Er det ikke lov å være skuffet over besteforeldre?

[Anonym bruker]

For ungenes besteforeldre er alt annet enn hva jeg selv ville vært. 
Det handler ikke om avlastning for oss, vi klarer fint å ta vare på ungene våre selv. Derfor vi stopper med to også, for vi vet om at Gud forby det skulle skje noe med en av oss, så har vi ingen hjelpende hender rundt oss.

Men, jeg er skuffet over besteforeldrene. Skuffet over at de ikke ønsker å se dem. At de ikke ønsker å gi et lite påskeegg til dem, at de ikke engasjerer seg noe i livet deres. Aldri er det en besteforelder på en kamp, på en avslutning, aldri har de blitt hentet av andre enn far og meg noe sted. 
At besteforeldre som kommer hjem etter to mnd i Spania ikke kommer i løpet av de første to ukene engang for å se ungene. Vi har ikke sett de siden jul. 
 

Jeg kjenner på et voksende sinne over hvordan de ikke kan stille opp på en eneste kamp i løpet av hele sesongen, når barnebarnet ditt spør flere ganger de få gangene de ses. 
 

Og tro meg, ungene er ikke krevende! Tvert om er de høflige, snille og gode barn. 
 

Forrige uke fikk mannen utenlands jobbtilbud. Og vi vurderer å si ja. Vurderer i samme slengen å legge huset ut for utleie og gjennomføre hele flytteprosessen uten å informerer dem. 

De forventer at vi skal vanne blomster, måke etc når de er på reise, så mest sannsynlig kommer de ikke til å merke noe før de skal be om en tjeneste.

Anonymkode: 07635...60e

[Anonym bruker]

Det er fullt lovlig å være skuffet over manglede interesse fra besteforeldre. Det er kun her inne at man aldri skal ha forventninger til noen om noe som helst. I min verden er familie en sammensveiset gjeng som bryr seg om hverandre og stiller opp, det skulle bare mangle! Så jeg skjønner veldig godt at du hadde forventet mer av disse besteforeldrene.

Men som man reder ligger man, de blir vel eldre en dag og da sitter de der. Tror også jeg hadde vurdert å ta det jobbtilbud utenlands. Er det et alternativ å få seg noen "frivillige" besteforeldre? Det må da være mange eldre som kunne tenke seg det? 

Anonymkode: 3d0ec...a2b

[Anonym bruker]

Skjønner godt du er skuffet jeg. Besteforeldrene her er noe helt annet, de har vært deltakende fra ungene ble født. 
 

Resultatet av den deltakelsen betyr nå at min mamma sender snap med min sønn på 18 år, min yngste tok like gjerne turen innom de på vei hjem fra skolen for å slå av en prat her om dagen. Sist de kjørte yngste hjem ble de bedt inn på kaffe (av ungdommen, vi var ikke hjemme). Skal de se en film på kino, inviterer de farfar. Nå en har vært på sykehus, får de daglige meldinger fra barnebarna, god bedring, glad i deg.
 

Det er hva de velger bort, deres tap. 
 

Hvis dere ønsker og kan ta jobben, hopp i det 👍🏻 

Anonymkode: cd1f9...8bd

[Anonym bruker]

Det er faktisk litt trist ja. Jeg har selv et barnebarn, og synes det er ordentlig trasig hvis jeg ikke ser ham på to uker! 
Min mor gir påskeegg til alle sine barnebarn enda, selv om de har blitt voksne nå. 
 

Anonymkode: acd74...830

[ReneRene]

Du kan være skuffet, for all del.

