Angående mat og barn.

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

-Jeg vil ikke pusse tenner

-Jo, det må du

-Jeg vil ikke pusse tenner

-Jo, det må du

-Jeg vil ikke pusse tenner

-Jo, det må du (mens du tenker inni deg at han forstår nok hvorfor når han blir stor)

Det er ikke sikkert ditt barn trengte en forklaring, men det normale er virkelig at barnet trenger det altså.

De fleste barn vil i større eller mindre grad en gang protestere på å pusse tenner, for det er kjedelig, de gidder ikke, de vil bestemme selv osv. Da vil de flest foreldre fortelle at vi må pusse tenner fordi det kan bli hull i dem om vi ikke gjør det, at maten vi spiser ligger nesten usynlig på tennene og vi må pusse den vekk så det ikke skal bli hull.

Ingen snakker om lange foredrag, vi snakker om enkel og grei opplæring av barna.

Anonymkode: 03a83...d7a

Ja, de vil kanskje protestere en gang ja. Da får det bli med det, uten forklaring. Jeg tror samtlige av våre barn kunne legge seg uten å pusse tenner en sjelden gang. 

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Da er du jo tydeligvis enig med meg da. 

Nei. Jeg er stor forkjemper av å kunne snakke om mat. Hva som er godt for kroppen og ikke. Jeg tror på at barna fra tidlig alder skal ha et forhold til hvilken mat som gjør kroppen godt. 

[ostepop123]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Ja, de vil kanskje protestere en gang ja. Da får det bli med det, uten forklaring. Jeg tror samtlige av våre barn kunne legge seg uten å pusse tenner en sjelden gang. 

Så barn skal ikke få en forklaring på hvorfor man må pusse tenner? Jeg blir veldig nysgjerrig på hva slags rasjonale som ligger bak denne foreldrefilosofien. Tenker du at barn ikke har godt av å vite hvorfor vi gjør de (noen ganger ubehagelige) tingene vi gjør?

[ostepop123]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Temaet var jo å drive opplysning ovenfor barn verbalt istedenfor å kun lage god mat. Eller sunn mat. Det syns jeg foreldre skal la være, og heller - praktisere-

Kan man ikke gjøre begge deler?

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (8 minutter siden):

Nei. Jeg er stor forkjemper av å kunne snakke om mat. Hva som er godt for kroppen og ikke. Jeg tror på at barna fra tidlig alder skal ha et forhold til hvilken mat som gjør kroppen godt. 

Hva med praksisen hjemme? Er det ikke godt nok? 

[ReneRene]

ostepop123 skrev (6 minutter siden):

Kan man ikke gjøre begge deler?

Uten å "snakke om kosthold" og hva som er sunt og ikke sunt. Praktisere som jeg skrev i hi. 

Endret 30. mars 2023 av ReneRene

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Hva med praksisen hjemme? Er det ikke godt nok? 

Noen av mine beste barndomsminner er fra timer i grønnsakshagen til bestefar, plukking av bær med bestemor og fisking på hytta. Alt ble en fin arena for læring om grønnsaker, næringsstoffer, sanking, gode valg om lokale produkter osv. For meg henger liv og lære sammen.

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Noen av mine beste barndomsminner er fra timer i grønnsakshagen til bestefar, plukking av bær med bestemor og fisking på hytta. Alt ble en fin arena for læring om grønnsaker, næringsstoffer, sanking, gode valg om lokale produkter osv. For meg henger liv og lære sammen.

Handler dette om deg??? 

Nei, dette handler om å unngå at barn får spisefordtyrrelse. Og hva vi bør og ikke bør gjøre mht til å unngå det. 

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Handler dette om deg??? 

Nei, dette handler om å unngå at barn får spisefordtyrrelse. Og hva vi bør og ikke bør gjøre mht til å unngå det. 

Jeg tror ikke barn får det av å få kunnskap om sunn mat. Legger ved litt lesning ; https://nhi.no/familie/barn/forebygg-spiseforstyrrelser/

Endret 30. mars 2023 av mamma til adhd gutt<3

[ostepop123]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Handler dette om deg??? 

