Hadde du en lykkelig oppvekst?

[Anonym bruker]

Og hva har du videreført til dine barn av det du selv opplevde?

Anonymkode: acdf3...731

[Anonym bruker]

Ja, veldig! Jeg har videreført trygge og gode rammer (ordnet økonomi, fint hus og hytte). Vi er fortsatt gift og vi gjør ting sammen som familie. Og så har vi videreført åpent hus for venner og deltakelse i skole- og fritidsaktiviteter for barna. Vi viser kjærlighet og gir klemmer og gode ord.

Vi har ikke videreført de koselige, lange frokostene jeg vokste opp med, da min mann er morgengretten 😆

Anonymkode: 9195a...a38

[Anonym bruker]

Tja, både og. Det var positive ting, og negative ting. De positive tingene har jeg prøvd å videreføre, de negative har jeg prøvd å unngå.

Mannen hadde ikke noen god oppvekst, mye krangel, bråk, skriking og dårlig stemning. Han har blitt ganske konfliktsky av det, ønsker ikke å la barna våre vokse opp i et hjem med en sånn utrygghet som han opplevde.

Summen er ganske bra, våre barn har hatt en trygg og god oppvekst.

Anonymkode: 7b5f2...82c

[ReneRene]

Nei, den var ikke spesielt lykkelig før jeg ble tenåring. Da ble den mye bedre/morsommere. Trivdes ikke så veldig som barn av div grunner, men det var mange gode opplevelser da. Ikke noen ulykkelig barndom på noen måte. Har videreført og samles til måltider og å invitere til sammenkomster selv om det ikke er så ofte lenger. Også det å gjøre noe ut av høytider og å lære ungene å løse problemer uten å be om hjelp før de har forsøkt selv. Og høflighet, det har jeg vektlagt.

[Anonym bruker]

Ja, i det store og hele var den det. Jeg hadde mye frihet til å ferdes i naturen, leke, bruke fantasien, oppleve og oppdage både flora og fauna. Jeg vokte også opp i en familie med mye samhold og moro. Vi hadde ikke mye penger, men det merket ikke vi ungene så mye til. Det jeg har videreført til min familie er det å være leken og nysgjerrig og gi ungene muligheten til å prøve ut ting på egenhånd og være frie til å utforske naturen rundt oss og være nysgjerrige på ting. Mannen min er bygutt, så for han var skog og mark til å gå søndagstur i, så for han var det tøft å la ungene få farte inn i skogen uten følge. Jeg har unger som har utviklet seg veldig forskjellig. Nå har jeg én som tar med seg fiskestanga og hengekøya og blir borte hele helga og en som ikke kunne tenke seg å gjøre det. 

Anonymkode: 8c1f3...f4b

[Anonym bruker]

Jeg prøver å. gjøre stikk motsatt av det foreldrene mine gjorde. Her er det aldri kjeft eller - gå på rommet og tenker over hva du har gjort praksis. 

Syns jeg aldri ble sett eller hørt. Mye kjefting. Ingen som snakket ordentlig med meg. Stor søskenflokk. Hele ungdomstiden var jeg på rommet. Spiste ikke middag med familien på mange år. Husker mamma fant ut at jeg skadet meg selv på armene, fikk huden full av kjeft. 

Mamma var mye sjalu og ustabil. Hun likte dårlig at jeg fikk 6'ere i alle fag og at jeg fikk jobber. 

Jeg er empatisk, raus og tolmodig. Har lest og lært meg hvordan man snakker med barn. Er fornøyd med hvordan jeg er som mor, så får tiden vise da.. 

 

Anonymkode: efa74...97c

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Vokste opp i en MEGET streng familie!  Fikk mye pryl i ræven, fikk aldri gå i bursdager, aldri feiring å høytider. Fikk aldri være med venner fra skolen. Men jeg fikk ellers mye kjærlighet. Hadde fine søsken. Vi reiste på ferier også 

Anonymkode: d4089...242

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Ja, veldig! Jeg har videreført trygge og gode rammer (ordnet økonomi, fint hus og hytte). Vi er fortsatt gift og vi gjør ting sammen som familie. Og så har vi videreført åpent hus for venner og deltakelse i skole- og fritidsaktiviteter for barna. Vi viser kjærlighet og gir klemmer og gode ord.

Vi har ikke videreført de koselige, lange frokostene jeg vokste opp med, da min mann er morgengretten 😆

Anonymkode: 9195a...a38

Du har videreført fint hus og hytte? Det har jo så lite å si. Hvordan ble du møtt på følelsene dine? Fikk du hjelp til å regulere deg? Var tilknytningen god? 