Men, det er mange men her, fordi det er ting som spiller inn, som hvordan er forholdet mellom dere, har dere bedt dem hjem til dere, har dere tatt den telefonen og spurt hvordan de har det etter at dere ble voksne? Det er så mange som krever og krever av foreldre til langt opp i voksen alder. Det er alltid opp til foreldre og svigerforeldre - de må være engasjerte, de må vise interesse og de må være foreldre på lik linje som da de voksne barna var små- de som lytter og forstår, og iblant må bidra med hjelp. Når de voksne barna opplever at foreldre blir eldre, så er de slitsomme fordi de ringer på jobb, de snakker om ting som ikke er interessante, eller de kjøper feil gaver. For å ta noen få eksempler herfra den siste tiden. De serverer også for lite mat når de ber barn og svigerbarn. Det er så mange krav og mye klaging og "problemer" med dem når de blir eldre eller når barna blir voksne. Og likevel skal de fremdeles stille opp og være tilstede med engasjement, og et våkent blikk på hva de voksne barna og barnebarna fremfor alt annet. 

Så har du tatt den telefonen til dem og hørt hvordan de har det, og er du og dere på tilbudssiden? Det skriver du ihvertfall ingenting om.

En annen ting er kravene om hvordan de skal fylle sin rolle som besteforeldre. Du nevner besøk, du nevner å stille opp på kamper, du nevner å hente barnebarna, komme på avslutning og på besøk fort etter utenlandsopphold. Dette er liksom hva du ser og opplever at andre besteforeldre gjør, men ærlig talt- det er ikke en liste besteforeldre skal og må gjøre, og krysse av for hvert punkt for å holde en standard. Det er igjen krav fra dere.

Hvordan vet du hvordan barna tar dette? Jeg har aldri en eneste gang hørt barn som tenker på eller klager på at besteforeldre ikke stiller opp nok. Tvert i mot er alle barn jeg vet om veldig glad når de ser nettopp besteforeldre uansett hvor sjelden det er. Kanskje også enda mer når det er sjeldent. Det er rett og slett ikke noe barn går rundt og tenker på, at besteforeldre bør stille opp mer og gjøre alt du forventer, eller for den del, det 'lille"du forventer. Om barna ser dem kun på julaften, så er det stort for dem. Alt er dine og deres ønsker og forventninger. Igjen. Det store barnet som vil bli sett og satt først - via egne barn. Du topper det også med at dere skal flytte uten å si fra. Det sier faktisk nok om hvor stort barn du er. "Jeg rømmer hjemmefra jeg, så kan de ha det så godt. Jeg tok oppvasken i går, og likevel må jeg ditt og tatt. Eller får ikke ditt og datt"  De fleste kjenner igjen denne tankegangen fra vi var små barn eller tenåringer. Du er der liksom enda. Brukeren som svarer deg først blir også hevngjerrig. Bare vent til de blir så gamle at de blir ensomme! Da skal de få. Seriøst? 

Så kanskje du skal tenke litt på besteforeldrene her, og ikke bare kreve? Se på om hva barna selv egentlig tenker og hvor mye de bryr seg om kvantitet?

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (10 minutter siden):

Du kan være skuffet, for all del.

Men, det er mange men her, fordi det er ting som spiller inn, som hvordan er forholdet mellom dere, har dere bedt dem hjem til dere, har dere tatt den telefonen og spurt hvordan de har det etter at dere ble voksne? Det er så mange som krever og krever av foreldre til langt opp i voksen alder. Det er alltid opp til foreldre og svigerforeldre - de må være engasjerte, de må vise interesse og de må være foreldre på lik linje som da de voksne barna var små- de som lytter og forstår, og iblant må bidra med hjelp. Når de voksne barna opplever at foreldre blir eldre, så er de slitsomme fordi de ringer på jobb, de snakker om ting som ikke er interessante, eller de kjøper feil gaver. For å ta noen få eksempler herfra den siste tiden. De serverer også for lite mat når de ber barn og svigerbarn. Det er så mange krav og mye klaging og "problemer" med dem når de blir eldre eller når barna blir voksne. Og likevel skal de fremdeles stille opp og være tilstede med engasjement, og et våkent blikk på hva de voksne barna og barnebarna fremfor alt annet. 