Nei, dette handler om å unngå at barn får spisefordtyrrelse. Og hva vi bør og ikke bør gjøre mht til å unngå det. 

Oi, nå blir jeg enda mer nysgjerrig på hva slags rasjonale som ligger bak. Har du noe teoretisk eller empirisk tyngde bak disse påstandene om hva man skal gjøre for å unngå spiseforstyrrelser, eller er det egen fabulering?

[ostepop123]

ReneRene skrev (6 minutter siden):

Uten å "snakke om kosthold" og hva som er sunt og ikke sunt. Praktisere som jeg skrev i hi. 

Så jeg kan servere godteri på lørdag, og når barnet spør om sjokolade søndag, mandag og tirsdag skal jeg bare si "nei!" og ikke forklare?

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke barn får det av å få kunnskap om sunn mat. 

De kan faktisk få det når foreldre har så mye fokus på hva som er sunt og ikke. Overopptatthet av mat generelt. Slutt å snakk om det er altså mitt råd. Og praktiser istedenfor. 

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

De kan faktisk få det når foreldre har så mye fokus på hva som er sunt og ikke. Overopptatthet av mat generelt. Slutt å snakk om det er altså mitt råd. Og praktiser istedenfor. 

https://nhi.no/familie/barn/forebygg-spiseforstyrrelser/

[ReneRene]

ostepop123 skrev (1 minutt siden):

Så jeg kan servere godteri på lørdag, og når barnet spør om sjokolade søndag, mandag og tirsdag skal jeg bare si "nei!" og ikke forklare?

Ja, det kan du helt fint gjøre ja. Du kan si det så enkelt som at lørdag er dagen for godteri uten å komme med en lang avhandling. Du kan også helt fint gi barnet sjokolade på en mandag for den del. 

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

De kan faktisk få det når foreldre har så mye fokus på hva som er sunt og ikke. Overopptatthet av mat generelt. Slutt å snakk om det er altså mitt råd. Og praktiser istedenfor. 

Særlig dette: 

Be om hjelp i tide

Lær tenåringen hva som er sunt å spise, og om hvor viktig det er at kroppen får nok mat. At kroppen trenger sunn - og nok - mat for at vi skal føle oss friske, glade og opplagte. Oppfordre til å spise når du er sulten, og til å slutte når du er mett. Forklar at en diett eller slankekur kan påvirke både helse, utseende og energinivå.

For tenåringer som deltar i idrett der det er større risiko for å utvikle spiseforstyrrelser - som dans, svømming, langdistanseløping, turn og kunstløp, er det viktig å passe på at tenåringen har en god trener. Altså en trener som verdsetter helse mer enn resultater, og som kjenner til faresignalene på spiseforstyrrelser.

Oppfordre tenåringen til å være aktiv - og til å sette pris på det kroppen kan gjøre.

Sist, men ikke minst: Ikke overse tegnene på en begynnende spiseforstyrrelse. Snakk med tenåringen om kropp og følelser, og be om hjelp fra lege og helsesøster.

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Særlig dette: 

Be om hjelp i tide

Lær tenåringen hva som er sunt å spise, og om hvor viktig det er at kroppen får nok mat. At kroppen trenger sunn - og nok - mat for at vi skal føle oss friske, glade og opplagte. Oppfordre til å spise når du er sulten, og til å slutte når du er mett. Forklar at en diett eller slankekur kan påvirke både helse, utseende og energinivå.

For tenåringer som deltar i idrett der det er større risiko for å utvikle spiseforstyrrelser - som dans, svømming, langdistanseløping, turn og kunstløp, er det viktig å passe på at tenåringen har en god trener. Altså en trener som verdsetter helse mer enn resultater, og som kjenner til faresignalene på spiseforstyrrelser.

Oppfordre tenåringen til å være aktiv - og til å sette pris på det kroppen kan gjøre.

Sist, men ikke minst: Ikke overse tegnene på en begynnende spiseforstyrrelse. Snakk med tenåringen om kropp og følelser, og be om hjelp fra lege og helsesøster.

Tenåringer? 

