Et du en av de som «trøster» på denne måten? Eller er du en som setter pris på denne «trøsten»

[Anonym bruker]

Du skal være glad folk forsøker.

Anonymkode: b0669...1a2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Spiller det noen rolle da? Mye er normalt og mye er ulikt. Å være sykelig opphengt i barnets diagnose er ikke sunt 

Anonymkode: 2f545...0e6

Det er ingen som er sykelig opphengt i noen diagnose

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Om man har et barn med omfattende problemer, kan det oppleves det som bagatellisering å få høre at slik og sånn er da vanlig. Det viser at man ikke skjønner at her er et problem, som ikke vil løse seg med alder eller god nok oppdragelse. Det sagt, så er eksemplene med sortering i treårsalderen og skifting i tolvårsalderen noe foreldre kan kjenne seg igjen i, og da tror de kanskje normalisering skal virke beroligende? De får ikke helt med seg omfanget?

Kan hende får du mer støttende respons om du legger vekt på hvordan barnet har det heller enn hva han gjør? Som du forklarer over her, med at han ikke forstår, og har vansker med å lære seg, dynamikken blant jevnaldrende, og derfor sliter med å danne vennskap. Hvordan det er for han og deg at han ikke har venner på besøk, og at han har mistet mimikk. Hva det gjør med ham når klærne i klesskapet ligger bare litt feil, og hvordan slike oppheng tar fra ham livskvalitet. 

Men aller viktigst tror jeg det er å finne de rette folkene å prate med. De som godtar premisset om at her er det omfattende problemer, og er nære nok til å gå litt mer i dybden med. Det kan du forvente av de nærmeste og dem som skal være med å legge til rette for at barnets hverdag blir best mulig. Fra de mer perifere må du kanskje regne med litt ymse respons. Da kan det være lurt å avveie nytten av at de forstår mot frustrasjonen ved å forsøke forklare. 

Anonymkode: ccf12...c9a

Jeg forteller ikke diagnose til andre enn de nærmeste. Da skole, familie og mine venner. De nærmeste vennene. 

Anonymkode: 42722...4fe

[Anonym bruker]

Nei «trøster» ikke på den måten selv, men kan skjønne at folk kan prøve å relatere for å trøste. Selv om det slår feil ut for deg. 
 

Klart folk vet liksom ikke hva de skal si og prøver da å relatere til deg. Ellers blir det jo bare «uff da, så slitsomt»….. og dørgende stillhet😅😂 Neida overdrivelse fra min side, men trur nok ikke intensjonen er for å underminere. Noen kan til og med si sånt for å vise at de synes det er slitsomt når det er vanlig aldersbetinget og dermed prøver å formidle empati for din situasjon ?

 

Anonymkode: eb502...448

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ingen som er sykelig opphengt i noen diagnose

Jeg forteller ikke diagnose til andre enn de nærmeste. Da skole, familie og mine venner. De nærmeste vennene. 

Anonymkode: 42722...4fe

Da er det jo kanskje ikke så rart at folk kan si som i eksempelet ditt med skiftningen. For det er jo helt normalt og gjelder mange. Om folk ikke vet om det store bildet er det ikke så vanskelig å forstå forsøket på normalisering som trøst, for akkurat det du nevner vil ikke oppfattes som noe stort problem av de aller fleste. Da vil man jo heller ikke tenke at det er behov for trøst og medfølelse?

Anonymkode: 93f88...6ae

[prekæs]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Alt annet enn å forsøke å fortelle meg at barnet mitt er normal? Forståelse for at det er vanskelig og tøft? Forståelse for at barnet er annerledes? Jeg forteller jo ikke om frustrasjonene rundt diagnosen for at folk skal fortelle meg at det er normalt. Han gjør ikke dette fordi det er normalt for alderen, men fordi han har en diagnose.

Folk gjør så godt de kan. Det fleste går heller ikke rundt å sier ting de mener er støttende for å være slemme. Ting kan komme ut feil, men ting kan også oppfattes feil. Hvis noen begynner å si "du har det virkelig helt forferdelig" kan det og bli feil. Kanskje velge litt hvem du forteller til kan være bra. For egen del kan jeg tenke at noen trenger å bli fortalt at det er noe normalt med barnet sitt i en slik situasjon. Noen trenger det ikke. Folk er forskjellig, men de fleste gjør så godt de kan.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Nei «trøster» ikke på den måten selv, men kan skjønne at folk kan prøve å relatere for å trøste. Selv om det slår feil ut for deg. 
 

