Lykken er mange takler 10 barn uten stress, jeg sliter med to stk😭

[Anonym bruker]

Hun kan være våken hele døgnet, fortsatt takknemlig for at barna blomstrer, vennskap styrkes og at ungene utvikler seg. Jeg kjenner jeg dør innvendig at kun 5t søvn. Ungene diskuterer litt, hun ser at de utfordrer hverandre, støtter hverandre og har god søskenrelasjon, jeg ser to unger jeg har lyst til å låse inn på rommet. 12 stk syke i familien, hun ser samholdet og kjærligheten de har til hverandre. Jeg sliter med samvittigheten og føler meg energiløs når vi bare er fire stk syke.Dette handler egentlig ikke om henne, men jeg tar meg ofte i å tenke at fader heller. Jeg har kun to stk, hun har ti barn å har en mye bedre innstilling til både hus , hjem, barn, ektefelle og livet enn meg. Jeg syntes jeg rydder mye, fader hun må rydde mye hun. Ungene der hjelper hverandre og bygger relasjon under måltider, mine sitter å krangler om hvem som skulle ha akkurat den fiskepinnen, sladrer på hverandre eller sier merkelige ting. Alle disse eksempelet er tatt helt ut sammenheng, men poenget skjønner dere vel. Jeg føler vi er en unormal familie. 

Anonymkode: 5bcbc...919

[Anonym bruker]

Hun blogger og viser bare frem det hun vil du skal se. Snakk med ungene hennes om 15 år så får du nok en ganske annen historie.

Anonymkode: 1d4d2...359

[Anonym bruker]

Det eneste som er unormalt er at du, et voksent menneske, tror på det narritiativet en blogger viser på plattformen sin. Du må bli mer kritisk og få litt mer nettvett. 

Anonymkode: fb3fe...aa9

[Anonym bruker]

Du vet da ingenting om henne, annet enn det hun skriver.

Døgnet har ganske mange flere timer enn de hun skriver om altså

Jeg kan også skrive litt om hvor flott livet som firebarnsmamma er, jeg trenger overhodet ikke skrive noe om hvor slitsomt det er 😉

Anonymkode: 405b0...d8a

[ReneRene]

Det er vel ingenting som er mer eller mindre normalt enn noe annet, men jeg var lite sliten av ungene og trivdes alltid med dem rundt meg/ oss. Gjorde masse sammen med dem hver dag og enda mer i helgene. Selv om faren til halvparten og jeg skilte oss, så er ungene fremdeles gode venner og ganske ofte sammen. Vi hadde riktignok ikke ti da! Men halvparten, pluss tidligere stesøsken av hans annenhver helg. Det gikk bare helt greit, men jo flere barn, jo mer tydelige grenser må det være. Det er greit med kaos med to. Det blir noe annet når det er flere.

Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan være så mye jobb med to, og hvorfor det blir så slitsomt, men jeg ser jo at mange blir det.

[Anonym bruker]

Tenk heller litt kritisk og motsatt. Hun må ha struktur for å få ting til å gå opp. Hun må planlegge dagene nøye ellers så kollapser hele kabalen. Ungene er nødt å hjelpe tidligere i alder en vanlig, og itillegg må alle barna dele på en mor. Du har 2 barn og de deler deg 50/50. Hvor mye alenetid trur du de barna har med sine foreldre? Der de blir sett og hørt? Lite. Og husk så lenge du gjør ditt beste så er det godt nok. Jeg har også 2 barn og det er mer en nok for meg. All ære for se som får flere. Det du legger ut om dere er helt normalt. Her har de kranglet om alt mulig opp igjennom årene og sladrer på hverandre. Søsken kjærlighet kalles det😅

nei vet du hva, du er helt normal.. bloggere, vloggere og alt annet er så fake du kan bare få det

Anonymkode: 51a08...63f

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Det er vel ingenting som er mer eller mindre normalt enn noe annet, men jeg var lite sliten av ungene og trivdes alltid med dem rundt meg/ oss. Gjorde masse sammen med dem hver dag og enda mer i helgene. Selv om faren til halvparten og jeg skilte oss, så er ungene fremdeles gode venner og ganske ofte sammen. Vi hadde riktignok ikke ti da! Men halvparten, pluss tidligere stesøsken av hans annenhver helg. Det gikk bare helt greit, men jo flere barn, jo mer tydelige grenser må det være. Det er greit med kaos med to. Det blir noe annet når det er flere.

Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan være så mye jobb med to, og hvorfor det blir så slitsomt, men jeg ser jo at mange blir det.