[ostepop123]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Ja, det kan du helt fint gjøre ja. Du kan si det så enkelt som at lørdag er dagen for godteri uten å komme med en lang avhandling. Du kan også helt fint gi barnet sjokolade på en mandag for den del. 

Ingen har snakket om lange avhandlinger. Ser du ikke at det er nyanser her? Det å snakke om hva som er sunn mat er ikke det samme som "overopptatthet".

[Gjest Danida]

ReneRene skrev (4 minutter siden):

Handler dette om deg??? 

Nei, dette handler om å unngå at barn får spisefordtyrrelse. Og hva vi bør og ikke bør gjøre mht til å unngå det. 

Å si at fisk bygger opp musklene og at frukt hjelper deg til ikke å bli syk, er fint. Det er det samme som å unngå at barn får spiseforstyrrelse. Når man snakker godt om maten og hvor nyttig den er, innprenter man at ungene skal gi kroppen det den trenger. 

Eksempelets makt er stor, men det betyr ikke at temaet "mat" skal være tabu i samtaler. Faren min snakket om mat hele min barndom, om hvor lekkert det er med lodderogn på et stykke rista loff, og særlig hvis man klemmer sitron over. Og at potetsalat er best hjemmelaget, at biff tartar er annerledes enn annen biff fordi den er rå, at smilende egg ikke er det samme som hardkokte og en hel masse annet. Og det jeg lærte av ham var matglede.

[ReneRene]

ostepop123 skrev (1 minutt siden):

Ingen har snakket om lange avhandlinger. Ser du ikke at det er nyanser her? Det å snakke om hva som er sunn mat er ikke det samme som "overopptatthet".

Men poenget mitt, igjen , er å praktisere det. Ha et variert kosthold uten å snakke om hva som er sunt og ikke. Barn spiser stort sett hjemme. 

[ostepop123]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Men poenget mitt, igjen , er å praktisere det. Ha et variert kosthold uten å snakke om hva som er sunt og ikke. Barn spiser stort sett hjemme. 

Poenget ditt ser ut til å være at man overhodet ikke skal snakke om hva som er sunt og ikke, eller hvorfor man gjør som man gjør. Ikke en forklaring, ingenting. Jeg spør igjen, ettersom du kommer med relativt bastante påstander om et alvorlig tema:  Har du noe teoretisk eller empirisk tyngde bak disse påstandene om hva man skal gjøre for å unngå spiseforstyrrelser, eller er det egen fabulering?

[ReneRene]

Danida skrev (3 minutter siden):

Å si at fisk bygger opp musklene og at frukt hjelper deg til ikke å bli syk, er fint. Det er det samme som å unngå at barn får spiseforstyrrelse. Når man snakker godt om maten og hvor nyttig den er, innprenter man at ungene skal gi kroppen det den trenger. 

Eksempelets makt er stor, men det betyr ikke at temaet "mat" skal være tabu i samtaler. Faren min snakket om mat hele min barndom, om hvor lekkert det er med lodderogn på et stykke rista loff, og særlig hvis man klemmer sitron over. Og at potetsalat er best hjemmelaget, at biff tartar er annerledes enn annen biff fordi den er rå, at smilende egg ikke er det samme som hardkokte og en hel masse annet. Og det jeg lærte av ham var matglede.

Helt greit det, med info om vitaminer og hva som er viktig å få i seg. Det trenger de når de er eldre og når de ikke er avhengige av oss som de som forer dem.

Matglede er helt bra. Det er det jeg også prøver å si her, uten at mat er alfa og omega. Sunt og usunt og mas om dette er ikke greit. 

[Gjest Danida]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

De kan faktisk få det når foreldre har så mye fokus på hva som er sunt og ikke. Overopptatthet av mat generelt. Slutt å snakk om det er altså mitt råd. Og praktiser istedenfor. 

