Ekstremt "pinglete" barn, hvordan hjelpe?

[Anonym bruker]

Tåler ekstremt lite, kan gråte hysterisk i 30 min hvis eks han dunker tåa eller får en ball i beinet. Blitt sendt hjem fra skolen fordi han falt og gråt så mye, ingen skade i det hele tatt. Tok stikk i fingeren hos legen, og kan da ikke bruke hånda på 2 dager. Gråt hele veien til legen, hos legen og hele veien hjem pga at han måtte til lege og ta stikk. Hvis han har sår hals kan han gråte hysterisk selv om det gjør halsen verre. Når vi anerkjenner og møter følelsen med forståelse så eskalerer det og varer lenger, når vi ber han ta seg sammen blir han illsint og sier vi ikke forstår noe, og griner enda mer. Ingenting fungerer. Han var ikke så ekstrem tidligere, blitt verre siste året. Måtte slutte på idrett fordi han skadet seg hele tiden.  Det gjorde han ikke, det var snakk om hendelser andre barn ikke legger merke til mer enn at de sier au og løper videre. Tar gjerne imot tips. Gutten er 8.5 år.

Anonymkode: f3a59...d6d

[Anonym bruker]

Høres ut som gutten er hypersensitiv på flere måter?

Er det noen diagnoser i bildet? Man kan ikke nødvendigvis gjøre på samme måte om det er en diagnose bak...

En normalt oppegående og frisk gutt på over 8 år gråter ikke hysterisk over småtteri i 30 min.

De kan bli sint, de kan gråte fordi ting er vond, de kan ha litt tankekjør i hodet pga et utviklingstrinn og tåle litt mindre enn de pleier, men det du beskriver her er ikke normalt, hverken for gutter eller jenter.

Kanskje han trenger noen å snakke med som ikke er mamma? Vi har hatt god nytte av helsesykepleier på skolen et par ganger, f.eks da datteren min en periode på barneskolen plutselig fikk litt seperasjonsangst. Det er mye som skjer i kropp og sinn i disse utviklingstrinnene og alle takler det ikke like bra, selv om det ikke er noen diagnose i bildet.

Om han kan snakke med noen om hva som skjer, hvorfor han synes ting er så vondt og vanskelig, kanskje han kan lære seg å takle ubehag på en bedre måte?

Anonymkode: 5005a...ea3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Høres ut som gutten er hypersensitiv på flere måter?

Er det noen diagnoser i bildet? Man kan ikke nødvendigvis gjøre på samme måte om det er en diagnose bak...

En normalt oppegående og frisk gutt på over 8 år gråter ikke hysterisk over småtteri i 30 min.

De kan bli sint, de kan gråte fordi ting er vond, de kan ha litt tankekjør i hodet pga et utviklingstrinn og tåle litt mindre enn de pleier, men det du beskriver her er ikke normalt, hverken for gutter eller jenter.

Kanskje han trenger noen å snakke med som ikke er mamma? Vi har hatt god nytte av helsesykepleier på skolen et par ganger, f.eks da datteren min en periode på barneskolen plutselig fikk litt seperasjonsangst. Det er mye som skjer i kropp og sinn i disse utviklingstrinnene og alle takler det ikke like bra, selv om det ikke er noen diagnose i bildet.

Om han kan snakke med noen om hva som skjer, hvorfor han synes ting er så vondt og vanskelig, kanskje han kan lære seg å takle ubehag på en bedre måte?

Anonymkode: 5005a...ea3

Jeg har en gutt med helseangst. Han fikk god hjelp av helsesykepleier på skolen. Han fremstår som pinglete som du sier, selv små ting gjør vondt veldig lenge og han kan gråte ukontrollert.

For ham utløser små og store skader eller andre symptomer angst, så det er ikke det at det gjør så vondt som er verst, men han tenker at han kan dø, eller at det skjer mere ting etterpå. Hjernen hans løper løpsk og tenker at kuttet kan plutselig begynne å blø mye, hannkan få infeksjon osv. I tillegg tåler han ikke smerte og blod så blir uvel, svimmel og kvalm. 

Man må bare ta hensyn til hans opplevelse, og samtidig jobbe med å få vekk karastrofetankene som han får så han skjønner hva som er reelt og hva som er bare er hjernens påfunn. 

Anonymkode: 292c1...48e

[ReneRene]

Han har jo rett når han sier at dere ikke forstår når dere ber han ta seg sammen.

Barn kan reagere sånn fordi de faktisk er mer følsomme enn andre, eller det kan være fordi han vil ha oppmerksomhet/ omsorg og omtanke. Det er ikke uvanlig med mer engstelige barn, så det kan være at han er mer følsom og har mer fantasi enn hva som er "normalen" også. 

Å si at dere forstår bør jo holde- han trenger ikke trøst i evigheter. Hvis dere har mistanke om at det er noe som ligger bak, ved å kanskje tenke etter når det startet, så er det muligens lettere å gjøre noe med det. 

[Anonym bruker]

Kan dere klare å rose ham for det han tåler, selv om det til å begynne med er ting som alle klarer?

Trene med ham på å tåle smerte og ubehag og gi masse ros når han klarer noe? For eksempel masse ros og en sjokoladebiter hvis han klarer å ta hånden ned i kaldt vann eller gå barbent over gårdsplassen.

Hos legen, ved vaksiner ol, har vi hatt god hjelp av å telle. Jeg tror det har gitt følelse av kontroll. De har klart å holde ut mens de talte til 10 når de viste at det var over før de kom til 10. 

Et kurs i førstehjelp og undervisning i hvorfor det er vondt så han fordtår at smerte ikke er darlig i seg selv.

Anonymkode: 2fefd...c4f

[Anonym bruker]

Kan det være et ønske om å få mer oppmerksomhet fordi han ser yngre søsken får mer oppmerksomhet? Hvis han har yngre søsken.

Anonymkode: 59569...ce5