Livet = en permanent unntakstilstand

[Anonym bruker]

Lurer på om andre lever slik vi lever, i en konstant unntakstilstand.

Føler at vi er konstant stresset og venter på at ett eller annet skal gå over. Når bare vi får pusset opp dette, blir ferdige med denne utdannelsen, når bare ungene blir større, når vi flytter inn der, når jeg har slått meg til ro i den nye jobben, når bare denne skaden går over osv. Mulig det bare er vi som er dårlige på å ha det rolig, for det føles som vi pøser på med nye ting når vi endelig nærmer oss ferdige med noe annet. Vi er like ille begge to, og nå har vi levd slik i over 20 år... Det tar jo ikke slutt!

Og det er ikke slik at vi er kravstore heller, med at vi må ha det nyeste og beste, eller ikke er fornøyd med jobb/ lønn osv. Vi tjener helt greit, har et normalt hus. Ikke mangler vi noe, og ikke svømmer vi i luksus. 

Anonymkode: b0aeb...bb0

[Anonym bruker]

Livet er NÅ. Bare nevner det.

Anonymkode: 01457...fad

[Anonym bruker]

Det er LIVET! Ja, det føles helt overveldende noen ganger, om man virkelig stopper opp og reflekterer. Det er ALLTID et eller annet, et arrangement, kurs, dugnad, ting som må ordnes...så fort man er i havn med én "helvetesuke" starter neste etappe. Sitter akkurat å skal planlegge kommende uke, der jobb og møter kolliderer, og jeg ikke har mulighet til å delta på alt jeg har "møteplikt" på. Av og til kjenner jeg at jeg bare vil melde meg ut av samfunnet! Og på toppen av det hele sendte en uføretrygdet venninne en anklagende melding i går om at hun syns det var dårlig gjort at jeg ikke kunne hjelpe henne med noe torsdagskveld, når jeg har 2 møter og en dugnad samtidig....

Anonymkode: 65154...9dc

[ReneRene]

Jeg skjønner ikke helt? Hvorfor må dere vente på at utdannelse er over og at ungene blir større? Hva er målet? 

[Anonym bruker]

Nei, sånn hadde jeg ikke orket å leve. 
 

Vi er en ganske a4 familie med tre barn, vanlige jobber og normal inntekt. Vi har ikke hytte eller båt, vi reiser på ganske rimelige ferier, vi driver ikke med etterutdanning og ungene har ikke flere aktiviteter enn vi orker. Hva er målet med det stresset dere bedriver? Hva tenker dere når barna er store og dere sitter igjen alene? Var alt kavet verd det, gir dere barna en god barndom?

Anonymkode: 6a71a...7bc

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg dessverre igjen. Det er alltid et "når bare", og så flyr jo tiden bort. Jeg ønsker å klare å leve mer her og nå, men jeg er så utrolig rastløs. For min del er det, i følge psykologen min, fordi jeg har adhd. Jeg er på et vis veldig til stedet i øyeblikket og har problemer med å legge mye planer langt fram, samtidig som jeg veldig fort går lei av ting slik de er akkurat nå og derfor impulsivt hiver meg på noe nytt eller gleder meg til en endring naturlig skal komme. 

Anonymkode: 45456...e20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Nei, sånn hadde jeg ikke orket å leve. 
 

Vi er en ganske a4 familie med tre barn, vanlige jobber og normal inntekt. Vi har ikke hytte eller båt, vi reiser på ganske rimelige ferier, vi driver ikke med etterutdanning og ungene har ikke flere aktiviteter enn vi orker. Hva er målet med det stresset dere bedriver? Hva tenker dere når barna er store og dere sitter igjen alene? Var alt kavet verd det, gir dere barna en god barndom?

Anonymkode: 6a71a...7bc

Jammen, det er jo ikke et valg? Jobben krever sitt, og jobb må jeg jo ha. Møter og dugnader hører med til barnas fritidsaktiviteter der jeg er i styret i en klubb og i reisekomite i en annen klubb. Vi har også den årlige påskedugnaden for en av klubbene der jeg er med i den gruppa også. Som foreldre MÅ vi faktisk bidra. Så er det kursing som vi er pålagt gjennom jobben, på kveldstid. Vi har 70 årsdag i nærmeste fremtid og konfirmasjon som må organiseres. Jeg kan ikke se at noe av dette kan kuttes ut uten en alvorlig sykdom å skylde på. 

Anonymkode: 65154...9dc

[Anonym bruker]

Alla dessa dagar som kom och gick,
inte visste jag att det var livet.

Tror det er ganske vanlig altså, er en grunn til at dette sitatet er så kjent. Veldig mange kjenner seg igjen i det.

Men det er lurt å stoppe litt opp innimellom, nyte dagene her og nå. Vi mennesker er laget sånn at vi stadig ser frem mot noe, noen i større grad enn andre. Men av og til huske at veien også er en del av målet, veien som blir til mens vi går. Livet er her og nå, vi må huske på å sette pris på det.