Så har du tatt den telefonen til dem og hørt hvordan de har det, og er du og dere på tilbudssiden? Det skriver du ihvertfall ingenting om.

En annen ting er kravene om hvordan de skal fylle sin rolle som besteforeldre. Du nevner besøk, du nevner å stille opp på kamper, du nevner å hente barnebarna, komme på avslutning og på besøk fort etter utenlandsopphold. Dette er liksom hva du ser og opplever at andre besteforeldre gjør, men ærlig talt- det er ikke en liste besteforeldre skal og må gjøre, og krysse av for hvert punkt for å holde en standard. Det er igjen krav fra dere.

Hvordan vet du hvordan barna tar dette? Jeg har aldri en eneste gang hørt barn som tenker på eller klager på at besteforeldre ikke stiller opp nok. Tvert i mot er alle barn jeg vet om veldig glad når de ser nettopp besteforeldre uansett hvor sjelden det er. Kanskje også enda mer når det er sjeldent. Det er rett og slett ikke noe barn går rundt og tenker på, at besteforeldre bør stille opp mer og gjøre alt du forventer, eller for den del, det 'lille"du forventer. Om barna ser dem kun på julaften, så er det stort for dem. Alt er dine og deres ønsker og forventninger. Igjen. Det store barnet som vil bli sett og satt først - via egne barn. Du topper det også med at dere skal flytte uten å si fra. Det sier faktisk nok om hvor stort barn du er. "Jeg rømmer hjemmefra jeg, så kan de ha det så godt. Jeg tok oppvasken i går, og likevel må jeg ditt og tatt. Eller får ikke ditt og datt"  De fleste kjenner igjen denne tankegangen fra vi var små barn eller tenåringer. Du er der liksom enda. Brukeren som svarer deg først blir også hevngjerrig. Bare vent til de blir så gamle at de blir ensomme! Da skal de få. Seriøst? 

Så kanskje du skal tenke litt på besteforeldrene her, og ikke bare kreve? Se på om hva barna selv egentlig tenker og hvor mye de bryr seg om kvantitet?

Oj! Dette var dagens kommentar gitt! 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (8 minutter siden):

Du kan være skuffet, for all del.

Men, det er mange men her, fordi det er ting som spiller inn, som hvordan er forholdet mellom dere, har dere bedt dem hjem til dere, har dere tatt den telefonen og spurt hvordan de har det etter at dere ble voksne? Det er så mange som krever og krever av foreldre til langt opp i voksen alder. Det er alltid opp til foreldre og svigerforeldre - de må være engasjerte, de må vise interesse og de må være foreldre på lik linje som da de voksne barna var små- de som lytter og forstår, og iblant må bidra med hjelp. Når de voksne barna opplever at foreldre blir eldre, så er de slitsomme fordi de ringer på jobb, de snakker om ting som ikke er interessante, eller de kjøper feil gaver. For å ta noen få eksempler herfra den siste tiden. De serverer også for lite mat når de ber barn og svigerbarn. Det er så mange krav og mye klaging og "problemer" med dem når de blir eldre eller når barna blir voksne. Og likevel skal de fremdeles stille opp og være tilstede med engasjement, og et våkent blikk på hva de voksne barna og barnebarna fremfor alt annet. 

Så har du tatt den telefonen til dem og hørt hvordan de har det, og er du og dere på tilbudssiden? Det skriver du ihvertfall ingenting om.

En annen ting er kravene om hvordan de skal fylle sin rolle som besteforeldre. Du nevner besøk, du nevner å stille opp på kamper, du nevner å hente barnebarna, komme på avslutning og på besøk fort etter utenlandsopphold. Dette er liksom hva du ser og opplever at andre besteforeldre gjør, men ærlig talt- det er ikke en liste besteforeldre skal og må gjøre, og krysse av for hvert punkt for å holde en standard. Det er igjen krav fra dere.

