Et du en av de som «trøster» på denne måten? Eller er du en som setter pris på denne «trøsten»

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (28 minutter siden):

Nei, det skjønner jeg. Det er bare det at Ts jo forteller at det er frustrerende og hun vet at folk sier det for å trøste. Da bør jo liksom de som leser det her kanskje tenke at de ikke bør "trøste" på den måten, og si at de innser det. Det er ikke akkurat det folk formidler her. De spør hva HUN forventer, hva de skal si, at hun ikke må se på barnet som en diagnose, at det hun blir møtt med er jo sant osv osv. Noen svar er frekke jo, men jeg sier ikke at folk er hverken "slemme" eller ufølsomme her. Det er bare en uvilje til å ta det Ts sier til seg og innse at de bør la være å si slike ting. 

Jeg tenker at verden er som den er. Jeg går ut fra at de fleste tar til seg budskapet men det vil likevel ikke endre det faktum at hi må se litt i seg selv. Problemet er jo hennes reaksjon på svar hun får. Selv om svarene er uvitende så trenger ikke hun hisse seg opp. Jeg har sagt flere ganger nå at problemet her er hi sine følelser rundt dette. Det er åpenbart en tøff situasjon og masse følelser her. Det at folk på en måte bagatelliserer utfordringene barnet har handler jo om uvitenhet. Når man får alle disse tankene hi får, sinte tanker om at nei, det er ikke slik. Så har hun to valg, jobbe med sine følelser eller slutte å prate om utfordringene når hun VET svarene vil provosere. 
Så kan selvsagt hver og en ta til seg budskapet. Men hva hjelper det hi at noen tilfeldige brukere her inne tar det til seg? HI vil fortsatt møte uvitenhet, hun vil fortsatt få disse tankene. Og hva tror du er beste løsningen for hi som plages slik av dette?

Anonymkode: 7389c...aa4

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tenker at verden er som den er. Jeg går ut fra at de fleste tar til seg budskapet men det vil likevel ikke endre det faktum at hi må se litt i seg selv. Problemet er jo hennes reaksjon på svar hun får. Selv om svarene er uvitende så trenger ikke hun hisse seg opp. Jeg har sagt flere ganger nå at problemet her er hi sine følelser rundt dette. Det er åpenbart en tøff situasjon og masse følelser her. Det at folk på en måte bagatelliserer utfordringene barnet har handler jo om uvitenhet. Når man får alle disse tankene hi får, sinte tanker om at nei, det er ikke slik. Så har hun to valg, jobbe med sine følelser eller slutte å prate om utfordringene når hun VET svarene vil provosere. 
Så kan selvsagt hver og en ta til seg budskapet. Men hva hjelper det hi at noen tilfeldige brukere her inne tar det til seg? HI vil fortsatt møte uvitenhet, hun vil fortsatt få disse tankene. Og hva tror du er beste løsningen for hi som plages slik av dette?

Anonymkode: 7389c...aa4

Hun har et tredje valg, og det er å prøve å få andre til å forstå noe. Men ja, du har nok rett. Å spre ny kunnskap til noen få brukere her er det liten vits i. Åpenbart. 

Jeg gir opp. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (42 minutter siden):

Nei, det skjønner jeg. Det er bare det at Ts jo forteller at det er frustrerende og hun vet at folk sier det for å trøste. Da bør jo liksom de som leser det her kanskje tenke at de ikke bør "trøste" på den måten, og si at de innser det. Det er ikke akkurat det folk formidler her. De spør hva HUN forventer, hva de skal si, at hun ikke må se på barnet som en diagnose, at det hun blir møtt med er jo sant osv osv. Noen svar er frekke jo, men jeg sier ikke at folk er hverken "slemme" eller ufølsomme her. Det er bare en uvilje til å ta det Ts sier til seg og innse at de bør la være å si slike ting. 

Nå har du kuppet tråden min og lest for mye mellom linjene!

JEG irriterer meg over slike svar. Det betyr ikke at ALLE foreldre som har barn med diagnoser irriterer seg over det samme. Jeg kjenner et par med barn med samme diagnose, og det irriterer også dem, og det var grunnen til at jeg spurte her. Jeg trodde det var jeg som var lett å irritere, men så viste det seg av det var flere som tenkte som meg. Og så er det sikkert mange som ikke tenker som meg. Og det er jo nettop derfor det er så vanskelig å svare på for folk. Det finnes like mange riktige svar som det finnes folk. Så hva skal man da svare? Da kan det jo være at det du svarer også er feil for noen?

Jeg ber ikke folk å slutte med å si det, men jeg forteller hva jeg kunne tenke meg å høre i stedet, hvorfor jeg sier det jeg sier, og så lurer jeg så klart på hva som er årsaken til at noen velger å si akkurat dette for å trøste noen.

