Lykken er mange takler 10 barn uten stress, jeg sliter med to stk😭

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Har man 1-3 barn er det klart at det er større mulighetene for alenetid med barna og oppfølgingen av hver enkelt. I en hverdag så er det nok de samme aktivitetene som går igjen på hva man gjør alene sammen med barna, men har man færre barn gjør man dette oftere enn de som har flere barn. Skal man lage middag sammen med ett av barn kan man med to barn gjøre dette annen hver dag med hver enkelt. Skal man gjøre dette med alle og har 7 barn så går det en uke mellom hver mulighet for hvert enkelt barn. 

Anonymkode: 3dd82...9d3

Helt klart. Det blir nok oftere sånn generelt, det er jeg enig i. Bortsett fra barn med mer utfordringer som trenger mer. Det gikk jo ikke en uke mellom hver gang man var alene med et barn. Det er jo ikke sånn at alle barna er sammen til enhver tid, og det var ikke sånn at alle var borte hos venner samtidig heller. Så om en var på rommet, så var jo den andre av de to sammen med meg eller oss. Det var ikke akkurat så uvanlig.

Så er jo også spørsmålet hvor mye alenetid hvert enkelt barn trenger og har behov for også da det er et viktig moment. Det kan jo være veldig forskjellig, og jeg tror aldri jeg hverken savnet eller hadde behov for alenetid med mine foreldre heller. Tvert i mot syns jeg at det var kjedelig når søsken ikke var hjemme eller var med. Ingen av våre barn har uttrykt at de ikke fikk nok alenetid. Det har aldri vært et tema noengang faktisk. 

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Helt klart. Det blir nok oftere sånn generelt, det er jeg enig i. Bortsett fra barn med mer utfordringer som trenger mer. Det gikk jo ikke en uke mellom hver gang man var alene med et barn. Det er jo ikke sånn at alle barna er sammen til enhver tid, og det var ikke sånn at alle var borte hos venner samtidig heller. Så om en var på rommet, så var jo den andre av de to sammen med meg eller oss. Det var ikke akkurat så uvanlig.

Så er jo også spørsmålet hvor mye alenetid hvert enkelt barn trenger og har behov for også da det er et viktig moment. Det kan jo være veldig forskjellig, og jeg tror aldri jeg hverken savnet eller hadde behov for alenetid med mine foreldre heller. Tvert i mot syns jeg at det var kjedelig når søsken ikke var hjemme eller var med. Ingen av våre barn har uttrykt at de ikke fikk nok alenetid. Det har aldri vært et tema noengang faktisk. 

Har du som voksen noen gang ønsket alenetid med noen av dine barn? Å få ekstra god tid til å dele en opplevelse bare dere to? 

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (4 minutter siden):

Har du som voksen noen gang ønsket alenetid med noen av dine barn? Å få ekstra god tid til å dele en opplevelse bare dere to? 

Ikke så mye at jeg følte behov for å dra bort en helg eller på ferie nei, overhodet ikke. Følte jeg hadde helt tilfredstillende forhold og tid med alle sammen. Det var når de ble eldre og var mer sammen med venner, kjærester og borte på overnatting osv at det behovet kom. Derav middager ute med hver enkelt og div. For å oppdatere meg mer på ting. 

Før det klarte jeg å både se og følge dem opp, med hjelp av faren, og hadde det helt fint med alenetiden som falt naturlig i hverdagen. 

 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (4 timer siden):

Jeg tror jo ikke at de med to eller tre barn gir ungene så mye egentid? I så fall har jeg misset det. 

Du har nok bomma med dine. Det har ikke vi.

Anonymkode: 1777d...a95

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 timer siden):

Ok. At man kan gjøre det sånn ser jeg, men det er ikke så vanlig av det jeg opplever. Jeg ville heller ikke gjort det da ferier ihvertfall handlet om felles opplevelser og minner. Å ta med hvert barn ut på middag ble en fast foreteelse her først når de hadde fylt 16,17 år. Jeg ser ikke noe galt i å dra med hvert sitt barn en helg, det fungerer jo sikkert bra for dem som velger det.

Jeg tenkte jo forøvrig mer i hverdagen da..

Jeg har to barn som jeg gir personlig oppfølging i hverdagen. Begge får for eksempel alenetid med hver av foreldrene ved legging. Vi hjelper dem med kveldsstell, pusser tennene i to minutter med timeglass slik tannlegen sier man skal gjøre, for deretter å lese, synge, snakke om dagen eller leke rolig i 15-20 minutter. Etter at vi har tilbragt tid med hvert vårt barn, bytter vi. Det får man ikke til med 10 barn. 