Klart folk vet liksom ikke hva de skal si og prøver da å relatere til deg. Ellers blir det jo bare «uff da, så slitsomt»….. og dørgende stillhet😅😂 Neida overdrivelse fra min side, men trur nok ikke intensjonen er for å underminere. Noen kan til og med si sånt for å vise at de synes det er slitsomt når det er vanlig aldersbetinget og dermed prøver å formidle empati for din situasjon ?

 

Anonymkode: eb502...448

Man ville jo aldri sagt «det er mange som har kreft» til en som forteller deg at moren deres har fått kreft. Eller det er mange barn som dør daglig om noen mister barnet sitt. Så også satt på spissen. Det vil vel defineres som totalt mangel på empati…

 

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Da er det jo kanskje ikke så rart at folk kan si som i eksempelet ditt med skiftningen. For det er jo helt normalt og gjelder mange. Om folk ikke vet om det store bildet er det ikke så vanskelig å forstå forsøket på normalisering som trøst, for akkurat det du nevner vil ikke oppfattes som noe stort problem av de aller fleste. Da vil man jo heller ikke tenke at det er behov for trøst og medfølelse?

Anonymkode: 93f88...6ae

Lærere på skolen og familien som har hatt med gutten å gjøre i mange år bør kunne se det store bildet. De har sett han gå fra en ting til en annen. De har sett han nekte å skifte foran andre fra han var liten. De har sett manisk sortering i alle år. Dette er ikke noe som dukket opp i går for noen av dem. 

 

prekæs skrev (34 minutter siden):

Folk gjør så godt de kan. Det fleste går heller ikke rundt å sier ting de mener er støttende for å være slemme. Ting kan komme ut feil, men ting kan også oppfattes feil. Hvis noen begynner å si "du har det virkelig helt forferdelig" kan det og bli feil. Kanskje velge litt hvem du forteller til kan være bra. For egen del kan jeg tenke at noen trenger å bli fortalt at det er noe normalt med barnet sitt i en slik situasjon. Noen trenger det ikke. Folk er forskjellig, men de fleste gjør så godt de kan.

Skal jeg sitte i samarbeidsmøter på skolen uten å fortelle da? Eller ikke kunne snakke med familien om ting som sliter meg ut. 
Jeg har det ikke helt forferdelig heller, men jeg blir av og til sliten og frustrert og da trenger jeg mer forståelse for at både han og jeg er slitne, enn å høre at det er mange på den alderen som gjør det samme. For han blir jo ikke mindre sliten enn meg. Men for han må det være sånn. Så nå kjøper jeg bare sorte og grå klær til han. Da kan de ligge på hver sin rekke. Så blir han ikke sliten. Jeg kjøper kun sort og grått i alt han skal ha av ting og tang også. Ellers blir vi begge utslitte. De aller fleste vet at det er mye som er normalt med barna sine, men det de forteller om er der de avviker fra andre. Og de vet at det ikke er normalt. 

Anonymkode: 42722...4fe

[Iiiiik]

Det er vanskelig å treffe riktig når man snakker med foreldre som har et barn som ikke er helt som andre. «Uff, så kjipt. Det er veldig trist å tenke på at han aldri kan bli som alle andre» hadde også blitt feil. Å normalisere er åpenbart også feil, i hvert fall for deg. 
 

Er det en fare for at du gjør det verre enn det er, og at det er derfor folk rundt deg minner om at det gutten din gjør faktisk ikke er så uvanlig? Jeg har i hvert fall møtt foreldre som har barn med en diagnose som ikke klarer å skille diagnosen fra det aldersadekvate eller barnets personlighet, og foreldre som kun snakker om barnets utfordringer og veldig lite om det barnet behersker. I sånne situasjoner får jeg også behov for å normalisere. 

[Anonym bruker]

Jeg tenker du heller skal ta tak i det du sliter med rundt å ha et diagnosebarn. Problemet er jo ikke hva de uinnvidde sier i et muligens tåpelig forsøk på å svare deg, problemet er at et helt uskyldig svar provoserer deg. Ta tak i det du selv sliter med, verden får du ikke gjort noe med. 

Anonymkode: 7389c...aa4

[Anonym bruker]

Jeg kunne fint komme til å si noe sånt dersom barnet gjorde ting som faktisk VAR vanlig på akkurat det utviklingstrinnet. Man trenger ikke henvise til en diagnose hvis en toåring spiser med hendene eller hvis en tenåring er distré.

Men jeg skjønner så klart at du ikke føler deg trøstet når folk bagatelliserer det som er utfordringene med ditt barn. Han/hun får jo ikke noe mindre av diagnosen selv om det fins andre barn som på ett eller annet stadium har gjort noen av de samme tinga.