Du må jo skjønne at barn er ulike. Noen får barn som har av natur og være mer rolig, osv mens andre får barn som er mer urolig sjel og trenger å utforske mer. Jeg har en av hver. Man skal aldri samenligne barn eller voksne. Du klarte det greit sier du men folk har forskjellige liv og personligheter

Anonymkode: 51a08...63f

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du må jo skjønne at barn er ulike. Noen får barn som har av natur og være mer rolig, osv mens andre får barn som er mer urolig sjel og trenger å utforske mer. Jeg har en av hver. Man skal aldri samenligne barn eller voksne. Du klarte det greit sier du men folk har forskjellige liv og personligheter

Anonymkode: 51a08...63f

Med 5 til 7 barn under samme tak så erfarte vi veldig godt at unger er ulike altså 🙂 ja, det går nok mye på personlighet mm.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (38 minutter siden):

Det er vel ingenting som er mer eller mindre normalt enn noe annet, men jeg var lite sliten av ungene og trivdes alltid med dem rundt meg/ oss. Gjorde masse sammen med dem hver dag og enda mer i helgene. Selv om faren til halvparten og jeg skilte oss, så er ungene fremdeles gode venner og ganske ofte sammen. Vi hadde riktignok ikke ti da! Men halvparten, pluss tidligere stesøsken av hans annenhver helg. Det gikk bare helt greit, men jo flere barn, jo mer tydelige grenser må det være. Det er greit med kaos med to. Det blir noe annet når det er flere.

Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan være så mye jobb med to, og hvorfor det blir så slitsomt, men jeg ser jo at mange blir det.

Fordi barn er forskjellig kansje??

Anonymkode: 5e97d...463

[Anonym bruker]

Nå har de vel egentlig 11 barn, men eldste ungen hans blir ikke regnet med. Så helt idyll er det ikke i huset der heller. Ganske rart når man setter forhold mellom søsken og familie så høyt og så utelukker en. 
Hun har selv skrevet at hun kun viser positive ting på bloggen sin for vil skjerme barna for det negative. En veldig god tanke, selv om noen tydeligvis tror de har det perfekt.

 

Anonymkode: dd314...803

[Anonym bruker]

For det første. Hadde ikke ramla meg inn å sammenligne meg med en eneste blogger. 
Og. Det at ungene ikke krangler. Med så mange unger så må de omtrent drepe hverandre før foreldre griper inn, de har ikke tid med dill. 
Mine unger krangla slik før. En gang bestemte mannen og jeg oss for å ta med maten vår og gå fra bordet. De var fem og syv. Vi sa det var så utrivelig og gikk. De satt igjen som store spørsmålstegn. Vi satt i stua og spiste og hadde det hyggelig. Det hjalp. 
Tilbake til poenget. Det er ikke noe dill med så mange unger. De lærer fra første stund å passe på seg selv, passe på tingene sine og at sutring høster sjelden oppmerksomhet. 
Så still heller spørsmål om hva dette tilsynelatende harmoniske hjemmet går på bekostning av. 
Dagens foreldre diller ofte for mye for ungene, men det kan bli for lite også. 
Å få selvstendige unger er fint, å få unger som må ta for mye ansvar i hjemmet synes jeg ikke noe om. Jeg kan garantere at de eldste må dra voksenlasset for mye. 
 

Anonymkode: 7a298...967

[Anonym bruker]

De aller aller fleste har tilnærmet lik energi. Metabolismen er lik, du trenger søvn og mat for å fungere. Selvsagt med noe variabler. 
Din energi fordeler du på to stk. Tenk all den tiden, det nærværet, og den tilstedeværelsen du kan tilby dine to. 

Tenk deg forskjellen i et klasserom. En lærer har ti elever vs to elever. Mattestykket er enkelt, kvaliteten på opplæringen ville jo vært høyere hos læreren med kun to elever. 
 

For min del kan jeg ikke se for meg et liv der jeg ikke kan følge opp ungene i form av å se på kampene deres, kjøre dem til trening, delta på dugnad, ha mulighet til å hjelpe de individuelt, og også hjelpe de i voksen alder!

Tenk at det er en grunn til at ho må bevise for omverden hele tiden at alt er så flott. Tenk den 10 stk sjuke unger, det er ikke plass til alle de inntil mamma i senga.

 

Anonymkode: ec852...e81

[LillaGorilla♥♥]

Du vet vel at det som vises frem i sosiale medier et fasade og kun det narrativet «eieren» ønsker å selge?