Anonymkode: da9a1...62a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du har videreført fint hus og hytte? Det har jo så lite å si. Hvordan ble du møtt på følelsene dine? Fikk du hjelp til å regulere deg? Var tilknytningen god? 

Anonymkode: da9a1...62a

Haha. Nøyaktig det samme reagerte jeg på også. 
Fikk fasade, fasade, fasade følelse. 

Anonymkode: f4b0d...404

[Anonym bruker]

Ja, egentlig. 
 

Mye kjærlighet og mange venner. 
 

Foreldrene mine var veldig unge når de fikk meg, så de levde ut ungdomstiden (på hver sin kant) - men jeg hadde veldig trygge besteforeldre ♥️

Mamma drakk periodevis mye, så det har nok skapt litt utrygghet. Men hun er verdens snilleste, og har full oversikt over alt jeg gjør og liker osv fortsatt. Og hun er en fantastisk mormor.

Jeg har egentlig bevisst valgt å IKKE videreføre de mindre heldige sidene av oppveksten. Blant annet når det kommer til alkohol, og utsvevende liv. Barna går foran alt. Og jeg har holdt sammen med mannen, selv om jeg til tider har vært drittlei 😊

Anonymkode: 1edc8...96b

[Anonym bruker]

Nei, jeg vokste opp under enorm omsorgssvikt og ble best ivaretatt av besteforeldre så var en fryd å være der (noe jeg var hver helg og i ferier). så når de døde følte jeg at jeg ikke hadde noen igjen..

Jeg har ikke vidererført noe annet enn mitt eget ønske om hvordan ting skulle være. Så jeg stiller opp på kamper og cuper og dugnader, tar ungene med ut i skogen og griller, strandturer, ferieturer, spiller brettspill (jeg er elendig på å leke med feks lego og sånt) sørger for at de har fine matpakker, klær til allslags vær... Gir rett og slett barna mine den barndommen jeg ikke fikk, men som jeg mener alle fortjener!

Anonymkode: cd80e...1d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Haha. Nøyaktig det samme reagerte jeg på også. 
Fikk fasade, fasade, fasade følelse. 

Anonymkode: f4b0d...404

Haha, ja😅  Da har man verdiene på rett plass, liksom. I min jobb har jeg møtt barn, ungdom og voksne som har vokst opp i en flyktningleir. De sier likevel at de har hatt en god barndom. De har vært en del av et felleskap, de har levd tett med foreldrene sine i telt og foreldrene har klart å skape trygghet i en vanskelig situasjon. Hus og hytte har virkelig ingenting å si😊

Anonymkode: da9a1...62a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Haha, ja😅  Da har man verdiene på rett plass, liksom. I min jobb har jeg møtt barn, ungdom og voksne som har vokst opp i en flyktningleir. De sier likevel at de har hatt en god barndom. De har vært en del av et felleskap, de har levd tett med foreldrene sine i telt og foreldrene har klart å skape trygghet i en vanskelig situasjon. Hus og hytte har virkelig ingenting å si😊

Anonymkode: da9a1...62a

Til å jobbe med mennesker har du virkelig en bedriten personlighet. 

Anonymkode: 73b1f...c19

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Du har videreført fint hus og hytte? Det har jo så lite å si. Hvordan ble du møtt på følelsene dine? Fikk du hjelp til å regulere deg? Var tilknytningen god? 

Anonymkode: da9a1...62a

Selvsagt har økonomisk romslighet noe å si for livskvalitet. Og ja, jeg har et svært nært forhold til foreldre og søsken. Jeg har også venner som pleier kontakt med mine foreldre i dag fordi de gikk ut og inn av hjemmet vårt da de var barn/ungdom.

Anonymkode: 9195a...a38

[Anonym bruker]

Ja. Jeg hadde en fin barndom. Jeg er omtrent enebarn fordi mitt ene søsken er veldig mye eldre enn meg. Mine foreldre var godt voksne da de fikk meg. De hadde flyttet vekk fra all familie grunnet jobb så vi har vært en liten familie. Jeg var aldri i «syden», men hver sommer var campingferie på Sørlandet. Jeg fikk ikke de dyre merkeklærne vennene mine fikk, men alt dette «til tross» ser jeg tilbake på en fantastisk barndom. Masse venner i gata som var ute fra morgen til kveld å lekte. Elsket campinglivet og kunne ikke hatt en bedre barndom. 

Anonymkode: 27f14...e8d