Selv er jeg akkurat nå litt i motsatt boble - psykologen og psykiateren vil teste sønnen min for ADHD, Aspergers og Tourettes. Jeg og min eksmann har til sammen 5 barn, og er skjønt enige om at akkurat dette barnet er hva vi kaller et A4-barn: en kjekk og normal gutt som har krysset av i alle boksene gjennom hele oppveksten, og fulgt alle trinnene til punkt å prikke. Han var ute av bleiene mens storebroren fortsatt tisset i senga. Han spiste all mat og grein ikke på nesa, mens storesøsteren lagde et større teater ved hver middag. Han fulgte hele vekstkurven fra spedbarn til konfirmant, mens den ene broren ble overvektig og den andre undervektig... det er virkelig så rart å sitte og høre dem peke ut det de syns er unormalt, for i min tanke er det ikke sånn. Alle de unormale tingene de nevner, eller det de syns gir grunnlag for å starte utredning, har sin forklaring i noe normalt. 

Så jeg kan dessverre ikke trøste deg med annet enn at jeg skjønner at du har det tøft - vi ønsker oss vel aller helst at barna slapp å ha problemer. 😞

 

Anonymkode: a9beb...d52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.4.2023 den 20.25):

Hva mener du at venner og familie skal si til dette da? Hvis de ikke skal si noe trøstende, må vel svaret bare bli "jeg føler med deg" eller "så kjipt, glad ikke barna mine er slik".

Anonymkode: 3ea0d...02a

Hvordan i alle dager kom du på "glad ikke barna mine er slik"? Det er ikke en normal ting å svare!
Man skal være rimelig avstumpet hvis man ikke klarer å si noe mer empatisk enn dette!

Anonymkode: a9beb...d52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.4.2023 den 21.40):

Spiller det noen rolle da? Mye er normalt og mye er ulikt. Å være sykelig opphengt i barnets diagnose er ikke sunt 

Anonymkode: 2f545...0e6

Lurer på hvilken diagnose man må ha for å svare et medmenneske på den måten du gjør nå?

Anonymkode: a9beb...d52

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Mitt eldste barn er udiagnostisert, men har diagnose. Null tvil! Jeg er så lei av å høre «ja men sånn er de i den alderen». Nei. De er ikke det.

problemet er at «folk» ikke skjønner omfanget. Og de mener ikke noe vondt, men hva skal de si da? De vet jo ikke bedre… 

Anonymkode: cd424...172

[ReneRene]

For en utrolig merkelig tråd. Ts fremlegger noe hun opplever som et problem i situasjonen hun er i, og sånn helt logisk burde vi være glade for den opplysningen. Heldigvis lærte jeg som nevnt det å ta ting på alvor for en del år siden da jeg skjønte hvor feil det var å "trøste" sånn. Nå får alle Ts sin opplevelse av dette, og normalt burde jo folk da svare at "åja, det har jeg ikke tenkt over. Det er bra at du sier fra"

Men neida. Her begynner folk å forsvare seg selv og er frekke tilbake. En fullstendig og total uvilje mot å ta til seg en annens opplevelse. Her skal man gjøre som man vil- hensynsløst eller ikke.

Med noen unntak, så syns jeg at folk må få litt i seg selv her. Noen holdninger her er helt på trynet. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Skjønner deg godt. Mitt eldste barn er udiagnostisert, men har diagnose. Null tvil! Jeg er så lei av å høre «ja men sånn er de i den alderen». Nei. De er ikke det.

problemet er at «folk» ikke skjønner omfanget. Og de mener ikke noe vondt, men hva skal de si da? De vet jo ikke bedre… 

Anonymkode: cd424...172

De får jo vite bedre her nå da... 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

For en utrolig merkelig tråd. Ts fremlegger noe hun opplever som et problem i situasjonen hun er i, og sånn helt logisk burde vi være glade for den opplysningen. Heldigvis lærte jeg som nevnt det å ta ting på alvor for en del år siden da jeg skjønte hvor feil det var å "trøste" sånn. Nå får alle Ts sin opplevelse av dette, og normalt burde jo folk da svare at "åja, det har jeg ikke tenkt over. Det er bra at du sier fra"

Men neida. Her begynner folk å forsvare seg selv og er frekke tilbake. En fullstendig og total uvilje mot å ta til seg en annens opplevelse. Her skal man gjøre som man vil- hensynsløst eller ikke.