[ReneRene]

Det er selvsagt ikke bare idyll hos noen. Jeg syns bare at det er litt rart at noen tror at det er så vanskelig og ihvertfall at barna ikke får egentid med foreldre. De får like mye det som andre barn, og jeg tror at foreldre til mange også er bedre til å prioritere nettopp det. Husk at de har fått barna fordi de vil da, og ikke fordi de må. At alle må bidra mer er nok helt sant, men det er jo ingen bakdel. 

 

Endret 26. mars 2023 av ReneRene

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (20 minutter siden):

Det er selvsagt ikke bare idyll hos noen. Jeg syns bare at det er litt rart at noen tror at det er så vanskelig og ihvertfall at barna ikke får egentid med foreldre. De får like mye det som andre barn, og jeg tror at foreldre til mange også er bedre til å prioritere nettopp det. Husk at de har fått barna fordi de vil da, og ikke fordi de må. At alle må bidra mer er nok helt sant, men det er jo ingen bakdel. 

 

Det sier seg selv at de eldste raskere tvinges over i en mer voksen rolle, jeg synes ikke noe om det. 
Å ikke få være barn. Du er jo så stor, du må forstå…. Det er urettferdig ovenfor en niåring som kanskje har en vond dag. For innimellom har de faktisk det. Hva gjør det med et barn som føler at det ikke er tid til deres utfordringer?
På mange måter er det selvsagt fint å tvinges inn i en selvstendig rolle. Jeg vet at slike barn er barn som er supre å ha som venner til sitt barn og generelt ha på besøk. Det sitter i ryggmargen å være grei, hjelpsom og tolerant Jeg har selv sett disse eldste i store søskenflokker og de har det ikke alltid like bra. De må hjem fra skole fordi mamma må ha hjelp til å passe fordi søsken er syke. 
De må hente søsken i barnehage fra de er ti år. De ser venner sykle avgårde mens de må på butikken å hente matvarer mamma har bestilt. 
Det er bare faktum at det er slik. Selv de foreldre som jeg vet om med flere barn enn de klarer å følge opp tror at alle barna deres er likestilt, når jeg ser at de eldste ikke får en brøkdel av den oppmerksomheten de fortjener. 

Anonymkode: 7a298...967

[Anonym bruker]

Har ho blogg no eller går ant å følge ho nokon plass? 

Anonymkode: 87427...8b0

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det sier seg selv at de eldste raskere tvinges over i en mer voksen rolle, jeg synes ikke noe om det. 
Å ikke få være barn. Du er jo så stor, du må forstå…. Det er urettferdig ovenfor en niåring som kanskje har en vond dag. For innimellom har de faktisk det. Hva gjør det med et barn som føler at det ikke er tid til deres utfordringer?
På mange måter er det selvsagt fint å tvinges inn i en selvstendig rolle. Jeg vet at slike barn er barn som er supre å ha som venner til sitt barn og generelt ha på besøk. Det sitter i ryggmargen å være grei, hjelpsom og tolerant Jeg har selv sett disse eldste i store søskenflokker og de har det ikke alltid like bra. De må hjem fra skole fordi mamma må ha hjelp til å passe fordi søsken er syke. 
De må hente søsken i barnehage fra de er ti år. De ser venner sykle avgårde mens de må på butikken å hente matvarer mamma har bestilt. 
Det er bare faktum at det er slik. Selv de foreldre som jeg vet om med flere barn enn de klarer å følge opp tror at alle barna deres er likestilt, når jeg ser at de eldste ikke får en brøkdel av den oppmerksomheten de fortjener. 

Anonymkode: 7a298...967

Nei, det er ikke noe faktum, langt fra, men at det kan skje, ja. Det er fordeler og ulemper med å både ha få barn og mange. Det verste jeg kan se for meg er å være enebarn, men vi ser jo ting ut fra eget perspektiv og erfaringer. Det viktigste i en familie er å alltid ha noen å dele ting med, å alltid bli sett og ha noen som støtter deg, og der har iallefall familier med flere barn en stor fordel, pluss at de lærer å tolerere mye mer. Så er det selvfølgelig også ulemper for flere, og jeg syns jo virkelig ikke at noen barn skal måtte ofre tid med venner eller få ansvar som 10- åring å hente søsken. I slike tilfeller ser jeg absolutt en stor ulempe. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (40 minutter siden):

Det er selvsagt ikke bare idyll hos noen. Jeg syns bare at det er litt rart at noen tror at det er så vanskelig og ihvertfall at barna ikke får egentid med foreldre. De får like mye det som andre barn, og jeg tror at foreldre til mange også er bedre til å prioritere nettopp det. Husk at de har fått barna fordi de vil da, og ikke fordi de må. At alle må bidra mer er nok helt sant, men det er jo ingen bakdel. 

