fra 16 dirigeres lyden av mors stemme til uviktig... og om jeg husker riktig så var forklaringen at de skulle se ut i verden. Men de kommer tilbake...

https://www.nrk.no/trondelag/tenaringer-er-programmerte-til-a-ignorere-mors-stemme_-viser-nye-studie-1.15960279

 

Og jeg er heller ikke ønsket på feriegreier der hun reiser vekk.  far kanskje til nøds. men defintivt ikke meg. og jeg tror det er noe mellom far og datter bonding som vi damer ikke ser. men jeg ser det mellom meg og faren min og. Jeg tror det er viktig at baran har en forelder de har god kontakt med om det er noe. 

 

Husk at tenårene er en tid der hjernen er helt på bærtur og skal endres. det gjelder bare å holde ut og ta de  gode sekundene med tid man får sammen.

 

Far spiller jo ikke på voksenlaget men har du vurdert familieterapi?

Anonymkode: ced17...d07

[Anonym bruker]

Ro ned! Datteren din må få lov til å løsrive seg. 

Min 17-åring bor hos faren sin. Hun er mer opptatt av trening, venner og kjæreste enn hun er av meg. Noe annet ville vært merkelig. Hun sender meg en snap i ny og ne, men det er lite meldinger og telefonsamtaler. I snitt ser jeg henne kanskje en gang i uken, hvis jeg er heldig. 

Anonymkode: eacaa...b80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Ro ned! Datteren din må få lov til å løsrive seg. 

Min 17-åring bor hos faren sin. Hun er mer opptatt av trening, venner og kjæreste enn hun er av meg. Noe annet ville vært merkelig. Hun sender meg en snap i ny og ne, men det er lite meldinger og telefonsamtaler. I snitt ser jeg henne kanskje en gang i uken, hvis jeg er heldig. 

Anonymkode: eacaa...b80

Ja. Det er greit.

Føler bare at far har forhindret meg i å få et godt forhold i de siste årene. Jeg ser henne kanskje 1 gang i mnd hvis jeg er heldig 

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Hvor mange flere barn bor i huset hos deg? Og ingen flere hos far? Har hun en stefar hos deg? Stemor hos far?

18 åringen her har flyttet ut. Hun kunne bo hos besteforeldre som er nærmere skulen/venner/trening. Hun har det travelt og når jeg ringte (fordi jeg ville vise at jeg brydde meg), så hadde hun aldri tid og svarte alltid kort på forhøret fra meg.

Jeg sender snap hver dag til henne. Aldri savner/glad i osv snap. Jeg sender av noe morsomt/fint/typisk fra mitt liv. Vi har avtalt at det forventes at hun kommer hjem når søsken og foreldre har bursdag. Men vi er en travel familie og jeg sender ho melding i forkant og avtaler hvilken dag det passer henne med selskap.

I ditt tilfelle ville jeg forventet at hun kom innom på en overnatting nå i påsken, så lenge hun ikke er på ferie. Da ville jeg laget favorittmiddagen hennes, og gitt påskeegg til alle unger osv. Jeg ville ikke mast og gitt ho dårlig samvittighet, men latt ho kjenne på at det er godt å være hjemme.

Jeg ville bedt ho om å komme hjem på en overnatting hver måned, slik at søsken ikke mister all kontakt med henne. 

Anonymkode: 544e3...fd9

Ingen steforeldre verken her eller hos far. 

Ja. Får se hva som skjer. Takk for råd og tips 

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Ja. Det er greit.

Føler bare at far har forhindret meg i å få et godt forhold i de siste årene. Jeg ser henne kanskje 1 gang i mnd hvis jeg er heldig 

Anonymkode: 3200b...02b

Men savner hun ikke småsøsken heller? Jeg holder på at dere må sette dere ned og snakke sammen. Som du ser så er det ikke uvanlig at de løsriver seg i den alderen. Det som gjør det litt ekstra vondt for deg er nok at far ikke spiller på lag. Men jeg tror du må prøve å tenke at du har lagt grunnlaget, hun vet at du er der for henne og at du har forsøkt å holde kontakten gjennom hele løpet. Plutselig skjønner hun at hun trenger mamma’n sin og kommer tilbake. 
 

God klem til deg, man slutter visst aldri å bekymre seg over barna. Min eldste er 30 år og jeg er fremdeles hønemor selv om hun har bodd i en annen by i syv år. 

Anonymkode: c1932...e28

[Anonym bruker]

Hun er nesten voksen, og trenger å bli voksen og bli selvstendig. Prøv å se det som hovedutfordring. Tenk at dine følelser har med løsrivning å gjøre, ikke bland faren inn i det som foregår. Ta vare på gode minner fra hennes barndom når hun bodde med deg - ingen kan ta de fra deg og dattera di. 

Anonymkode: 36e9f...253

[Anonym bruker]

Det aller første du må gjøre er å slutte å være en hønemor. Ikke ring henne hver dag, det er jo helt sykt. Ikke rart hun er lei av deg slik du holder på. Du er jo manisk. La henne få fred, da kommer du selvfølgelig ikke til å miste kontakten med henne. Men slutt å ring å mas på henne. 

Anonymkode: 1f56f...118

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hun er nesten voksen, og trenger å bli voksen og bli selvstendig. Prøv å se det som hovedutfordring. Tenk at dine følelser har med løsrivning å gjøre, ikke bland faren inn i det som foregår. Ta vare på gode minner fra hennes barndom når hun bodde med deg - ingen kan ta de fra deg og dattera di. 

Anonymkode: 36e9f...253

Jeg snakker ikke om NÅ. nå er hun snart voksen. Jeg snakker om alle de "vonde" årene. Jeg ikke har fått tatt del i livet hennes. Det er snakk om siden hun var 10-11 år !

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det aller første du må gjøre er å slutte å være en hønemor. Ikke ring henne hver dag, det er jo helt sykt. Ikke rart hun er lei av deg slik du holder på. Du er jo manisk. La henne få fred, da kommer du selvfølgelig ikke til å miste kontakten med henne. Men slutt å ring å mas på henne. 

Anonymkode: 1f56f...118

Jeg har i grunn sluttet med det. Ringer innimellom. 

Anonymkode: 3200b...02b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Men savner hun ikke småsøsken heller? Jeg holder på at dere må sette dere ned og snakke sammen. Som du ser så er det ikke uvanlig at de løsriver seg i den alderen. Det som gjør det litt ekstra vondt for deg er nok at far ikke spiller på lag. Men jeg tror du må prøve å tenke at du har lagt grunnlaget, hun vet at du er der for henne og at du har forsøkt å holde kontakten gjennom hele løpet. Plutselig skjønner hun at hun trenger mamma’n sin og kommer tilbake. 
 

God klem til deg, man slutter visst aldri å bekymre seg over barna. Min eldste er 30 år og jeg er fremdeles hønemor selv om hun har bodd i en annen by i syv år. 

Anonymkode: c1932...e28

Ja, ikke sant. Ikke lett å være mamma alltid ❤️

Jeg tror hun savner søsken ja. Sikkert ikke lett

Anonymkode: 3200b...02b