Anonymkode: 611b8...a97

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jammen, det er jo ikke et valg? Jobben krever sitt, og jobb må jeg jo ha. Møter og dugnader hører med til barnas fritidsaktiviteter der jeg er i styret i en klubb og i reisekomite i en annen klubb. Vi har også den årlige påskedugnaden for en av klubbene der jeg er med i den gruppa også. Som foreldre MÅ vi faktisk bidra. Så er det kursing som vi er pålagt gjennom jobben, på kveldstid. Vi har 70 årsdag i nærmeste fremtid og konfirmasjon som må organiseres. Jeg kan ikke se at noe av dette kan kuttes ut uten en alvorlig sykdom å skylde på. 

Anonymkode: 65154...9dc

Det er helt tullete å drive med masse ting du ikke syns er berikende. Dette velger du selv, og finner du ingen glede i det du gjør, så må du gjøre noe annet. Det er jo helt tragisk å gjøre masse uten glede og kun som et ork, for å vente på bedre tider. Tragisk i ordets rette forstand altså. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (13 minutter siden):

Det er helt tullete å drive med masse ting du ikke syns er berikende. Dette velger du selv, og finner du ingen glede i det du gjør, så må du gjøre noe annet. Det er jo helt tragisk å gjøre masse uten glede og kun som et ork, for å vente på bedre tider. Tragisk i ordets rette forstand altså. 

Voksenlivet krever faktisk at vi gjør en hel del ting som ikke er "berikende", rett og slett for at hjulene skal gå rundt. Det er faktisk helt nødvendig at foreldre stiller i både styre, dugnader og ulike komiteer for at lagene kan drive. Jeg kan ikke la være å gå på jobb. Hvem skal da skaffe mat på bordet? NAV? Dette tullete utsagnet om at man selv velger, er kun for de som står utenfor samfunnet på en eller annen måte. Som voksen arbeidsfør forelder, KREVES det faktisk at man deltar. 

Anonymkode: 65154...9dc

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Voksenlivet krever faktisk at vi gjør en hel del ting som ikke er "berikende", rett og slett for at hjulene skal gå rundt. Det er faktisk helt nødvendig at foreldre stiller i både styre, dugnader og ulike komiteer for at lagene kan drive. Jeg kan ikke la være å gå på jobb. Hvem skal da skaffe mat på bordet? NAV? Dette tullete utsagnet om at man selv velger, er kun for de som står utenfor samfunnet på en eller annen måte. Som voksen arbeidsfør forelder, KREVES det faktisk at man deltar. 

Anonymkode: 65154...9dc

Nei. Du har alltid et valg. Trives du ikke i jobben, så se deg om etter ny jobb. Trives du ikke med dugnader, så overlat det til andre. Liker du ikke å arrangere bursdager, så bidra med det du liker og prøv å se litt glede med det. Akkurat som med konfirmasjon. 

Det er jo en grunn til at du gjør alt du misliker, og ofte er det fordi man blir presset og folk forventer ting fra deg av en grunn. Eller det er at du føler deg selv uerstattelig.

Dette har ingenting med å være voksen å gjøre. Tror du virkelig at alle voksne lever i roller de føler seg presset inn i, og som de misliker og blir slitne av? 

Man har alltid valg, uansett. 

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Nei. Du har alltid et valg. Trives du ikke i jobben, så se deg om etter ny jobb. Trives du ikke med dugnader, så overlat det til andre. Liker du ikke å arrangere bursdager, så bidra med det du liker og prøv å se litt glede med det. Akkurat som med konfirmasjon. 

Det er jo en grunn til at du gjør alt du misliker, og ofte er det fordi man blir presset og folk forventer ting fra deg av en grunn. Eller det er at du føler deg selv uerstattelig.

Dette har ingenting med å være voksen å gjøre. Tror du virkelig at alle voksne lever i roller de føler seg presset inn i, og som de misliker og blir slitne av? 

Man har alltid valg, uansett. 

Så svart -hvit er verden for de fleste.

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Så svart -hvit er verden for de fleste.

Hva er svart-hvitt med dette? Jeg skriver ting som de faktisk er og kan være. For akkurat så enkelt er det. Å sitte i en situasjon som gjør at du mistrives og kun ser fram til at ting blir bedre en gang er veldig deprimerende. Så det handler om å se valgene og ville ta dem. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (10 minutter siden):

Trives du ikke med dugnader, så overlat det til andre.

Overlate det til de andre som heller ikke liker dugnader da eller?

Anonymkode: 0c205...7f7

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Hva er svart-hvitt med dette? Jeg skriver ting som de faktisk er og kan være. For akkurat så enkelt er det. Å sitte i en situasjon som gjør at du mistrives og kun ser fram til at ting blir bedre en gang er veldig deprimerende. Så det handler om å se valgene og ville ta dem. 

Feks så synes ikke jeg at det GIR meg så ufattelig mye å stå løypevakt for laget til sønnen min , men det gangner han og laget. Vanlig oppegående mennesker ser den logikken. Jeg KAN velge å ikke stille , det er fysisk mulig det, men det er ikke et reelt valg. Da må noen andre feks jobbe dobbelt. Sånn er det for foreldre, vi stiller opp på ting som ikke nødvendigvis er gøy. 