Hvordan vet du hvordan barna tar dette? Jeg har aldri en eneste gang hørt barn som tenker på eller klager på at besteforeldre ikke stiller opp nok. Tvert i mot er alle barn jeg vet om veldig glad når de ser nettopp besteforeldre uansett hvor sjelden det er. Kanskje også enda mer når det er sjeldent. Det er rett og slett ikke noe barn går rundt og tenker på, at besteforeldre bør stille opp mer og gjøre alt du forventer, eller for den del, det 'lille"du forventer. Om barna ser dem kun på julaften, så er det stort for dem. Alt er dine og deres ønsker og forventninger. Igjen. Det store barnet som vil bli sett og satt først - via egne barn. Du topper det også med at dere skal flytte uten å si fra. Det sier faktisk nok om hvor stort barn du er. "Jeg rømmer hjemmefra jeg, så kan de ha det så godt. Jeg tok oppvasken i går, og likevel må jeg ditt og tatt. Eller får ikke ditt og datt"  De fleste kjenner igjen denne tankegangen fra vi var små barn eller tenåringer. Du er der liksom enda. Brukeren som svarer deg først blir også hevngjerrig. Bare vent til de blir så gamle at de blir ensomme! Da skal de få. Seriøst? 

Så kanskje du skal tenke litt på besteforeldrene her, og ikke bare kreve? Se på om hva barna selv egentlig tenker og hvor mye de bryr seg om kvantitet?

Sorry meg, men du svarer alltid så mye svada. 

Du må lære deg at ikke dine briller gjenspeiler hvordan verden reflekteres for andre. 
Klart jeg vet hvordan det påvirker mine unger. 

Anonymkode: 07635...60e

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (14 minutter siden):

Du kan være skuffet, for all del.

Men, det er mange men her, fordi det er ting som spiller inn, som hvordan er forholdet mellom dere, har dere bedt dem hjem til dere, har dere tatt den telefonen og spurt hvordan de har det etter at dere ble voksne? Det er så mange som krever og krever av foreldre til langt opp i voksen alder. Det er alltid opp til foreldre og svigerforeldre - de må være engasjerte, de må vise interesse og de må være foreldre på lik linje som da de voksne barna var små- de som lytter og forstår, og iblant må bidra med hjelp. Når de voksne barna opplever at foreldre blir eldre, så er de slitsomme fordi de ringer på jobb, de snakker om ting som ikke er interessante, eller de kjøper feil gaver. For å ta noen få eksempler herfra den siste tiden. De serverer også for lite mat når de ber barn og svigerbarn. Det er så mange krav og mye klaging og "problemer" med dem når de blir eldre eller når barna blir voksne. Og likevel skal de fremdeles stille opp og være tilstede med engasjement, og et våkent blikk på hva de voksne barna og barnebarna fremfor alt annet. 

Så har du tatt den telefonen til dem og hørt hvordan de har det, og er du og dere på tilbudssiden? Det skriver du ihvertfall ingenting om.

En annen ting er kravene om hvordan de skal fylle sin rolle som besteforeldre. Du nevner besøk, du nevner å stille opp på kamper, du nevner å hente barnebarna, komme på avslutning og på besøk fort etter utenlandsopphold. Dette er liksom hva du ser og opplever at andre besteforeldre gjør, men ærlig talt- det er ikke en liste besteforeldre skal og må gjøre, og krysse av for hvert punkt for å holde en standard. Det er igjen krav fra dere.

