Inspirert av en annen tråd

[Anonym bruker]

Er konfirmasjon veldig stort i din familie?
For meg er det en litt kunstig dag. Ikke er jeg kristen, ikke anser jeg en 15-åring for voksen og ikke foreligger det noe særlig annen motivasjon fra ungdommen selv enn bare det å få gaver og fest. (Nå vil det garantert komme huuuuundrevis av eksempler på at akkurat ditt barn var kjempeengasjert i konfirmasjonsundervisningen, men stikk fingern i jorda: de færreste har annen motivasjon enn selve oppmerksomheten.)

Selv da jeg var 15 hadde jeg ikke noe forhold til dette. Jeg husker at vi hadde fint selskap for min storebror og at det ble tatt familiebilder osv. Han fikk noen gaver også, men det sto egentlig veldig fjernt for meg. Det var ikke noe jeg tenkte på eller gledet meg til i årene fram mot min egen konfirmasjon. 

Veldig hyggelig at mormor og morfar kom på festen og at jeg fikk fine gaver og sånt. Men det er ikke en dag av stor betydning i mitt liv, og jeg kan i alle fall ikke se for meg at mamma ville ha blitt sur dersom en venninne hadde meldt forfall til dagen. Vi var 14 til middag og hadde det hjemme i vår egen stue. Til kaffe kom det noen flere. Det hele var verken en merkedag eller en overgang til de voksnes rekker, og jeg klarer ikke å se på det som like stort og viktig som f eks bryllup. 

Anonymkode: 4e0c2...14b

[Anonym bruker]

Ja, det er en stor greie. 

Anonymkode: 367da...20b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er en stor greie. 

Anonymkode: 367da...20b

Fordi dere tror på Gud?

Anonymkode: 4e0c2...14b

[Anonym bruker]

Det er vel markering på at man snart er myndig. Litt som sweet sexteen i USA. Jeg synes det er veldig hyggelig å gjøre stas på de konfirmantene jeg KJENNER. Folk tar bare egen konfirmant for alvorlig. Vi har hatt små fester slik du hadde. Kunne invitert 50-60 stykker men holdt oss til nær familie fordi jeg vet at har man ikke noe forhold til konfirmanten er det også rimelig uinteressant å gå på fest. Kjenner man ikke ungdommen noe særlig så er det jo ingen vits. En tenåring er ikke en man knytter bånd med heller. 
Jeg er muligens kynisk, men har jeg ikke rukket å få noe forhold til konfirmanten før konfirmasjonen så ser jeg null poeng å feire de. 

Anonymkode: 30b40...720

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel markering på at man snart er myndig. Litt som sweet sexteen i USA. Jeg synes det er veldig hyggelig å gjøre stas på de konfirmantene jeg KJENNER. Folk tar bare egen konfirmant for alvorlig. Vi har hatt små fester slik du hadde. Kunne invitert 50-60 stykker men holdt oss til nær familie fordi jeg vet at har man ikke noe forhold til konfirmanten er det også rimelig uinteressant å gå på fest. Kjenner man ikke ungdommen noe særlig så er det jo ingen vits. En tenåring er ikke en man knytter bånd med heller. 
Jeg er muligens kynisk, men har jeg ikke rukket å få noe forhold til konfirmanten før konfirmasjonen så ser jeg null poeng å feire de. 

Anonymkode: 30b40...720

Kanskje er det dette jeg også ser, ja. Hvis man kjenner tenåringen godt og har vært del av livet hans/hennes lenge, eller hvis man er familie, da er det naturlig å gå. Er man ikke i en av disse kategoriene, så går man jo bare i selskapet fordi man ikke vil avvise mor og far. Da er det like greit å takke nei. 

Men når foreldrene hausser det opp som om konfirmanten deres var en brud, det fatter jeg ikke.

Anonymkode: 4e0c2...14b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Fordi dere tror på Gud?

Anonymkode: 4e0c2...14b

Nei. 

Anonymkode: 367da...20b

[ReneRene]

Markeringer og ritualer pluss tradisjoner er en fin ting for mange, og det er vel ikke så mye å lure på. Det er mange av dem i ulike kulturer. Alt trenger liksom ikke være så nøkternt og ha en større betydning- symbolikk er greit i seg selv.

Så er folk oftest høflige og tar hensyn til at det er en begivenhet for andre, så de stiller opp pga det eller fordi de deler de verdiene. At noen ikke kan eller vil bør de som feirer godta selv om de blir skuffet, og kan ha grunn til å bli det. Når man derimot krever at andre stiller opp og vil hevne seg hvis de ikke gjør det, så er det en side ved de menneskene som ikke er helt okay for å si det pent 🙃

[Anonym bruker]

Hyggelig tradisjon, fint å markere at ungdommene har blitt "ordentlige" ungdommer, 15-åringer har jo faktisk noen rettigheter. Det er noen avgjørelser de kan ta på egenhånd, antallet rettigheter øker med alderen. I vår familie er det absolutt en viktig dag, og vi anstrenger oss for å få med oss slike dager. 