Med noen unntak, så syns jeg at folk må få litt i seg selv her. Noen holdninger her er helt på trynet. 

Er du helt, helt sikker på at det er dette som foregår i denne tråden?
For jeg ser virkelig ikke "en fullstendig og total uvilje mot å ta til seg en annens opplevelse".

Jeg ser vel heller at mange prøver og forklare logikken i et svar som kanskje egentlig er litt ulogisk, men som har en bakgrunn likevel. Og så ser jeg et par som er frekke. Kanskje du skal lese tråden på nytt og telle over svarene og se litt bedre etter hva som står i de ulike innleggene? 

Anonymkode: a9beb...d52

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Er du helt, helt sikker på at det er dette som foregår i denne tråden?
For jeg ser virkelig ikke "en fullstendig og total uvilje mot å ta til seg en annens opplevelse".

Jeg ser vel heller at mange prøver og forklare logikken i et svar som kanskje egentlig er litt ulogisk, men som har en bakgrunn likevel. Og så ser jeg et par som er frekke. Kanskje du skal lese tråden på nytt og telle over svarene og se litt bedre etter hva som står i de ulike innleggene? 

Anonymkode: a9beb...d52

Du skriver akkurat det samme som meg, men du tror at unnskyldninger er "logikk i svar" Hvilket det selvfølgelig ikke er. Enhver skjønner jo hvorfor folk svarer sånn! Det trengs ikke å forklares, herregud. Det er feil uansett å respondere på den måten. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Du skriver akkurat det samme som meg, men du tror at unnskyldninger er "logikk i svar" Hvilket det selvfølgelig ikke er. Enhver skjønner jo hvorfor folk svarer sånn! Det trengs ikke å forklares, herregud. Det er feil uansett å respondere på den måten. 

Nei, jeg har aldri og kommer aldri til å skrive det samme som deg. Bl a skriver jeg ikke løgner om det som skjer i en tråd. Jeg påstår ikke at det er "en fullstendig og total uvilje mot å ta til seg en annens opplevelse" i tråden når det ikke er det som skjer her. 

HI vet at det er feil for henne å få høre sånne svar. De som har svart i tråden prøver å gi et innblikk i hva andre tenker når de kommer i skade for å svare sånn. Og gi henne trygghet på at det ikke er vond vilje som ligger bak. Det kan være fint for HI å vite. Gi henne ny kraft i møte med en verden som tross alt ikke er imot henne og vil henne vondt, men som dessverre er befolka med mennesker som ikke helt klarer å leve seg inn i hennes liv. Jeg tror det er bra å bli trygget på at verden ikke er ond og at dine naboer og medmennesker ikke ønsker deg vondt. Det kan være fint å ta med seg til neste gang, og det kan mildne skuffelsen over dem som svarer på måter man helst ikke vil ha. 

Har det aldri slått deg at vi andre som svarer i tråder kanskje har en agenda vi også? At vi har HI i sikte når vi skriver til et medmenneske? 

Anonymkode: a9beb...d52

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg har aldri og kommer aldri til å skrive det samme som deg. Bl a skriver jeg ikke løgner om det som skjer i en tråd. Jeg påstår ikke at det er "en fullstendig og total uvilje mot å ta til seg en annens opplevelse" i tråden når det ikke er det som skjer her. 

HI vet at det er feil for henne å få høre sånne svar. De som har svart i tråden prøver å gi et innblikk i hva andre tenker når de kommer i skade for å svare sånn. Og gi henne trygghet på at det ikke er vond vilje som ligger bak. Det kan være fint for HI å vite. Gi henne ny kraft i møte med en verden som tross alt ikke er imot henne og vil henne vondt, men som dessverre er befolka med mennesker som ikke helt klarer å leve seg inn i hennes liv. Jeg tror det er bra å bli trygget på at verden ikke er ond og at dine naboer og medmennesker ikke ønsker deg vondt. Det kan være fint å ta med seg til neste gang, og det kan mildne skuffelsen over dem som svarer på måter man helst ikke vil ha. 

Har det aldri slått deg at vi andre som svarer i tråder kanskje har en agenda vi også? At vi har HI i sikte når vi skriver til et medmenneske? 

Anonymkode: a9beb...d52

Hva andre tenker, vet Ts. Les overskriften! Hun VET folk prover å trøste. Poenget er at det er feil måte å gjøre det på.

Hjelpe meg... 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Hva andre tenker, vet Ts. Les overskriften! Hun VET folk prover å trøste. Poenget er at det er feil måte å gjøre det på.

Hjelpe meg... 