[Anonym bruker]

Ja, det føles litt sånn når jeg ser tilbake. Vet ikke hva vi ikke har opplevd snart, det går i ett. Noe er egen skyld ved å hoppe i noe en trodde var en mulighet. Andre ting har vi null kontroll over, det bare dundrer i bakhodet ditt når du minst venter det og kanskje minst trenger det. 
 

Tåler mye endring på kort tid om ikke annet, det har jeg allerede blitt testet på. Bare innfunnet meg i at eneste som er garantert er det du har/opplever er her og nå. Hva som skjer i morgen er morgendagens problem. 

Anonymkode: 1cd5a...8cf

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Overlate det til de andre som heller ikke liker dugnader da eller?

Anonymkode: 0c205...7f7

Ja, det kan du. Hvorfor skal nettopp du gjøre det når du er av flere som ikke vil? Eller for å si det på en annen måte, hvorfor skal andre slippe og ikke du? 

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Feks så synes ikke jeg at det GIR meg så ufattelig mye å stå løypevakt for laget til sønnen min , men det gangner han og laget. Vanlig oppegående mennesker ser den logikken. Jeg KAN velge å ikke stille , det er fysisk mulig det, men det er ikke et reelt valg. Da må noen andre feks jobbe dobbelt. Sånn er det for foreldre, vi stiller opp på ting som ikke nødvendigvis er gøy. 

Kan du slutte å være så passiv aggressiv når du vil diskutere med meg? Ellers kan du bare la være.

"Vanlig oppegående" mennesker tar vel også riktige valg for seg selv skulle jeg tro. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Ja, det kan du. Hvorfor skal nettopp du gjøre det når du er av flere som ikke vil? Eller for å si det på en annen måte, hvorfor skal andre slippe og ikke du? 

Hvorfor? Fordi ting ikke blir gjort hvis ingen gidder.Men selvfølgelig, hvis man er en superegoist så kan man bare drite i det og flyte på andres velvillighet.

Anonymkode: 0c205...7f7

[mamma til adhd gutt<3]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Kan du slutte å være så passiv aggressiv når du vil diskutere med meg? Ellers kan du bare la være.

"Vanlig oppegående" mennesker tar vel også riktige valg for seg selv skulle jeg tro. 

Det handler om å se at det ikke alltid dreier seg om det man selv ønsker. Se litt større på tingene. Man kan velge å ikke vaske håret sitt ,men resultatet blir at man går med skittent hår. 

[ReneRene]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (Akkurat nå):

Det handler om å se at det ikke alltid dreier seg om det man selv ønsker. Se litt større på tingene. Man kan velge å ikke vaske håret sitt ,men resultatet blir at man går med skittent hår. 

Ja og man kan også velge å gjøre masse ting som gjør livet til stress som fører til mistrivsel også, og resultatet kan bli depresjon og at det også går ut over andre. 

Og det er helt okay at man ikke -alltid- kan gjøre som man ønsker. Da gjør man det likevel uten å klage så mye? Når det ramses opp mange ting som får en til å mistrives så mye at man kun venter på bedre tider i 20 år, så sier det seg selv at noen valg man har gjort og gjør er helt fullstendig feil. Da må man faktisk gjøre noe med det. 

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor? Fordi ting ikke blir gjort hvis ingen gidder.Men selvfølgelig, hvis man er en superegoist så kan man bare drite i det og flyte på andres velvillighet.

Anonymkode: 0c205...7f7

Det er forskjell på å være superegoist og å ta vare på seg selv..

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 minutt siden):

Det er forskjell på å være superegoist og å ta vare på seg selv..

Ikke hvis du blåser i å delta, samtidig som du skummer fløten.

Anonymkode: 0c205...7f7

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (9 minutter siden):

Ja, det kan du. Hvorfor skal nettopp du gjøre det når du er av flere som ikke vil? Eller for å si det på en annen måte, hvorfor skal andre slippe og ikke du? 

Du kan selvfølgelig være en egoist og bare gjøre ting du selv har lyst til. Jeg tviler på at livet fitt på sikt blir særlig godt. Du ender nok geller som mine svigerforeldre. De har aldri prioritert andre enn seg selv og har bare blitt mer og mer ensome og mindre og mindre populære. De har ingen venner og blir ikke invitert til noe av familien lenger. Sønnene besøker dem en gang i året omtrent. Barnebarna har de ikke hatt kontakt med på flere år. Når de før tviler jeg på at de får fylt en benk i kirken, på tross av stor familie og at de bor i en by.

Anonymkode: 3854c...a54

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ikke hvis du blåser i å delta, samtidig som du skummer fløten.

Anonymkode: 0c205...7f7

Det er ingen som snakker om å skumme noen fløte her. HI handler om at Ts lever i en -permanent- unntakstilstand hvor hun føler at hun må vente på bedre tider hele tiden. I 20 år faktisk. Da er det kanskje et godt råd å be henne se på valgene hun tar og hvorfor hun velger dem.