Du glemmer å se bak de overflatiske grunnene til spiseforstyrrelser.
Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse. Og de som får den, er gjerne unger og ungdommer som utsettes for stort press. Det kan være ulike sorter press - det er faktisk ikke så uvanlig at unger får det når de skal begynne på skolen (!) og da har det virkelig ingen ting å gjøre med "sunn mat" eller snakk om den. Det har å gjøre med at de er små og føler avmakt over situasjonen, og da trenger de et sted å ha kontroll. Små barn har veldig få områder de selv kontrollerer, hele hverdagen deres er gjennomregulert av voksnes regler. Så da blir det et par få ting igjen som de selv kan styre, gjerne da maten eller avføringa. Nekter å spise eller nekter å gå på do.

Hos de litt eldre ungdommene ser man spiseforstyrrelser hos dem som er veldig disiplinerte og ambisiøse - og merk: det er ikke nødvendigvis de selv som ønsker å være disiplinerte og ambisiøse, det kan ofte være et sterkt press utenfra. Typisk skjer det i religiøse miljøer, innen idrett eller hos dem som har fokus på akademiske prestasjoner. Spiseforstyrrelsen blir en mestringsstrategi, noen ganger en form for askese, men i alle tilfeller et spørsmål om kontroll.

Og man er ikke mer utsatt bare fordi man har foreldre som forteller om sunn mat. Man er mer utsatt hvis man har foreldre som er emosjonelt utilgjengelige, for eksempel, eller foreldre som vil drive fram prestasjoner. 

[ReneRene]

ostepop123 skrev (1 minutt siden):

Poenget ditt ser ut til å være at man overhodet ikke skal snakke om hva som er sunt og ikke, eller hvorfor man gjør som man gjør. Ikke en forklaring, ingenting. Jeg spør igjen, ettersom du kommer med relativt bastante påstander om et alvorlig tema:  Har du noe teoretisk eller empirisk tyngde bak disse påstandene om hva man skal gjøre for å unngå spiseforstyrrelser, eller er det egen fabulering?

Nei, fordi det trengs ikke! Du gir barna det de trenger uten å snakke om sunt og usunt. Uten mas om hvilken dag du kan spise hva. Hvilket barn trenger å høre dette om du praktiserer det??

[ReneRene]

Danida skrev (Akkurat nå):

Du glemmer å se bak de overflatiske grunnene til spiseforstyrrelser.
Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse. Og de som får den, er gjerne unger og ungdommer som utsettes for stort press. Det kan være ulike sorter press - det er faktisk ikke så uvanlig at unger får det når de skal begynne på skolen (!) og da har det virkelig ingen ting å gjøre med "sunn mat" eller snakk om den. Det har å gjøre med at de er små og føler avmakt over situasjonen, og da trenger de et sted å ha kontroll. Små barn har veldig få områder de selv kontrollerer, hele hverdagen deres er gjennomregulert av voksnes regler. Så da blir det et par få ting igjen som de selv kan styre, gjerne da maten eller avføringa. Nekter å spise eller nekter å gå på do.

Hos de litt eldre ungdommene ser man spiseforstyrrelser hos dem som er veldig disiplinerte og ambisiøse - og merk: det er ikke nødvendigvis de selv som ønsker å være disiplinerte og ambisiøse, det kan ofte være et sterkt press utenfra. Typisk skjer det i religiøse miljøer, innen idrett eller hos dem som har fokus på akademiske prestasjoner. Spiseforstyrrelsen blir en mestringsstrategi, noen ganger en form for askese, men i alle tilfeller et spørsmål om kontroll.

Og man er ikke mer utsatt bare fordi man har foreldre som forteller om sunn mat. Man er mer utsatt hvis man har foreldre som er emosjonelt utilgjengelige, for eksempel, eller foreldre som vil drive fram prestasjoner. 

Ikke belær meg om dette. Jeg vet hva som ligger bak i mange tilfeller. Og her er det foreldre med samme problematikk ofte som viderefører det ved å fokusere på nettopp mat. 

[Gjest Danida]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Nei, fordi det trengs ikke! Du gir barna det de trenger uten å snakke om sunt og usunt. Uten mas om hvilken dag du kan spise hva. Hvilket barn trenger å høre dette om du praktiserer det??

Det barnet som lurer på hvorfor det ikke er sjokoladepudding til frokost på mandag. Den var jo så god til søndagsdessert.