Og så til de som mener jeg sliter med diagnosen, så er det feil. Denne tråden handler om diagnose og barn, så det er naturlig å fortelle om de tingene som plage en ved det, men dette er ikke noe som påvirker hverdagen annet enn at det er en del tilpasninger som må til for at hverdagen skal fungere. 

Anonymkode: 42722...4fe

[ReneRene]

Herregud... 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Hun har et tredje valg, og det er å prøve å få andre til å forstå noe. Men ja, du har nok rett. Å spre ny kunnskap til noen få brukere her er det liten vits i. Åpenbart. 

Jeg gir opp. 

Man kan spre kunnskap så mye man vil, men man kan faktisk ikke forvente at mennesker skal sitte å tilegne seg kunnskap om 100 diagnoser som ikke egentlig angår dem. Det skjønner du også?

Anonymkode: 42722...4fe

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Hun har et tredje valg, og det er å prøve å få andre til å forstå noe. Men ja, du har nok rett. Å spre ny kunnskap til noen få brukere her er det liten vits i. Åpenbart. 

Jeg gir opp. 

Hvorfor er dette din sak plutselig?

Er du hi?

Ingen her har da ikke sagt at de ikke skjønner dette. Men dessverre tror jeg at den som må skjønne noe her er hi. Kommentarene kommer fra uvitenhet, og det er selvsagt frustrerende. 
Det jeg merker meg i hennes svar er at hun er i sorg over det dom aldri vil bli, og denne sorgen uttrykker seg som et sinne over hvor dumme folk er. 
Jeg presiserer igjen at dette er hi sin utfordring. For verden og uvitenheten er som den er. 
Det betyr ikke at jeg ikke forstår hi, men jeg tror oppriktig at det som vil gavne hi mest er å ta tak i det virkelige problemet. 
 

Anonymkode: 7389c...aa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er dette din sak plutselig?

Er du hi?

Ingen her har da ikke sagt at de ikke skjønner dette. Men dessverre tror jeg at den som må skjønne noe her er hi. Kommentarene kommer fra uvitenhet, og det er selvsagt frustrerende. 
Det jeg merker meg i hennes svar er at hun er i sorg over det dom aldri vil bli, og denne sorgen uttrykker seg som et sinne over hvor dumme folk er. 
Jeg presiserer igjen at dette er hi sin utfordring. For verden og uvitenheten er som den er. 
Det betyr ikke at jeg ikke forstår hi, men jeg tror oppriktig at det som vil gavne hi mest er å ta tak i det virkelige problemet. 
 

Anonymkode: 7389c...aa4

Det er ikke noen sorg her. Og jeg plages ikke daglig over menneskers uvitenhet. Jeg blir irritert der og da. Spesielt på skolen som skal tilrettelegge feks svømming. Så forklarer jeg dem at dette er vanskelig for gutten, og dette gjør at han ikke vil på skolen de dagene det er svømming. Så svarer de «det er mange som har deg sånn» og så tenker jeg «ja, ok, men hvor mange av dem får skolevegring av det? Hvor mange spør en uke i forveien om de kan få lov å være syk hver onsdag i 6 uker? Fordi de ikke vil skifte! Hvor mange går til skolen likevel fordi det er en regel, og så er de redde og utslitt av det motet de må bygge opp, og så utagerer de hjemme, for på skolen kan man ikke utagere». Da blir jeg irritert. For hele poenget med møtet er jo nettopp det at jeg skal fortelle om hva som er vanskelig for gutten. For han sier aldri noe på skolen. Og så, når man sier det, så møtes man med normaliseringen. Og så blir man irritert, og så går man ut fra møtet, og så er man ferdig med det og er ikke irritert lenger. 

Anonymkode: 42722...4fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er ikke noen sorg her. Og jeg plages ikke daglig over menneskers uvitenhet. Jeg blir irritert der og da. Spesielt på skolen som skal tilrettelegge feks svømming. Så forklarer jeg dem at dette er vanskelig for gutten, og dette gjør at han ikke vil på skolen de dagene det er svømming. Så svarer de «det er mange som har deg sånn» og så tenker jeg «ja, ok, men hvor mange av dem får skolevegring av det? Hvor mange spør en uke i forveien om de kan få lov å være syk hver onsdag i 6 uker? Fordi de ikke vil skifte! Hvor mange går til skolen likevel fordi det er en regel, og så er de redde og utslitt av det motet de må bygge opp, og så utagerer de hjemme, for på skolen kan man ikke utagere». Da blir jeg irritert. For hele poenget med møtet er jo nettopp det at jeg skal fortelle om hva som er vanskelig for gutten. For han sier aldri noe på skolen. Og så, når man sier det, så møtes man med normaliseringen. Og så blir man irritert, og så går man ut fra møtet, og så er man ferdig med det og er ikke irritert lenger. 

Anonymkode: 42722...4fe

Det er jo ikke det hi handlet om. Skolen skal da ikke trøste. 
Skolen skal være profesjonell. Og om dette handler om hvordan offentlige instanser møter deg så er jo det en helt annen sak. 