Jeg og eldstemann har en aktivitet vi går på sammen en gang i uken, da finner yngstemann på noe med pappaen. Ellers går de på to aktiviteter til hver i uken, som skal følges opp med kjøring, henting, dugnader, deltakelse på elevkonserter mv. 

Begge får hjelp av en voksen med leksene hver dag. De har daglige leselekser som en voksen må hjelpe med for å sikre fremgang. Eldste skal lese engelsk i 20 minutter hver dag for en voksen. Hvordan gjør man det hvis man har 10 barn?

Anonymkode: fd637...f37

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har to barn som jeg gir personlig oppfølging i hverdagen. Begge får for eksempel alenetid med hver av foreldrene ved legging. Vi hjelper dem med kveldsstell, pusser tennene i to minutter med timeglass slik tannlegen sier man skal gjøre, for deretter å lese, synge, snakke om dagen eller leke rolig i 15-20 minutter. Etter at vi har tilbragt tid med hvert vårt barn, bytter vi. Det får man ikke til med 10 barn. 

Jeg og eldstemann har en aktivitet vi går på sammen en gang i uken, da finner yngstemann på noe med pappaen. Ellers går de på to aktiviteter til hver i uken, som skal følges opp med kjøring, henting, dugnader, deltakelse på elevkonserter mv. 

Begge får hjelp av en voksen med leksene hver dag. De har daglige leselekser som en voksen må hjelpe med for å sikre fremgang. Eldste skal lese engelsk i 20 minutter hver dag for en voksen. Hvordan gjør man det hvis man har 10 barn?

Anonymkode: fd637...f37

Jeg har aldri hatt 10 barn men med 5 og 7 i kortere perioder, og gikk det helt fint. Jeg har aldri tenkt at det var et problem heller, for det var rutiner som det meste annet i en barnefamilie. Nå trenger ikke alle hjelp til det samme samtidig, hverken tannpuss eller leggetider er de samme. Ikke alle har behov eller ønsker om det heller. De to eldste hos oss lå gjerne på samme rom og det var å si natta og legge seg etter en viss alder.

Jeg tror aldri jeg hjalp noen med tannpuss i to minutter da, så ikke sikkert alle gjør det heller. 

Når det gjaldt aktiviteter så kom de seg dit på egenhånd uten problem. Dugnader sto faren for fordi han likte det, og ikke noe jeg akkurat hadde lyst til. Bidro heller når det var ekstra behov. 

Bare ett av barna trengte hjelp til lekser på fast basis, de andre styrte også dette selv. 

Endret 26. mars 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Jeg har aldri hatt 10 barn men med 5 og 7 i kortere perioder, og gikk det helt fint. Jeg har aldri tenkt at det var et problem heller, for det var rutiner som det meste annet i en barnefamilie. Nå trenger ikke alle hjelp til det samme samtidig, hverken tannpuss eller leggetider er de samme. Ikke alle har behov eller ønsker om det heller. De to eldste hos oss lå gjerne på samme rom og det var å si natta og legge seg etter en viss alder.

Jeg tror aldri jeg hjalp noen med tannpuss i to minutter da, så ikke sikkert alle gjør det heller. 

Når det gjaldt aktiviteter så kom de seg dit på egenhånd uten problem. Dugnader sto faren for fordi han likte det, og ikke noe jeg akkurat hadde lyst til. Bidro heller når det var ekstra behov. 

Bare ett av barna trengte hjelp til lekser på fast basis, de andre styrte også dette selv. 

Men da har du ikke gjort jobben din, så ikke rart du synes det var lite stress. Man skal hjelpe barna med tannpuss til de er 12, og det skal pusses i to minutter. Og barn som lærer å lese henholdsvis norsk eller engelsk SKAL ha hjelp av en voksen, det har vi fått beskjed om fra skolen. Vi skal til og med signere leselogg hver dag. 

Anonymkode: fd637...f37

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Men da har du ikke gjort jobben din, så ikke rart du synes det var lite stress. Man skal hjelpe barna med tannpuss til de er 12, og det skal pusses i to minutter. Og barn som lærer å lese henholdsvis norsk eller engelsk SKAL ha hjelp av en voksen, det har vi fått beskjed om fra skolen. Vi skal til og med signere leselogg hver dag. 

Anonymkode: fd637...f37

Hadde aldri hjulpet noe barn med tannpuss til de var 12 år. Kjære vene 🙂 jeg skrev hjelp til lekser på FAST basis.