Anonymkode: 48084...290

[Anonym bruker]

Ja, det er en stor dag. Vi har også opplevd at våre ungdommer, spesielt neste yngste som var konfirmant i fjor, synes det er minst like stor stas med å samle hele storfamilien på begge sider, taler, bildeframvisning osv. som det å få gaver. Han var opptatt av både fargene, hvor gjestene skulle sitte, og holdt selv en nydelig og rørende tale. Det handler om en markering for noen på terskelen til voksenlivet, og jeg synes også det er stor stas. For oss er det ikke noe religiøst involvert, men høytidelig likevel. 

Anonymkode: 3582d...373

[Anonym bruker]

Ja, hos oss er det en stor dag. Det er dagen de markerer at de har tatt et aktivt valg når det gjelder religion og at vi regner dem som gamle nok til å klare seg selv om det kniper. Fea denne alderen har de også fått ansvar for egen økonomi. Det er en stor markering i at barndommen er slutt og neste epoke begynner, med stor fest, taler og god mat.

Anonymkode: c585e...ba3

[tante grusom master of law]

Nei, konfirmasjon betyr ingenting for oss. Ser på det som totalt meningsløst. Ikke er vi religiøse, og den humanetiske er også bare tull i våre øyne. Vi spurte eldste om han ville konfirmeres, og han hadde overhodet ikke lyst - han synes også det er bare tull. Dette mente han helt på egenhånd, uten at vi hadde sagt vårt syn på det. Så da var det ikke noe mer med det. Kommer til å spørre yngste også. Hvis han vil ha konfirmasjon, så får han det altså. 

[Anonym bruker]

Det er stas for kidden. 

Anonymkode: 712f8...96e

[Anonym bruker]

Ja, for oss og ungene har det vært en stor dag. Det har jo vært den største feiringen av dem som individ som de kan huske. Dåpen har de jo bare sett bilder av. De har alle satt pris på å bli gjort stas på med taler, sanger, god mat av eget valg, stort selskap med hele storfamilien og selvsagt gaver. De har alle også valgt å konfirmere seg i kirken av helt fri vilje. To fordi de tror. Én av nysgjerrighet og ønske om å vite mer. 

Anonymkode: 3b66d...9c6

[Anonym bruker]

Håper barna mine lar være å konfirmere seg, så det sier vel alt om hva jeg tenker om konfirmasjon. 

Jeg er hverken religiøs eller medlem av humanetisk forbund. Hadde hverken dåp eller navnefest for barna mine. 

I min familie er konfirmasjon heller ikke en stor greie. Mitt ene søsken gadd ikke å konfirmere seg, jeg konfirmerte meg for det sosiale og mitt andre søsken konfirmerte seg for pengene. 

Jeg likte for øvrig ikke dagen. Trolig fordi jeg hater oppmerksomheten som følger med alle former for merkedager. 

Anonymkode: 4a03a...d13

[Anonym bruker]

tante grusom master of law skrev (6 timer siden):

Nei, konfirmasjon betyr ingenting for oss. Ser på det som totalt meningsløst. Ikke er vi religiøse, og den humanetiske er også bare tull i våre øyne. Vi spurte eldste om han ville konfirmeres, og han hadde overhodet ikke lyst - han synes også det er bare tull. Dette mente han helt på egenhånd, uten at vi hadde sagt vårt syn på det. Så da var det ikke noe mer med det. Kommer til å spørre yngste også. Hvis han vil ha konfirmasjon, så får han det altså. 

Alle mine ville ha den humanistiske versjonen, og den tok jeg selv også i hine hårde dage. Jeg syntes ikke innholdet i kurset var tull, men jeg hadde likevel ikke en opplevelse av at konfirmasjon var noe stort og viktig.

Å motta et vitnemål, for eksempel, har alltid vært viktigere for meg. Enten på vgs eller på universitetet. Da kjente jeg på at det var en stor dag, fordi jeg hadde fullført en prestasjon.

Anonymkode: 4e0c2...14b

[Anonym bruker]

Ja, det er stort for oss. Har selv hatt konfirmant som har blitt engasjert og har vokst på kurset de hadde i forkant, de snakket om viktige og relevante ting som ungdom bør prate mer om.

Anonymkode: 1e689...f3d

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt noe stort forhold til hverken konfirmasjon eller bryllup. Nå har jeg mistet en del tanter/onkler/besteforeldre og ser at det er hyggelig med andre anledninger hvor vi samles enn kun når vi tar farvel.
 

Eldste har hatt tradisjonell konfirmasjon med mange gjester. Han var som de fleste ikke spesielt opptatt av hverken taler eller å møte hele utvidede familien, men det ble en hyggelig feiring hvor vi møttes over god mat. Neste ungdom her i huset er en helt annen personlighet, skal vel egentlig konfirmeres til neste år, men jeg har sterk tvil om at det blir noe som helst. Har alltid valgt litt utenom normalen, kan virker som det blir ingenting. 

Anonymkode: d4477...edf