Anonymkode: 7389c...aa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo ikke det hi handlet om. Skolen skal da ikke trøste. 
Skolen skal være profesjonell. Og om dette handler om hvordan offentlige instanser møter deg så er jo det en helt annen sak. 

Anonymkode: 7389c...aa4

Det står skolen også i første innlegg. Forklarer også senere at det er skolen, familie og venner som svarer sånn. Altså mine venner. 

Anonymkode: 42722...4fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det står skolen også i første innlegg. Forklarer også senere at det er skolen, familie og venner som svarer sånn. Altså mine venner. 

Anonymkode: 42722...4fe

Jeg sa. Skolen skal jo ikke trøste. I settinger der man diskuterer utfordringer og løsning så skal de ikke trøste, så det er jo en annen problemstilling enn generell respons på noe du sier. 
Om man i møtet med lærer sier, Ola sliter med garderobesituasjonen om dagen så kan kanskje lærers respons være at flere gjør det. Da vil jeg vel ikke tolke det som trøst men fakta. 
At venner responderer slik er nok et kunnskapsløst svar, de vet ikke hva de skal si og prøver så godt de kan. 
Jeg tenker livet ditt blir bedre om du klarer å ta det for det dét er. Mangel på kunnskap. Eller så er det så brutalt at de faktisk ikke bryr seg da. 

Anonymkode: 7389c...aa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg sa. Skolen skal jo ikke trøste. I settinger der man diskuterer utfordringer og løsning så skal de ikke trøste, så det er jo en annen problemstilling enn generell respons på noe du sier. 
Om man i møtet med lærer sier, Ola sliter med garderobesituasjonen om dagen så kan kanskje lærers respons være at flere gjør det. Da vil jeg vel ikke tolke det som trøst men fakta. 
At venner responderer slik er nok et kunnskapsløst svar, de vet ikke hva de skal si og prøver så godt de kan. 
Jeg tenker livet ditt blir bedre om du klarer å ta det for det dét er. Mangel på kunnskap. Eller så er det så brutalt at de faktisk ikke bryr seg da. 

Anonymkode: 7389c...aa4

Jeg er klar over at det ikke er vondt ment. Og jeg er også klar over at noen tror det er trøst i det. Og jeg er klar over at noen tar det som trøst. Jeg bare lurer litt på hvorfor du gjør det. Hva godt du tenker det skal gjøre. 

Anonymkode: 42722...4fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er klar over at det ikke er vondt ment. Og jeg er også klar over at noen tror det er trøst i det. Og jeg er klar over at noen tar det som trøst. Jeg bare lurer litt på hvorfor du gjør det. Hva godt du tenker det skal gjøre. 

Anonymkode: 42722...4fe

Jeg gjør det ikke. Har selv en diagnose å forholde meg til. De som tar opp slikt med meg lytter jeg til. Å kommentere er egentlig overflødig. Selv har jeg valgt å ikke ta opp utfordringene. Jeg sier heller, ok, vi tar dette i vårt tempo, vi gjør dette slik, dette tror jeg vi står over da det kan bli vanskelig. Jeg kommuniserer ut en klar beskjed. Jeg har egentlig ingen forventning om forståelse. Og jeg forsøker også å verne om barnets rett til privatliv. Angående skolen har jeg aldri møtt trøst når jeg forventer en løsning. 
Dette må skje for at dette skal fungere, og så finner jeg en løsning med skolen. At du har en så elendig skole må du jo ta videre. Å skifte sammen med andre er et minimalt problem å løse. På vår skole er det fire lærergarderober, å la ett av barna benytte seg av en slik er jo lett. 

Anonymkode: 7389c...aa4

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (6 timer siden):

Jeg gir opp. 

Lover du...?

Anonymkode: a9beb...d52

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (6 timer siden):

Hun har et tredje valg, og det er å prøve å få andre til å forstå noe. Men ja, du har nok rett. Å spre ny kunnskap til noen få brukere her er det liten vits i. Åpenbart. 

Å innbille seg at man driver folkeopplysning ved å starte tråd etter tråd med dine hjertesaker, eller kuppe andres tråder for å oppdra befolkningen, er vel i beste fall naivt. Vil du påvirke, så er det ikke på et tilfeldig forum man gjør det. Organisasjonsarbeid er mer effektivt. Meld deg inn i noe. Bruk tida der.

Anonymkode: a9beb...d52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det står skolen også i første innlegg. Forklarer også senere at det er skolen, familie og venner som svarer sånn. Altså mine venner. 

Anonymkode: 42722...4fe

De har nok ikke klart å ta inn over seg hvor krevende dette er for deg og barnet. Men egentlig bør man kunne få litt mer forståelse og mer konstruktive tilbakemeldinger fra skolen. Det er uproft av dem å bagatellisere utfordringene.

Anonymkode: a9beb...d52