Hvordan vet du hvordan barna tar dette? Jeg har aldri en eneste gang hørt barn som tenker på eller klager på at besteforeldre ikke stiller opp nok. Tvert i mot er alle barn jeg vet om veldig glad når de ser nettopp besteforeldre uansett hvor sjelden det er. Kanskje også enda mer når det er sjeldent. Det er rett og slett ikke noe barn går rundt og tenker på, at besteforeldre bør stille opp mer og gjøre alt du forventer, eller for den del, det 'lille"du forventer. Om barna ser dem kun på julaften, så er det stort for dem. Alt er dine og deres ønsker og forventninger. Igjen. Det store barnet som vil bli sett og satt først - via egne barn. Du topper det også med at dere skal flytte uten å si fra. Det sier faktisk nok om hvor stort barn du er. "Jeg rømmer hjemmefra jeg, så kan de ha det så godt. Jeg tok oppvasken i går, og likevel må jeg ditt og tatt. Eller får ikke ditt og datt"  De fleste kjenner igjen denne tankegangen fra vi var små barn eller tenåringer. Du er der liksom enda. Brukeren som svarer deg først blir også hevngjerrig. Bare vent til de blir så gamle at de blir ensomme! Da skal de få. Seriøst? 

Så kanskje du skal tenke litt på besteforeldrene her, og ikke bare kreve? Se på om hva barna selv egentlig tenker og hvor mye de bryr seg om kvantitet?

Altså, har du tatt en egen utdanning i å tillegge andre tanker, meninger og egenskaper de ikke har, i tillegg til å dikte opp masse situasjoner, før du svarer på noe som helst? Før du svarer en hel meter med tekst, så går det an å spørre HI, før du setter i gang med massive spekulasjoner. 

HI: Ja, du har selvfølgelig lov til å bli skuffet. Det handler jo om barna dine og at du ønsker det beste for dem, noe som inkluderer besteforeldre som viser at de bryr seg om dem.

Anonymkode: 3e151...e62

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (2 minutter siden):

Oj! Dette var dagens kommentar gitt! 

Det var i grunn min reaksjon også. Sånn ca 90 % er ikke relatert til det trådstarter skriver om 😵‍💫 Litt opparbeidet frustrasjon der… 

Anonymkode: cd1f9...8bd

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Sorry meg, men du svarer alltid så mye svada. 

Du må lære deg at ikke dine briller gjenspeiler hvordan verden reflekteres for andre. 
Klart jeg vet hvordan det påvirker mine unger. 

Anonymkode: 07635...60e

Ja, jeg så hvor mye du skrev om barna dine sitt savn og deres reaksjoner. Ikke ett ord? Det handlet om deg og din skuffelse - såpass mye at du nå vil rømme hjemmefra så foreldrene dine kan ha det så godt. Men at de sikkert ikke vil oppdage det før det har gått lang tid . snufs. 

[Anonym bruker]

Du har all mulig grunn til å være skuffet.  

Min mor døde før jeg fikk barn.  Min far ble gift på nytt og har siden da konsentrert seg om stebarn og stebarnebarn. Når han en sjelden gang kontakter min bror eller meg er det fordi han trenger hjelp til noe. Jeg ringer, hjelper ved behov og inviterer på besøk, men det er veldig enveis. Jeg synes egentlig ikke det er rart at konen hans prioriterer egne barn, men jeg synes det er veldig rart at min far f.eks. helst vil feire hver eneste julaften med hennes familie.  

Mine barn er forresten helt normale barn med helt normal oppførsel. Jeg tenker det er hans tap. Heldigvis har barna mine gode relasjoner med både annen familie, mine venner og dere egne venner. Vi har ofte vært på ferier og hytteturer med andre barnefamilier, så jeg vet at barna mine kan oppføre seg.  

Jeg har ingen spesielle behov og har aldri stilt noen høye krav.  Jeg har livet helt på stell og har egentlig ingen behov for hjelp, jeg bare antok at han skulle ønske å være bestefar for barnebarna sine.  Yngstebarnet mitt er 15 og har aldri overnattet hos dem.  Morfaren vet ikke hvilke aktiviteter barna driver  med eller hvem vennene er.  De har blitt invitert på kamper, avslutninger osv og har vært på en fotballkamp. 

Situasjonen svir ekstra siden min mor er død.  Jeg har bare en forelder og han har valgt meg vekk.   