OK; da sier vi det sånn. Alle her var slemme, bare du er snill, alle her misforsto HI, bare du skjønte det hele. 

Egentlig hadde ingen trengt å svare noe som helst i tråden, da, unntagen "👍".

Anonymkode: a9beb...d52

[Anonym bruker]

Du kan ikke styre hva folk har lov å si. Du får være glad til at de prøver å være hyggelige. Alternativet er at de sier "ja, glad det ikke er meg".

Anonymkode: b0669...1a2

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

OK; da sier vi det sånn. Alle her var slemme, bare du er snill, alle her misforsto HI, bare du skjønte det hele. 

Egentlig hadde ingen trengt å svare noe som helst i tråden, da, unntagen "👍".

Anonymkode: a9beb...d52

Ja, for dette handler om å være "snill" og "slem" tenker du? Jeg tenker at det handler om å få med seg hva noen vil formidle, tenke over det i fem minutter og være åpne for at noen har et budskap eller et poeng. Og slutte å fyke rett i forsvar og angrep istedenfor vilje til å forstå.

Endret 4. april 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at det handler om å få med seg hva noen vil formidle

For det er jo du ekspert på 🤣

Anonymkode: 6b5b9...9bc

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 timer siden):

For en utrolig merkelig tråd. Ts fremlegger noe hun opplever som et problem i situasjonen hun er i, og sånn helt logisk burde vi være glade for den opplysningen. Heldigvis lærte jeg som nevnt det å ta ting på alvor for en del år siden da jeg skjønte hvor feil det var å "trøste" sånn. Nå får alle Ts sin opplevelse av dette, og normalt burde jo folk da svare at "åja, det har jeg ikke tenkt over. Det er bra at du sier fra"

Men neida. Her begynner folk å forsvare seg selv og er frekke tilbake. En fullstendig og total uvilje mot å ta til seg en annens opplevelse. Her skal man gjøre som man vil- hensynsløst eller ikke.

Med noen unntak, så syns jeg at folk må få litt i seg selv her. Noen holdninger her er helt på trynet. 

Hadde svarene hun fikk vært ufølsomme eller frekke. Hun får nok dumme svar, men det skyldes ikke at folk ikke bryr seg. Det åpenbare her er jo at hi sliter med dette. Det har jeg null problemer med å forstå. Likevel så svarer ikke folk feil, de svarer ut fra den kunnskapen de har. 
Det er tungt å ha barn med diagnose, jeg vet det godt. Likevel kan man ikke bli sint på uvitende omgivelser. Folk flest har ikke barn med diagnose og klarer ikke forstå. 

Anonymkode: 7389c...aa4

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hadde svarene hun fikk vært ufølsomme eller frekke. Hun får nok dumme svar, men det skyldes ikke at folk ikke bryr seg. Det åpenbare her er jo at hi sliter med dette. Det har jeg null problemer med å forstå. Likevel så svarer ikke folk feil, de svarer ut fra den kunnskapen de har. 
Det er tungt å ha barn med diagnose, jeg vet det godt. Likevel kan man ikke bli sint på uvitende omgivelser. Folk flest har ikke barn med diagnose og klarer ikke forstå. 

Anonymkode: 7389c...aa4

Nei, det skjønner jeg. Det er bare det at Ts jo forteller at det er frustrerende og hun vet at folk sier det for å trøste. Da bør jo liksom de som leser det her kanskje tenke at de ikke bør "trøste" på den måten, og si at de innser det. Det er ikke akkurat det folk formidler her. De spør hva HUN forventer, hva de skal si, at hun ikke må se på barnet som en diagnose, at det hun blir møtt med er jo sant osv osv. Noen svar er frekke jo, men jeg sier ikke at folk er hverken "slemme" eller ufølsomme her. Det er bare en uvilje til å ta det Ts sier til seg og innse at de bør la være å si slike ting. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Nei, det skjønner jeg. Det er bare det at Ts jo forteller at det er frustrerende og hun vet at folk sier det for å trøste. Da bør jo liksom de som leser det her kanskje tenke at de ikke bør "trøste" på den måten, og si at de innser det. Det er ikke akkurat det folk formidler her. De spør hva HUN forventer, hva de skal si, at hun ikke må se på barnet som en diagnose, at det hun blir møtt med er jo sant osv osv. Noen svar er frekke jo, men jeg sier ikke at folk er hverken "slemme" eller ufølsomme her. Det er bare en uvilje til å ta det Ts sier til seg og innse at de bør la være å si slike ting. 

Blir du aldri lei av å dreie fokus mot deg selv?

Anonymkode: 93f88...6ae