 

Eh nei man for selvsagt ikke mye egentid når de er så mange

Anonymkode: 5e97d...463

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (4 minutter siden):

Nei, det er ikke noe faktum, langt fra, men at det kan skje, ja. Det er fordeler og ulemper med å både ha få barn og mange. Det verste jeg kan se for meg er å være enebarn, men vi ser jo ting ut fra eget perspektiv og erfaringer. Det viktigste i en familie er å alltid ha noen å dele ting med, å alltid bli sett og ha noen som støtter deg, og der har iallefall familier med flere barn en stor fordel, pluss at de lærer å tolerere mye mer. Så er det selvfølgelig også ulemper for flere, og jeg syns jo virkelig ikke at noen barn skal måtte ofre tid med venner eller få ansvar som 10- åring å hente søsken. I slike tilfeller ser jeg absolutt en stor ulempe. 

Tull, selv om man er enebarn kan mam både bli sett.m, hørt, dele ting mm. At man har søsken betyr ikke at man gar et godt forhold 

Anonymkode: 5e97d...463

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Det sier seg selv at de eldste raskere tvinges over i en mer voksen rolle, jeg synes ikke noe om det. 
Å ikke få være barn. Du er jo så stor, du må forstå…. Det er urettferdig ovenfor en niåring som kanskje har en vond dag. For innimellom har de faktisk det. Hva gjør det med et barn som føler at det ikke er tid til deres utfordringer?
På mange måter er det selvsagt fint å tvinges inn i en selvstendig rolle. Jeg vet at slike barn er barn som er supre å ha som venner til sitt barn og generelt ha på besøk. Det sitter i ryggmargen å være grei, hjelpsom og tolerant Jeg har selv sett disse eldste i store søskenflokker og de har det ikke alltid like bra. De må hjem fra skole fordi mamma må ha hjelp til å passe fordi søsken er syke. 
De må hente søsken i barnehage fra de er ti år. De ser venner sykle avgårde mens de må på butikken å hente matvarer mamma har bestilt. 
Det er bare faktum at det er slik. Selv de foreldre som jeg vet om med flere barn enn de klarer å følge opp tror at alle barna deres er likestilt, når jeg ser at de eldste ikke får en brøkdel av den oppmerksomheten de fortjener. 

Anonymkode: 7a298...967

Helt enig, gikk i klasse med ei som hadde masse søsken, hun synes det var vanskelig og kjipt

Anonymkode: 5e97d...463

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Eh nei man for selvsagt ikke mye egentid når de er så mange

Anonymkode: 5e97d...463

Jeg tror jo ikke at de med to eller tre barn gir ungene så mye egentid? I så fall har jeg misset det. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Tull, selv om man er enebarn kan mam både bli sett.m, hørt, dele ting mm. At man har søsken betyr ikke at man gar et godt forhold 

Anonymkode: 5e97d...463

Jeg skrev jo at jeg så det fra mitt perspektiv og erfaring. Det betyr jo ikke at alle har samme syn på det.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (15 minutter siden):

Jeg tror jo ikke at de med to eller tre barn gir ungene så mye egentid? I så fall har jeg misset det. 

Mye du ikke tror, mrn jo de jeg kjenner gjør det

Anonymkode: 5e97d...463

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Mye du ikke tror, mrn jo de jeg kjenner gjør det

Anonymkode: 5e97d...463

Javel. Det er ganske ukjent for meg, og jeg skulle jo gjerne likt å vite hvordan det praktiseres, men vet ikke om det blir avsporing med svar på det..

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (31 minutter siden):

Jeg tror jo ikke at de med to eller tre barn gir ungene så mye egentid? I så fall har jeg misset det. 

Hva mener du med dette? Det er jo naturlig at man kan gi hvert enkelt barn mer oppmerksomhet når de er få enn mange? Døgnet har ikke flere timer for dem med mange barn. 
 

Jeg har ingen personlig erfaring med store søskenflokker selv, men det som går igjen hos dem jeg kjenner som kommer fra familier med mange barn (4+) er at alle selv velger å få maks tre barn selv. Det sier egentlig sitt i mine øyner. 

Anonymkode: fb3fe...aa9