Anonymkode: 8c544...0c7

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Det var i grunn min reaksjon også. Sånn ca 90 % er ikke relatert til det trådstarter skriver om 😵‍💫 Litt opparbeidet frustrasjon der… 

Anonymkode: cd1f9...8bd

Jeg tror ikke den du siterer har for vane å være ironisk. Hun er litt for dannet til det. Det er jeg som henfaller til ironi. Men det er sikkert en mulighet for at hun var det. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (8 minutter siden):

Jeg tror ikke den du siterer har for vane å være ironisk. Hun er litt for dannet til det. Det er jeg som henfaller til ironi. Men det er sikkert en mulighet for at hun var det. 

Hvis det skulle vise seg at jeg tolket den helt feil og det kun var ment som nesegrus beundring, skal jeg selvfølgelig trekke tilbake min eventuelle feiltolkning angående lik reaksjon 😅

Anonymkode: cd1f9...8bd

[mamma til adhd gutt<3]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvis det skulle vise seg at jeg tolket den helt feil og det kun var ment som nesegrus beundring, skal jeg selvfølgelig trekke tilbake min eventuelle feiltolkning angående lik reaksjon 😅

Anonymkode: cd1f9...8bd

Jeg kan forsikre deg om at kommentaren ble gitt med all form for ironi i verden. Latter må også innrømmes. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Hvis det skulle vise seg at jeg tolket den helt feil og det kun var ment som nesegrus beundring, skal jeg selvfølgelig trekke tilbake min eventuelle feiltolkning angående lik reaksjon 😅

Anonymkode: cd1f9...8bd

Jeg oppfattet kommentaren mer som at hun ble genuint overrasket 🙂 Men for all del, du må jo gjerne latterligjøre henne, sånn subtilt.

Voks opp. 

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Jeg kan forsikre deg om at kommentaren ble gitt med all form for ironi i verden. Latter må også innrømmes. 

Jøss 🙂 DU kan i det minste overraske da. Tror du skal få 👍

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (14 minutter siden):

Ja, jeg så hvor mye du skrev om barna dine sitt savn og deres reaksjoner. Ikke ett ord? Det handlet om deg og din skuffelse - såpass mye at du nå vil rømme hjemmefra så foreldrene dine kan ha det så godt. Men at de sikkert ikke vil oppdage det før det har gått lang tid . snufs. 

Jeg antok at de fleste mødre her inne forstod viktigheten og tryggheten det representerer for barna å ha besteforeldre i sine liv og nettverk. 

Du konkluderer i hytt og pine. Alle andre forstod budskapet foruten deg.

Hvis du leser igjen så skrev jeg i mitt innlegg at vi klarer oss uten avlastning, men jeg synes det er trist på vegne av barna. Hva de går glipp av. 

 

Anonymkode: 07635...60e

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Jeg antok at de fleste mødre her inne forstod viktigheten og tryggheten det representerer for barna å ha besteforeldre i sine liv og nettverk. 

Du konkluderer i hytt og pine. Alle andre forstod budskapet foruten deg.

Hvis du leser igjen så skrev jeg i mitt innlegg at vi klarer oss uten avlastning, men jeg synes det er trist på vegne av barna. Hva de går glipp av. 

 

Anonymkode: 07635...60e

Hele innlegget ditt var ren selvmedlidenhet på grunn av at forventingene dine ikke blir møtt. Du skriver også at dere ikke kan få mer enn to barn fordi du vet "gudhjelpe at det ikke er noen hjelpende hender om noe skulle skje med oss" 

Du antok at de "fleste mødre her inne" forsto tryggheten og viktigheten av besteforeldre som innfrir? Vet du, at det er fullt mulig at "de fleste" her inne er helt enig med deg. Og? Skal jeg la være å kommentere da eller, hva mener du egentlig? Kanskje det er fint at noen belyser ting fra et annet perspektiv også, eller er det uønsket ? 