Du må gjerne tro at jeg ikke gjorde "jobben min" hvis det får deg til å føle deg bedre. Be my guest 🙂

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er sannsynligvis bloggeren selv som har opprettet denne tråden. Litt for få klikk i det siste?

Anonymkode: 941ce...b21

Lite ante hun om at den kom til å bli kuppet av en annen 😆

Anonymkode: 66da6...0ee

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Hadde aldri hjulpet noe barn med tannpuss til de var 12 år. Kjære vene 🙂 jeg skrev hjelp til lekser på FAST basis.

Du må gjerne tro at jeg ikke gjorde "jobben min" hvis det får deg til å føle deg bedre. Be my guest 🙂

Nå er det hva tannleger anbefaler så akkurat å riste på hodet av det sier ikke noe om den du kommenterer til altså.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (7 minutter siden):

Hadde aldri hjulpet noe barn med tannpuss til de var 12 år. Kjære vene 🙂 jeg skrev hjelp til lekser på FAST basis.

Du må gjerne tro at jeg ikke gjorde "jobben min" hvis det får deg til å føle deg bedre. Be my guest 🙂

Da er det ikke rart du ikke skjønner! Oppegående foreldre følger forøvrig tannleges råd 

Anonymkode: 5e97d...463

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Hun kan være våken hele døgnet, fortsatt takknemlig for at barna blomstrer, vennskap styrkes og at ungene utvikler seg. Jeg kjenner jeg dør innvendig at kun 5t søvn. Ungene diskuterer litt, hun ser at de utfordrer hverandre, støtter hverandre og har god søskenrelasjon, jeg ser to unger jeg har lyst til å låse inn på rommet. 12 stk syke i familien, hun ser samholdet og kjærligheten de har til hverandre. Jeg sliter med samvittigheten og føler meg energiløs når vi bare er fire stk syke.Dette handler egentlig ikke om henne, men jeg tar meg ofte i å tenke at fader heller. Jeg har kun to stk, hun har ti barn å har en mye bedre innstilling til både hus , hjem, barn, ektefelle og livet enn meg. Jeg syntes jeg rydder mye, fader hun må rydde mye hun. Ungene der hjelper hverandre og bygger relasjon under måltider, mine sitter å krangler om hvem som skulle ha akkurat den fiskepinnen, sladrer på hverandre eller sier merkelige ting. Alle disse eksempelet er tatt helt ut sammenheng, men poenget skjønner dere vel. Jeg føler vi er en unormal familie. 

Anonymkode: 5bcbc...919

Jeg har ikke lest hele tråden, men det du skriver her - det er nettopp det hun og andre influencere lever av å få deg til å føle.

De får deg til å føle de er bedre enn deg, at du ikke er god nok, at du ikke er flink nok.

Hun og andre influencere lever (ofte fett) av å ikke jobbe, men å selge sine barns barndom og oppvekst. Ikke en gang barnas sykdom holdes privat, det kan selges til deg, for at du skal føle deg utilstrekkelig med egne barn og hverdag, slik at du vil fortsette å følge henne i håp om at du plukker opp noen tips slik at du kan bli like "god" som det glansbildet hun presenterer.

Hun og andre lignende influencere legger ikke ut det normale hverdagsslitet, konfliktene osv. De legger ut det de kan tjene penger på å presentere til deg.

Jeg antar at du ikke selger dine barn eller dine barns oppvekst på nett? Da er du allerede langt mer vellykket enn henne i mine øyne, selv når du er utslitt og trøtt og føler du gjør feil og føler du ikke strekker til. Det du forteller om er helt normalt for normale mennesker. Og du viser ungene dine en realistisk tilværesle når man skal jonglere både jobb og alle andre plikter i hverdagen med små barn.

Avfølg influencerne du ev. følger, og ta en ordentlig detox fra sosiale medier, dropp influencerne. De tjener penger på å få deg til å føle deg utilstrekkelig, på å få deg til å føle at du ikke er vellykket. Det er en bedriftsstrategi som selger. Ikke gi dem det. Avfølg, logg av og ta en lengre detox fra slike

Anonymkode: 8f68e...cbb

[Anonym bruker]

Bår man har 1-3 barn så er det foreldrene som tar seg av barna. Etterhvert så blir det sånn at dess flere barn man får, dess flere mennesker til å ta seg av de mindre barna. De eldste hjelper til med de minste, husarbeid osv. 

Anonymkode: c461e...262