Endret 31. mars 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Du kan være skuffet, for all del.

Men, det er mange men her, fordi det er ting som spiller inn, som hvordan er forholdet mellom dere, har dere bedt dem hjem til dere, har dere tatt den telefonen og spurt hvordan de har det etter at dere ble voksne? Det er så mange som krever og krever av foreldre til langt opp i voksen alder. Det er alltid opp til foreldre og svigerforeldre - de må være engasjerte, de må vise interesse og de må være foreldre på lik linje som da de voksne barna var små- de som lytter og forstår, og iblant må bidra med hjelp. Når de voksne barna opplever at foreldre blir eldre, så er de slitsomme fordi de ringer på jobb, de snakker om ting som ikke er interessante, eller de kjøper feil gaver. For å ta noen få eksempler herfra den siste tiden. De serverer også for lite mat når de ber barn og svigerbarn. Det er så mange krav og mye klaging og "problemer" med dem når de blir eldre eller når barna blir voksne. Og likevel skal de fremdeles stille opp og være tilstede med engasjement, og et våkent blikk på hva de voksne barna og barnebarna fremfor alt annet. 

Så har du tatt den telefonen til dem og hørt hvordan de har det, og er du og dere på tilbudssiden? Det skriver du ihvertfall ingenting om.

En annen ting er kravene om hvordan de skal fylle sin rolle som besteforeldre. Du nevner besøk, du nevner å stille opp på kamper, du nevner å hente barnebarna, komme på avslutning og på besøk fort etter utenlandsopphold. Dette er liksom hva du ser og opplever at andre besteforeldre gjør, men ærlig talt- det er ikke en liste besteforeldre skal og må gjøre, og krysse av for hvert punkt for å holde en standard. Det er igjen krav fra dere.

Hvordan vet du hvordan barna tar dette? Jeg har aldri en eneste gang hørt barn som tenker på eller klager på at besteforeldre ikke stiller opp nok. Tvert i mot er alle barn jeg vet om veldig glad når de ser nettopp besteforeldre uansett hvor sjelden det er. Kanskje også enda mer når det er sjeldent. Det er rett og slett ikke noe barn går rundt og tenker på, at besteforeldre bør stille opp mer og gjøre alt du forventer, eller for den del, det 'lille"du forventer. Om barna ser dem kun på julaften, så er det stort for dem. Alt er dine og deres ønsker og forventninger. Igjen. Det store barnet som vil bli sett og satt først - via egne barn. Du topper det også med at dere skal flytte uten å si fra. Det sier faktisk nok om hvor stort barn du er. "Jeg rømmer hjemmefra jeg, så kan de ha det så godt. Jeg tok oppvasken i går, og likevel må jeg ditt og tatt. Eller får ikke ditt og datt"  De fleste kjenner igjen denne tankegangen fra vi var små barn eller tenåringer. Du er der liksom enda. Brukeren som svarer deg først blir også hevngjerrig. Bare vent til de blir så gamle at de blir ensomme! Da skal de få. Seriøst? 

Så kanskje du skal tenke litt på besteforeldrene her, og ikke bare kreve? Se på om hva barna selv egentlig tenker og hvor mye de bryr seg om kvantitet?

Det er helt utrolig hvor mange ord du bruker for å komme med en haug med svada. Hjernen din fungerer på en svært sjelden måte. Man kan på en måte skjønne at mennesker som Trump finnes når man har eksemplarer som deg her på dette lille forumet. Du bommer konsekvent på alt du svarer på. Fasinerende. 

Anonymkode: ab825...282

[Anonym bruker]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (13 minutter siden):

Jeg kan forsikre deg om at kommentaren ble gitt med all form for ironi i verden. Latter må også innrømmes. 

Godt å lese, det var i hvert fall ingen intensjon om å latterliggjøre subtilt ditt svar, som ble tolket her 🙈

Anonymkode: cd1f9...8bd

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Hele innlegget ditt var ren selvmedlidenhet på grunn av at forventingene dine ikke blir møtt. Du skriver også at dere ikke kan få mer enn to barn fordi du vet "gudhjelpe at det ikke er noen hjelpende hender om noe skulle skje med oss" 

Du antok at de "fleste mødre her inne" forsto tryggheten og viktigheten av besteforeldre som innfrir? Vet du, at det er fullt mulig at "de fleste" her inne er helt enig med deg. Og? Skal jeg la være å kommentere da eller, hva mener du egentlig? Kanskje det er fint at noen belyser ting fra ett annet perspektiv også, eller et det uønsket ? 

Så forskjellig vi leser. Jeg leste det som en hjertesukk for barna sin del. Deltagende besteforeldre er en rikdom jeg unner alle barn å oppleve. 

Anonymkode: ab825...282

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Godt å lese, det var i hvert fall ingen intensjon om å latterliggjøre subtilt ditt svar, som ble tolket her 🙈

Anonymkode: cd1f9...8bd

Jeg tror vi trygt kan si at alle utenom én oppfattet det slik som din intensjon var. 

Anonymkode: ab825...282

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

For ungenes besteforeldre er alt annet enn hva jeg selv ville vært. 
Det handler ikke om avlastning for oss, vi klarer fint å ta vare på ungene våre selv. Derfor vi stopper med to også, for vi vet om at Gud forby det skulle skje noe med en av oss, så har vi ingen hjelpende hender rundt oss.

Men, jeg er skuffet over besteforeldrene. Skuffet over at de ikke ønsker å se dem. At de ikke ønsker å gi et lite påskeegg til dem, at de ikke engasjerer seg noe i livet deres. Aldri er det en besteforelder på en kamp, på en avslutning, aldri har de blitt hentet av andre enn far og meg noe sted. 
At besteforeldre som kommer hjem etter to mnd i Spania ikke kommer i løpet av de første to ukene engang for å se ungene. Vi har ikke sett de siden jul. 
 

Jeg kjenner på et voksende sinne over hvordan de ikke kan stille opp på en eneste kamp i løpet av hele sesongen, når barnebarnet ditt spør flere ganger de få gangene de ses. 
 

Og tro meg, ungene er ikke krevende! Tvert om er de høflige, snille og gode barn. 
 

Forrige uke fikk mannen utenlands jobbtilbud. Og vi vurderer å si ja. Vurderer i samme slengen å legge huset ut for utleie og gjennomføre hele flytteprosessen uten å informerer dem. 

De forventer at vi skal vanne blomster, måke etc når de er på reise, så mest sannsynlig kommer de ikke til å merke noe før de skal be om en tjeneste.

Anonymkode: 07635...60e

Har dere besøkt dem da? 

Anonymkode: 4f73b...ec3

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Så forskjellig vi leser. Jeg leste det som en hjertesukk for barna sin del. Deltagende besteforeldre er en rikdom jeg unner alle barn å oppleve. 

Anonymkode: ab825...282

Ja, vi leser så forskjellig som det vel er mulig å lese 🙂

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Hele innlegget ditt var ren selvmedlidenhet på grunn av at forventingene dine ikke blir møtt. Du skriver også at dere ikke kan få mer enn to barn fordi du vet "gudhjelpe at det ikke er noen hjelpende hender om noe skulle skje med oss" 

Du antok at de "fleste mødre her inne" forsto tryggheten og viktigheten av besteforeldre som innfrir? Vet du, at det er fullt mulig at "de fleste" her inne er helt enig med deg. Og? Skal jeg la være å kommentere da eller, hva mener du egentlig? Kanskje det er fint at noen belyser ting fra et annet perspektiv også, eller er det uønsket ? 

Finnes det egentlig et annet perspektiv enn at besteforeldre er en stor verdi for barn og at de fleste ønsker dem tilstede i barnas liv? ( så fremt de er oppegående folk)